Merkur

Merkur kan bare observeres enten like før soloppgang, eller like etter solnedgang. Den ses på kveldshimmelen om våren da den er nærmest Sola i banen sin, og på morgenhimmelen om høsten da den er lengst vekke fra Sola. Observasjonstidene er veldig korte, og observasjonsforholdene dårlige på grunn av spredt lys i atmosfæren. Den er ofte vanskelig å få øye på med det blotte øyet.

Merkur sin rotasjon er merkelig. Plantene roterer nøyaktig 1,5 gang rundt sin egen akse for hver runde rundt Sola. I praksis betyr dette at året på Merkur bare varer i et halvt døgn. Merkurs bane rundt Sola er ikke sirkulær, den har stor eksentrisitet. Det betyr at Merkur er 46 millioner km fra Sola på det nærmeste, mens den er 70 millioner km fra Sola når den er lengst vekke. Derfor er temperaturen på Merkur også avhengig av hvor i banen den befinner seg. Viss man ser på Solen fra Merkur, ser den hele 16 ganger større ut derfra enn den gjør her fra Jorden. Merkur roterer langsomt, og derfor blir oppvarmingen stor. Temperaturen på dagsiden kan komme opp i 380 varmegrader, men på nattesiden kan temperaturen komme ned i 170 kuldegrader. Disse tallene er litt usikre da forskjellige kilder opererer med forskjellige tall. Men de fleste oppgir mellom 100 og 700 grader Kelvin.

På grunn av Merkur sin merkelige bane og det at den roterer fortere rundt seg selv enn rundt Sola, vil Solas bevegelser over himmelen på Merkur fortone seg veldig merkelig. Ved enkelte breddegrader vil den stå opp og sakte bli større. Når den kommer i senit, vil den stanse, gå litt tilbake igjen, før den beveger seg tilbake til senit, og stanser igjen. Tilslutt vil den bevege seg mot horisonten mens den stadig blir mindre og mindre. Ved andre breddegrader vil det se ut som Solen beveger seg i sikksakk over himmelen.

Merkur er praktisk talt uten atmosfære. Ingen gasser kan legge seg rundt planeten fordi temperaturen er så høy og tyngdekraften er så liten. Det er blitt påvist litt hydrogen og helium, og kanskje finnes det noen av de tunge edelgassene der.

Overflaten på Merkur er fylt av kratere. Det største krateret kalles Caloris-bassenget og er 1300 km i diameter. De fleste kraterne er sannsynligvis dannet av meteorittnedfall. Enten som primærkratere av meteorittene som faller ned, eller som sekundærkratere av blokker fra primærkraterene. Den finnes også strålekratere som er dannet av kometer. Andre kratere er trolig dannet på grunn av indre aktivitet. Flate områder på planeten er dannet av lavastrømmer. Etter at Merkur ble dannet, kjølnet kjernen som er laget av jern. Det førte til at planeten krympet med opptil 4 km. Da bulket overflaten seg og det ble dannet lange riller som krysser det kraterfyllte landskapet. Noen av disse rillene er flere kilometer høye.

Merkur har en jernkjerne på samme måte som Jorda. Merkur har også har et magnetfelt. Magnetfeltet er hundre ganger svakere enn Jordas. Kjernen er kledd med en mantel og en skorpe med bergarter. Kjernen opptar trolig 50% av volumet, og utgjør 70% av massen. Denne kjernen gjør at Merkur er en av de mest kompakte planetene i solsystemet. Bare Jorden er mer kompakt, og deler av Jordens tetthet et resultat av gravitasjonen.

Bare ett romfartøy har besøkt Merkur. Det var Mariner 10 som i 1973 og 1974 passerte Merkur tre ganger. Den klarte ikke å kartlegge hele planeten. Senere er det blitt gjort radarobservasjoner som påviser spor av vannis på planetens nordpol.