Mars
Mars er den fjerde planeten fra Sola og den sjuende største. Mars
er den planeten som ligner mest på Jorda viss vi ser bort fra størrelse
og masse. Mars er kalt opp etter den romerske krigsguden Mars, som er den
greske Ares. Mars har sannsynligvis blitt oppkalt etter den illsinte krigsguden
på grunn av sin røde farge.
Mars er et gunstig observasjonsobjekt fordi den går i bane rett
utenfor Jorda. Når Mars er i opposisjon (Jorda ligger mellom Mars
og Sola), ser vi hele den solbelyste delen mot en mørk bakgrunn.
Marsbanen er ganske eksentrisk, og avstanden til planeten i opposisjon
varierer fra gang til gang i en 18 års periode. Planeten er nærmest
når opposisjon inntreffer i august-september og fjernest i februar-mars.
Planetens rotasjonsakse står litt mer på skrå enn
Jordens akse, og Mars har tydelige årstider. Siden banen har stor
eksentrisitet, blir årstidene av forskjellig lengde på den
nordlige og sydlige halvkule. Gjennomsnittsavstanden fra Mars til Sola
er 227,9 millioner kilometer.
Mars har en meget tynn atmosfære som vesentlig består av
karbondioksid, men også små mengder vanndamp. Trykket på
overflaten er bare 0,006 atmosfærer. Gjennomsnittstemperaturen på
Mars er omtrent -55°C, overflatetemperaturene fra så lite som
-133°C i polområdene om vinteren til nesten 27°C på
solsiden om sommeren. Temperaturene er avhengige av hvor i banen Mars befinner
seg. I og med at den er betydelig eksentrisk, vil dette virke inn på
temperaturen. Temperaturene på overflaten er høyere enn det
som beregnes fra solinnstrålingen. Det viser at den tynne atmosfæren
på Mars gir en merkbar drivhuseffekt.

Bildet viser overflaten på Mars. Bildet er tatt av Mars Pathfinder
som kjørte rundt på overflaten.
Overflaten på Mars består av fjellkjeder og store slette
områder, ofte kalt hav, som skyldes at tyntflytende lava har strømmet
utover i tidligere tider. Det finnes utallige kratere, men de er grunnere
enn på f.eks Merkur. I polområdene ses ikke kratere. Her har
terrenget en lagdelt struktur. Mange lag ligger oppå hverandre, og
hvert lag inneholder mørkt og lyst materiale som fra siden ser ut
som bånd. Disse lagene består av is og støv. Isen er
laget av vann og karbondioksid. De jevntykke lagene tyder på at støv
og støvfrie epoker veksler meget regelmessig.
Mars har smange store vulkaner og 12 av dem er større enn den
største på Jorden. Den største, Olympus Mons (bildet
til venstre), er 24 km høy og 500 km i diameter. Dette er det største
fjellet i hele solsystemet. Nær ekvator finnes en canyon, Valles
Marineris (bildet under til høyre), som er 4800 km lang. Noen steder
er kløftene 200 km brede og 7 km dype. På Mars er det fullt
av kratere. Mars har blitt bombarderet av legemer fra verdensrommet. Vinden
har erodert mange av kraterne, men noen har forblitt uendret i millioner
av år. Dette er fordi Mars, i motsetning til Jorda, ikke har en platetektonikk
som forandrer overflaten. Hvert Mars-år starter en støvstorm
på den sydlige halvkule. Etter et par ukers tid er hele planeten
skjult av støv. Stormen kan vare i noen månender. Under disse
stormene er vindhastighetene veldig store.

Mars er bygget opp på samme måte som de andre terrestiske planeten.
Jernkjernen i Mars er veldig liten, og er omgitt av en mantel og en skorpe.
Jernkjernen er ikke stor nok til å danne et magnetfelt. Likevel er
det oppdaget svake magnetfelt på Mars. Magnetfeltet er ikke globalt
og er trolig rester etter et globalt dekkende magnetfelt.
Mars har to måner. De er veldig små og formet som poteter.
De har fått navnene Phobos og Deimos.
Det første fartøyet som besøkte Mars var Mariner
4 i 1965. Flere andre fulgte, inkludert de to Viking-landingsfartøyene
i 1976. Etter et opphold på 20 år landet Mars Pathfinder på
Mars den 4. juli 1997. |