Diameter: 6778 km
Masse: 6,4219e23 kg
Størrelse i forhold til Jorden: 0,5x
Omløp: 228 mill. km (1,52 AU)
fra Solen
Temperatur: Mellom 140 K og 300 K
Måner: To
Årets lengde: 687 Jord-dager
Dagens lengde: 24 timer 37 minutter

Mars

Mars er den fjerde planeten fra Sola og den sjuende største. Mars er den planeten som ligner mest på Jorda viss vi ser bort fra størrelse og masse. Mars er kalt opp etter den romerske krigsguden Mars, som er den greske Ares. Mars har sannsynligvis blitt oppkalt etter den illsinte krigsguden på grunn av sin røde farge.

Mars er et gunstig observasjonsobjekt fordi den går i bane rett utenfor Jorda. Når Mars er i opposisjon (Jorda ligger mellom Mars og Sola), ser vi hele den solbelyste delen mot en mørk bakgrunn. Marsbanen er ganske eksentrisk, og avstanden til planeten i opposisjon varierer fra gang til gang i en 18 års periode. Planeten er nærmest når opposisjon inntreffer i august-september og fjernest i februar-mars.

Planetens rotasjonsakse står litt mer på skrå enn Jordens akse, og Mars har tydelige årstider. Siden banen har stor eksentrisitet, blir årstidene av forskjellig lengde på den nordlige og sydlige halvkule. Gjennomsnittsavstanden fra Mars til Sola er 227,9 millioner kilometer.

Mars har en meget tynn atmosfære som vesentlig består av karbondioksid, men også små mengder vanndamp. Trykket på overflaten er bare 0,006 atmosfærer. Gjennomsnittstemperaturen på Mars er omtrent -55°C, overflatetemperaturene fra så lite som -133°C i polområdene om vinteren til nesten 27°C på solsiden om sommeren. Temperaturene er avhengige av hvor i banen Mars befinner seg. I og med at den er betydelig eksentrisk, vil dette virke inn på temperaturen. Temperaturene på overflaten er høyere enn det som beregnes fra solinnstrålingen. Det viser at den tynne atmosfæren på Mars gir en merkbar drivhuseffekt.

Bildet viser overflaten på Mars. Bildet er tatt av Mars Pathfinder som kjørte rundt på overflaten.

Overflaten på Mars består av fjellkjeder og store slette områder, ofte kalt hav, som skyldes at tyntflytende lava har strømmet utover i tidligere tider. Det finnes utallige kratere, men de er grunnere enn på f.eks Merkur. I polområdene ses ikke kratere. Her har terrenget en lagdelt struktur. Mange lag ligger oppå hverandre, og hvert lag inneholder mørkt og lyst materiale som fra siden ser ut som bånd. Disse lagene består av is og støv. Isen er laget av vann og karbondioksid. De jevntykke lagene tyder på at støv og støvfrie epoker veksler meget regelmessig.

Mars har smange store vulkaner og 12 av dem er større enn den største på Jorden. Den største, Olympus Mons (bildet til venstre), er 24 km høy og 500 km i diameter. Dette er det største fjellet i hele solsystemet. Nær ekvator finnes en canyon, Valles Marineris (bildet under til høyre), som er 4800 km lang. Noen steder er kløftene 200 km brede og 7 km dype. På Mars er det fullt av kratere. Mars har blitt bombarderet av legemer fra verdensrommet. Vinden har erodert mange av kraterne, men noen har forblitt uendret i millioner av år. Dette er fordi Mars, i motsetning til Jorda, ikke har en platetektonikk som forandrer overflaten. Hvert Mars-år starter en støvstorm på den sydlige halvkule. Etter et par ukers tid er hele planeten skjult av støv. Stormen kan vare i noen månender. Under disse stormene er vindhastighetene veldig store.

Mars er bygget opp på samme måte som de andre terrestiske planeten. Jernkjernen i Mars er veldig liten, og er omgitt av en mantel og en skorpe. Jernkjernen er ikke stor nok til å danne et magnetfelt. Likevel er det oppdaget svake magnetfelt på Mars. Magnetfeltet er ikke globalt og er trolig rester etter et globalt dekkende magnetfelt.

Mars har to måner. De er veldig små og formet som poteter. De har fått navnene Phobos og Deimos.

Det første fartøyet som besøkte Mars var Mariner 4 i 1965. Flere andre fulgte, inkludert de to Viking-landingsfartøyene i 1976. Etter et opphold på 20 år landet Mars Pathfinder på Mars den 4. juli 1997.