 Jorda
Jorden er den tredje planeten fra Sola, og den femte største planeten
i solsystemet. Jorda er den eneste planeten i solsystemet vi vet det finnes
liv. Det unike livet på Jorda har oppstått på grunn av
en rekke tilfeldigheter. Jorda ligger i passe avstand fra Sola. Den har
en atmosfære som består av hovedsaklig nitrogen og oksygen,
ikke store deler karbondioksid som på Venus. Forholdene mellom gassene
i atmosfæren er så perfekt sammensatt at passelig mengde av
sollyset slipper inn, og passelig mengde slipper ut igjen (ozonlaget).
Atmosfæren fungerer også som et drivhus på samme måte
som på Venus. Jordoverflaten er i stadig forandring og det finnes
store mengder vann. Disse faktorene til sammen gjør at liv har kunnet
oppstått og utviklet seg på denne planeten.
Navnet "Jorda" er norsk og har germansk avstamming. Jorda har også
et navn som stammer fra gresk/romersk mytologi, nemlig Tellus. Tellus var
den romerske Jordens gudinne. Det greske navnet på Tellus er Gaia.
Jorda roterer en gang i løpet av 24 timer om en akse som heller
23,5 grader fra vertikallinjen. Dette er årsaken til at vi får
forskjellige årstider, etter som Jorda går rundt Sola. Rotasjonstiden
er nøyaktig 23 timer og 56 minutter, mens det er 24 timer mellom
to soloppganger. Jorda bruker 365 døgn 6 timer 9 minutter og 9 sekunder
på en runde rundt Sola. Gjennomsnittsavstanden fra Sola til Jorda
er 149,6 millioner kilometer.
Temperaturen på Jorda ligger på overflaten et sted mellom
70 minusgrader og 55 varmegrader. Vi vet at dette varierer både med
årstidenen og med hvor på Jorda man befinner seg. Også
natt og dag og andre forhold spiller en stor rolle når det gjelder
temperaturen. Likevel kan vi si at tempraturen på Jorda er forholdsvis
stabil sett i forhold til andre planeter. Temperaturen er også en
viktig forutsetning for livet som finnes på Jorda.
Overflaten på Jorda er preget av at Jorda består av flere
atskilte deler som flyter omkring på overflaten. Denne platedriften
fører til at overflaten på Jorda er i stadig endring. Når
platene støter sammen blir det dannet høye fjellkjeder eller
dype groper. Vulkanutbrudd og jordskjelv er et resultat av denne aktiviteten.
 Jordskjelvaktiviteten
gir oss opplysninger om Jordens indre. Tyngre stoffer har sunket nedover
og danner en kjerne, mens de lettere stoffene finnes i mantelen og skorpen.
Kjernen inneholder for det meste jern. Kjernen inne i Jorden er, i likhet
med kjernen i Venus, fremdeles aktiv fordi Jorden er såpass
stor. Kjernen består av en indre fast kjerne med en temperatur på
4000 grader, og en ytre flytende kjerne som skaper Jordas magnetfelt. Når
jorda roterer skaper jernet i kjernen sterke elektriske strømmer
som skaper et magnetisk felt. Det strekker seg ut i rommet som omgir planeten
og danner en gigantisk magnetisk "boble" som kalles magnetosfæren.
Magnetosfæren beskytter Jorden fra solvinden - en storm av ladete
partikler som strømmer bort fra Sola.
Jorda har en naturlig satelitt, nemlig Månen. |
