Solsystemet
Sola
Månen
Merkur
Venus
Jorda
Mars
Jupiter
Saturn
Uranus
Neptun
Pluto

Venus

Diameter: 12140 km
Masse: 4,869e24 kg
Størrelse i forhold til Jorden: 0,95x
Omløp: 108 mill. km (0,72 AU) fra Solen
Temperatur: 740 K på overflaten
Måner: Ingen
Årets lengde: 224,7 Jord-dager
Dagens lengde: 243 Jord-dager

Venus er den andre planeten fra Sola. Den er naboen til Jorda. Venus er den sjette største planeten. Den blir ofte kalt Jordens tvillingplanet fordi Venus og Jorda har omtrent samme størrelse og samme masse. Vi kan lære mye om hvordan Jorda ville sett ut viss den hadde ligget nærmere Sola ved å studere den i utgangspunktet like Venus. Navnet sitt har Venus fått fra den romerske gudinnen for skjønnhet og kjærlighet. Det greske navnet på denne gudinnen, er Afrodite. Venus har sannsynligvis fått dette navnet fordi den er et slikt vakkert syn på himmelen. Venus er nemlig en av de mest lyssterke objektene på himmelen. Lyset fra Venus kan være så sterkt at det kaster skygge på bakken. Venus kan ses rett etter solnedgang eller soloppgang slik som med Merkur. Den blir derfor ofte kalt morgenstjernen eller aftenstjernen. Venus har også faser slik som Månen har.

Venus roterer langsomt rundt sin egen akse. Rotasjonen er også i en særstilling i forhold til de andre planetene. Rotasjonen er nemlig retrograd. Det vil si at den roterer i motsatt retning av det som er vanlig i solsystemet. Rotasjonstiden til Venus er på 243,01 dager, mens det går 117 dager fra en soloppgang til neste. Banen til Venus er den mest sirkulære i hele solystemet. Banen avviker bare fra en fullkommen sirkel med 1 %.

Avstanden fra Venus til Sola er i gjennomsnitt 108,2 millioner kilometer. Siden banen er nærmest sirkulær, er denne avstanden et godt mål for den faktiske avstanden.

Venus har en tett atmosfære. Den består for det meste av karbondioksid, noen få prosent nitrogen, litt vanndamp og svoveldioksid og ubetydelige mengder edelgasser. Trykket tilsvarer 90 atmosfærer. Denne tette atmosfæren gir en kraftig drivhuseffekt. Temperaturen ved overflaten er 740 K, som tilsvarer 411 grader celsius. Denne temperaturen er høyere enn temperaturen på Merkur, selv om Venus ligger dobbelt så langt fra Sola som Merkur. Temperaturen på Venus varierer lite mellom natt og dag fordi atmosfæren har stor varmekapasitet. Det betyr at den holder varmen innesperret. Venus er omgitt av tykke skyer. Det har vært vanskelig å påvise hva disse skyene består av, men man tror nå at de består hovedsakelig av svovelsyre. Disse skyene reflekterer sollyset veldig godt. Venus er derfor et av de mest lyssterke legemene på himmelen sett fra Jorda.

Overflaten på Venus er godt kartlagt. 60 % av overflaten er jevne vulkanske sletter der høydeforskjellen sjelden overskrider en kilometer. 16 % av overflaten ligger meget lavt og kan sammenlignes med Jordas oseandyp. Resten av Venus består av fjellområder og høytliggende vidder. De fleste fjellområdene er vulkansk aktive. Det finnes ingen små kratere på Venus. Sannsynligvis så brenner alle små meteoritter opp i atmosfæren. De fleste områdene på Venus har kvinnenavn.

Venus er bygd opp over samme struktur som Merkur og Jorda. Den har en kjerne av jern, en mantel og en overflateskorpe. Venus har derimot ikke noe magnetfelt slik som de andre planetene med jernkjerne. Trolig er dette på grunn av at Venus roterer så sakte at friksjonen i kjernen ikke er stor nok til å danne elektriske strømmer.

Det første romfartøyet som besøkte Venus var Mariner 2 i 1962. Etter det har Venus blitt besøkt av en rekke fartøyer, over 20 i alt, blant annet Venera 7 som var det første fartøyet som landet på en annen planet.