Solsystemet
|
![]() |
Diameter: 51800 km
|
| Uranus er den
syvende planeten i solsystemet, og den tredje største. Uranus er
oppkalt etter den eldste greske himmelguden. Uranus er ikke lett å
se fra Jorda med det bare øyet. Det må en skikkelig klar kveld,
og eksakt posisjon til.
Uranus roterer om sin akse på 17 timer og 14 minutter. Den har en vinkel på hele 97,9 grader fra vertikalplanet. Planeten ligger altså nesten helt over på siden. Uranus bruker 84,01 år på en runde rundt Sola. I løpet av disse årene peker polen både mot og vekk fra Sola. Det gir årstider, men på grunn av den kraftige hellingen Uranus har, blir årstidene helt spesielle. Hver pol får 42 år med kontinuerlig solskinn, avløst av 42 år i mørke. Det er så lite sollys som når Uranus, at det er bare 2 grader forskjell på sommer og vinter. Avstanden fra Sola til Uranus er i gjennomsnitt 2870 millioner kilometer.
Uranus har færrest overflatetrekk av alle planetene vi kjenner. Det er blitt oppdaget noen få små skyer som viser at planeten har overflatevinder opp til 300 km/h. Uranus har et magnetfelt med samme styrke som Jordas. Magnetaksen er imidlertid vippet over i en vinkel på 60 grader i forhold til rotasjonen - det ville være som om Jordas magnetiske nordpol lå i Marokko. Dessuten oppstår magnetismen omtrent 10 000 km fra planetens kjerne - antagelig av elektriske strømmer i den tykke kappen av vann om amoniakk. Uranus har 11 ringer. De fleste er utrolig smale (mindre enn 10 km brede) og ser ut til å være laget av meterstore steinblokker. De er også svært mørke, noen av de mørkeste i solsystemet. Uranus har tilsammen 17 måner. To er så nyoppdagede at de ikke har fått navn enda. Fem av månene er overraskende rike på overflatedetaljer i motsetning til morplaneneten Uranus. Uranus er blitt besøkt av bare en romsonde; Voyager 2 den 24. januar 1986. Voyager 2 brukte nesten 8,5 år på reisen til Uranus. |
||