Solsystemet
Sola
Månen
Merkur
Venus
Jorda
Mars
Jupiter
Saturn
Uranus
Neptun
Pluto

Pluto

Diameter: 2400 km
Masse: 1,27e22 kg
Størrelse i forhold til Jorden: 0,18x
Omløp: 5900 mill. km (39,5 AU)
fra Solen
Temperatur: Mellom 35 og 45 K
Måner: En
Årets lengde: 248 Jord-år
Dagens lengde: 6 Jord-dager 9 timer

Pluto er den ytterste av de kjente planetene (det er ikke utelukket at det finnes flere som vi ikke har oppdaget), og den absolutt minste av dem alle. Pluto var guden som hersket over dødsriket i romersk mytologi. I gresk mytologi het denne guden Hades. Pluto fikk sannsynligvis dette navnet fordi den ligger så langt fra Sola at den er i evig mørke. Pluto kan med store vansker ses gjennom et amatørteleskop.

Pluto har en uvanlig bane til å være en planet. Veien rundt Sola er så langstrakt, eller elliptisk, at den fører den innenfor Neptuns bane i 20 av de 248 årene en runde tar. Pluto er innenfor Neptun fram til 1999. I motsetning til andre planeter som bare avviker noen få grader fra det samme planet, avviker Plutos bane med 17 grader. Til tross for den rare banen er Pluto nesten helt sikkert en planet. Den er for stor til å være en komet eller en asteroide. Pluto bruker 6 dager og 9 timer på å rotere rundt seg selv. Avstanden fra Sola til Pluto er i gjennomsnitt 5900 millioner kilometer.

Pluto har en måne som er halvparten så stor som den selv. Pluto og månen Charon blir ofte sett på som dobbeltplaneter. Begge to roterer i en vinkel på 57,5 grader fra vertikallinjen. Avstanden mellom Pluto og Charon er bare 19 640 km. Månen er 20 ganger så langt vekke fra Jorda. Siden de er så nære hverandre, oppfører de seg som en dobbeltplanet.

Pluto og Charon er så nære hverandre at tyngdekraften fra den ene skaper tidevannsbølger på den andre, akkurat som Månen gir flo og fjære på Jorda. Bølgene virker som bremser og demper rotasjonen for begge to. De er nå låst fast i forhold til hverandre: Pluto roterer rundt sin akse en gang på 6,4 jorddager og Charon bruker akkurat den samme tiden på å gå en gang rundt Pluto. Derfor vender alltid samme stedet på månen mot det samme stedet på Pluto. For en som sto på Pluto, ville Charon aldri flytte seg på himmelen. På den borterste siden av planeten ville månen alltid være usynlig.

Pluto har en tynn atmosfære. Atmosfærens sammensetning er stort sett ukjent, men den består antagelig av nitrogen med innslag av karbonmonoksid og metan. Den er ekstremt tynn; overflatetrykket er bare noen få mikrobar. Metan forekommer også i fast form på overflaten. Tyngdekraften på Charon er så liten at metan lett unnslipper, den er dekket av et tynt lag av rim av vann. Overflatetemperaturen er ikke godt kjent, men antas å ligge et sted mellom -228 til -238°C (35 og 45 K).

Ved å observere Pluto og Charon mens de krysser hverandre, har forskere klart å kartlegge lyse og mørke områder på de to. Begge har mørke flekker som trolig er gamle lavasletter.

Både Pluto og Charon er tettere enn gasskjempene. De er også tettere enn de isdekte månene til Uranus og Neptun. Det betyr at Pluto og Charon må inneholde mineraler. Begge har sannsynligvis stor iskjerner dekket av en isete kappe. Når Pluto er nærmest Sola i banen sin, utvikles den tynne atmosfæren

Pluto er den eneste planeten som aldri har vært besøkt av en romsonde, og derfor den planeten vi vet aller minst om.