En er en,og 2 er to-
vi hopper i vann,
vi triller i sand.
Zik zak,
vi drypper på tak,
tik tak,
det regner idag.
Regn, regn, regn, regn,
øsende regn,
pøsende regn,
regn, regn, regn, regn,
deilig og vått
deilig og rått!
En er en,og 2 er to-
vi hopper i vann,
vi triller i sand.
Zik zak,
vi drypper på tak,
tik tak,
det regner idag.

Sigbjørn Obstfelder

Bergensers are proud of their city and of their city's traditions. They look after their past because it is a part of their living present. A city with its feet in the sea, its head in the skies and its heart in the right place - full of infectious enthusiasm, and happy to share it with visitors. Welcome to Bergen, the old city with a young outlook.

TEHoLLE'

FN: Verdens vann er ulikt fordelt
1,1 milliarder mennesker i verden har ikke adgang til rent drikkevann. 2,6 milliarder mennesker har ikke adgang til sanitet og kloakkering. 1,8 millioner barn dør hvert år av diaré, som rent drikkevann og sanitet kunne

ha forhindret. Det er 4900 døde barn - hver dag.

JP extra

Ulikhet, fattigdom og makt er årsaken til at folk ikke har adgang til vann.

Tallene taler sitt klare språk. Verden står over for en voksende vann- og sanitetskrise.

Men det handler ifølge FNs Utviklingsprograms (UNDP) årsrapport 2006 om annet og mere enn knapphet.

Det handler om ulikhet, makt og fattigdom. Ikke om vannmangel.

- Det er tale om en reel krise. Men krisen skyldes ikke vannmangel. Ulikhet, fattigdom og makt er årsaken til at folk ikke har adgang til vann. Derfor handler det om menneskerettigheter. Vann er en menneskerett, sa Kathleen Cravero, som er direktør i UNDP's kontor for konfliktforebygging og gjenoppbygning, ved et pressemøte i DK København.
Tevannshullet, tehollet

- var et oppkomme ved foten av Fløyfjellet øverst på Korskirke - allmenningen. Folk kunne komme fra alle kanter av byen for å hente særlig godt vann til te fra denne kilden; jfr Bispebrønnen, som forøvrig er nydelig restaurert, og videre Tevannsbekken, som løp nedenfor kilden, spilte sammen med Sjurelven en stor rolle for vannforsyningen i byens indre strøk frem til midten av 1800 - tallet.

BRØNNVANN. På dette utsnittet fra et J.C. Dahl-maleri ser vi en kone som henter vann fra brønnen utenfor Hagerupsgården ved rådhuset. Bildet er malt i 1806, og er lånt fra boken «Det viktige vannet, norsk vann- og avløpshistorie» der vi får en både grundig og interessant fremstilling av vannverkenes utbygging i Norge. Boken er utgitt av Interconsult ASA, Solheimsgt 13.

Grønnsakselgersken Asseline Olsdatter var gjennom generasjoner en kjent og kjær person i bybildet i Bergen by. Daglig besøkte hon sin søster Dorthe, salig gesell Edvardsen på Stølen for te' høre nytt - og hente kaffivatten, thi Strangevannet var godt til sitt bruk mente hon, men te' sjikkelig go' kaffi dugde det ikkje må vite. Da måtte det Stølevann til.
REGN
Regnet pisker Torgallmenningen, Fløyen er forsvunnet i en grå ulldott og Bryggen blåser nesten på sjøen. «Welcome to Bergen» står det på et skilt på Torget.

Foto: Eirik Hagesæter
Bekkalokk gir løft til byens gater
Bekkalokk er ikke alltid noe man forbigår i stillhet.

I mange byer både i Norge og ute i verden kan man komme over vakre, forseggjorte kumlokk, eller bekkalokk.

Det finnes tradisjon for å prege byens bekkalokk med byvåpenet - noe vi støter på både i Ålesund, Bergen og Larvik

I forbindelse med markeringen av unionsoppløsningen neste sommer skal 300 bekkalokk i Oslo sentrum skiftes ut.

Og byvåpen-tradisjonen innføres også i Oslo - de nye bekkalokkene skal vise byseglet med St. Hallvard.

I følge arkitekt og fagansvarlig Thomas Thiis-Evensen skal helgenskikkelsen være omgitt av et ring- og stjernemønster.Ringene skal lede tanken mot ringer i vann, og stjernene henspiller på himmelen. Slik skal bekkalokkene fremstå som meningsfylte smykker...

Og tankene avledes fra det som måtte bevege seg nede i dypet.

Oddvar og alle damene
- Damene, seier Oddvar Torheim og fell i tankar. - Desse damene, dei kjem aldri ut av toppen.
Publisert: 2004
OLAV GORSETH

EI AV DEI MANGE DAMENE:

Biletet heiter ”Himmelsk te for to”. Sjå kor ho flørtar med månen, seier Oddvar Torsheim.

FOTO: ØRJAN DEISZ

I dag klokka 18.00 opnar ei retrospektiv utstilling i Bryggen Museum med glimt frå heile livsverket til Sunnfjord-kunstnaren.

Vel 200 bilete, frå dei aller første han måla som gutunge, til dei ferskaste. Utstillinga er ordna etter tema, og Torsheim snakkar om kvifor dameavdelinga er større enn dei andre:

- Damene er no ein gong det smukke kjønn - og så mykje meir enn slike Vi Menn-omslag.

Og dei kjem aldri ut av toppen på meg. Dei tek heller større og større plass i hovudet. Det tek forresten på å lage desse kvinnebileta.

Dei er ikkje kopiar, damene mine, dei er mine idéar om damer. Det er mange fleire som venter på å kome fram. Eg må berre få tid nok.

Strek i stjerten
Torsheim siterer Pablo Picasso:

«Tomrom og feil er det som verkeleg gjer eit bilete», og legg handa over ein strek i stjerten på «Badande blåmøy med henrykt mann 1».

- Denne streken står feil veg, men sjå kor mykje mindre sveisen dama vert utan!

Eg brukar asurblått på damene mine. Flott farge. Og sjå på blåmøya, ho kikkar på oss, flørter, svever mest på vatnet.

Vart bråvaksen

Medan den henrykte mannen berre har auge for henne, vender ho seg ut mot verda. Det går forresten ikkje an å forklare kunstý

- Du stiller og ut nokre nasjonalromantiske bilete du laga som gutunge, mellom anna ein kopi av «Brudeferden i Hardanger».

- Ja. Det er sviskeavdelinga det. Men svisker kan smaka godt. Tantene mine seier til meg:

Oddvar, du kunne også måla før i tida. Kvifor kan du ikkje skapa noko kjekt igjen?

Som du ser, det var berre idyll i hovudet den gongen. Eg var vel tolv-tretten år. Far min blanda oljefargar som eg brukte.

.Han ville helst ha meg inn på ein møbelfabrikk, men eg fekk drive på.

Eg såg på bileta i skolebøkene og kopierte som best eg kunne. Det vart slett ikkje verst. Dei har nok rett tantene, eg kunne måla

- Og når tok idyllen slutt?
- Eg fôr til sjøs. Ein vert bråvaksen av slikt. Eg hadde vel gjerne padla rundt i ein kano på Kongofloden i dag, om det ikkje var for far min.

Eg var 18 år gamal og om bord på eit skip i Det indiske havet då eg fekk telegram om at eg var teken opp som elev på Kunsthandverksskulen.

Utan at eg visste det, hadde far min sendt inn nokre av dei tidlege arbeida mine. Og sanneleg kom eg inn. Då var det berre å skunda seg heim snarast råd. Og resten er historie, som publikum kan nyte fram til jul. Torsheim viser rundt.

Barskåpet med dobbeltsyn, Heia Noreg-mannen frå dei olympiske leikane på Lillehammer, dei svære julekortbileta med fjordmotiv som han måla på eit loftsgolv i København, prestane, djevlane, dei mange teikningane med sarkastisk politisk snert.

Kvinner og kjønnskap og åndskamp, fanga i presise strekar. Sterke fargar. Typisk Torsheim.

- Eg er 66 år no. Då er det for seint å gje opp, eg må berre stå på vidare. Picasso vart 92 år gamal. Då han var 91, sa han:

Eg veit enno ikkje kva eit måleri er. Så då kan vel eg bruka åra som kjem til heller ikkje å finne ut kva eit måleri er?

Singing in the rain
Kanskje det ultimate spørsmål for en bergenser: Hva får noen til å synge og danse i regnet? Denne teksten handler om lykke. Vi vil jo ha det godt. Best mulig.

Publisert: 29. mar. 2007

Torill Bull
Masterstudent ved UiB, helsefremmende arbeid og helsepsykologi

På veggen min henger en filmplakat fra «Singing in the rain». Gene Kelly og Debbie Reynolds danser arm i arm gjennom regnet under paraplyene sine, kledd i solskinnsgule regnhabitter. På naboplakaten rusler James Dean gjennom grå storbygater. Ubeskyttet i regnet, med hendene i frakkelommene og skuldrene hevet til ørene. Tristesse.

Forskning har etter hvert funnet ut en god del om hva som gjør oss lykkelige.

Riktignok er en fullstendig kartlegging av lykken umulig, kartet vil aldri kunne yte terrenget rettferdighet.

Likevel kan selv grove skisser hjelpe oss å finne gode veier mot målet. Ulike karttegnere har fokusert på ulike særtrekk i lykketerrenget.

Legger man de ulike kart over hverandre, vises etter hvert ganske mange detaljer, og man ser at noen veivalg er smartere enn andre.

LYKKE: Siden Gene Kelly sang og danset i regnet, er kjøpekraften i den vestlige verden omtrent tredoblet. Lykkenivået, derimot, har holdt seg uforandret. Det ser ut til at økt velstand ikke er veien. Man venner seg til det man har og vil snart ha mer. ARKIVFOTO: SCANPIX.

Det ser ut til at lykken har flere former. Hedonisme dreier seg om lystbasert nytelse. Ta penger, for eksempel.

Forskerne Brickman og Kahneman snakker om hedonisk tilvenning og hedonisk tredemølle. Man venner seg til stabile forhold og tar dem etter hvert for gitt. På grunn av denne tilvenningen kan stabile betingelser som for eksempel økonomi og sosial status samlet ikke forklare mer enn omtrent ti prosent av variasjonen i lykke - på godt og ondt.

Pengers innvirkning på lykke viser seg å være knyttet til i all hovedsak to forhold: om man har nok til livets opphold, og om man er fattig sammenliknet med dem rundt seg.

Er du velbeslått i din omgangskrets, kan du altså bli mindre lykkelig av å bytte til rikere omgangskrets.

Begeistrede tyskere på Tyskebryggen . Ach Du lieber Augustin, hertzliche Bergen! Viele grüssen! Wasser wasser...Hier ist ja Lebensraum.

Vi vet også at noen synger oftere og vakrere enn andre - både i regnet og andre steder. Det har med gener å gjøre. Omtrent femti prosent av vår lykke er genetisk betinget - noen har rett og slett lykkeligere gener. Du har nærmest en termostat som regulerer lykkenivået tilbake til innstilt temperatur etter svinginger. Ganske deprimerende, vil noen si.

Disse to forholdene, lykketermostaten og tilvenningseffekten til stabile forhold, førte i en periode til pessimisme hos lykkeforskere: Det så ut til at vårt lykkenivå var fastlagt. Man kunne sørgelig lite gjøre for å bli lykkeligere.

Etter som andre detaljer i lykketerrenget ble utforsket, har dette synet begynt å endre seg. Der finnes veier man kan ta. Dette skal dreie seg om de gjenværende førti prosent - de som ikke er bestemt av gener eller stabile livsforhold. De har ikke med hedonisme eller øyeblikkets nytelse å gjøre, snarere med funksjon.

Aristoteles hevdet at lykken lå i eudamonia, som ofte defineres som det å blomstre som menneske, få utfolde seg og realisere sitt potensial. Det handler om å finne den gode vei, om å gjøre de rette valg, være styrt av mer enn øyeblikkets nytelse.

Det handler om å ha det godt sammen med sine medmennesker og seg selv, om å være en del av et fungerende fellesskap, om å få bruke seg selv i harmoni med egne interesser og evner. Man blir rett og slett lykkeligere av det man gjør enn av det man har.

Kanskje man kan si at lykken ligger i alt det man kan gjøre innenfor de muligheter gener og omstendigheter gir. Forskerne Sheldon og Lyubomirski kaller disse førti prosentene viljestyrte aktiviteter.

Da omfatter aktiviteter både det du gjør, det du tenker, og det du vil. En av hovedmulighetene til lykkegevinst, i følge disse forskerne, ligger i at viljestyrte aktiviteter kan varieres slik at man unngår tilvenningseffekten av stabile forhold.

Hva skal man gjøre? Å være sammen med andre mennesker på en hyggelig måte er en av de sikreste veiene til å føle seg vel. Et annet viktig moment er å vite hva man er flink til og så gjøre mye av det. Det å bruke styrkene sine, fremmer trivsel.

Forskeren med det vanskelige navnet Csikzentmihalyi introduserte flytbegrepet. Flyt beskriver en tilstand av oppslukt selvforglemmelse som inntreffer når man er engasjert i oppgaver som er vanskelige nok til å være utfordrende, men ikke så vanskelige at man opplever et ubehagelig stress.

Man er oftere lykkelig når man er aktiv enn når man er passiv. Dessuten er fysisk aktivitet en sikker innertier.

Hva skal man tenke? Eksempler på viljestyrt tankevirksomhet kan være å elske frem de gode tankene. Øve seg på å se muligheter og skjønnhet. Eksperimenter har vist at øvelser i takknemlighet kan øke lykkefølelsen utover øyeblikket. Visse meditasjonsteknikker fører til påviselig endret aktivitet i hjernen, med påfølgende lykkegevinst. Det å gjøre noe godt for andre øker også lykken, selv om det innebærer en innsats.

Og på viljeområdet? Her dreier det seg om mål. Det å være på vei mot et mål er i seg selv noe som gjør lykkelig, faktisk ofte mer lykkelig enn selve måloppnåelsen. Nå må det sies at ulike kulturer har ulike verdier, slik at selve målene naturligvis kan være svært ulike. Og kanskje er det ikke så dumt å tenke gjennom at økt materiell velstand har vist seg å bidra mindre til økt lykke enn det gode relasjoner har.

Noen tidsinvesteringer kaster mer lykke av seg enn andre.

Forskeren Seligman deler lykke inn i fornøyelse, mening og engasjement. Fornøyelse beskriver den hedonistiske nytelsen. Seligman hevder, støttet av forsøk han har gjort, at man kan oppnå størst påvirkning av lykkenivået gjennom mening og engasjement, som beskriver det eudamoniske området.

Nettopp begrepene mening og engasjement får frem det som er så altoverveiende viktig: Ingen kan bestemme veien til andres lykke, nettopp fordi mening og engasjement er personlig betinget. Stort sett alle blir lykkeligere av å bruke styrkene sine, men styrkene våre er ulike.

Vi må finne våre signaturstyrker, sier Seligman. Stort sett alle blir lykkeligere av å være på vei mot sine mål, men målene må være deres egne. Noe å tenke på for oss foreldre når vi skal følge våre barn gjennom valg av fritidsaktiviteter og yrke.

Mening beskrives av Seligman som det å være opptatt av noe større enn seg selv. Det kan være religion eller noe annet. Utøvelse av tradisjonell religion er for øvrig stabilt knyttet til økt lykke, stikk imot populære antakelser. En personlig tro gir mening til livet, bidrar til økt håp i gode og vonde tider, og fører dessuten med seg samvær med andre mennesker.

Kanskje Gene Kelly og Debbie Reynolds er lykkelige nettopp fordi de danser, attpåtil arm i arm. Kanskje James Dean slett ikke er ulykkelig der han går - han skotter opp og frem fra sitt gjemmested mellom skuldrene. Muligens er han målrettet på vei dit han vil - kanskje til noen som venter på ham - og har simpelthen trosset regnet.

Nå skal ikke dette forstås dit hen at vi alle er vår egen lykkes smed. Så rettferdig er ikke verden. Heller ikke skal man lese det dit hen at man ikke skal avhjelpe fattigdom fordi penger ikke har betydning. Men man kan gjerne lese det dit hen at lykken kan økes gjennom små og store valg i hverdagen. Selv for en bergenser i regnet.

Bergenserne fornøyde med drikkevannet
Bergenserne blir stadig mer fornøyde med drikkevanns- kvaliteten. 88 prosent mener vannet er godt eller svært godt, viser en undersøkelse foretatt for Vann- og avløpsetaten.

Byen e’ Bergen:

"Heia Brann heia Brann, blo e' tjokkere enn vann, heia Brann!
Helt fra Kniksen til Paldan, har mitt hjerte stått i Brann.
Heia Brann heia Brann, kom ’å syng me alle mann, heia Brann.
Vi e’ lagets 12. mann, og mitt hjerte står i Brann.
Heia Brann heia BRANN!"

Slik fungerer ditt vannverk
Av: Eivind Pettersen
Bergenserne får ikke bare vann fra Svartediket, men fra elleve små og store verk.

Foto: Geir Dillan i BA
Svartediket er mistenkt som smittekilde, men hvordan smitten oppsto er fremdeles et mysterium
Blant Vestens verste epidemier
Giardia-epidemien som rammet Bergen, er en av de verste i den vestlige verden i nyere tid. Bare New York og Sverige har hatt liknende utbrudd.
Giardiasmitten kostet 46 millioner
Gå til siden Index
Hallaisen!
Fotograf Geir Dillan i BA er sønn til kunstneren Ivar Dillan
Kunstneren og faren til Geir finner du mer om ved å klikke
på skrytefotoet av Ivar med fiskene o g hans tegning samt
under sønnens fotokunst...

Gi noen en fisk, og han blir mett hele dagen. Lær noen å fiske, og han blir mett hele livet.

Kunstneren Ivar Dillan med 14 stk. og 8 kg liggende på gresset...

Nedenfor kan du se om ditt vannverk tar knekken på Giardia og andre farligheter.

Den offentlige vannforsyningen i Bergen består av fem hovedvannverk, to små vannverk og fire reserveverk. De forsyner 95 prosent, eller rundt 225 000 personer, med offentlig drikkevann.

Drikkevannet leveres gjennom et felles distribusjonsnett med grenser som kan forskyves ved behov.

Distribusjonsnettet ble satt på prøve under Giardia-epidemien. Vann fra andre vannverk ble omdirigert til Svartediks-mottakerne. Tallet er nå redusert fra 60 000 til under 8000 mottakere på én uke, opplyser Bergen kommune.

Vannet renses før det når brukerne. Alle behandlingsanleggene har hygienisk barriere. I tillegg har to vannverk, Risnes og Tunes, UV-filter. Dette desinfiserer med hjelp av ultrafiolett stråling, som dreper Giardia.

Her er status for de viktigste:

Svartediket begynte i sommer utbedringsarbeidet som skal resultere i nytt renseanlegg i 2007. Kommunen vil fremskynde arbeidet, og allerede i februar 2005 ta i bruk UV-anlegg. Rundt 48 000 personer i forsyningsområdet.

Espeland får vann fra Gullfjellet, Svartavatnet og til dels Kurlatjørn.

Har ingen barrierer mot parasitter, men UV-bestråling som skal stå klar før neste års beitesesong. 99 000 personer.

Jordalsvannet får nytt UV-bestråling til nyttår. 42 000 personer.

Kismul har nytt fullrenseanlegg, og kan justere PH (surhetsgrad), alkalitet (angir vannets evne til å nøytralisere syretilsetning), og har hygienisk barriere (desinfeksjon). 22 500 personer.

Sædalen har nytt fullrenseanlegg. Kan justere PH og alkalitet, og har hygienisk barriere. 13 000 personer.

Flasken til Ivar inneholder også behandlet vann.

Tegningen er en av Ivar Dillans og kalt
"Glassfest". Egner seg ikke på radio i barnetimen for de minste?

KUNST ?
Vårt univers, et av kanskje uendelig mange, består av krefter med en ufattelig spredning.

I en like ufattelig smal stripe, gir bestemte forutsetninger, noen av disse kreftene, evnen til å skape liv, så marginalt ,at livet selv blir sin egen skaper; alltid allestedsnærværende, og oppstående når forutsetningene er tilstede.

Vår oppfatning av liv, avhenger av vår begrensede tilgang på dimensjoner.

Oppfatningen av vår egen tilstedeværelse i universet, har hatt en mikroskopisk utvikling i forhold til altet, mens vår subjektive oppfatning av jorden som ”pannekake”, til dagens nivå, har vært enorm.

I vår smale livsstripe, finnes en enda smalere ”stripe” av skapende krefter, kunst, som igjen begrenses av dimensjonene den oppleves igjennom. Etter min oppfatning, den samme energi som alt består av, like marginal som all filosofi eller tro.

Fordi kunst består av den samme altomfattende kraft, er opplevelsen av den, en opphøyet rus, en åndelighet, en orgasme, som berører selve meningen med livet.
Ivar Dillan
sign
IVAR DILLAN,
he's really BIG
Ivar Dillan griper fatt i mennesket og vår livsverden.
Han er fabulerende og elegant- samtidig som han er politisk og satirisk. Se malerier og tegninger av denne kunstneren som debuterte på Nordnorsken i 1969 - og som siden har markert seg både som tegner og maler. Dillan regnes som en sterkt profilert kunstner i det nordnorske kunstlivet.

Intendant Per Kvist skriver om ham i Kunstforeningens vårprogram:
- "Samfunnsengasjementet kommer kanskje mest eksplisitt til uttrykk i hans tegninger, som noe konkret- eller om en vil - litterært beskrivende, men også i hans maleriske produksjon er fornemmelsen av noe ytre, av en reell erfaring tilstedeværende- om enn i en noe mer abstrahert form."

Vann rimer på:

Nettop; Brann, og slik får jeg plassert både Thue med Hansa på skulderen, ungene og Brann på vannsiden min...Vannvognen oppe til høyre sier sitt!

Målkongen på landslaget

Bengt Sæternes er med i Norges tropp mot Australia. Ragnvald Soma og Azar Karadas er også med blant Åge Hareides utvalgte. Sjekk hele troppen her!
Brann har landet! | Beskjeden Sæternes | Kampen minutt for minutt | Send dine gratulasjoner! | Cupfesten i bilder | TVHordalands cupekstra | Hør "Mesterlag"! | Se TVHs sending fra finalefesten i natt | Alt om cupfinalen
LES MER : Fotball 08. nov

va er vann?
Alle vet jo hvordan vann ser ut for vi drikker jo det til stadighet.... Men hva er egentlig vann?

Og her har jeg selvsagt smuglet inn Kurér nostalgi radio nr. 2,(kombi) den er så vannfarget blå og fin..Den over er herlig rød, Brannfarget så og si.

Avduking av BergensBekkalokket av daværende Ordfører dengang ...

HISTORIKK
Det originale kumlokket/"bekkalokket", eller "kulturbylokket" er utviklet i samarbeid av Bergen kommune ved Vann- og avløpsetaten og produsenten Furnes-Hamjern SCC AS.

Da Bergen var europeisk kulturby i 2000, ble ca 400 lokk plassert i de sentrale deler av Bergen. Hensikten var dels å "forskjønne" byen lite grann, samt å markere kulturbyåret.

Det "første" lokket ble "avduket" av den gang ordfører i Bergen Anne-Grete Strøm-Erichsen. Dette lokket befinner seg på Torgallmenningen, utenfor Sundt, ved "Vannrennen". Som Souvenirs, dette er tung kunst, kjøp gjerne et av de mindre bekkalokkene til bruk/pryd i heimen, de ordinære bekkalokkene kan du også privatkjøpe.

De er flotte, et must for enhver bergenser. Webmaster har som den frelste patriot han selv påstår sies å være falt for fristelsen. Angrer ikkje itt sekund må du tro...

Fakta om vann

Vann fryser ved 0 grader Celsius og koker ved 100 grader Celsius

VI MIMRER LITT IDAG; madammen fortalte meg over en flaske rødvin at dansken Ole Christensen Rømer i 1701 oppfant rødvins termometeret. Rømerskalaen viste frys ved 7,5 og kok ved 60. Ikke fleip, det er fakta. webm@ster

Vann har ikke lukt, smak eller farge

Vann er livsviktig for alt levende på jorden

Vannets koke og frysepunkt varierer avhengig av hvor høyt og lavt du er i atmosfæren

Vann er tyngst ved 4 grader Celsius

Vann er en av de beste løsemidlene vi har på Jorden

Vann har en densitet på 1 g/cm3 ved 4 grader Celsius

70% av Jorden er dekket av vann

Disse to australske håndmalte damene består hver
av 98% vann. Kroppsmalingen tok 2-3 timer og motivene
representerer motene mellom 1930 -40

Jeg delte spørsmålet i flere underspørsmål og fikk et spørrende uttrykk i fjeset:

Hvor kommer alt vannet fra?
Hvordan ser et vannmolekyl ut?
Hvorfor er vann så godt løsemiddel?

Hvor kommer alt vannet fra?

Det er fremsatt flere teorier om hvor vannet kommer fra. Den som er mest omtalt nå er at vannet på Jorden kommer fra kometer. Kometene består for det meste av is, men hvordan har kometene kommet ned på Jorden? De har sannsynligvis falt i små mengder hver dag i millioner av år. I solsystemet er det stadig vekk isrester som er blitt etterlatt av passerende kometer. Når restene støter bort i jordatmosfæren smeltes de av varmen og blir til damp, som igjen faller ned som mye regn i Bergen. Sannsynligvis pågår dette fremdeles. Det virker slik...

En annen teori er at vannet kom fra vulkansk aktivitet. Jeg har ikke funnet noe mer om dette, så jeg antar at denne teorien derfor ikke har noe for seg.Enkelt og greit.

Forskere har endelig funnet tissen
Gladmelding fra forskerverdenen: Tissen er lokalisert.

Publisert: 04. aug. 2005

Etter lang tids leting, er altså det mannlige kjønnsorgan endelig kommet for en dag. I hjernen, vel å merke.

Forvirret?

Utgangspunktet for penis jakten er følgene spørsmål: Hvor befinner penis seg på hjernens kart over menneskekroppen?

De fleste har sett bilder av hjernen der ulike kroppsområder er tegnet inn. Men akkurat hvor i den mannlige hjerne området for penis befinner seg, har vært omdiskutert helt siden 1920-årene, skriver forskning.no i dag.

For å finne svaret på tissefantgåten, måtte forskeren Christian Kell ved universitetet i Frankfurt gå kjælent til verks.

Han puttet sine forsøkskaniner inn i en MRI-skanner. Deretter strøk han ulike kroppsdeler med en myk børste, mens maskinen registrerte den påfølgende hjerneaktivitet.

Og nå vet vi altså hvor penis ligger i hjernen. Like ved områdene for tær og mage...

Hvordan ser vannmolekylet ut?

Slik ser vannmolekylet ut. Den store røde sirkelen er oksygenatomet, mens de to hvite er hydrogenatomene. Grunnen til det merkelige utseende (vinkelen mellom bindingene) er fordi oksygenet er en dipol. Oksygenatomet har en mye sterkere tiltrekningskraft på elektronene som er negativt ladd.

Hydrogenatomene må bare se seg slått i "slaget om elektronene" og bli positivt ladd da de mister sitt negative ladde elektron. Det at vannet er en dipol, skaper de fine egenskapene vi liker ved vannet.

Hydrogenbindingen, er en binding mellom de negativt ladde oksygenatomet og de positivt ladde hydrogenatomene i andre vannmolekyler. Hydrogenbindingen gir oss svaret på hvordan enkelte trær greier å suge opp vann helt opp i de ofte flere hundre meter høye trekronene.

For å forestille seg hvordan en hydrogenbinding omtrentlig virker, kan man sammenligne den med to magneter. Som kjent har en magnet to poler. To like poler frastøter hverandre og to motsatte poler tiltrekker hverandre. Sånn er det også med en hydrogenbinding, hvor vi kan erstatte polene med den positivt ladde hydrogen enden og den negativt ladde oksygen enden. Hydrogenbindingen er en svak binding som brytes fort opp.

En undersøkelse i 1999 slo fast at det er parasitter av typen giardia- og/eller cryptosporidium imellom en tredjedel og halvparten av norske drikkevann

Eksperiment

Her har du muligheten til å demonstrere at vannet er en dipol. Det eneste du trenger er en vannkran og en kam:

La vannet renne i en tynn stråle ut av vannkranen.
Gre håret ditt med kammen slik at den blir elektrisk ladd (statisk elektrisitet)
Nærme deg vannstrålen med kammen forsiktig så nært du bare kan uten å berøre strålen

Hva skjer? Vannstrålen bøyer seg etter kammen. Dette er fordi kammen er elektrisk negativt ladd, og fordi vannet er en dipol vil den positive enden (dvs den enden med hydrogenatomene) rette seg etter den negative kammen og trekke vanmolekylet mot kammen som en svak magnet.

Hvorfor er vannet så godt løsemiddel?

Det at vannet er en dipol, har også mye å si hvordan vannet oppfører seg. De to polene i vannmolekylet kan bryte opp bindingene i salter og feste seg til dem slik at de holder seg flytende. Mye av det vi ikke liker av urenheter er salter, spesiellt på menneskekroppen. Derfor er vannet ofte brukt som et løsemiddel til nærsagt hva som helst.

Likheten er der...
Brad Holland/USA "one of the best cartoonist in the world" til venstre uten årstall, kunstnaren Oddvar Torsheim med sin tegning til høyre datert 1977

Fantastiske nettsider
Fantastiske nettsider
Fantastiske nettsider

Nyhetsbyrået Europower mener våre nye nettsider er fantastisk og har gitt høyeste score - for første gang. "Siden er den klart beste og mest nyskapende vi har vurdert" skriver de i siste utgave, og videre

Faksimile av Europower
sin vurdering av bkk.no.

"...tatt konstruksjonen av nettsteder i bransjen til et høyere nivå"

Europower legger blant annet vekt på nettsidenes informasjonsverdi i sine vurderinger, og skriver blant annet. "BKK utmerker seg i positiv retning med en egen skoleavdeling som er til dels veldig imponerende med flotte grafiske illustrasjoner, velegnet både for barn og voksne".

I sin konklusjon skriver Europower: "Selskapet har lagt ned mye ressurser i konstruksjonen og har både med grundige forundersøkelser og kreativ bruk av grafiske løsninger tatt konstruksjonen av nettsteder i bransjen til et høyere nivå".

Veldig godt fornøyd

Web-redaktør i BKK, Mona Mekki, er veldig godt fornøyd med den flotte vurderingen fra Europower. "Det er kundene og deres ønsker vi har hatt i fokus når vi har laget nettsidene, og det vil være kundenes behov som vil påvirke utviklingen av nettsidene fremover", sier hun.

Datoer for måleravlesing 2005: 3.1 - 7.3 - 2.5 - 4.7 - 5.9 - 7.11 2006: osv rep ca

Sponset en strålende vår
Endelig kunne bergenserne slappe av. Det ble vannstråler i Smålungeren våren 2004 også. Men det var ikke kommunen som hostet opp pengene til den flotte nye BKKfontenen. Æres den som...
Publisert: 2004 ELISABETH LANGELAND MATRE
Store stråler pryder Smålungeren igjen. Fontenen er reddet, og bergenserne kan puste lettet ut.

Etter at det ble kjent av Bergen kommune ikke hadde den millionen som skulle til for å kjøpe ny fontene da den gamle ble kondemnert, lovet byrådsleder Monica Mæland å søke Fylkesmannen om unntak i investeringsstoppen. Det slapp hun.

BKK bestemte seg for å spytte i hele millionen.

Lys i fontenen
- Dette synes vi var kjempekjekt, og for oss ble det fin symbolikk med vann og kraft, sier presseansvarlig i BKK, Juliet Balgobin.

- Blir det sponsorskilt rundt Smålungeren nå?

- Det har ikke vært noe tema. Dette er en gave til byen, men vi håper jo fontenen kan bli hetende BKK-fontenen, prøver Balgobin seg.

Her ser vi foto av Gamlefontenen som måtte demonteres om høsten og lagres for vinteren

Byrådsleder Monica Mæland og parksjef Sissel Lerum var selvsagt glade for nyheten om at fontenen som ble reddet.

- Det er vanskelig å definere hva denne gaven betyr for byen. Men det er virkelig stort, jubler Lerum.

Det viser seg at i vanskelige tider står bergenserne sammen, og det er positivt for Bergen at det ordnet seg så raskt. Enkelte mener vi har hatt nok kronerulling nå, men når man får et slikt sponsortilbud, må vi jo være positive til det, mener Mæland.

Det ble ikke bare sprut i Smålungeren, det ble også lys, sa prosjektleder i Grønn etat, Mogens Lock Hansen.

- Det ble en moderne versjon av den gamle fontenen. Anlegget har tre grunninnstillinger som kan kombineres på ulike måter, og i tillegg err det et lys inne i systemet, forteller Lock Hansen.

- I farger?

- Nei, vi forholdt oss nøytrale - med hvitt lys. Et signal ble gitt, og nokken trøkket på en knapp, og så var den der igjen; den kjente vannsøylen, nå med alle sine 21 dyser og 36 lyskastere.

NYÅPNET FONTENE: BKK-sponsete Krohnengen Skole Musikkorps spilte ved åpningen av fontenen i Smålungeren .
Foto: Tor Høvik

Helt siden den gamle ble pakket vekk og kondemnert i oktober har parkglade bergensere vært plaget med abstinenser. Vannstrålene går omtrent like høyt og sprayer deg omtrent like kaldt i motvind som før, og det var vel også meningen. Tre stråler i midten spruter 15 meter opp, seks stråler rundt spruter 7,5 meter og ytterst er det en krans av små stråler.

Billedvev: Aud Helgesen - Lille Lungegårdsvann

Overflatisk sett ser den helt lik ut, men den nye utgaven trenger ikke hankes inn når det fryser på.

th Anders Kvam

Bergenserne kan igjen nyte bruset fra levende vann i sin midte. Vi gratulerer alle - og oss selv..

Jippi!

Anders Kvam (til høyre) lagde modellen til den gamle fontenen for 39 år siden. BKKs administrerende direktør Atle Neteland (t.v) og Monica Mæland.

*(..og kona til Anders har skrevet bl.a. diktet Vanndråpene nederst på denne Vannsiden.)

Mange varianter av vann
Olav Gorseth BT
I går kveld åpnet utstillingen «Vann, vatten, wasser, l'eau, aqua, agua» i Visningsrommet på USF.

Den er et resultat av en to ukers workshop der studentene ved Kunsthøgskolen i Bergen har utforsket vann, dets egenskaper, muligheter og betydninger. I alt 18 kunststudenter har laget forskjellige prosjekter med stor spennvidde fra fotografi til skulpturelle installasjoner.

Under workshopen har en rekke fagfolk bidratt med sin kunnskap om vann før studentene har jobbet frem sitt eget kunstneriske uttrykk. Til sommeren skal deler av utstillingen bli presentert som en del av det internasjonale kunstprosjektet «Overtures - am Wasser» i München. Utstillingen på Verftet er også åpen lørdag og søndag. Siden flere av installasjonene består av is, vil de gradvis forandre seg gjennom helgen
.

VANN PÅ FORSKJELLIG VIS: Øverst til venstre plakaten for utstillingen, til høyre fra Gøril Wallins fryser full av søppel innkapslet i is, i midten til venstre Lisbeth Nordlis badekar med levende bilder fra projektor. I midten til høyre et knippe prøveflasker med urin ved Marte Kristin Samuelsen, nederst til venstre Ole Kristian Øyes fotografi av vann som er ute av kontroll og nederst til høyre noen av Tuva Broms 1263 håndlagete miniskåler i porselen, hver med plass til en vanndråpe. ODDLEIV APNESETH (foto)

1.
Sussi var på väg till doktorn med en flaska med urinprov, då hon blir stoppad av polisen. - Er det hembränt? undrar konstapeln. Det kan man kanske säga, säger Sussi, vill han se apparaten?
2.
Johan var hopplös. Blev alltid fast och inburad. Domaren frågade:
Har ni aldrig haft några riktiga intressen? Jo då, poliser har alltid fängslat mig.
3.
Varför gick du inte till polisen med den där guldringen som du hittade? Nä, det stod ju "Din för evigt" i den.
4.
En kvinna kommer in på polisstationen för att anmäla att hennes man försvunnit.
Beskriv hans utseende, uppmanar polisen. Han är lång, muskulös, blåögd ... börjar hon, men hennes lille son avbryter henne: Men så ser väl inte pappa ut!
Tyst, Pelle! Inte vill jag ha tillbaks den där lille fetknoppen.
5.
En något berusad man till polisen i T-banestationen: - Tror du att nån tänker stjäla tunnelbanan?- Ja, det händer ju att folk tar tåget!
6.
En bil har kolliderat med en hästskjuts. Polisen ger den svårt skadade ett nådaskott. Sedan vänder han sig till kusken:- ér ni också skadad? Kusken, som darrar i hela kroppen, stönar: - Nej, nej. Jag har aldrig mått bättre i hela mitt liv!
7.
Polisen: - Ni har kört fört fort mer än 85 kilometer i timmen. Bilisten:
- Omöjligt. Jag har ju bara varit ute en halv-timme!
8.
En turist i Oslo går fram till två poliser och frågar på engelska efter en gatuadress. De båda poliserna begriper ingenting. Turisten frågar samma sak på tyska och på franska, men det ger inget resultat, så han går sin väg. Poliserna tittar på varandra och den ene säger: - Tja, man kanske skulle ta och studera lite språk i alla fall. éh, säger den andre. Titta bara på den där turisten. Han kunde tre språk ... Inte hade han någon nytta av det ...
9.
Fru Olsson kom körande i nattens mörker rakt in i en poliskontroll. En polisman stegade fram och sa: - Blås! Gärna det, konstapeln, var gör det ont?
10.
Polisman Karlsson höll föredrag inför en skolklass och avslutade med att fråga vad eleverna skulle bli när de blev stora.- Vad ska du bli, när du blir stor? - Vet inte! - Vad heter du då? - Sture Nilsson! - Och vad ska du bli? - Vet inte! - Vad heter du då? - Olle Eriksson! Nu började polisman Karlsson bli lite missmodig, men gjorde dock ett tredje försök. - Vad ska du bli då? - Polis! - Bra! Och vad heter du då?- Vet inte!
11.
- Hör här, det står i tidningen att polisen söker en person av medellängd för ofredande av gamla damer. - Står det något om vad man får i lön?!
12.
Berra var sent en natt på hemväg i bilen, när han stoppades i en poliskontroll. - Vill ni vara vänlig att blåsa, sa konstapeln och räckte fram en alkotestballong. Berra stirrade fånigt och sa efter en stund: - Men snälla ni, det är väl lite för sent att blåsa upp ballonger nu när festen är slut!
13.
Den gamla damen frågade polisen: - Hur kommer man till sjukhuset? - Stå bara kvar i gatukorsningen.
14.
Det var två bilister som hade krockat och efteråt frågade polisen: - Nå vems fel var det? Den ene bilisten: - Jag vet inte, jag tittade åt ett annat håll.
15.
Han kom in på polisstationen och anmälde att hans fru hade försvunnit. - När försvann hon? - För tjugofem år sedan.- Varför anmäler ni det först nu? - Jo, jag tänkte att det kanske kunde bli trevligt om vi kunde fira silverbröllop ihop.
16.
Polisen stoppar en bilist.- Får vi gå igenom er bil? - Javisst, men är det inte lättare att gå runt den?
17.
- Leif, sex år, satt hos polisen. Han var på rymmen.
- På polisens fråga varför han rymt, svarade han:
- Innan jag somnade igår kväll hörde jag att mamma och pappa var väldigt bekymrade för amorteringarna som skulle betalas.
- Lite senare vaknade jag av ljud från deras sovrum.
- Där hörde jag att pappa säger "jag drar mig ur" och mamma sa "jag kommer också", så då tänkte jag att det var ingen ide för mig att stanna och ta hand om amorteringarna!
18.
Polismannen stoppade en röd sportbil och gick fram till den för att be föraren om körkort och registreringsbevis. Wow det var en riktigt läcler liten blondin det där!, tänkte han.
- Har du körkort och registreringsbevis?
- Vad är det för något?
- Jo körkort är en plastsak som man brukar ha i plånboken.
Hon plockar fram körkortet och undrar vad registreringsbevis är för något.
- Registreringsbeviset visar vem som är ägare av bilen och det brukar finnas i handskfacket.
Hon plockar fram det och polisen går tillbaka till sin bil för att ringa och kontrollera det.
Hans chef undrar om det rör sig om en urläcker blondin i en röd sportbil, jo visst det stämmer.
- Då går du och lämnar tillbaka sakerna och drar ner byxorna!
- Va?!
- Lämna tillbaka sakerna och dra ner byxorna!
- Men det kan jag ju inte göra, jag är i tjänst!
- Gör nu som jag säger!
Polisen tänkte att det var väl bäst att lyda chefen, så han går tillbaka till blondinen, lämnar tillbaka sakerna och drar ner byxorna. - Oh nej, inte en alkotest till! utbrister blondinen.

Mislykket rekordforsøk i kyssing
I anledning Valentin-dagen hadde det svenske paret satt seg fore å slå rekorden for verdens lengste kyss. De måtte gi seg etter bare halvannen time.
Publisert: 14. feb. 2005

Det er mer enn 29 timer unna rekorden på 30 timer, 59 minutter og 27 sekunder som ble satt i desember 2001 av et amerikansk par.

De svenske paret var Clara Ahlström (38) og Hannu Kiviaho (41)

Läs mer av Johanne Hildebrandt

Vi klarar oss bäst utan våra bröder i lusekofta

I år är det hundra år sedan unionen mellan Norge och Sverige upplöstes – ett större strategiskt misstag har sällan gjorts i detta lands historia.
1814 lyckades Sverige snika till sig Norge, sedan styrde vi landet i 91 år. Allt var bra tills de envetna norrmännen krävde självständighet. Sverige funderade på krig men i sista stund sansade vi oss lyckligtvis, fredliga som vi är, och Norge blev självständigt.
Detta ska norrmännen självklart fira allt vad de förmår, 200 miljoner satsas på festen som kommer att få den ystraste 17 maj att förblekna till ett gammalmansparty på fattighuset. Rödkindade och friska kommer detta säl- och vargmördande folk att vifta med sina flaggor, skinn och oljepengar.

Om vi bara behållit Norge skulle vi nästan kunna betala av utlandsskulden med deras oljefond som består av 1?000 miljarder kronor. Men vi lät dem gå – och se vad det blivit av dem: sunda, svinrika, lusekoftsbehängda vältrar de sig i sin självbelåtenhet övertygade om att de är Skandinaviens stjärnor.
De vill inte ens vara med i EU, håller sig för goda för det så klart. Varför skulle de dela med sig och söka sig ut i världen? De anser sig ju vara bäst, det stöddiga packet.
Nej, det är dags att påminna oss om de fördelar som Sverige faktiskt har över det fjällklädda broderlandet i väst.
Norge har varit självständig nation i hundra år. Wow. Inte. Nog är det skönt att vi som lever i ett uråldrigt land inte behöver ägna oss åt patriotism och identitetssökande.
Vi är däremot en stor musiknation, exporterar hits över hela världen. Vad har norrmännen kommit med efter A-HA? Nähä. Just det. Ingenting.
Vi har vunnit schlagerfestivalen dubbelt så många gånger som dem i väst. Är det för övrigt någon som kan påminna sig en norsk sång? Ja, förutom den gamla hiten ”Norge, Norge är ett ruttet land”.

Den svenska marknaden anses vara så trendkänslig att utländska företag kommer hit och testar sina produkter. De reser inte till Oslo och alla som varit där förstår varför. Det beror inte på att staden är svindyr.
Det ges ut fler kokböcker per capita i Sverige än någonstans i världen, våra kockar är berömda. Här finns god mat, där finns fiskbullar och sladdrig lutfisk.
Vårt land är fyllt med skog, det gröna guldet. (Åtminstone fanns där träd före stormen.) Vi har industrier, flest Nobelpris, fler kända författare, filmare och konstnärer. Vi har faktiskt mer av allt, förutom fjäll och oljepengar. Så låt dem fira sin unionsupplösning och vältra sig i sitt patetiska självförhärligande. Låt dem tro att de är så himla bra.
Vi vet sanningen.

Nå kan vi kjøpe svenskenes gjeld!
Samme dag som Norge våkner til feiringen av 100-årsdagen f