'Kem 'ka og korfor det då!
Itt borgerli' ord av webm@ster
Søthollet er et av de smaleste smugene i Bergen, men er idag stengt og har vært stengt mange år i begge ender med materialer og porter, smuget er fullt   av plastsekker med boss, varmtvannstank og annet skrot, boss spann etc. Den 14. oktober 2004 klokken 1215, etter å ha kikket inn i Søthollet, dette enestående, historiske og charmante smauet/gangen/hollet som løper parallelt med hhv Smalgangen og Dyvekegangen ( 99cm på det smaleste), tok jeg selvsagt straks en tur til Bergen kommune Bygg og eiendom beliggende sjette etasje i Allehelgensgate 2-4.

  Og møtte der hos Merete Stangeland og spurte om Søthollets stenging av gnr 166 bnr 462.Hun lovet undersøke hvorfor det kommunale Søthollet er stengt. Jeg ser absolutt ingen grunn til å frarøve og utestenge innvånerne av Bergen by fra allmenn ferdsel i det historiske Søthollet vårt!

"På      Sjeselongen......." Maleriet er av: Marianne Lien

Urinnvåneren i Søthollet er p.t. forvist til Furuskogen i Fjellveien, i Dyvekegangen vil han ikkje v'ere, "der e' det så digitalt og elektronisk overvåket" som han med beklagelse trøkker ut sin dype smerte ... Dyveke ca. 1490–1517 Dyveke bodde i Bergen sammen med moren, Sigbrit Willums. De kom fra Nederland, og moren drev ølsalg. Dyveke var uvanlig vakker, den vakreste jenten i Bergen, var det sagt. Da kronprins Christian var på besøk i Bergen i 1507, forelsket han seg i den da 17 år gamle Dyveke, og hun ble hans elskerinne. Dyveke og moren flyttet til Oslo med Christian, og han fikk bygget et eget hus til dem på Akershus. Christian ble kong Christian II i 1513, og da flyttet begge kvinnene med ham til København. Men allerede året etter giftet Christian seg med den 13 år gamle habsburgske prinsessen Elisabeth, riktignok uten at han selv var til stede i bryllupet! Men Dyveke fortsatte å være kvinnen til kongen. Dette mislikte mange, ikke minst fordi moren Sigbrit var blitt rådgiver for kongen. Dyveke døde i 1517, og det sies at hun ble forgiftet. Etter en rettssak det står tvil om, ble Torben Oxe, høvedsmann på slottet i København, dømt til døden for å ha stått bak. Kongen likte nemlig dårlig ryktet om at Torben hadde beilet til Dyveke.

Selvsagt har jeg kontaktet byens ledende og gode avis Bergens Tidende og journalist Randi Kvinge om forholdet. Jeg var forresten først der, klokken 1148 nærmere bestemt - journalisten Randi grep fatt i den store saken med begge hender..Håper jeg, thi smuget er lite og smalt, men saken er stor nok for en sylskarp journalistpenn. Og det gjorde hun, les hennes eminente artikkel av 26. oktober 2004!
E' du me' ellar? Følg med i historien fra virkeligheten " Det forsvundne Søthollet." Vil Søtholle åpne igjen!?

Fra høyre side det blå huset med Skoringen og mellom Bjørn Haneviks Scruffy Murphy's venstre side går Søthollet til Hollendergaten, til høyre for det hvite Scruffy Murphy går sterkt TV-overvåkede Dyvekegangen, og til høyre for kafeen har vi Smalgangen. Alt sett fra Torgsiden..

Fra Bergen Landsutstillingen 1928 dengang en ølflaske
King Size dominerte for Hansa - så stor at'an aldri kom
inn i Søthollet må du tro..

STOR takk til Bergens Tidende:
Brannfeller og fulle av boss
Flere smau ved Torget er avstengt og fylt med søppelsekker, planker og annet skrot. - Smauene er rene brannfeller, og de ser ufattelig stygge ut, sier hus- og restauranteier Bjørn Hanevik.
Publisert: 2004 og 2005

RANDI KVINGE
Mellom Hollendergaten og Torget har de fleste smauene vært sperret av i flere år, og bare Dyvekegangen og Smalgangen er åpnet for passasje

En av passasjene er sperret av med tredører i hver ende, men kikker du bakom dørene, ser du svarte søppelsekker, matrester, oppussingsmateriale og annet skrot som flyter utover. Bolig- og restauranteier på Torget, Bjørn Hanevik, har vært med på å pusse opp Torget for 100 millioner kroner. Han irriterer seg kraftig over all forsøplingen. - Dette er ufattelig stygt. Smauene fungerer som brannfeller og burde absolutt vært åpnet, sier han. KAOTISK: - Dette er offentlige gater som det absolutt bør ryddes opp i, sier byantikvar Siri Myrvoll om de rotete smauene i Vågsbunnen. FOTO: RUNE NIELSEN

 Svært verdifullt
Også byantikvar Siri Myrvoll reagerer på hvordan bergenserne tar vare på gatene.

- Dette er offentlige gater som det absolutt bør ryddes opp i. Smauene er ikke gårdsplasser som folk kan bruke privat, men en attraksjon som burde vært satt skikkelig i stand, sier Myrvoll.

-Ifølge byantikvaren er smauene middelalderske gateløp og hører med til det eldste gatesystemet i byen.

 - Dette området er et av de mest spennende i Bergen, og det er like gammelt som Bryggen. På slutten av 1800 tallet lå det masse kneiper her, og området var rene «Red light district». I Hollendergaten var det en rekke spisesteder og kaffistover. Nå er det på tide at folk ser verdien av området, sier hun.

Sjekker området
Sammen med byggesaksavdelingen i Bergen kommune holder Bergen Brannvesen på å registrere bygg og anlegg der det kan være fare for tap av menneskeliv.

 - Vågsbunnen kommer innunder dette prosjektet.

Vi skal blant annet sjekke om søppelcontainere står i nærheten av vinduer, og om det finnes farlige skorsteiner i området, forteller konstituert avdelingsleder for forebyggende avdeling, Anders Leonhard Blakseth.

Felles søppelordning
Bolig- og restauranteier Bjørn Hanevik ønsker å få til en bedre søppelordning på Torget. Blant annet har han vært i dialog med BIR om å få gravd ned et boss-sug som restaurantene og bedriftene kan nytte. Hvis ordningen kommer i orden, kan dagens bosscontainere fjernes fra området.

- Slike kummer er helt supre, og det gjelder å finne et egnet sted. Søppel blir det i alle fall ikke mindre av fremover, sier han.

Informasjonssjef i BiR, Kjersti Kildal, forteller at saken er under utredning.

- Dette er et positivt initiativ, og flere parter må samarbeide for å få det til, sier Kildal.

Misforståelsen brer seg, fysisk stenging av Søthollet er blitt et spørsmål om BOSS

Full bosskrangel
Beboerne beskylder restaurantene for å grise til smauene ved Torget, og restaurantene skylder på beboerne. Men alle er enige om at bosset må vekk. Hva med en felles dugnad?

Publisert: 27. okt. 2004 RANDI KVINGE I går skrev BT om bosset som flyter i smauene ved Torget. Kjell Baste Thorkildsen bor i Hollendergaten og irriterer seg kraftig over forsøplingen. Han mener restaurantene på sjøsiden og McDonald's i Bryggesporen bør ta sin del av skylden.

- Restauranteier Bjørn Hanevik sitter selv i glasshus, og bør ta seg en tur gjennom Smalgangen. Her ligger det boss fra restaurantene hans. Spesielt lørdag og søndag morgen flyter det over med boss, og det er umulig å komme forbi med barnevogn. Da det ble bygget nytt restauranthus burde de tatt hensyn til oppbevaring av boss, sier Thorkildsen i Hollendergaten, som tror rottene nyter livet i området.  - Ikke vårt boss Bjørn Hanevik, som eier fire av restaurantene i området, mener de ikke er skyld i forsøplingen.

- Jeg kan love deg at det ikke er vårt boss. Vi har tømming tre ganger i uken og passer på at bosset ikke flyter over. Dette må i så fall gjelde restauranter som har en tømming i uken, sier han. Tv brødrene brothers Kjetil Lien og Bjørn Hanevik

-
Bartender ved Scruffy Murphy's forstår heller ikke at dette er noe problem.

Vi kaster boss i to containere nedenfor Dyvekegangen, og de blir tømt tidlig om morgenen. Estetisk burde det nok vært en annen løsning, men vi driver i hvert fall ikke med forsøpling. Her er det også så bredt at det ikke er noe problem å passere, sier Morten Arnesen.

Ønsker begerpant
Beboeren i Hollendergaten kritiserer også McDonald's i Bryggesporen, og mener det er på høy tid McDonald's innfører pant på engangsbegre.

- McDonald's er en bossprodusent, og på bosset reklamerer de for seg selv. I flere tyske byer har det vært innført panteordning på engangsbegre. En slik ordning bør det også bli her til lands, sier han.

Franchisetaker Johan-Petter Raa er ikke kjent med den tyske returordningen, men mener alle gode forslag som kan minske generelle bossproblemer på en god måte bør bli lyttet til.

- Om vi skal få en returordning er opp til McDonald's sentralt å avgjøre, sier Raa.

Han mener bedriften gjør sitt for å holde gatene ryddige.

- Tidligere hadde vi færre bosspann i bybildet, men med dialog med kommunen har vi fått ut flere. Dette medfører mindre overfylte bosspann. Vi har også patruljer som plukker boss både sent og tidlig. Selvfølgelig er vi ikke prikkfrie, men vi opplever ikke dette som noe problem, sier Johan-Petter Raa.

Dette så ikke bra ut, et skoleeksempel på bergensk avsporing - ka honen med Søthollet då!!? Stengingen? Gje meg en blå ballong.

Men så kom brannvesenet i februar 2005 - da ble det fart i bossaken...
Kjersti Mjør BT

INSPEKTØRENE kom 2. feb. 2005:
Først til Hollendergaten og Vågsbunnen, så til Stølen, Marken, Nøstet og Klosteret.

Den nye bybranngruppen skal undersøke 200 bygninger i disse fem brannsmitteområdene før sommerferien. Kartleggingen vil pågå frem til juni 2005. - Selv om noen har stengt av en gate, trenger det ikke å være et problem. Derfor kan vi ikke si om gatene blir åpnet, forteller brannvesenet... - Inspektørene er blitt svært godt mottatt. Vårt inntrykk er at folk ønsker å rydde opp, sier brannsjef Helge Eidsnes..

Fra v. Rune Birkeland fra byggesaksavdelingen i Bergen kommune, overbrannmester Ronny Karlsen og feiemester Per Skarsvik. FOTO: JAN OVE BRAKSTAD

Vil stenge utesteder i NY
Diskusjonen går høyt om utestedene på Manhattan  - og i større norske  byer som Bergen
 I Bergen engasjerer man seg og klør seg i hodet. Ekspertene diskuterer. Vold, skjenking av mindreårige og støy fra utestedene avstedkommer trussel om stenging. I NY har man en sovende lov som det nå skal blåses liv i.

 Den setter stopper for nye skjenkesteder om det allerede eksisterer tre etablissementer innenfor en radius av 150 meter. Alvorlige episoder (drap) siste året presser frem denne reaksjonen.
Engelskmenn først i Hollendergaten
Bergen har gjennom århundrene tatt imot folk både herfra og derfra. Byens livlige handelsvirksomhet trakk til seg kjøpmenn og sjøfolk fra mange nasjoner.
Publisert:  2002
Lotte Schønfelder
Noen av dem har satt spor etter seg i form av adresser. Vi har Skottegaten, Skottesalen, Hamburgersmauet - og vi har Hollendergaten. En beskjeden knekk av en gate i Vågsbunnen, men den har sin historie så vel som et mysterium. Det var for øvrig ikke hollenderne som var først her. Engelske kjøpmenn hadde sin gård i dette strøket på 1300- og 1400-tallet, og det er muligens Hollendergaten som i eldre kilder blir kalt Engelskmannsstretet.

Viktig og fornem
Men på slutten av 1400-tallet kom hollenderne - hollandske kjøpmenn som forsøkte å utkonkurrere hanseatene på Bryggen. De la sin handelsgård nær Korskirken, i gaten som den gang var den viktigste ferdselsåren fra Bryggen til byens vestside. Arkeologiske undersøkelser i Vågsbunnen viser at Hollendergatens løp antakelig markerer 1000-tallets strandlinje - branner og utfylling av Vågen ga først på 1600-tallet forbindelsen mellom Bryggen og Stranden nedenfor Hollendergaten.

Dermed mistet også gaten litt av sin status. For en statusgate var det, byens fineste boligstrøk. Og den ble regnet som en av de fornemste gatene frem til ca. 1880.

Travelt kjøpmannshus
 

HÅNDTAK: Har dette artige, gamle håndtaket en gang åpnet døren inn til en av byens store fiskekjøpmenn? (Foto: Arne Nilsen)

Lokalhistoriker Jo Gjerstad har sin arbeidsplass nettopp i ett av disse fornemme husene: Hollendergaten 12 som sammen med nummer 10 gir rom til Bodonihus, tidligere Centraltrykkeriet.

- Den første bygningen ble oppført ca. 1650, men strøk med i den store bybrannen i 1702. Huset ble gjenoppført av kjøpmann Hans Meyer og kjøpt av Brygge-kjøpmann Johan Lyder von Tangen i 1746, forteller Gjerstad som har laget en oversikt over alle gatens eiendommer og hvem som holdt til der. von Tangens hadde sin bopel i nummer 10 til ca. 1820 - et stort og selskapelig hus. Ikke minst i stevnetiden da nordlendingene kom til Bergen med fisk, for firmaet hadde mange embetsmenn og væreiere blant sine kunder nordpå.

Middelalderkjellere
Hollendergaten 12 er fortsatt et vakkert hus (hadde bare taggerne kunnet la det være i fred!) - et toetasjes murhus med valmet pannetak og en høy kjellermur med trappe opp til gatedøren, en Louis XVI-portal. Her har etter von Tangens vært både losjihus, restaurasjon, dansesalong og kafé før Centraltrykkeriet kjøpte det i 1922.

Bedriften har tatt godt vare på nummer 12 og nabohuset nummer 10, og fikk da også Fortidsminneforeningens bevaringspris i 1994. En annen som også er interessert i gatens og husenes historie, er Helge Fredheim som gjennom selskapet Bergen Vinstuer AS har investert atskillige millioner i kjøp og rehabilitering av eiendommer i Hollendergaten, ikke minst rehabilitering av gatens mange middelalderkjellere.

Byens nullpunkt

LØVE: Hollendergatens lille mysterium: den forgylte løven på steinen utenfor nummer 10. (Foto: Arne Nilsen)

Hollendergaten har sitt lille mysterium: den forgylte løven på steinen utenfor nummer 10. - Det er en myteomspunnet stein, sier Jo Gjerstad. - Man vet intet om den, men antar den ble funnet i ruinene etter brannen i 1702 og satt opp ved nummer 10 som allerede i 1703 var gjenoppbygget.

- Det er jo Den norske løve, og sagnet forteller at Christian 2. satt den opp på Sigbrits hus, nærmest som en gest. Etter tradisjonen bodde Sigbrit Villumsdatter og hennes vakre datter Dyveke her, og Dyveke ble jo Christians elskerinne og store kjærlighet gjennom hele livet. Men sannhetsgehalten i dette sagnet er ikke særlig stor.

Derimot er det riktig at løvesteinen på 1800-tallet var Bergens nullpunkt, det alle byens avstander ble målt fra.

Kaffe og kjøttkaker

SAKRALT INNSLAG: Hever man blikket, ser man dette imponerende kirkevinduet i Ynglingeforeningens forsamlingssal. Bygningen, som har adresse til Nedre Korskirke-allmenning, ble oppført 1889 etter tegninger av arkitekt Schak Bull. (Foto: Arne Nilsen)

Gjest Baardsen døde i vinkjelleren på andre siden av gaten. Det var da Hollendergaten var blitt mindre fin, de pene familiene var begynt å flytte ut og kaféene begynt å flytte inn. Dette var gaten der man kunne få kaffe og kjøttkaker - og litt attåt - det meste av døgnet.

Hollendergatens storhetstid er forbi, men fra å være en nokså rufsete forbindelse mellom Kong Oscars gate og Nedre Korskirkeallmenning er den nå både pen og velholdt. Med servering. Rett nok finner noen av samfunnets forhutlede ly i Indremisjonshjemmet som også holder til i gaten, men slik må det være i en by som har tatt imot så mangt gjennom årene.

Etterord, publisert i BT 12. februar 2002
Et par lesere har frisket på vår hukommelse. Vi hadde hørt historien før, men husket den ikke skikkelig da vi skrev om Hollendergaten i søndagsavisen. Nå har vi fått den repetert. Under krigen ble Hollendergaten kalt «det frie Norge», for i hver ende av gaten sto det skilt med «Zutritt verboten für alle deutsche Wehrmachtsangehörige» - adgang forbudt for alle i de tyske styrker. Dette kunne ha sammenheng med at gaten hadde et noe snusket rykte den gang, sier Odd Aasheim som etter krigen var Tysklands-soldat og så lignende skilt (på engelsk) i noen av Hamburgs mer beryktede gater. Rolf Holgersen forteller at en av hans venner kom i slagsmål i Hollendergaten med en tysker som ble nokså hardt skadet - det kan ha vært en medvirkende årsak til skiltene. Vi har også fått et par kommentarer til Kong Oscars gate. Roald Danielsen mener at Bryggespor(d) en i begynnelsen av gaten ikke har noe å gjøre med at denne biten var som en hale, en fiskespord, til Bryggen, men at navnet har sammenheng med Bryggens Port som lå der. En port hanseatene stengte nattetider. På et Dreier-prospekt fra området kan en under bildet lese «Bryggens Port».

Det var en gang for lenge siden Jeg har kikket på verdensveven som vanlig hver dag og faat med meg siste nyheter fra Bergen min By - og byen e' nok Bergen.

"Hollender-Jenny" for fulle seil på sin daglige tur i Hollendergaten...

Min oldefar og senere hans soenn  min  morfar Andreas Brekke (og hans bror  Finn etter  morfars doed i midten av 1960 aarene,)  drev i alle aar  A. Brekkes engrosfirma i gode gamle Hollendergaten, just der smuget Soethollet begynner.

Min far jobbet der en stund in 1960 aarene ogsaa. Jeg var en hyppig gjest der. Som 10 aaring kuttet jeg faarepoelse paa maskinene og la  i hektopakker, som jeg laaste (sveiset) med en varmemaskin.

Spennende. Husker den ah saa gode faarepoelse lukten den dag i dag. Her i det landet hvor vi bor nu finnes ikke faarepoelse. På tastaturet mangler ogsaa enkelte bokstaver i alfabetet, men 'ka honen gjorr no det forresten..

Da er det godt med duften fra Soethollet, Hollendergaten og Bergen som sitter igjen i neseborene.

Hilsen fra Arild Forde

Der vaket Hollender-Jenny med sitt krumme nesegrev og lokkende smil; der falbød Tøse-Katrine sine herligheter for en billig penge; der skiftet mang en pengeseddel eier i nattemørket.

En stril lot seg kanskje lokke inn i et av gatens mange portrom og smalganger, der Kallemann med Beinet stod og ventet for å slå ham ned og ta pengepungen fra ham, med en passende gevinst til lokkeduen også. "I denne gaten skjer det et mystisk drap denne mørke vinternatten i 1924.

Da politiet blir tilkalt neste morgen, er det politibetjentene Christian Moland og Ole Berstad – kjent fra Staalesens bergenstrilogi – som blir pålagt oppgaven å komme til bunns i mysteriet."

Hvem inspirerer deg?

- David Adjaye, en av verdens største arkitekter, klesdesigner Joe Casely Hayford, og sjefsdesigner for Givenchy, Ozwald Boatens. Alle har som meg bakgrunn fra Ghana, og har fått til fantastiske ting.

Din egen historie - hvor mye finner vi igjen av den i klærne dine?

- Jeg liker å plassere vante ting inn i nye sammenhenger, legge inn overraskelsesmomenter i klærne mine. Det finnes sikkert en psykolog som kan koble det hele sammen. Jeg liker å være en outsider, å sitte utenfor og se hvordan ting fungerer i etablerte grupperinger. Så kan jeg hoppe inn og menge meg når jeg trenger det.

Har du noen forbilder blant moteskaperne?

- Alexander McQueen fordi designet under all galskapen har dype røtter i klassiske skredderteknikker. Paul Smith, som har sagt: «Jeg er en ok designer og en ok forretningsmann. Derfor har jeg suksess».

Hva er de viktigste elementene i en stilfull garderobe?

- I damegarderoben: svart blazer, svart kasjmirgenser, svart kasjmirskjerf, svart skjørt, hvit skjorte og et par jeans som sitter «pow!». Med en bra basis kan du gå på de billige butikkene og kjøpe plagg i hvilken som helst farge.

For herregarderoben gjelder nesten det samme: kasjmirfrakk, enknapps svart dress, svart kasjmirgenser- og sjal, hvit skjorte. Og masse sko. Just keep buying them!

Du får ta med tre plagg fra garder oben din. Hvilke?

- En brun dress, en hvit skjorte og et svart kasjmirskjerf. Drop the underwear!

Hvordan foregår designprosessen?

- Alt jeg designer er plagg jeg har lyst til å gå med selv. Ut fra ideen om et plagg jeg trenger, leter jeg etter stoff som passer til uttrykket.

På tegnebrettet lager jeg det viktigste og vanskeligste: passformen.

Har klesdesign betydning ut over det estetiske?

- I alle fall for meg. Det jeg tar på meg tidlig om morgenen, uttrykker hvordan jeg føler meg den dagen. Det vi kler på oss, gjenspeiler det vi tenker.

Er klesdesign kunst eller kommers?

- Det kan falle begge veier. Jeg tror få designere lager plagg ut fra rene kommersielle hensyn.

Betyr Bergen noe for ditt kreative uttrykk?

- Det fantastiske med Bergen er at du får følelsen av å være i en storby uten å være det. Det går ikke for fort her. Du får tid til å jobbe med det du vil. Byen er så liten at du fort får det nødvendige nettverket og kan få til gode samarbeid uten at det koster deg for mye.

Bergen er en bra by hvis du har muligheten til å reise, ellers er det stedet å stagnere.

Hva kjennetegner norsk klesdesign i dag?

- Det finnes en del som er bra, som Arne & Carlos, men det er fortsatt mye som ikke er bra nok. Mange norske designere klarer ikke å se forbi det de selv holder på med. Kvaliteten og uttrykket er uferdig.

Og bergensk klesdesign?

- Det finnes ikke bergensk klesdesign.

Hvor står du i forhold til den norsk klesdesign?

- Det jeg holder på med er ikke norsk design på noen annen måte enn at jeg bor og jobber i Bergen. Jeg bruker ingen elementer fra tradisjonell norsk design. Skandinavisk design, med sine funksjonelle tilnærming, har imidlertid inspirert meg over lang tid.

Hva er det neste vi kan vente fra T. Michael?

- Sko og andre lærprodukter. Jeg jobber med Jason Kirk fra Kirk Originals i London for å lage brillemerkets første herrekolleksjon.

Det er 2010 og vi er fremdeles i Bergen. Hvor er du og hva er status for bergenske klesdesignere?
- Jeg bor i en storby og reiser frem og tilbake til Bergen for å få ro til å designe neste kolleksjon. Jeg håper det har kommet opp en eller to designere som tenker annerledes - underdogs som kan gi meg inspirasjon.

Innlegg av Ordfører Ingmar Ljones - Miljøbykonferansen, 5.sept. 2000

Byrom i den tette byen - en prioriteringssak for Bergen

1. Byfornying i et bærekraftperspektiv

Lungegårdsparken er honørprosjektet (honørbilde) for Miljøbyen Bergens sentrum, der Bergen kommune ved hjelp av miljøv.departementet har klart å skape en økologisk park mot "alle odds" i et hardt presset trafikk- og utbyggingsområde . Denne parken er både en understreking og et sterkt eksempel på den byøkologiske tenking som har preget Bergen sentrums grøntpolitikk siden 70-tallet og frem til i dag. Det startet med en omfattende treplanting under den første "grønne bølgen" på 70 tallet og har siden utviklet seg gjennom en storstilt opprusting av plasser i sentrum. For Miljøbyen Bergen har dette vært viktig som miljøsatsing. Byfornyingen har byøkologisk tenking ved seg. Ved denne politikken vil man bidra til å redusere transportbehovet, redusere forbruk av materialer til nybygging, bedre luftkvaliteten ved hjelp av opprustning med grønt, og til slutt, - med hensyn til omgivelsene sin sosiale og psykologiske verdi.

2. Historikk - planer

(1tr:Bergen sentrum kart)

Bergen er stadig i gang med parallelt å ruste opp sitt sentrum ved byens storstuer og historiske almenninger, samtidig som den tradisjonelle byfornyingen med opprusting av mindre parker, plasser, gatetun og gårdsrom knyttet til byens boligområder går sin gang. Dette har vært en kontinuerlig prosess siden slutten av 70-tallet og frem til i dag (2 tr: Bergen sentrum). I vågsbunnområdet har Miljøbymidler vært direkte nyttet til utredninger og planer.

Hele regionen var målgruppe for opprusting av de store sentrumsanleggene da arbeidet startet, eksempelvis i kollektivgaten Olav Kyrresgate, Vetrlidsallmenningen som har mottatt våre vakre veiers pris, - og Kong Olav den femtes plass (3 tr: Blå steinen), mer folkelig kalt "den blå steinen"; et tidligere "ikke sted" som nå er byens mest benyttede møteplass. De siste store anleggene som kommunen har fått opparbeidet har ikke bare betydning for regionen, men må sies å være nasjonale anlegg (4 tr:Torgallmenningen); Torgallmenningen, Fisketorget og Vågsallmenningen.

Avisselgeren Werner fra Skostrædet 9a i Bergen by

Satsing på byfornying i sentrum skyldes i stor grad det som i etterkrigstiden ble oppfattet som en positiv byvekst på 50-60 tallet.

Det oppstod nye, store områder for enebolig- og blokkbebyggelse utenfor den gamle bykjernen, sideeffekten av dette var at den tette førkrigsbebyggelsen i sentrum forfalt (5 tr: Nedre Nygård).

Byen var heller ikke bygget for å tåle den enorme biltrafikken som oversvømte byens gater og plasser.

Folk flyttet ut og saneringskreftene hadde fritt spillerom i de eldre bydelene (Solheimsviken). Dette vekket etter hvert motreaksjoner som resulterte i kommunal giv for byfornyingen. (6 tr: SLR) Forfallet skulle stanses, bebyggelsen skulle bli til attraktive boligområder med en miljøstandard likeverdig med bokvaliteten i ytterområdene. Etter hvert ble det klart at dette krevde en samlet planmessig satsing i Bergen, noe som fikk sin start med reguleringsplanarbeidet i Stølen, Ladegården, Rothaugen (7 tr: Reipslagergaten bydelspark).

Arbeidet ble fulgt opp med en rekke politiske vedtak som sikret fremdrift og samarbeid mellom mange parter. Husbankens byfornyelsestillskudd (80%) gjorde det mulig å gjennomføre fornying i forholdsvis høyt tempo (8 tr: Fosswinckels gate). Fra 1981 til i dag har kommunen fått istandsatt en rekke plasser, gater og friområder, til nå ca. 140 anlegg i Bergenske byrom (9 tr: Kroken).(10 tr: Kart over byfornying).

En del viktige planer underveis som berører byens rom må nevnes: Sentrumsplanen i 1987 vedtok å sikre boligfunksjonenes rolle i sentrum, både ut fra hensynet til et rimelig balansert bosettingsmønster i kommunen og med hensyn til behovet for å bevare mangfoldet og et levende miljø. (11 tr: Rothaugen skole). Denne endte opp i en Gatebruks- og miljøplan for Bergen sentrum som førte til at organisasjonen MIS (Miljø i sentrum) ble opprettet, en tverretatlig organisasjon for samarbeid om konkrete tiltak for opprustning av sentrum. Erfaringer fra byfornyingsarbeidet ble brukt da samarbeidslinjer ble definert.

Blant annet kom kunstnerene inn som fast samarbeidspartner i prosjektgruppen (12 tr: integrert kunst/bardunfeste på Torget). Kanskje er det nettopp resultatene med integrert kunst i anleggene som har bidratt til at de andre kulturbyene ser på Bergen som "noe for seg selv" både i nordisk og europeisk sammenheng.

Verne og byformingsplanen fra 1991; en kommunedelplan som viser antikvariske områder og gir styringssignaler og bestemmelser for underliggende reguleringsplaner (13 tr: Bryggehagen) .

Kommuneplanens arealdel anbefaler at byfornyelsen i de sentrale boligområdene bør gjennomføres innen 2007 og den nye strategi- og handlingsplan for bolig- og miljøfornyelse; Bolig- og miljøfornyelse i sentrale byområder som ble behandlet som orienteringssak i 1999 og peker på at det fortsatt er behov for kommunal innsats også i andre deler av byen enn i førkrigsbebyggelsen (14tr: detalj fra fornyet gate). Bolig- og miljøfornyelsen skal være en integrert del av en helhetlig områdeforbedring. Videre er fortettingsproblematikken blitt aktuell også i sentrum.

Levekårsundersøkelsen i Bergen sier da også hvor viktig de offentlige rom er for Bergenserens trivsel. Svar fra husstandene i byen viser at nest etter nærbutikk ønsker folk i sitt nærmiljø å ha et naturområde og ellers andre "grønne tilbud" bl.a. park og gatetun innenfor sine "10 på topp-behov". Undersøkelsen viser også at disse områdene blir nyttet av alle, uavhengig av alder og inntekt.

3. God opprusting av utearelaer i sentrum/hvorfor så viktig?

Erkjennelsen av at befolkningen har stort behov for gode omgivelser, ligger til grunn for innsatsen". Det fysiske miljøs betydning for både følelser og adferd er dokumentert av dr. psycol. Oddvar Skjæveland i hans doktoravhandling (97): "Arkitekturpsykologi: Fysisk miljø og sosial adferd" ( 15 tr: barn i lek). Han konkluderer blant annet med at nabolaget er arena for sosial støtte og barns oppvekst, det skaper tilhørighet og påvirker følelsen av tilfredshet, og ikke minst har implikasjoner for helse og velvære. Landskapsarkitetkt Dr. Patrick Grahn sier noe om det samme. Hans forskning ved 3000 dagboksundersøkelser fra publikum viser at folk i tettsteder trenger i sitt nærmiljø et eget robust nærområde. Videre viser han at folk oppholder seg på en akse melom naturområder og det han kaller kultur. Han fant ut at folks behov er friarealer som gir variasjon, kvalitet, og godt vedlikehold. Hvis ikke oppfattes det som slum og der vil ingen være.

Jeg vil gjerne synliggjøre det med et av resultatene: Sentrumsområdet Vågsbunnen ble definert som et av Bergen kommunes

prioriterte satsingsområder i miljøbysammenheng. I samarbeid med bl.a

Hordaland Fylkeskommune ble det utarbeidet tiltaksplan og etablert tiltakskontor i bydelen. Dette har utløst andre finansieringskilder og muliggjort en rekke enkeltprosjekter. Målsettingen har vært å la kulturhistorien bli ramme rundt en økologisk bærekraftig byområde med mangfold av næring handel og boliger.

Snuoperasjonen skjer nå på mange fronter, med tiltaksplaner for kildesortering, lysplan, opparbeiding av allmenninger og lekeareal, bistand til rehabilitering og næringsutvikling. og vi ser at Vågsbunnen gradvis blir attraktiv for nye og levedyktige virksomheter og gode byboliger.

4. Stikkord for prosessen:

Samarbeid: Når vi ruster opp arealene gjøres dette i et utstrakt samarbeid mellom flere, avdelinger i kommunen og beboere og velforeninger.

Høy standard: Behovet for investeringer til byfornying oppstod i sin tid som følge av langvarig, forsømt vedlikehold av bygninger og utearealer.

Vi ønsker ikke i fremtiden å falle tilbake til samme tilstander som utløste byfornyelsesbehovet. Et viktig poeng når vi opparbeider byens rom er å heve områdets standard for å redusere vedlikeholdskostnadene (16 tr: St. Jacobs plass; vannvegg/bygulv).

Byøkologi skal være et integrert planprinsipp der det er viktig å ta biologiske og økologiske hensyn i byplanleggingen ( 17 tr: Meyermarken bydelspark).

5. Evaluering

Etter gjennomgang av forskningsresultater, befolkningsutviklingen og utviklingen i boligmarkedet mener vi å ha fått svar på om Bergen har lykkes med de målsettinger som byfornyingen satte seg. Det vises spesielt til en egen evalueringsrapport utarbeidet av Bergen kommune i 1998.

Har byfornyelsen virket til å øke bosettingen i de sentrale bystrøkene?

Da evalueringen ble foretatt gikk folketallet fortsatt ned i sentrum, men i de aller siste år ser vi en oppgang i folketallet når studentmassen tas med (18 tr: Fosswinckels gt.).

Har byfornyingen virket til en mer balansert befolkningssammensetning i de sentrale boligstrøkene? Her er svaret tydelig ja, beboerene i byfornyelsesområdene blir yngre. Barnefamilier ønsker seg til feks Fjellsiden/Sandviken områdene og Nordnes der barna er trygge og der det er gode leke- og oppholdsmuligheter.

Er det oppnådd boforhold for innbyggerne i sentrum som kan anses likeverdig med boforholdene i kommunens nye boligområder? Her er også svaret ja. Demografiske data viser at andelen voksne; både unge og etablerte stiger kraftig i sentrum og mest i de fornyede områdene. (19 kart over byfornying i Bergen sentrum).Fruktene av innsatsen viser seg i form av foryngelse i befolkningen, økt privat engasjement og stigende eiendomsverdier. Innsatsen fra det offentlige har også mange andre positive effekter. Fornyelsen øker bergenserens stolthet over en vakker by, og er med på å gjøre byen tiltalende og tiltrekkende også for utenbysboende, tilreisende og turister (20 tr: Torgalmenningen). Ved samtidig å satse på en modernisering av byens tradisjonelle rom som feks. Fisketorget som har fått en moderne, funksjonell standard, har vi oppnådd et levende sentrum som muligjør diverse arrangement og kulturaktiviteter ( 21 tr: Torget).

6. Fortsettelsen

Vi ønsker å fortsette å avhjelpe mangelen på små og større aktivitetsflater, istandsette store og kalde flater mellom høge boligblokker, dempe belastningen fra biltrafikken, og imøtekomme de mange andre behov som framkom blant annet i levekårsundersøkelsen . Videre er det av stor betydning å ta vare på de mange vakre byrom Bergen har; allmenninger, plasser, smitt og smau som er en viktig del av Bergens identitet (22 tr: Vågsallmenningen som ble åpnet i vår).

Supperåd

Vikingenes mat bestod av mye grøt og suppe. I tillegg spiste de stekt eller kokt kjøtt og fisk, som ble tilberedt på grill eller i gryter av jern eller kleberstein.Poteter fantes ikke i Norge i vikingtiden. Som grønnsaker hadde de blant annet kål, løk og røtter.

Det ble brukt mye tid til sanking av nøtter, urter, bær og røtter. Salting og tørking var de viktigste konserverings metodene.

Øl eller mjød ble servert ved alle store anledninger. Det var husfruens ansvar at tilstrekkelige mengder drikkevarer var tilgjengelig. Fest betydde at man spiste og drakk så mye man kunne få i seg.

Det var viktig at det ikke manglet noe ved oppdekningen, ellers risikerte man at gjestene viste sin forakt ved å spy på verten.

Lite visste vikingene at alkohol negativt kan gjøre deg dement, positivt i små mengder, et glass eller to, forebygger hjerte-og karsykdommer. Hvert tredje menneske er disponert for demens ved alkoholinntak i for stor mengde. Fordi en tredel av oss mennesker har et protein kalt apolipo E4 i kroppen som altså øker demensfaren… Tiia Anttila ved Karolinska Institutet i Stockholm er overrasket over den klare sammenhengen de har funnet etter en undersøkelse fra 1970 og opp til i dag.

1500 finner, (mennesker) deltok.

I min hage har jeg noe som kommer fra Munkholmen, denne holmen i Trondheimsfjorden, 1,9 km nord for Trondheim, som opprinnelig het Nidarholm. Kloster fra 1100-tallet, brent 1531, betydelige levninger av festning fra 1672. Ble brukt som statsfengsel; Griffenfeld satt her 1680–98.

Og det jeg har i hagen min er Humle, Humulus lupulus, en flerårig slyngplante i hampefamilien som brukes til ølbrygging!

Øl defineres ofte som alkohol- og karbondioksid-(kullsyre-)holdig drikk fremstilt av malt, humle, gjær og vann. Til maltfremstilling brukes i Norge bare bygg.

Øl er en svært så gammel drikk, flere tusen år før Kristus brygget man øl både i Mesepotamia og Egypt. I Babylon 4000 år før Kristus ble det funnet følgende skrevet i leire: Brygg øl som offer til gudene.3500 år før Kr. bar Noas sønner ølkagger ombord Arken.

Hammurabis lov gjaldt den gangen; Den vertshusholder som tar for høy pris for sitt øl skal kastes i vannet. Alle i Noreg vet hvem vi skal kaste i vannet…

Dominerende drikk i landet var øl i middelalderen. Betegnelsen var at ølet var en hellig væske. Gulatingloven fra 800-tallet omtaler ølbrygging med bl.a. juleøl: Enno ei ølgjerd har me lova å gjera, husbond og husfru like mykje malt kvar, etter vekt, og signa det julenatt til takk frå Krist og Sankta Maria, til godt og fred. Um so ikkje vert gjort, skal det bøtast 3 merker til biskopen. Tenk det Bondevik.

Renhetsloven for ølbrygging kom i 1516, fire ingredienser skal brukes: beste malt og fineste aromahumle, gjær og vann. Som i Hansaølet. Hansa hadde i sin tid og i min barndom 54 hester i stallen sin, og noen het Hans og Pål, Perle og Bruse, dølahester og fjordinger. Du skulle sett det seletøyet og de staselige skinnende vognene! Fylt med fristelser…

Øl er fra 1995 inndelt i følgende skatteklasser etter volumprosent alkohol:

klasse A: 0–0,7; klasse B: 0,7–2,75; klasse C: 2,75–3,75; klasse D: 3,75–4,75; klasse E: 4,75–5,75; klasse F: 5,75–6,75; klasse G: 6,75–7 (maks. tillatt).

I Norge var årlig forbruk pr. person 53 liter i 1997.

Dersom du har fått pusten igjen så var meningen med det hele å fortelle deg om Humlen i min hage, Humlen som kommer fra Munkholmen og er 900 år gammel.

Historien om Øl er kjent fra de eldste tider, og fant, med åkerbrukets utvikling, spesielt vei til folkeslag som manglet vin.

Særlig etter at man omkring år 800 tok i bruk humle, ble ølet folkedrikk hos keltere og germanere. Fremstillingen i industriell målestokk begynte i 1840-årene. De gule kjertlene på konglene inneholder et aromatisk bitterstoff, lupulin, som gir ølet smak og gjør det holdbart. Lupulin, dette stoffet med bitter smak som utskilles fra kjertelhårene i de hunnlige blomsterstandene hos humle.

Kjemisk er lupulin en blanding av flere stoffer med terpenkarakter. Tidligere dyrket i Norge; blir nå innført. Forvillet i Norge; i urer og småskog nord til Nordland. Høres greit ut for meg, men jeg dyrker den som sagt i hagen min; Humlen, Humulus lupulus. Men etter at ølprisene ble minimale blir det så som så med salg.

Av min hagedyrkede Humle, Humulus lupulus med historisk sus!
brorskap & vennskap
BYENS EGET
ØL
Mel. Tordenskjold

Byens eget øl er godt,
vidt berømt i hus og slott.

Drikken den er nydeli’
Fra vårt eget bryggeri.

Ølet har frisk kulør,
tilsatt fest og godt humør.

Prøv det selv, kun ta og hils
på en bayer eller pils.

Humle, malt og kornets saft,
gir vårt øl sin smak og kraft.

På hvert bord det har sin plass,
øl er brød servert i glass.

Ja, vårt øl er strupens fryd
rundt i by'n fra nord til syd.
 

'At selv staten setter ”pris”
på vårt øl kan rolig si’s.

Pils og bayer bokker seg
og eksporten hilser deg.

Ta en øl, men husk si:
Byens eget bryggeri.

Torget 1865

7. oktober 2004 – Det norske Kontor 250 år – presentasjon og kildemateriale - ta gjerne turen til både siden og byen Bergen

Den tyske Hansaen opprettet et såkalt handelskontor på Bryggen i Bergen. De tyske kjøpmennene ble kalt Bergenfarere,  og handelsforbindelsen der tørrfisk og tran nordfra ble byttet mot forbruksvarer er kjent under navnet nordlandshandel. Disse handelsforbindelsene har etterlatt seg et rikt kildemateriale, fiskerne presenterte sine varer og ønsker i hjemsedler som ble sendt med jekteskipperne, gesellkladder og nordfarkladder viser i detalj varebyttet. Disse bøkene ble ført av handelsstuens gesell, eller formann, mens det var handelsforvalteren selv som førte sluttsummene inn i hovedboken eller nordfaruttrekket som viser hvor stor nordfargjelden er og hvordan den utvikler seg. Prisene ble regulert gjennom priskuranter.

Opplysninger om det daglige livet på Bryggen kan finnes i mascopibøkene. Den tyske dominansen på Bryggen avtok etter hvert og fra 1600-tallet løste flere og flere tyske kjøpmenn borgerbrev i Bergen, og fikk dermed bergensk borgerskap. Det tyske Kontor ble avviklet midt på 1700-tallet, og 7.oktober 1754 undertegnet kong Fredrik artiklene til det nye norske Kontor. Den tyske dominansen var dermed slutt og vi kan derfor ferie 250-årsjubileet for at Bryggen igjen kom på norske hender. Bryggen var på 1700 en mye mer dominerende del av havnebyen Bergen enn den er i dag.

Overgangen forhindret ikke at navnet Tyskebryggen etter hvert ble navnet på området, og det holdt seg like til bystyret i sitt første møte etter krigen vedtok å endre navnet til Bryggen. En storbrann sommeren 1955 raserte nordenden av Bryggen, og de arkeologiske utgravningene på branntomten og de rike funnene, bl.a. runepinner, blåste nytt liv i interessen for den gamle bebyggelsen som var rivningstruet i mange år. Bryggen er i dag på Unescos World Heritage liste, og de gamle forbindelsene med hansabyene har tatt seg opp igjen gjennom relanseringen av Hansadagene.

Ved å trykke på de markerte ordene kan du få mer utfyllende forklaringer om bakenforliggende forhold og om videre kildemateriale i Bergen Byarkiv mv. Disse presentasjonene er hentet fra Byarkivets oppslagsverk <oVe> og kulturbypresentasjonen Evidence! Europe reflected in Archives. En samlet fremstilling av Handel og vandel på Bryggen sett gjennom arkivdokumenter finner du HER (PDF-fil med lenker). Ansvarlig for denne presentasjonen: Arne Skivenes.

Under stevnene var det ikke mye plass på Vågen. (Foto: K. Knudsen, BBA)
Vrakrestene etter slaget på Vågen
På Bergens Sjøfartsmuseum henger to utskårne trefigurer, et hestehode og en løve. De ble funnet blant vrakrestene etter slaget mellom den engelske marine og hollandske skip på Vågen onsdag 2. august 1665.

VÅGEN. Tre uker etter kampen kom kunstneren Willem van de Velde til Bergen og ble rodd rundt og vist og fortalt. Fra skissene laget han et stort maleri. En tegnet kopi henger på Bergens Sjøfartsmuseum, og dette er en detalj derfra som viser noen av de hollandske båtene.

Publisert: 07. jan. 2005
ØIVIND ASK

Da engelskmennene blødende trakk seg unna i 10-tiden om formiddagen, fløt det mengder av vrakgods i sjøen, og folk rodde ut for å lete etter brukbare ting.

Men de to trefigurene som tilhørte utsmykningen på de engelske skipene, ble tatt vare på av bønder som betraktet kampen på trygg avstand. Seinere leverte de figurene til presten på Hamre.

Hamre-presten
Det hadde vært artig å vite hvem de var, hvor de bodde, og når de ga figurene fra seg, men det har vært umulig å finne skriftlige kilder som kan fortelle oss dette. Det virker som opplysningene er forsvunnet i historiens mørke.

- Sannsynligvis har det lille vi vet om figurene vært en muntlig overlevering fra den ene presten til den neste, sier statsarkivar Yngve Nedrebø.

- Jeg tipper at bøndene i robåten var på vei til byen med varer, og at de bodde et eller annet sted langs Osterfjorden, eller kanskje Hordvik.

Trolig var det Andreas Garmann som tok imot trefigurene. Han ble sokneprest i Hamre i 1663 og satt i embetet til han døde i 1704. Han hviler trolig under eller ved alteret, mener Yngve Nedrebø.

Andreas Garmann ble født i Bergen i 1641, sønn av president Herman Garmann fra Haderslev og Margrethe Andreasdatter Buch fra Voss. Andreas var elev ved Katedralskolen, og studerte deretter i København. Han fikk tre døtre, som alle giftet seg inn i prestefamilier i Sogn. Han har stor etterslekt. Også bror til Andreas bosatte seg på Osterøy, på Nedre Mjelde.

I mange generasjoner lå figurene på prestegården, til de ble overført til Bergen Museum i 1865, og derfra til Sjøfartsmuseets nybygg i 1962.

Hemmelig avtale
Men hvorfor ble det kamp på Vågen?

På dette tidspunktet var England og Holland i krig, men kong Charles II i England og Fredrik III i København planla å plyndre den hollandske flåten og dele verdiene. Dette måtte holdes ytterst hemmelig, for Danmark-Norge sto utenfor konflikten.

Gjennom hele juli 1665 hadde det samlet seg mer enn 60 hollandske skip på Vågen, 10 av disse var store skuter som kom fra Indonesia, søkklastet med ufattelige verdier fra hele Østen.

Øverstkommanderende i Norge, general Claus von Ahlefeldt på Bergenhus, hadde bare fått svake indikasjoner på avtalen, og var derfor i en knipe da den engelske flåten kom på inn til Bergen i 16-tiden 1. august. Kureren fra København med den kodete meldingen fra kongen, var ennå ikke nådd frem til Bergen da engelskmennene åpnet ild i sekstiden om morgenen 2. august.

Slaget
Da de begynte å beskyte festningen hadde Ahlefeldt ingen annen mulighet enn å besvare ilden.

Egentlig var det musens kamp mot elefanten, for om bord i den engelske flåten var det 6000 mann og mellom 1000 og 2000 kanoner, mens de norske batteriene på festningen og Nordnes hadde 125 kanoner og 200-300 mann. Men Ahlefeldt, som var en erfaren militær, spilte høyt og vant. Han var også heldig, da engelskmennene gjorde flere taktiske feil.

Slaget utviklet seg katastrofalt for engelskmennene, en av grunnene var været. Det satte inn med sønnavind og styrtregn som gjorde at de fikk kruttrøyken rett mot seg og ble blindet. Etter vel tre timer måtte de trekke seg vekk, gjennomhullet og med 500 drepte og sårete. Ved Strømsnesholmene på Askøy ankret noen opp for å reparere og begrave sine døde, resten seilte til Herdla.

Øyenvitner
Vi har en rekke kilder som forteller om slaget og reaksjonen blant de 15.000-16.000 bergenserne, og sammen gir disse et godt inntrykk av hva som hendte.

Kirurgen på den hollandske returflåten, Schouten, skrev en fyldig dagbok, men seks av kildene er fra folk bosatt i Bergen. Den aller fyldigste beskrivelsen har presten på Bergenhus gitt oss, Thomas Gilbertsen Thamson. Takket være mye flaks har vi fortsatt den.

- Thomas var født i Bergen 18. september 1619. I 1639 gikk han ut fra Bergen katedralskole og reiste til Rostock og København for å studere teologi. I 1653 ble han hospitalsprest i Bergen, kombinert med stillingen som slottsprest på Bergenhus. Her satt han midt i «smørøyet» som observatør. I 1669 fikk han dom på seg for drukkenskap og slagsmål, forteller statsarkivar Yngve Nedrebø.

Reddet fra brannen i 1756
Thomas var gift med Elisabeth Christophersdatter Balcker, men de ble barnløse Før han døde i 1672 ga han manuskriptet sitt til etterfølgeren ved St. Jørgen hospital. Hans sønn igjen ga det videre til borgermester Hilbrandt Meyer, som var gift med søsterdatteren hans.

Meyer var en ivrig bergenshistoriker og manuskriptsamler. Han skrev av beretningen, og denne kopien eksisterer fortsatt. Meyer bodde på Strandsiden, og i 1756 brøt det ut brann i nabolaget hans. Hele bebyggelsen på vestsiden av Vågen fra Torget til Nordnes strøk med. Meyer mistet mye av papirene sine, men klarte å redde kopien. Heller ikke Meyer fikk etterkommere, men han har gitt oss mye kunnskap om Bergen på 1700-tallet.

bt.no
Bryggen feirer fødselsdag!
Publisert: 07. okt. 2004
ERIK O. PAULSEN

Vi kan i år feire 250-årsjubileet for Det Norske Kontors opprettelse og samtidig slå fast datoen for Bryggens fødsel slik vi kjenner den nå.  7. OKTOBER 1754 SIGNERTE kong Frederik V av Norge og Danmark «Anordninger og Articler for Contoiret i Bergen».

Med dette ble Det Norske Kontor på Bryggen opprettet samtidig som den gamle tyske Hansaen ble for alltid avviklet. 7. oktober blir dermed hva vi kan kalle «Bryggens fødselsdag» slik den er i dag, nemlig på norske hender.