Bergen 4 All
 Bergen     
 WW2        
 Politiet    
 Ord        
 Kuriosa    
 Helse      
 Bekkalokket 
 Universitas 
 Huset      
 EgoJournalen 

"

 Skur 8     
 Skolten     
 Dikkedokken  
 Torget    
 Almenningen  
 Pariserhjulet 
 Ingolf    

"

 Index     
 Enniken   
 Fenniken   
 Finken    
 Foken     
 Finnemann  
 Hannemann 
 Jonnemann  
 Svigermor 

"

 Marinen     
 Mariminehollet 
 Olinemor  
 Søthollet  
 Tehollet   
 Pillehytten 
 På Leven    
 Kor Tidi'  
 Ittemitt   
 Kutenner  

Helsedirektoratets advarsler på tobakkspakken er velkjente, men nå har vår venn Høybråten kastet seg over alkoholen. Fra høsten vil det også bli advarsler på spriten. Følgende advarsler er allerede vedtatt:

Inntak av alkohol kan få deg til å tro at du hvisker mens du slett ikke gjør det.

Inntak av alkohol er sterkt medvirkende årsak til at man danser som en klovn.

Inntak av alkohol kan få deg til å fortelle dine venner igjen og igjen at du er glad i dem..

Inntak av alkohol kan føre til at du tror du kan synge.

Inntak av alkohol kan få deg til å tro at gamle flammer ønsker desperat at du vil ringe dem klokken fire på natten..

Inntak av alkohol kan få deg til å tro at du kan føre en samtale med medlemmer av det motsatte kjønn uten å spytte på dem.

Inntak av alkohol kan være sterkt medvirkende årsak til skrubbsår i pannen, på knærne og i korsryggen.

Inntak av alkohol kan medføre illusjoner om at du er smartere, raskere, og penere enn folk flest.

Inntak av alkohol kan få deg til å tro at folk ler med deg - mens det de gjør er å le av deg!

Inntak av alkohol kan medføre at du lurer på hvor faen det ble av BH`en, trusen, boxershortsen.

Inntak av alkohol kan medføre graviditet.

Inntak av alkohol kan hindre graviditet.

2004

This process is illegal in some countries, as is even
the construction of a distillation apparatus following the drawings in the book.It is however, information that can be read in all democratic countries. The information given in the book is not intended to encourage the manufacture of alcohol

Boken om hvordan man kan lage sin egen sprit hjemme.

Dette er forbudt i Norge, men tillatt i mange land.

Selv å bygge et destillasjonsapparat etter bokens tegninger er forbudt i Norge. Det er tillatt å lese boken i Norge. Det som beskrives i boken er ingen oppfordring til å lage sin egen sprit. Det er informasjon som man selvfølgelig kan lese i alle demokratiske land. Boken har vært tilgjengelig i over 20 år og dette er den siste utgaven med siste nytt.

Boken beskriver i detalj hvordan kan man lage sin egen sprit. Antagelig den beste bok som er skrevet om emnet.

I innholdsfor-
tegnelsen ser man tydelig hvilke områder som behandles i boken.

pillehytten

Hyttebyggerne på Nøstet
Bank! Bank! Knæsj! Kriik! Umiskjennelige byggelyder høres fra Gamle Nøstegaten. Guttene i gaten er på ferde!

Publisert:  2005
ANNE-GRETHE DAHL

På fortauet utenfor gutteromsvinduene til «byggmester» Harald Kaasa Andersen (9) og «snekker» Ingebrigt Ryland Røyrane (8 1/2) i Gamle Nøstegaten 10 og 8 tar en meget spesiell byggteknisk kreasjon form. Guttenes egen trehytte - bygget av paller fra barnevognbutikken like ved - rager foreløpig halvannen etasje i været, med innvendig trapp og tett tak imellom.

- Kanskje vi kan leie den ut til studenter? Vi kan ta ti tusen kroner i måneden! Eller kanskje heller en hundrelapp i uken? Eller den kan bli et dyrehus! Vi skal i hvert fall ha to etasjer på den. Minst! Ingebrigt, Asgeir, Bendik og Harald har planene klare.

Initiativtakeren
«Byggmester» Harald er sjefen. Det er han som bestemmer hvordan pallene skal demonteres med kubeinet, hvor lange plankene skal være når de sages, hvor de skal spikres fast, hvor vinduet og døren skal være og hvilket verktøy som passer til de forskjellige jobbene.

- Jeg er spesielt interessert i gravemaskiner. Det er utrolig hva du kan gjøre med en gravemaskin! Men jeg har også fått mange gode jobbetips ved å studere jobbemennene som river og bygger borte i Baneveien - der som sykkelbutikken lå, forklarer Harald og svinger seg galant opp på gulvet i det som skal bli hyttens annenetasje.

DYP KONSENTRASJON: Åsmund Vetrhus Søvde (snart 9) har god tek på spikringen.

FOTO: HELGE SKODVIN

Tredje prosjekt
Guttene har høy arbeidsmoral og stiller «på jobb» hver eneste dag, uansett vær. Harald er alltid førstemann ut døren. Allerede i halvsyvtiden om morgenen er han på plass ved byggetomten i Baneveien - for å lære seg nye byggetriks. Deretter slår han følge med kjommiene på skolevei til Møhlenpris skole. Vel hjemme etter SFO igjen er det så vidt tid til middag, før «jobben» atter venter. Arbeidstidsslutt er klokken 20. Punktlig!

- Den første hytten laget vi for snart et år siden. Den var også på to etasjer, men mye skeivere enn denne. Deretter laget vi et grådig flott helikopter, som vi liksom reiste rundt i hele verden med. Blant annet bombet vi en hel by med det helikopteret, forteller en influensasyk, men slett ikke sykmeldt Asgeir Simonsen (snart 11).

- Og vi gjør alt selv. Trenger ingen hjelp fra de voksne, skyter Harald inn.

Ompa til du dør
Selvsagt må byggegjengen ha musikk til arbeidet. Fra Ingebrigts halvåpne gutteromsvindu høres umiskjennelige Kaizers Orchestras pumpeorgel-og slegge-lyder. «Ompa til du dør» iblandet egne hamrelyder er som fløyel i Haralds ører.

PROFFE BYGNINGSARBEIDERE: Nabokjommiene Ingebrigt Ryland Røyrane (8 1/2, fra venstre), Åsmund Vetrhus Søvde (snart 9), Bendik Utne (10), Harald Kaasa Andersen (9) og Asgeir Simonsen (snart 11, med sag) har skikkelig arbeidslampe, godt verktøy og høy arbeidsmoral. Det må til for å kunne snekre seg en solid trehytte. Mads Lindtner (6 1/2) var hjemme og spiste middag da bildet ble tatt, mens Haralds lillesøster Elin (6) skimtes så vidt inni hytten - i ferd med å pynte på interiøret.

FOTO: HELGE SKODVIN

- Nei, her kan du ikke bruke drill, bruk heller skrujern! Denne spikeren er laus! Nei, ikke bruk den planken der! Ikke sag ennå, planen er å tette veggen med den derre! Jeg skal bare på do, i mellomtiden kan dere jekke paller. Det er bra! Bra! Bra! Harald «byggmester» sender ut ordrer og skryt i skjønn forening. Rene proffen ...

Og Gamle Nøstegatens guttaboyser følger så gjerne Haralds ordrer:

- Det e' jo ikkje mine planker og mitt verktøy og min hytte. Det er vårres! konkluderer Mads Lindtner (6 1/2) med.

Og det har han jo helt rett i ...
Og etter denne levende historien fra Anne-Grethe Dahl i BT går vi til
- Formforvirret og selvopptatt
Sivilarkitekt Bård Helland vil ha med bygningsrådet i Bergen til Sveits. På en studietur som kan inspirere bergenserne til å satse på formsikker samtidsarkitektur.
Eva Røyrane
Publisert: 01. nov. 2006
SOM EN OMREISENDE medisinmann har Bård Helland gått gatelangs i Bergen denne uken med fotoapparatet som stetoskop. Onsdag kveld var han klar til å stille diagnosen. Med pasientens pårørende, slekt og venner til stede på Kafé Landmark.

Det var Bergen Arkitektforening som hadde tilkalt han, denne utvandrede bergenseren som også tidligere har vist seg å ha sine arkitekturmeningers mot. Hans innvendinger mot det planlagte nybygget til Nasjonalmuseet på Tullinløkka i Oslo, resulterte i at noe helt annet vil bli bygd der.

Men nå er det Bergen det gjelder. De siste tiders nybygg i Bergen sentrum. Samtidsarkitekturen. Bård Helland er ikke begeistret.

Han trekker spesielt frem tre nyere bygg i sentrum som han mener forteller noe om tingenes tilstand. Statens Hus i Kaigaten, Magnus Barfot kino i Neumannsgate og Bergens Tidende i Krinkelkroken.

– De tre byggene har til felles at de alle formidler veldig mye forskjellig på en gang. Ulike stilarter er sauset sammen til en underlig mikstur. Disse byggene er ganske representative for den bergenske arkitektoniske tilstanden vi nå ser i sentrum, sier arkitekten. Han mener Bergen fortjener bedre.

VI MØTER HAN mens han står på et fortau i Torggaten og betrakter BT-bygget.
– Dette er ett bygg som later som det er to. Fuskedelingen er løst ved påklistring av to forskjellige fasadestiler, der den modernistiske buen nærmest krasjer inn i den klassisistiske teglfasaden. Denne kollisjonen gir en unødvendig bakgatefølelse og hovedinngangen forsvinner i en sprekk. Avisen burde hatt en mye mer representativ fasade.

Helland sier han liker best den rent modernistiske delen av huset, med fasade av glass og stål.

– Det gir inntrykk av å være et produksjonslokale for en moderne bedrift. Det gule murhuset er en slags klassisisme med funkishjørner, konstaterer arkitekten.

Helland sier han ser mye dårlig håndverk i moderne bygg og peker på en skiferdekket BT-vegg.

– Vi har mistet våre håndverkstradisjoner. Nå klaskes materialer oppå hverandre uten omtanke. I denne situasjonen er det best at vi holder oss til ryddige former og bygningsmetoder vi har evne og økonomi til å beherske, sier han.

NESTE STOPP ER KINOEN. Magnus Barfot.
– For å ta det positive først: Dette bygget har en slags karakteristisk fasade som skaper en tydelig identitet for kinoen. Men det er samtidig grunn til å spørre om den kraftige tønnehvelvfasaden fungerer i forhold til kvartalet. Jeg mener en så krevende form ville fungert bedre om den var fristilt.

– Den markante formen sliter til og med i forholdet til sin egen bygningskropp, særlig med takutspringene som kolliderer inni hvelvformen. Bygningen viser hva som ofte skjer i etterdønningene av den modernistiske friheten og postmodernismens klassisistiske sitat. Vi blander formspråk. I stedet for å prøve å skape så mange nye og originale formsammensetninger, burde vi lage moderne arkitektur ved hjelp av en enkel hovedform. Ved vakre proporsjoner og gode materialer, sier Helland.

Han har arbeidet som arkitekt i Wien og i Sveits og har latt seg inspirere av samtidsarkitekturen der, som han sier er mye mer formsikker enn den norske.

– Den lar seg påvirke av eldre urban byggeskikk, er mer homogen i uttrykket og innordner seg i større grad omgivelsene. Den er ofte begrunnet i tanken om at byens helhet er like viktig som det enkelte byggets originalitet.

Bård Helland er likevel ikke bare misfornøyd med det han ser. Byrommene liker han, måten de er rustet opp på. Han synes overgangene mellom rommene er gode. At det er godt å bevege seg rundt i denne byen.

Og han har mye godt å si om mange av de eldre byggene vi passerer på vår vei mot Nonneseter.

– Tinghuset, Hotell Norge, Sundt, Posten, Telegrafen. Takket være bybrannen i 1916 fikk Bergen nye bygg i en størrelse og med en form som var gunstig forden moderne byen. Arkitektene hadde solid utdannelse, ofte fra utlandet. Byggene deres fikk gode og holdbare urbane kvaliteter.

DET ER DISSE urbane kvalitetene han ikke finner i Statens Hus i Kaigaten.
– Et bygg som dette ville aldri blitt godkjent midt i sentrum. Hvorfor skal det da kunne bygges her, ved inngangen til en ny bydel? Skal det stilles lavere krav til urban kvalitet her? Spør Bård Helland.

– Dette er et hus jeg forbinder med områder som Sandsli. Det har en mystisk, halvurban form, med tre ulike stiluttrykk sammenblandet og et tak som volummessig er lite forent med resten av bygget. Dessuten er plasseringen av bygget veldig problematisk, mener han, og peker på kommunens planleggingsansvar her.

Han minner om at Kaigaten er en viktig forbindelse helt fra Nordnes, gjennom Torgallmenningen og inn i det som skal bli den nye byen ved Store Lungegårdsvannet,

– Statens Hus ligger for tett uti gaten. Naboen NSB snevrer inn gateløpet på den andre siden. Forbindelsen til den nye bydelen blir for trang, her ødelegges muligheten for en sivilisert gate, sier Helland som heller ikke liker gangbroen som forsvinner forbi over hodene våre.

– Den er uttrykk for gamle holdninger om at fotgjengere bør skilles fra livet på gaten. Her er det i det hele tenkt svært lite i forhold til fremtidig aktivitet i bydelen.

BÅRD HELLAND underviser arkitektstudenter i Oslo og skriver for tiden på en doktoravhandling. Han synes det er utfordrende å komme utenfra til hjembyen for å kritisere kolleger.

– Det er ingen privatsak å bygge i byens felles rom. Jeg prøver å være konstruktiv i min kritikk, og å sette ord på fenomener det er viktig at vi diskuterer.

Og som sagt. Han inviterer på studietur til Sveits. Men Bergen kommune må betale.
fra Guttehytt1, arkitektur - til  Pillehytt1:
Mot indvortis Kranchdom
Det er ingen som med sikkerhet kan si når brennevinet kom til Norge for første gang, men det skjedde trolig en gang på 1300-tallet da drikken sakte bredde seg fra Arabia. Da var brennevin en ytterst kostbar og sjelden importvare, det var medisin, og det skulle etter sigende kunne kurere alt.
At drikken beholdt denne statusen i alle fall i to hundre år, går fram av et brev som høvedsmannen på Bergenhus, hr. Eske Bille, sendte erkebiskop Olav Engelbrektsson i 1531. I brevet forteller hr. Bille at han oversender noen edle dråper "som kallis Aqua vit" og som kan kurere "alle hende Kranchdom som iht Menniske kandt haffue indvortis".
Allerede her ser vi det latinske navnet "Aqua Vitae" i bruk, det betyr direkte oversatt "livets vann" - og dette navnet har blitt stående selv om brennevinets helbredende kvaliteter forlengst er blitt avsannet. Så veldig lenge siden det ble avsannet er det forresten ikke, under forbudstiden, fra 1919 til 1926, kunne brennevin bare skaffes legalt på resept fra lege...

Skål, skål, skål for Bergens akevitt!
I det varme solskinnet i går formiddag samlet deler av directionen i «Selskabet til Bergens Aquavitens Fremme» seg i kjølig kjellermørke i de gamle rådhusruinene på Nikolaikirkeallmenningen. Tiden var inne for høytidelig avsynging av hymner til Bergensakevittens pris. Fra egen sangbok, må vite.

En bergensk pillehytt

Tekst: Gustav Gundersen- Melodi: Fjellveivisen

Eg en vise synge vil
 om en drikk som hører til
 når i juletiden ribben skal fortæres
 Om den edle akevitt
 som i hende meg er gitt
 for å drikkes, for å nyts, for å æres.

Først så smaker eg jo litt
 på en Bergensk Akevitt
 mens den langsomt over tungen min får rulle
 Og eg tenker vel som så
 på den glede eg skal få
 når eg seinere skal nyte 'an te fulle.

Vi bergensere er rar
 hvor i verden enn vi drar
 vi om byen mellom fjellene rett drømmer
 Når vi tar en pillehytt
 får vi straks et godt gemytt
 akevitten er nok den vi helst berømmer.

Museumsdirektør og historiker Tryggve Fett anstiger de ærverdig gamle kjellerlokaler (fra 1500-tallet) iført varmende kamelhårsfrakk og matchende Burberry-skjerf i halsen. Han trekker pusten dypt. Roper «hah, hah» ut i kjellergufset. Nikker anerkjennende.

- God akustikk, sier han. Finner frem det nye sangheftet med bergensviser og festsanger som han og de andre directionsmedlemmene har fått trykket i foreløpig 10.000 eksemplarer.

DEN RETTE RAMMEN:
 Sammen med directionens bartender Hans Bru, markedskonsulent Svein Nordahl Pedersen og varefaglig konsulent i Vinmonopolet, Kari Setnes synger han seg så varm på Nystemten, Hansens Enke, Skål skål skål for Bergensakevitt og Tacca för mati.

Fett beholder dog sin lysebrune kamelhårsfrakke på. Det er kjølig i den gamle vinkjeller .

Den vesle sangboken er kommet i stand etter at Arcus' akevittmester Halvor Heuch i forbindelse med lanseringen av Bergens Akevitt 1818 i fjor oppmodet bergenserne til å skrive egne akevittviser. Byredaksjonen i Bergens Tidende utlyste sporenstreks en drikkevisekonkurranse  og fikk både skålsanger og drikkeviser tilbake - og måtte dele ut flere premier.

Hyggelig!

Directionen syntes det var for gale at ikke flere skulle få glede av alle de innkomne bidragene, og fikk derfor laget den vesle sangboken «Bergensviser & Festsanger», der både øl-, kaffe- og drammeviser har fått sin plass.

Over påske delte de sangboken (og en cd med musikkakkompagnement til alle visene) ut til 2500 studenter, som en slags prøvesmak. Vi er ganske sikre på at både Ode til Bergensakevitten, Akevitten - favoritten, Halsen den må smøres, Kamelens tørste sang, En bergensk pillehytt og Ølet står i litervis faller i smak i det bergenske studentmiljø ...

Her er ett av bidragene i sangboken, både tekst og melodi er laget av Erling Johannessen:

Drikkeviser
Ølsanger
og mange andre sanger
flere språk

Skål, skål, skål
Skål, skål, skål for bergensakevitt!
Skål, skål, skål for di som drikker litt!

Ska' du ha den rette rammen
for hver gubbe me' madammen,
då e' bergensakevitten go' te ha.

Passer godt for to og flere,
drikkes i fra flo te fjere.
Smaken den ve' alltid vere bra.  

Bergen CognacXO
se siden Bergen

Skål, skål, skål for bergensakevitt!
Skål, skål, skål for di som drikker litt!
Kor du så i verden vanker,
då går alle dine tanker
te' den by som lager beste akevitt.
Marken, Nordnes eller Nøstet,
den ve' varme deg om brøstet.
Minne deg om allting som e' ditt.

Vi har som det aller største mål:
Bergensakevittens skål!!!

Det skal mye til for å få gullmedalje rundt flaskehalsen når man kun er året gammel. Men det kunststykket har altså Bergens Aquavit 1818 greid. En internasjonal gullmedalje, til og med.

«Selskabet til Bergens Aquavitens Fremme»

FOTO:
ARNE NILSEN
Akevittmester Heuch hadde med seg gullmedaljen til allmenn beundring blant de fremmøtte 13. april 2003.

Serverer kjellerkald Bergens Akevitt 1818 og kanapeer av røkelaks rullet i storlefse til den fremmøtte presse. Strupene klargjøres. Hrrr. Hrrr.

Anne-Grethe Dahl
Det er allerede gått et par måneder siden Arcus mottok gullmedalje for Bergens Aquavit 1818 i den verdensomspennende «The International Wine and Spirit Competition» i London. Og i dag hadde Directionen i Selskabet til Bergens Aquavitens Fremme invitert et knippe utvalgte til høytidelig feiring av gullmedaljen i Pytterstuene på Bryggen.

- I slike lokaler føler jeg virkelig historiens sus, smiler Arcus' akevittmester Halvor Heuch. Han ruller den gylne medaljevinneren rundt i tulipanglasset, lukter andektig nedi glasset og forteller om svensk og dansk kontra norsk akevitt, om modning på fat kontra ingen modning på fat, og om hvor utrolig høyt gullmedaljen som er blitt Bergens Aquavit 1818 til del egentlig henger. Skål for Bergen, smiler Heuch og løfter glasset med medaljevinneren i.

Deretter viser han stolt frem gullmedaljen. Lar den gå rundt til allmenn beundring og begeistring.

 Jeg må nok dessverre ta medaljen med meg tilbake til Oslo. Men diplomet vil jeg gjerne at Selskabet til Bergens Aquavitens Venner skal ha, proklamerer akevittmesteren og overrekker et fint innrammet diplom til lokalhistoriker og stolt directionsmedlem Tryggve Fett.

-Fett takker og bukker dypt. Så trekker han frem en papirrull sirlig knyttet sammen med rødt silkebånd.

- Nå er det allment kjent at akevittens fødested er her i Bergen. For det var på *middelalderslottet Bergenhus Slott at høvedsmann Eske Bille den 13. april en gang på 1530-tallet laget Norges aller første akevitt - på bestilling fra erkebiskop Olav Engelbrektson i Trondheim. Som lokalhistorier føler jeg bevisbyrden tynge. Derfor har jeg via research, både i København, München og Roma og her i Norge og Riksarkivet, funnet frem til selve brevet fra Eske Bille til erkebiskopen. Og her er en kopi av brevet - norsk akevitts fødselsattest, sier en tydelig stolt Trygve Fett og forærer en rørt Heuch papirrullen med Eske Billes sirlig nedtegnede kruseduller på. - Hva sier man i en sådan stund. Jeg har jo aldri tvilt på ektheten i historien om Eske Bille, men å få se brevet sånn på ordentlig og å få en kopi av det er jo bare helt fantastisk. Nei, det er ikke annet å si enn skål og gratulerer med dagen, smiler akevittmesteren.

"Redan före Henrik Krummediges död 1530 blev Eske Pedersen Bille, gift med hans dotter Sophie, ägare till Ellinge, Månstorp och det halländska Vallen. Han kallades i Skåne "Eske den rige". Det var troligen han som omkr. 1537 anlade Månstorps borg. Under "Grevefejden" blev Ellinge intaget och plundrat av bönderna, eftersom Bille ställt sig på hertig Christians (III) sida mot Christian II och lübeckarna. Händelsen finns återgiven i ett brev från gårdsfogden till Eske Bille. Fogden berättar att han blivit överraskad av budskapet om fiendens annalkande och bara haft en natts frist att föra bort livsmedel och dyrbarheter. Vidare skriver han att 400 bönder kom, bröt upp dörrarna och tog till sig mat och öl. Själv hade han flytt och stått ett dygn i "det ny mag", d.v.s. han hade gömt sig i det nybyggda utedasset. Senare rapporterade han att "alltsammen er vel ved magt undtagen 2 senge, som bönderne sloge i stykker". Eske Bille satt som länsman på Bergenhus Slott i Norge 1529-37 och försvarade 1534 detta mot ett intagningsförsök av Christian II. 1537 dubbades han till riddare vid Christian III:s kröning och anlitades sedan av denne vid flera diplomatiska uppdrag. Bille var riksråd och sjöminister och blev 1547 rikshovmästare. Han dog 1552."

Bergens
Aquavitens geburtsdag
13. april 2002.
Geburtsdagen skal behørig feires av noen få innvidde på Strand Hotel, med bergensk fiskesuppe samt dertil egnet øl og selvsagt Bergens Akevitt 1818. Vi gratulerer med dagen

Denne dagen, den 13. april en gang på 1530-tallet,satt nemlig høvedsmann Eske Bille på *Bergenhus Slott og tryllet frem det som sannsynligvis var den første akevitten i Norge - på bestilling fra erkebiskop Olav Engelbrektson, som fra sitt sete i Trondheim ville ha en medisin som kunne hjelpe mot dårlig fordøyelse.

Og nå er skytsengelen på plass
C. Kroepeliens enke er bergensakevittens skytsengel, hon så' fra midten av 1800 tallet dominerte markedet for edle drikker her i Bergen. Hon hadde både viin og Brændeviin te'selle fra Udsalget sitt i Strandgaten,  der det var flere enn 10 Udsalg bare for Brændeviin og fortreffelige årgangsviiner.

På 1800-tallet drev hun landets største vin- og brennevinshandel, der hun blant annet kunne tilby 102 bordeauxviner, 53 rhinskviner, 33 portviner, foruten champagne, konjakk og whisky. - Jeg føler av og til at hun er her, at hun blunker til meg fra bildene på veggen.

Men da bare blunker jeg tilbake, ler Bru.

Akevitten er kommet hjem
Aqua vitae eller livets vann
Folk hadde Svartedauen i friskt minne, alkoholuttrekk av beverhjell, oppmalt horn, bly fra kirkevinduer, saften av hestepærer, innsamling av morgendugg, alt brukt og beskrevet av Anna von Sachsen, akevittens mor, som gikk i graven med alle sine resepter på diverse medisiner av livets vann eleksirer.

Brennevinet eller akevitten på denne tiden var nokså rå og fuselbefengt. Dårlige apparater ga dårlig sprit, og jo verre det smakte desto bedre var den medisinske effekt. Med ondt skal ondt fordrives, og jo flere kryddere og tilsetninger, jo flere sykdommer ble kurert.

I går ble den ferdige «Bergens Aquavit 1818» presentert for en engere krets i kommandantboligen på Bergenhus - Slott, der slottsherre Eske Bille for 471 år siden laget landets aller første akevitt. Ringen er sluttet!

ANNE-GRETHE DAHL
Solen skinner fra skyfri himmel når kommandant på Bergenhus Slott, oberst E. Larsen, ønsker velkommen på historisk grunn. Et bord med silde- og røkelakskanapéer - utmerket tilbehør til «Bergens Aquavit 1818» - er båret ut i varmen. Gjestene forsyner seg og får servert hvert sitt glass med edel bergensakevitt. Der skåles.

- Omgivelsene var nok noe annerledes i 1531 enn det de er i dag. Men det er viktig å markere at det var akkurat her, i denne bygningen, at Eske Bille laget landets aller første akevitt, sier obersten og ønsker til lykke med «Bergens Aquavit 1818».

*Webmaster vil ellers påpeke at det egentlig burde vært skuddpremie på salige Eske Bille. Egentlig var det to Haakonshaller på Bergenhus Slott, men under dansketiden med Eske Bille og Vincent Lunge, ble den revet og steinen brukt til Gottorp slott, som Bergens domkirke den gang, Kristkirken også ble det.

Bergens Aquavit 1818 er basert på en gammel resept fra H. R. Martens Brenneri i Bergen som kan dateres tilbake til året 1818. Med denne ærverdige og utsøkte akevitt gjenopplives de stolte bergenske brennevinstradisjoner, som strekker seg tilbake til år 1531. Bergens Aquavit 1818 er en tradisjonell karveakevitt. Modning på sherryfat har avrundet det klassiske Krydderbildet med preg av karve og anis. Akevitten er spesielt velegnet til sild og andre smaksrike norske retter.

Salget har tatt helt av i fødebyen!

Året rundt
Direktør Jarle Hansen i Norges Sildesalslag forteller om fiskens historiske betydning for byen vår, om import og eksport og livlig handel.

- Noen forbinder akevitten med juledrammen. Men bergensakevitten er god hele året, ikke minst til fet fisk som denne silden her, smiler han og tar en sildekanapé - og en liten slurk av godsakene.

Salgssjef Ole Christensen i Norgesmøllene nikker bifallende:

- I gamle dager var fisk eksportvare fra Bergen. Tilbake fikk vi blant annet korn, salt og stoffer. Visstnok 60 prosent av landets korn ble importert til Bergen - det er mye korn for et kystdistrikt, sier han. Der skåles igjen.

Byens
brennevinshistorie

Første gang brennevin entydig omtales i Norge, er i Bergen. Og da er det spesifikt snakk om akevitt - aqua vitae, livets vann. Slottsherren til Bergenhus Slott, Eske Bille, skriver 13. april 1531 i et brev til erkebiskopen i Trondheim, Olav Engelbrektsson, at han sender Hans Velværdighet noget akevitt til hjelp mot alle sykdommer, så vel innvortes som utvortes.

Fem år senere kom reformasjonen, som førte med seg en klar puritanistisk dreining. Men drukkenskapen bredte seg like fullt. Rundt midten av 1700-tallet skal det i Bergen ha vært 15 brennevinsbrennerier med til sammen 27 kjeler.

I 1818 kjenner vi til seks brennerier i Bergen - de hadde til sammen åtte kjeler som rommet 3950 liter. Fem år senere var antallet vokst til 11 brennerier med til sammen 26 kjeler som rommet 17.400 liter. I 1833 var produksjonen på 25.750 liter.
Livskraftig næring
Vi vet ikke hvordan denne produksjonen sto i forhold til det lokale forbruk - om den dekket også et større område enn byen, eller om den ble supplert med import. Men Bergen hadde på den tid ca. 17.500 innbyggere, så hvis det var balanse mellom produksjon og konsum, ble det opp mot halvannen liter brennevin per innbygger per år.

Brennevinsnæringen var heller ingen liten næring i Bergen. Den sysselsatte 31 personer. Til sammenligning sysselsatte byens tre kornmøller 17, tre garverier 54 og byens to skipsverft 125 personer.

Men fra 1830-årene og utover var det stort sett slutt. Poteten var i ferd med å overta som råvare etter kornet - der kunne ikke Vestlandet konkurrere. Og før midten av 1800-tallet var alle brenneriene i Bergen avviklet.
Ideell kulturby-gave
kulturdirektør Bjørn Holmvik i Bergen kommune reiser seg og skåler for dagen:

- Byen har fått en ny attraksjon. Jeg føler meg beæret og veldig glad for å få være til stede på en slik hyggelig, men viktig, begivenhet. Kulturbyen Bergen fortjener sin egen akevitt. Den skal bli god å gi som gave fra byen, sier kulturdirektøren og tar en prøvesmak.

Der skåles.

- Den var strålende, en positiv overraskelse! Nesten som man ikke behøver øl til. Jeg gleder meg virkelig til å servere bergensakevitten til rakfisken i høst, sier en blådresskledd herremann og tømmer akevittglasset.
Varg Veums nye akevitt
Gunnar Staalesen står og nipper til glasset:

- Ummm, dette var en rund og fin akevitt. Det er kanskje litt sjåvinistisk, men jeg tror faktisk den faller i god smak hos kvinnene. Men for all del ...

- Tror du Varg Veum kommer til å skifte fra Simers Taffel, nå da?

Foto: Erik Berg/DNS Bjørn Willberg Andersen som Varg Veum i stykket "Falne engler" etter Gunnar Staalesens bok med samme tittel (2006).

- Ja, jeg tror så absolutt han bør få en flaske bergensakevitt til 60-årsdagen tirsdag 15. oktober. Den dagen skal feires - med bløtekake og «Bergens Aquavit 1818», det er sikkert og visst. Og jeg er overbevist om at Veum går over til bergensakevitten når han først får smakt den, lover forfatteren.

Trendy
Bartender Bru blander klirrende kald iste med litt akevitt, og vips har han tryllet frem en leskende sommerdrikk som døpes «Long Bergen Ice Tea». Eller hva med krydret tomatjuice og akevitt, øyeblikkelig døpt «Bergens Mary»? Eller on-the-rocks?

- Det kommer til å bli veldig trendy å drikke akevitt. Den er et allsidig produkt, sier bartender Bru og skåler for dagen.

Der skåles.

- «Bergens Aquavit 1818» er en verdig representant for den klassiske akevittarven. Og den er blitt så god at den må etableres blant de fire store; Løitens, Simers, Lysholmer og Oppland, skryter akevittmester Heuch.

Bedre attest kan vi ikke få fra landets ypperste akevittmester.

Der skåles.

Bergensakevitt på tokt
I over fire måneder har direktør Per Langhelle i Stiftelsen Seilskapet Statsraad Lehmkuhl og bartender Hans Bru klart å holde på en stor hemmelighet.
For det nesten ingen om bord visste da skoleskipet la fra kai i Bergen søndag 8. september, var at et 250 liters eikefat Bergensakevitt fulgte med i lasten. I kabelgattet helt forut i skipet tronet nemlig en stor - og godt gjenspikret - trekasse merket «Denne side opp» og «Brannfarlig væske».

- Å få gjennomført ideen satt langt inne. Vi har brukt det vi har av kontakter, forklarer Langhelle.

Både kaptein, styrmenn og båtsmann visste om de edle dråpene som vugget foran i skipet.

Men de klarte å holde på hemmeligheten hele toktet gjennom, sier Langhelle og snuser inn duften av sherry fra det gamle eikefatet.

- Ahhh, det lukter kultur, sukker han.

Bergensakevitten har altså både fått gynget, temperert og modnet seg på de fire månedene den har tilbrakt i kabelgattet.

 - Men den må ikke forveksles med linjeakevitt - denne har nemlig ikkepassert linjen! Til gjengjeld er dette fatet fraktet under seil. Det kan ikke akevitten fra Wilhelmsens båter skilte med, påpeker Langhelle.

- Ja, disse dråpene er nok ekstra edle, kommenterer bartenderen fornøyd.

Nå er den eksklusive tønnen på vei til Oslo og Arcus, der innholdet skal tappes over på spesielle Bergensakevitt-flasker merket Statsraad Lehmkuhl.

Men flaskene kommer dessverre ikke i handelen. De er forbeholdt seilskipets sponsorer.

- Men for all del, det går jo alltids an å bli sponsor, smiler Langhelle lurt

HEMMELIGHETEN:

Stiftelsesdirektør Per Langhelle (til venstre) og bartender Hans Bru åpenbarer det gamle eikefatet med bereist Bergensakevitt.

 - Her må vi passe på så vi ikke kjører på sjøen. Da ville det nok blitt et yrende badeliv her, du, humrer Langhelle.

FOTO: ARNE NILSEN

...litt bedaisen
Bergen versus Trondheim
Adresseavisen i Trondheim har sammenliknet Bergens Aquavit 1818 med sin egen, nye Steinvikholm Aqua Vite. Trønderne gav seg selv terningkast fem, mens Bergen kun fikk fire. Dette kunne selvsagt ikke stå uimotsagt ...

SMAKSPANEL:
Bartender Hans Bru (fra venstre), museumsdirektør Tryggve Fett, varefaglig konsulent i Vinmonopolet, Kari Setnes og markedskonsulent Svein Nordahl Pedersen i dyp konsentrasjon.
Foto: Foto: Arne Nilsen
Anne-Grethe Dahl
Derfor samlet deler av direksjonen i «Selskabet til Bergens Aquavitens Fremme» seg i går formiddag i administrasjonslokalene til Vinmonopolet på Nesttun. Byens brennevinsære sto på spill!

Museumsdirektør og historiker Tryggve Fett, bartender Hans Bru, markedskonsulent Svein Nordahl Pedersen (trønder bosatt i Bergen) og varefaglig konsulent i Vinmonopolet, Kari Setnes sitter rundt et stort møtebord der de to akevittflaskene, en stor mugge vann og en rekke små tulipanglass står lainet opp. Under bordet legger vi merke til flere plastbøtter med litt vann i.

 ...i Hellane
- Det er der vi skal spytte akevitten etter prøvesmakingen, forklarer Setnes og heller edle dråper i glassene.

Ubeskjedne bergensere
Det var lørdag 14. september at Adresseavisen blant annet skrev i spalten

 «I glasset»:

«Nær sagt hver krinkel og krok i Norge har fått laget seg sin egen akevitt.

 Så den måtte naturligvis komme, også Bergens Aquavit 1818.

Tilfeldighetene ville at den lanseres samtidig med nok en trøndersk akevitt, Steinvikholm Aqua Vite.

Ubeskjedne som bergenserne er, forsøker de nå å legge akevittens fødested til Bergen. Samtidig finner vi i det utspillet en forbindelseslinje mellom Bergens Aquavite og Steinvikholm Aqua Vite.

For det er historisk enighet om at slottsherren til Bergenhus, danske Eske Bille, i 1531 sendte et brev til erkebiskopen i Trondheim, Olav Engelbrektsson, med adresse Steinvikholm i Stjørdal. Med brevet fulgte en flaske av «nogit Watn som kalles aqua vite». Så da vet vi at Hans Velærverdighet Olav Engelbrektsson i 1531 hadde akevitt i Trøndelag. Og at den muligens (!) kom fra Bergen».
Bergen først ute
E'di tussete i håvve!?
- Har du hørt på maken, utbryter historiker Fett og snuser inn aromaen fra de to, ifølge ham selv, meget forskjellige akevittene. - Det er da klinkende klart at norsk akevitthistorie startet her i Bergen. Det er dokumentert at det var her Eske Bille laget akevitten som han deretter sendte oppover til erkebiskopen i 1531.

De fire i smakspanelet konsentrerer seg om godsakene på bordet. Hever glassene med Steinvikholm Aqua Vite. Ruller på glassene for å frigjøre aroma. Snuser inn, tar så en slurk som rulles rundt i munnhulen. Ser tenksomme inn i «akevittland» mens smaksløkene får gjennomgå - og spytter ut i plastbøttene på gulvet.

Så gjentas prøveseansen, denne gang med Bergens Aquavite 1818.

Vi venter spent på dommen.
Dommen
- To svært forskjellige produkter. Bergensakevitten har en utpreget karve- og anissmak, mens trønderakevitten mer har karakter av malt og whisky. Hver for seg er de gode, men de passer slett ikke sammen. Nei, dette blir som å sammenlikne hoppski med langrennsski, sier trønderen Nordahl Pedersen diplomatisk. , trønderakevitten har en helt annen krydderkarakter enn vår. For så vidt en artig smak, med utpreget maltsmak og med en litt beisk og brent ettersmak. Bitterstoffene sitter liksom igjen bak på tungedelen, smatter Bru.

- Bergensakevitten, derimot, er mye lettere, mer elegant på et vis. Men jeg er enig med Nordahl Pedersen; det er nokså umulig å sammenlikne to så vidt forskjellige produkter, sier Bru.
Oi, oi!
- Oi, oi! utbryter Fett og ruller edle trønderdråper rundt i munnhulen. - Ingen tradisjonell akevittsmak, dette her. Kraftig og helt uten anissmak, smaker derimot mye av malt og whisky og med litt sherrysødme fra fatene. Myyye skarpere, mer bitter. Ja, liksom mer firkantet i smaken enn bergensakevitten, som nok er mer tradisjonell og der anis- og karvesmaken kommer godt frem. Men vi skal slett ikke skjemmes over å være tradisjonelle. Det var tross alt vi som var først ute, smatter historikeren Fett.
Se mot Skottland
De fire prøvesmaker og spytter og prøvesmaker litt til. Nordahl Pedersen har hengt seg opp i Adresseavisens uttalelse om at nær sagt hver krinkel og krok i Norge har fått laget seg sin egen akevitt:

- Tenk å lage et nummer av det. Hva da med Skottland, som har minst 400 forskjellige whiskysorter å skilte med? Nei, hver krik og krok av landet vårt burde være stolte av å kunne ha sitt eget akevittmerke. Akevitt er tross alt vårt nasjonalbrennevin, utbryter Nordahl Pedersen fortørnet.

- Hmmm. Har dere lagt merke til etikettene? «Vår» står seg absolutt bedre, påstår Fett.

- Ja, den andre ser liksom mer falmet ut, nikker BT-fotografen og prøvesmaker og spytter ut akevittene, han og.

 - Huff, den trønderske akevitten smakte nesten som karsk, utbryter han og må ta en ny prøvesmak av bergensakevitten.

- Ah, myyye bedre, sukker han etter å ha spyttet de bergenske goddråpene i plastbøtten.

Det skulle vel si det meste ...

Får ikke kalle sønnen@
Myndigheter i det sentrale Kina har nektet en mann å kalle sønnen @, eller krøllalfa som tegnet kalles på norsk.
Publisert:  2004
Faren mente at tegnet, som nå brukes i hver eneste e-postadresse og er på alle tastaturer, er så vanlig at det måtte egne seg som navn.
Politiet med ansvar for navneregisteret i byen Zhengzhou i Henan-provinsen avslo likevel. Alle navn må i henhold til loven kunne oversettes til kinesisk, var deres begrunnelse.
En idé for norske foreldre, siden @ er oversatt til norsk?  ”Ligaturen” @ (sammentrekning av  ofte forekommende ord og bokstav). @lfakrøll oppsto som et slags stenografisk tegn i middelalderens skrivestuer,  munkeklostrene. ”Til”  heter på latin ad. Ved å la cirkelen som inngår i bokstavene ad inngå i enhet, d’ens oppstrek slynger seg til venstre  rundt a’en.Voila, der har du’@. Amerikaneren  Ray Tomlinson ønsket å skille personnavnet fra navnet på adresseserveren i e-postadresser i 1972 og valgte @lfakrøll fordi den ikke inngår i noe navn.

Hilton Cognac Club
Frihet-Likhet-Brorskap
Cognac, by i Frankrike, Poitou-Charentes, 100 km nord for Bordeaux; 19 900 innb. (1990). Sentrum for tilvirkning og eksport av druebrennevin (konjakk)

HCC
6.februar kom Kim Birkedal Hartmann og Nicolas Mahé de Berdouaré til HCC, med foredrag og smaksprøver av både vin og Cognac for klubben med gjester og journalister (55 personer), på Engelen på Bryggen.

 Lokalet velvillig utlånt av restaurantsjefen.

13. mars kom Antoine Braastad på besøk til HCC, som igjen hadde fått låne Engelen, og det ble for medlemmer og gjester (60 personer) holdt et herlig foredrag og smakt på veldig edle dråper.

26. mai inngikk HCC avtale med Nicolas Mace de Bardouare om å lansere HCC Cognac på polets bestillingsliste 1. november 2003. Det er noe vi ser frem til. Vi lanserer altså ”Bergens-Cognacen”!!!
Skål for Bergens første CognacXO

Det begynte som en vanlig fredagsloddklubb. Med Igår presenterte Hilton Cognac Club Bergen cognac dette har Bergen fått sin første by-cognac.

Marit Eikemo
-Det er en veldig spennende kvalitet på denne cognacen. Det er ikke hvem som helst som kan blande cognac, dette er gjort av fagkyndige, sa vinhandler Nicholas Maheé de Berdouaré fra vinhuset Nofra under gårsdagens presentasjon av Bergens første Cognac.

Den fagkyndige han siktet til er president i Hilton Cognac Club Ove Stave som har hatt hovedansvaret for å blande cognacen. Den er et resultat av et nært samarbeid mellom Hilton Cognac klubb og Birkedal Hartmann, som er det eldste «norske» vinhuset, etablert i 1887 med tilhold i Cognac. Under gårsdagens presentasjon var Kim Birkedal Hartmann, representant for husets fjerde generasjon, til stede på baren Femte i Andre. Også han gav uttrykk for stor glede over at Bergen nå har fått sin egen cognac. Det er samarbeidet med Birkedal Hartmanns egen kjellermester og Hilton Cognac klubb som har ført til at Bergen Cognac XO vil være registrert på Vinmonopolets bestillingslister fra 1. november.
Balansert Cognac
-Alle tror det er så gøy å blande cognac, men i virkeligheten er det hardt arbeid, sa Mahé de Berdouaré:

-Man skal smake på 12-15 ulike cognac som er rundt 62-65 prosent sterke. Det blir nokså mye spytting av slikt, sa han.

Mahé de Berdouaré som selv er halvt bergenser og halvt fransk, men bosatt i Oslo, er strålende fornøyd med resultatet.

-Det er viktig at cognacen er i ballanse, som livet for øvrig. Denne er frisk og fruktig, ikke for tørr og ikke for søt, og med en lang ettersmak. Den er i ballanse, sa han, og presiserte at det ikke finnes noe Oslo-cognac.

-Det må heller aldri skje, var det en av de mange fremmøte som utbrøt.

Samtlige flasker med Bergen Cognac XO er nummererte. Tidligere samme dag hadde Hilton Cognac Club overlevert flaske nr 1 til borgermester Herman Friele, som visstnok skal ha vært begeistret for smaken.
Overskudd til veldedige formål
-Har dere smakt noen av mine cognac, spurte Kim Birkedal Hartmann i samtale med dameklubben «Konjakk Klubben Grei» som hadde kommet for å overvære det historiske øyeblikket. Det hadde de ikke, men den nye Bergen Cognac XO, syntes de var «fantastisk god».

Hilton Cognac Club ble impulsivt etablert i 1999. Den begynte som en vanlig loddklubb der en ½ flaske BG XO fikk ny eier hver fredag. Etter hvert begynte klubben å reise til Cognac, og gradvis kom tanken om å lage en egen klubb-cognac, som i samråd med vinhuset Nofra utviklet seg til å bli en bycognac.

-Klubben har 10 kroner i fortjeneste på hver solgte flaske. Disse pengene har vi vedtatt å gi til veldedig formål, i all hovedsak humanitære organisasjoner i Bergensområdet, sier president Ove Stave. Klubben har enda ikke bestemt hvilken organisasjon som skal motta overskuddet og tar gladelig i mot tips fra publikum.

Birkedal Hartmann Wine & Spirits
By appointment to the House of Lords

Quelques recettes de succès sur le marché norvégien des vins et spiritueux : le cas Birkedal-Hartmann

M. Kim Birkedal Hartmann représente la 4^ème génération de cette société familiale installée à Cognac dès 1887. Il s´agirait de la première installation d´un Norvégien dans cette ville, bien avant celle de Sverre Braastad ou de Bache Gabrielsen.

Le Cognac Birkedal Hartmann XO a été élu en septembre dernier meilleur Cognac pour l´année 2004 (« Best i Test 2004 », catégorie « Différentes origines ») par le magazine spécialisé norvégien Apéritif.

Pour développer son activité sur le marché norvégien, Birkedal Hartmann (www.birkedal-hartmann.com) et son importateur, Vinhuset NoFra AS, ont opté pour une personnalisation du produit et l´implication de relais locaux ou médiatiques ; en voici deux exemples :

- Une série de Cognac avec des étiquettes personnalisées au nom de villes norvégiennes a été lancée en 2004.

Chaque bouteille de cette série est le résultat d´un assemblage différent et adapté au goût du consommateur local (globalement, le Cognac sera plus fort au nord du pays) et dispose d´une étiquette elle aussi personnalisée à chaque ville. Un Ambassadeur symbolique a également été nommé dans chaque ville pour y représenter « son » Cognac. Les principales villes concernées sont Oslo (avec l´ancien nom de la capitale, « Christiania »), Bergen, Trondheim, Tromsø, Hammerfest et l´archipel du Svalbard.

L´objectif annoncé est de vendre 100 000 bouteilles de « by-konjakk » (Cognac personnalisé à une ville) sur l´année 2004.

- Un Cognac XO personnalisé au nom d´un groupe de rock norvégien, « D.D.E. »., a été lancé le 4 novembre dernier, en présence de nombreux journalistes.

« DDE XO Likar Cognac » se compose de 40% Petite Champagne, 40% Fins Bois et 20% Fine Champagne, pour un degré d´alcoolémie de 41%. Les six membres du groupe de musique ont participé à l´assemblage du Cognac, en fonction de leur goût personnel. Ils précisent toutefois qu´ils n´auraient pas accepté cette idée si le produit avait été une bière ou un prémix, pour ne pas inciter à la consommation des jeunes.

Près de 6 000 bouteilles ont été écoulées dans la semaine qui a suivi le lancement.

De nombreuses idées peuvent émerger en terme de communication.

Un importateur suggérait récemment d´associer les ventes à une cause caritative ; l´étiquette informerait le consommateur du montant reversé et de l´organisation concernée. Les Norvégiens apparaissent en effet très sensibles aux causes caritatives.

FOTO: RUNE SÆVIG

janBT:
”Og til kaffen tar jeg en dobbel Bergen!”

Høres det ikke flott ut? En bestilling med schwung over. Jeg har øvd meg på setningen helt siden forleden dag, helt siden ”vår” konjakk ble lansert, Bergen XO…

Ideelt sett burde vel druene kommet fra Skansemyren eller i liene rundt  Brann Stadion. Lagret på fat av trær fra Kanadaskogen. Men den ideelle verden eksisterer ikke, vi får ta til takke med de dyre dråpene som faller på vår vei, nær sagt – uansett hvor de kommer fra.

 Nyte etiketten med Bryggen så lenge gangsynet er intakt, og la overdommeren for hele opplevelsen fortsatt sitte i ganen. Dette går nok bra, velsignet av selveste borgermester Herman Friele…

Tenk å komme fra Byen der vi først kan ta en ”Bergen” til lutefisken – og så en dobbel-”Bergen” til kaffen!
BRYGGEN-ETIKETT:
Bergen Cognac XO har naturligvis fått Bryggen på etiketten, og fortjenesten av salget går til veldedige formål i Bergensområdet.

Kaffe kan reparere skadene av alkohol.
Kaffe og konjakk hører sammen i en balansert diett. Dersom du risikerer skader på leveren, kan nemlig kaffe og andre koffeinholdige drikker beskytte mot skadene, viser forskning. Forskningsrapporten presentert under en konferanse i New Orleans om fordøyelsessykdommer.Kaffedrankere er mindre rammet av leverskader enn de som får i seg mindre koffein, skriver Dagbladet.no om rapporten som omhandler 5944 kvinner og  menn som er i fare for leverskader.

Skryteklipp fra gjesteboken:
Kim Birkedal Hartmann - Cognac, France  
This entry was entered on 20.01.2004 - 11:29 :
Great website.
It is obvious that people from Bergen appreciate the good things in life.
Thank God , my grand mother was from Bergen!!

..og en mail Sent to webm@ster Byen e'Bergen 22.01.04 09:31:
Ingolf
Stor glede av å gå inn på din hjemmeside, det er jo et hav av informasjoner.Jeg er bergenser gjennom min farmor med pikenavnet Johanne Konow, faren var statsråd og finansminister 1926-1928 Fredrik Landvik Konow fra Bergen. Hennes mor igjen er født Schjøtt. Bergensere er hjertelig velkommen på sydvestlige franske kanter når de er her nede.
By appointment to the house of Lords 

Med vennlig hilsen Kim

Ordfører i konjakk-trøbbel
Helse- og sosialdepartementet krev ei forklaring frå Etne kommune etter at ordførar Amund Enge (H) og kommunen var sentrale i lanseringa av ein ny konjakktype i Etne førre veke.

Ove Olderkjær
Publisert: 17. nov. 2006

Det skriv lokalavisa Grannar

Konjakken Erling Skakke er kalla opp etter vikinghøvdingen frå Etne, med Vinhuset NoFra – leia av franske Nicolas Mahé de Berdouaré, med røter i Etne – som produsent.

Hundre personar – vaksne og born – stilte opp på lanseringa, der det blei servert smaksprøvar til fem kroner glaset.

Departementet si innvending er at kommunen deltok i ei marknadsføring av alkoholmerket. Det er også planen å lansera ein vin oppkalla etter Erling Skakke (ca 1115 – 1179), far til kong Magnus V. I Etne er det i tillegg lansert ein brødtype med namnet til jarlen som bar hovudet på skakke etter eit sverdhogg mot halsen.

I en sådan stund
BT 2004
Amerikanerne har sluttet å boikotte franske varer, og i fjor økte importen av champagne. Vel for å feire seieren i Irak. Da kjære bergensere, la oss ta Kim Birkedal Hartmann på ordet, sett kursen mot Cognac!
webm@ster:
Kim Birkedal Hartmann, fjerde generasjon i familieselskapet, bor i Bordeaux.

Bordeaux er som du vet en by i Frankrike, hovedstad i Aquitaine, nær Garonnes munning; 213 300 innb. (1990), m.fst. 696 400 innb. Viktig handels- og sjøfartsby. Hovedby i velkjent vindistrikt. Står i forbindelse med Middelhavet ved Canal du Midi. Erkebispesete. Universitet. Mange vakre bygninger fra 1700-tallet, bl.a. Grand Théâtre (1775–80).Byen var under navnet Burdigala hovedstad i Aquitania i romertiden. Engelsk 1154–1453
     Byen e' Bergen

Melodi: "This land is your land"

Bergen er din by, Bergen er min by
Bergen har futten -og festsalutten
Bergen bedårer alle til tårer
Bergen er byen med stor B!

Fra Ulrikstoppen
til Nordnespynten
de store fjelle - og Madam Felle
Bergen forarger, den engasjerer
den gir deg farge og humør

Her diskuteres, her sjikaneres
vi e' di beste - te' alt det meste
Fra det å feste, til det å kreste
vi gir deg alt det du måtte ha

Berømt for regnet, Bergen har hegnet
om idioter - som andre skroter
Bergen belåter, når andre gråter
Bergen e' nokke for seg sjøl'

Bergen e' porten
til vestlandsfjorder
Bergen har hovver - og stadions horder
Bergen bedøver, Bergen kulører
Bergen er byen med stor B!

Kim har bodd ti år i Norge, to år i Marokko og resten av tiden har han tilbrakt i Bordeaux. Som tyveåring og etter avsluttet militærtjeneste i Norge, ble han sent som "vinsmakerlærling" til sin onkel Sir Guy Fison i London (chairman for det store engelske vinfirmaet Saccone and Speed). Deretter studerte han ett år i San Francisco hvor han ble kjent med utenlandske viner og vindistribusjonen i USA. Tilbake til Bordeaux studerte han i flere år ved Institut de Promotion Commerciale des Vins et Spiritueux (utdanning innen vin og brennevin). Kim arbeidet i flere år som eksportassistent og senere eksportsjef for kjente store Bordeaux negocianter og tilbrakte lengre tid i utlandet og særlig USA.

I 1985 kom han tilbake til Birkedal Hartmann og lanserte nye produkter bl.a. Chamdeville (fransk musserende vin). I 1986 kjøpte han armagnacfirmaet Baron de Sigognac som han senere solgte.

Kim Hartmann produserte det første vinmagasinet med reklame - "Vinposten" - i 1992 og skrev senere håndboken "Vinsmakerboken".

Kim Hartmann selger i dag sine produkter over hele verden og er veldig stolt over å kunne lansere Birkedal Hartmann Cognac 1887, VSOP og XO i Norge. Etiketten på disse flaskene er identisk med de opprinnelige etikettene fra 1887 - den gang da hans oldefar Halfdan startet firmaet.

Birkedal Hartmann er det eneste norskættede vin og cognac selskap som fremdeles drives av en norsk statsborger. Jeg foreslår at du som bergenser går inn på Hjemmesiden til Birkedal Hartmann.
Bergen Cognac XO
Birkedal Hartmann
 Farge : Lang tids lagring har gitt Bergen Cognac XO en ren, mørk farge
 Nese og smak : Rund og behagelig karakter.
 Smak : Passe brennende som forsvinner, lang i munn.
Vinmonopol nr. 4202101
Hei Ingolf:
Det er alltid godt å sende ut noen gode ord.
Når det kommer fra hjertet...
Med vennlig vanlig velmenende bergensk
ubeskjeden skrytehilsen!
sendt lø 28.02.04 11:24
KIM

Hvis det bare hadde handlet om å kaste terninger, kunne Helsesiden like godt handlet om Yatzy...

Fritt etter Mads Endresen’s Topp omtale av Kim Birkedal Hartmanns porteføljei Telemark Avis

Bergen, mitt Norge - 
for Kim Birkedal Hartmann!
Norsk pass har han, som nevnt på siden Bergen, Cocnac og Armagnac i eliteklassen har han og så handler han med vin. Jeg snakker fortsatt om Kim Birkedal Hartmann.
Birkedal Hartmann er som nevnt det eneste norske gjenværende Cocnac- og vinhus der innehaveren kan skilte med bergenske røtter og norsk pass.  Min eufori over de norske viner er så stor at jeg like godt stemmer i vei med en helnorsk drikkevise skrevet på 1700-tallet av Jens Zetlitz om den nordiske vinguden Evan:

Til Jordens Lykke blev Druen til,
Skjænk i,
Den dyrkes, presses og nydes vil,
Skjænk i.

Og i det Bæger, Gud Evan haver,
Er Guddom blandet med Jordens Gaver;
Drik ud, skjænk atter,
Tøm Glasset, skjænk atter,

Drik ud.   

 Birkedal-Hartmann, Navarra-Spania. 
Rødvin. Druer: syrah, garnacha, carignano.Ueiket.
Dyp rød farge. Flott duft av bjørnebær og skogsbær, lær og pepperfrukt. Middels fyldig, rund vin med krydret rødbærsfrukt. Litt syrligere og mer strukturert enn papputgaven under. Super!
Mat: lam, biff, småvilt. Flott uten mat også. Gjelder også 3-literen Papp under!   
Karakter: 6 vinglass                    

Birkedal Hartmann, Navarra-Spania
Rødvin. Druer: syrah, garnacha, carignano.Ueiket.
Dyp rød farge. Behagelig duft av skogsbær, lær og pepperfrukt. Middels fyldig, rund og bløt vin med krydret rødbærsfrukt. Tørr og rustikk finish. En aldeles herlig pappvin! Best buy!
Karakter: 6 vinglass

Birkedal Hartmann, Côtes de Gascogne-Frankrike.
Hvitvin. Druer: ugni blanc, colombard. Ueiket.
Lys strågul farge. Betagende duft av grønne epler, krydder og noe sitrus. Tørr, lett, elegant, frisk vin med bra fedme. Kort ettersmak.
Mat: Blåskjell, reke, krabbe, hvit fisk. Meget god uten mat også. Gjelder også 3-literen Papp under!
Karakter: 5 vinglass

Birkedal Hartmann, Côtes de Gascogne-Frankrike.
Hvitvin. Druer: ugni blanc, colombard. Ueiket.
Lys strågul farge. Behagelig duft av grønne epler, blomster og noe sitrus. Tørr, middels fyldig, fruktig og frisk vin med bra ettersmak. Igjen et toppkjøp!
Karakter: 6 vinglass

Many of you will be very happy to hear about this:
New wine for the elderly
Vintners in the Napa Valley who produce primarily Pinot Blancs and Pinot
Grigios have developed a new hybrid grape, which acts as an anti-diuretic
and will reduce the number of trips an older person has to make to the
bathroom during the night.

They will be marketing the new wine as, of course, Pinot More.
En nese for nytelse
Wenche Foss har ham i kjøleskapet. Du har ham kanskje på kjøkkenbenken. Mange har ham på tungen. Frithjof Nicolaysen er bergenseren med egen vinkolleksjon. Og en meeeget fin nese.
Publisert:  2005BT
GURO ISTAD
Hittil har Frithjof Nicolaysen fått navnet sitt på en Viognier, en Chasan, en Syrah, en Montepulciano, en Sangiovese og en Valpolicella. Ordene «Frithjof Nicolaysen Collection» pryder både kartonger og flasker.

- Vin er jo ikke hermetikk, begynner kvalitetssjefen og innkjøpssjefen i Arcus Gruppen ASA. Og fortsetter i det uendelige.

- Sangiovese er som Sophia Loren: modner fort og varer lenge.

Bergenseren med den følsomme nesen og de fininnstilte smaksorganene - for både smak og livsnytelse - snakker om vin, Mozart, Nobelprisen i medisin, jordsmonn, om franske journalister som har blitt saksøkt for å omtale spesifikke viner som «drittviner», om at en moden amerikansk Chardonnay er som Dolly Parton: svulmende. Om ost som får vin til å synge. Kort sagt: han snakker. Mye og sammenhengende. Nesten uten å trekke pusten. Mest om sansene. Om nesen i særdeleshet.

- Endelig gikk Nobelprisen i medisin ikke til noe relatert til sykdom, men til forskning på sanselig glede. Luktesansen. Endelig settes nesen pris på, sier Frithjof og setter pekefingeren midt i fjeset.

Støy eller harmoni
En Sangiovese fra Frithjofs egen kolleksjon gjemmer seg halvveis bak en sølvgrå paraply på kvalitetssjefens kontor på Økern i Oslo. Vinflasker er like selvfølgelig innhold på kontoret som ringpermer og penner i den gigantiske Arcus-bygningen.

- Vinekspert kan alle være, hevder Frithjofen.

- Det går på gjenkjennelse. Smak er som musikk. Det finnes støy og harmoni. Rå løk og vin blir støy. Sursild og vin blir støy. Du drikker ikke rødvin til morgenegget ditt. Men sangiovese til brie, en søtlig muskatvin og Roquefort ...

Frithjof får nytelse i blikket.
- Det er enkelte ting som bare er godfølelse. Det er veldig få som ikke liker Mozart, for eksempel.

Sånn er det med vin også, ifølge innkjøpsdirektøren. Det finnes enkelte typer vin og enkelte kombinasjoner som de aller fleste kan like og gir oss gylne øyeblikk..

- Som ost og vin. Det har de fleste et godt forhold til. Dannete bergensere slukker den fysiologiske tørsten med vann og den sanselige med vin. Vinen skal gi det ekstra. Osten får vinen til å synge, smiler Frithjofen.

Ler av jålebukker
Det er kanskje det som gjør bergenseren til en av Norges fremste vinkjennere. At han ikke er snobbete, men snakker rett fra leveren. At han ikke forsøker å proppe oss full av uttrykk og visjoner om vinen som vi ikke skjønner noe av.

- Det tok oss to år før vi fant den første vinen til kolleksjonen. Syrah, røper Frithjof.

- Hva lette dere etter?
- En vin som var representativ for sitt område. Typisitet er viktig for meg. En vin må, som en bergenser, gi beskjed om hvor den kommer fra.

Det er en tøff jobb å plukke ut vin. Ha ansvaret for folks nytelse og kveldskos.

- Man er ute alene for å finne en vin som kanskje skal drikkes på skinnet foran peisen mens en ser inn i øynene til konen, påpeker Frithjof.

- Hva skal til for at du setter navnet ditt på en vin?

- At en kunde sier at dette var en god vin. Så enkelt. At de tenker «her var det mye for pengene».

Som Wenche Foss:

- «Jeg har Dem i kjøleskapet mitt, og jeg drikker altfor meget av Dem», hermer Frithjofen vennlig, og snakker ut munnvikene når han gjengir den hvitvinselskende divaen.

Et hovedpoeng med vinene i serien «Frithjof Nicolaysen Collection» er at de er ferdig til å nytes. De skal ikke lagres.

- Vin tappes på flaske for å modnes, akkurat som skinker må henges opp og oster lagres. Men vi har funnet vinen drikkemoden for deg. Dette er til det daglige glasset ditt. Nordmenn vil ha dette, sier kvalitetssjefen og klapper på kartongen.

VIN OG PARAPLY: Selvfølgelige ingredienser i livet til en bergenser og vinkjenner.
Foto: HÅVARD BJELLAND

Frithjof blir plutselig lattermild.

- Sånne jålebukker som sier at vinen er elegant og energisk ... Det er totalt meningsløst for oss som jobber med det. Men slike drikker etiketter.

Spytter vann
Frithjof ifører seg hvit frakk og viser frem «prøverommet». Der alle vinene smakes på første gang. Et rom med lett blanding av lesesals- og tannlegepreg. Innkjøpsdirektøren slurper og smaker, og spytter ut igjen.

- «En elegant vin med nese i fremtiden», sier han tilgjort nasalt og ler.

- Det er utrolig hva folk sier og skriver. Din smak er alltid den rette. Husk det, formaner Frithjof.

- Hender det aldri at du svelger vinen du smaker på?

- Nei! Like lite som at en bankmann putter pengene i lommen.

- Aldri blitt litt full på jobb? Bare litt?

- Nei. Marilyn Monroe trodde jo det var oksygen i de boblene hun drakk, men jeg spytter selv den ypperste champagne. Av og til spytter jeg til og med vann. En yrkesnevrose! Det blir refleks, sier Frithjof, og bryter ut i et bredt smil.

Så trekker han pusten og snakker videre. Om avanserte viner som det tar tid å lære seg å like, om gjestene hans som blir skuffet når han serverer hvitvin, om kald øl på stranden i Brasil, om bergensere som prater og bergensere som ikke prater (!), om Hulen, slipsnåler, betydningen av kvalitetskontroll, sukker, garvestoffer, histamin, Herman Friele, akustikk og lydbølger...

Ja, som sagt: han snakker, Frithjofen. Bergenseren med sans for nesens nytelser.

BERGEN: Dette skiltet står ved innkjøringen til den lille landsbyen med 352 fastboende.

http://www.bt.no/lokalt/byen/article134675
ARKIVFOTO: HELGE SUNDE

Bruker 300 mill kr på heroin i Bergen
BA kan avsløre at nærmere 300 millioner kroner blir brukt på heroin i Bergen i året.

KUN HEROIN
Om hver person bruker 600 kroner på heroin om dagen, blir dagsforbruket i Bergen 780 000 kroner.

Større rusaksept
Bergenserne tyller i seg stadig mer alkohol, og er mer åpen for bruk av hasj og kokain

Av: Lasse Bjarte Hove
Det er noen av det Bergensklinikkene kaller «snikende trender» i sin presentasjon av deres siste Føre var-rapport. Rapporten tar for seg rustrender i Bergen, basert på en rekke kilder fra offentlige myndigheter til narkomiljøene.

– Bruken av hasj/cannabis og alkohol har vært svakt økende siden 2002. Nå ser vi også det samme med kokain, sa Jane Maunteney ved bergensklinikkene da hun presenterte rapporten i går.

LUKSUSDOP
Kokain er et mer «eksklusivt» rusmiddel, og informantene i Føre var-rapporten sier det er blitt mer vanlig i et eldre, mer sofistikert miljø.

– Alle bruker kokain nå. Menn, kvinner, politikere, advokater, forretningsmenn. Det har blitt mer og mer brukt i løpet av det siste halve året, siteres en informant på.

Foto: drugscope Kokain er blitt det nye motedopet i Bergen

Kokainøkningen kan forklares med at det er gode tider i Norge. De fleste har jobb og god inntekt. Kokain er kjent som et «luksusdop».

VOKSNE DRIKKER
Det generelle rusbildet i Bergen er ikke alarmerende. Forbruket beskrives som stabilt lavt. Likevel mener Bergensklinikkene at det er viktig å stille spørsmålstegn ved den økende bruken av alkohol.

– Trenden til nå har vært at skoleungdom drikker mindre. Det er hos de voksne alkoholbruken øker. Alkoholdrikkingen blir også mer synlig som en følge av økningen av uteserveringer i sentrum, sier Mounteney.

Foto: ANB

Når det gjelder hasj og cannabis er ikke bruken så stor, men holdningene til bruken er i større grad positiv og tilgjengeligheten større.

– Det stemmer, det. Men heldigvis er det veldig mange som velger å si nei til hasj, sier feltarbeider i Utekontakten, Gisle A. Østaat, til BA.

Røyken tar elleve leveår
Personer som dør av røyking mister i gjennomsnitt elleve år av livet.

Jan Stian Vold
Publisert: 08. jun. 2006
Og det er for kvinner at flest år går opp i røyk, skriver Dagsavisen. At sigaretten stjeler gjennomsnittlig elleve år av livet for folk som dør av røyking, kommer fram i en fersk rapport fra Nasjonalt folkehelseinstitutt. Også de som røyker lite, taper leveår. For gruppen som tar seg fem sigaretter om dagen, dør flere som er mellom 40 og 70 år gamle, enn de i gruppen som aldri har røyket.

«Menn som dør av røyking når de er mellom 40 og 70 år gamle, taper i gjennomsnitt 14 leveår. Kvinner som dør i samme aldersgruppe, mister 20 år», heter det i rapporten. Grunnen er at kvinner vanligvis lever lenger enn menn.

Foto: SCANPIX

– Allerede den første sigaretten skader hj