|
Bergen 4 All
Skur
8 "
Index " Marinen
|
 Olinemor
ETAP 22
SYNKEFRI til venstre ser du s/b "FurOre" ll nedrigget ved ankomst Bergen ombord Seatrans i sjøtransport fra Oslo
6.april.1992, etter hele 13 år senere ble s/b "FurOre" ll solgt.
Da er den nydelige s/b "FurOre" ll, som ble bygget 1977 blitt 30 år gammel, og ser slik ut: 4 FOTOS:
Beskrivelse Båten er lett å manøvrere og perfekt for helgeturer i skjærgården. Det er god plass i cockpit og køyeplass til 4 (2 i forpiggen og 2 i salongen). Båten er effektivt utnyttet med god stueplass, pantry og spisebord. Toalett i forpiggen. Båten er i god stand og har vært vedlikeholdt jevnt og godt. Vinterlagret på land de siste årene Suzuki 6 hk i god stand (gir ca 6,5 knop). Båten kan besiktiges på land i Eidsvåg frem til ca 5. mai. Båten levers ferdig bunnsmurt og klargjort for sesongen. Forsikringen koster 700 - 800 blanke kroner per år.Ta kontakt for mer info om Etap/Technical specifications Content Quillard ou Quille relevable submersible
Utstyr
6 seil:
Spinnakerbom
Etaps unike dobbelskrog konstruksjon
medfører mange fordeler: Dørken monteres forsenket i innerskroget, hvilket gir en
slett dørk
Den beskyttende iso-NGA gelcoaten gjør båten lett å holde ren også innvendig. Separat mastestøtte som kan integreres i skrogforsterkningene. Man slipper gjennomgående mast. Measurements and weights are indicative and are not binding. ETAP Yachting reserves the right to change construction and equipment specifications without notice
Av
Mette Gade Sjørøverhistorier serveres: Etap 22 er meget rommelig til en 22 fots båt å være. Den hører dog ikke til de hurtigste, med et (DK)TA-tal på ca. 730.
Etap 22 har senkekjøl og står på torpedofoten ved
fjære sjø. Solid støttet på spinnaker- bommen. Båten ble designet av den nederlandske E. G. Van de Stadt og produsert i Belgia perioden 1974 - 1985. Vår Etap 22 synkefri er nr. 631 fra 1977.
His Etap, Pionier, Stormvogel, Trial, Valk and Zeevalk, put him in the forefront time and time again.
When ETAP Yachting began developing and producing sailing yachts in 1970, our aim was to build the safest sailing yachts in the world. Besides selecting superb materials and paying close attention to ergonomics, we felt it imperative that ETAP yachts should be made unsinkable. The crews who entrusted themselves to our yachts had to be sure of a safe voyage, even if their boat took in water
Sittebrønn Dørken i sittebrønnen har et glisikkert mønster i gelcoaten. Lett å gjøre rent. Bensintanken har en sikker og lett tilgjengelig plass, drenert, under dørken. Store oppbevaringsrum under begge benkene i sittebrønnen. Motoren montert midtskips
Båten er altså synkefri og tilnærmet kondensfri pga. Etaps spesielle skrog-i-skrog byggeteknikk.
Etap 22 synkefri er svært god i ulike farvann også fordi temperatur/kondens problematikken er løst og opphold ombord derved behageligere. En liten havseiler. I praksis betyr det at båten er utstyrt med dobbelt skrog og dekk hvor tomrommet mellom skrogene og dekkene er fylt med isolerende skum. Etap oppfyller alle relevante EU-normer for CE-klassifisering kat. C.
Skroget er bygget i glassfiberarmert polyester (ortho og iso) med beskyttende iso-NGA gelcoat, hvilket gir en helt vanntett overflate. Det første laminatlaget inneholder korte
separate glassfiber (roving) , altså ingen kappede trådmatter
eller vev. Dette laget legges for hånd for å oppnå optimal
beskyttelse mot osmose.
Polyuretanskum med minst 95% lukkede celler sprøytes inn mellom de to skrogene, hvilket gir tilstrekkelig oppdrift til å holde båten flytende selv om den skulle skades alvorlig.
Deplasementskrog, motor med propell høy stigning påkrevet.
Sammensetting av dekk og skrog
Det unike "ETAP
external chainplate system", et innovativt system med feste for
røstjernet så langt ut i skrogsiden som overhode mulig, minsker
belastningen fra riggen på mast og skrog med ca 30%. Dekket festes først mekanisk til skroget og deretter forsterkes innfestningen med polyester. Til slutt festes en fenderlist av aluminium som beskyttelse.
Rigg Masten har feste for spinnakerbom. Masten er nedfellbar. Stående rigg består av 4mm rustfri wire. Forstaget har en stillbar hurtigkobling. Bommen har uthal og 2 reveliner som løper via blokker fra både mast- og akterlik. Dette reduserer friksjonen betydelig og tillater reving fra sittebrønnen. Kicken har fast bomstøtte som hindrer bommen og falle ned ved reving. Med spinnaker og tankene laaangt borte vekk fra barbarer og des like Seil De to øverste spilene har full lengde, hvilket gir seilet en perfekt form. De to nederste spilene er kortere for å redusere trykket mot masten og dermed gjøre det lettere å reve. Fokket er en 115% genoa som overlapper storseilet optimalt
Bil-henger Dett var dett..
Hvis man allerede ligger på kryss, faller første punkt bort. "München" - manøveren: Du seiler vanlig kryss forbi MannOoverBord, og i stedet for stagvending, legger du bi ved å dreie båten forbi vindøyet uten å røre seilene slik at du ender opp med bakket genoua.
Du kan til en viss grad styre retningen du driver med storseilskjøtet. Legg merke til at du aldri trenger mer enn en hånd til å holde styr på båten på noe tidspunkt under denne manøveren.
Når du er fremme, fester du storseilskjøtet, og båten vil ligge
stabilt og drive sidelengs, slik at du kan bruke begge hender
til å hjelpe pasienten ombord igjen. Øyekontakt er alfa og omega. Eget utsiktsmannskap bør ha som oppgave kun å holde øye med MOB (dersom man har mannskap til det). Ved nattseilas må man ha bøye med lys. Ved nattseilas er 1ste prioritet ved MOB å kaste ut bøyen m/lys i retning vedkommende.
Dernest at de som skulle være uheldige å falle overbord må
svømme i retning bøyen og ta tak i denne. Klarer man ikke å få
tak i lysbøyen, er man ofte sjanseløs rett og slett. For øvrig er det
obligatorisk med sele ombord i s/b "FurOre"ll nattestid - også i
cockpit - uansett vær.
Pirater
og kristne
slaver
Det er slavedrakten til Christian Børs fra Bergen. Han var en av mange norske sjøfolk som ble fanget av sjørøvere fra kysten av Nord-Afrika på 1700-talet, skriver undervisningsleder Bård Gram Økland. I oktober 1769 ble det danske kompaniskipet «Rigernes Ønske» tatt av algirske sjørøvere. Om bord var bergensmatrosen Christian Børs, som sammen med resten av mannskapet ble innlosjert i en bygning bak slottet i Algier by.
FISKER:
Der møtte de mannskapet fra et annet dansk skip som var tatt
like før.
Christian Børs kom derimot i kongens tjeneste på slottet hvor
det fra før fantes en «Samling af alle Nationers unge
Mennesker». Børs ble en av kongens betrodde slaver, og utstyrt
med en vakker drakt tjente han kongen og hans hoff som
kaffeskjenker. Både Moss og Børs overlevde slaveriet og vendte hjem til
Norge etter fredsforhandlinger mellom Algier og Danmark-Norge i
1772. Drakten fra Algier var et klenodium som ble brakt med hjem
til Bergen.
SLAVEDRAKT: Drakten Christian
Børs brukte som kaffeskjenker. Børs var slave ved hoffet til
sultanen av Algerie i 1770-årene. Mens de fleste sjørøvere primært var på jakt etter
materielle verdisaker som last og skip, har det i perioder
operert sjørøvere som også tok slaver. Det var tilfelle i de
nordafrikanske sjørøverstatene Tripolis, Tunis, Algier og
Marokko på 1600- og 1700-tallet. Disse statene var under tyrkisk
overherredømme og ble omtalt som ýTyrkietý. Både for Danmark - Norge
generelt og Bergen spesielt kom sjørøvervirksomheten fra
dette området til å medføre store tap for redere og
handelsmenn og skape frykt hos sjøfolk og. Fra 1600-talet økte Norges andel i
skipsfarten på Middelhavet hvor man særlig førte fisk og
korn sydover, med frukt, vin og salt som returvarer.
For de fleste sjøfolk
var vanlig slavearbeid å ro galleiene, havnearbeid eller
bygnings- og landbruksarbeid. Etter flere år i fangenskap uten utsikt til å komme hjem var
det noen som konverterte fra kristendommen til islam. De ble omtalt som «renegater» dvs
overløpere, men så dette som en utvei for å få bedre levekår
og en mulighet til å gjøre karriere. Gjennom middelalderens korstog hadde
kristne europeere dannet seg et bilde av muslimer som
grusomme barbarer. Dette bildet bygde de kristne slavene som kom hjem opp
under. Mange kunne fortelle om lenkede slaver og bruk av
tortur. Da gikk de to
bergensskipene «St. Franciscus» og «Gyldenlöves Waaben» med
150 mann og 32 kanoner av med seieren mot algirske sjørøvere
som førte om lag 300 mann og 36 kanoner. Defensjonsskipene løste ikke hele problemet og flere norske
og danske sjøfolk havnet fremdeles i slaveriet. Det framtvang
etter hvert initiativ for frikjøp av slaver. For å reise midler
til frikjøp ble det i 1653 lagt en avgift på sjøfolks hyrer. Det
ble også organisert private I 1665 fikk f. eks. Margrethe Thomasdatter i Bergen tillatelse
til å samle inn penger «...til sin Husbonds Rantzon, som udi
Tyrkiet for halvandet Aar siden er fangen».
Noen, spesielt Skippere og styrmenn, benyttet seg av
muligheten til å forsikre seg økonomisk mot å havne i slaveriet.
Så lenge det fraktes verdier på havet vil trolig
sjørøveriet fortsette å eksistere. Også i dag skjer det
sjørøverangrep over store deler av verden. Ta derfor alltid med
sikrings - og registrert verneutstyr... Muslimenes handel med hvite slaver kommer frem fra glemselen
Foto: KULTURHISTORISK MUSEUM
De fleste norske slavene var sjøfolk, de kom hovedsaklig fra
Bergen, Norges handelssentrum.
De ble kapret på Middelhavet fra rundt 1600 fram til
1800-tallet, forteller forfatter Torbjørn Ødegaard. I Algerie ble han kjøpt av en privatmann, solgt videre dagen
etterpå til en mann som beholdt ham i 14 dager, før han ble
solgt til en lokal hersker. Her ble han værende i 11 år, til han
ble kjøpt fri. Hans historie er ikke unik. Det fantes mange
tusen nordiske slaver, og blant dem mange norske sjøfolk. BRUTALE HISTORIER: Han gir i løpet av året ut boka «Nordiske slaver- afrikanske
herrer» og har vært med på å arrangere en utstilling om temaet
som kan ses på Kulturhistorisk
museum fram til 13. august. Gradvis utover 1600-tallet steg antallet norske handelsskip og
flere ble kapret. På 1620-tallet begynte brevene å strømme til
Bergen. Norske sjøfolk i slaveri skrev til familiene sine og ba
om penger for å bli frikjøpt.
SLAVEMARKEDENE BLOMSTRET.
De
gikk også i land og tok hele europeiske befolkninger som fanger.
Tilbake sto tomme, nedbrente landsbyer.
Fire piratskip gikk helt
til Reykjavik og etter et grusomt blodbad kom de tilbake med 400
livredde islendinger til sultanen i 1627.
Sjørøverne herjet Atlanterhavskysten. I 1629 tok de 30 kvinner
på Færøyene. I 1625 angrep de Cornwall på den britiske kysten.
Piratene tok 60 til fange ved Mount's Bay og 80 i fiskelandsbyen
Looe, som etterpå ble satt fyr på. I et annet piratangrep ble
Lundy Island i Bristol Channel tatt og brukt som base.
Til
sammen ble 1000 engelskmenn tatt av pirater dette året, ifølge
boka
«White Gold. The Extraordinary Story of Thomas Pellow and North
Africa's One Million European Slaves» av Giles Milton, som
vi omtalte
i fjor.
På slavemarkedene i Nord-Afrika ble tusenvis solgt hvert år, og
det fantes markeder kun med hvite slaver. I Salé i Marokko var
det sultanen som var den største innkjøperen, og han skal på et
tidspunkt ha hatt mer enn 25 000 europeiske slaver.
MAROKKO,
Det
var velkjent i norsk offentlighet at sjømenn løp stor risiko for
å havne i tyrkeri, som det ble kalt, siden statene var underlagt
det osmanske riket.
Låst inn i de tyrkiske
badene om natten. Så mange som 1 million hvite slaver døde i
Nord-Afrika.
En stund het områder rundt Victoria terrasse for Tunis og
Algerie. Historiene fra Nord-Afrika skremte folk, med god grunn. - Å havne som galeislave var som å havne i
konsentrasjonsleir, sier Ødegaard. Tusenvis av slaver måtte til for å ro galeiene. Mange var
sjøfolk som var tatt til slaver, som deretter måtte bli med på
nye slavetokt. De satt og rodde med lenker rundt føttene. På
hendene måtte de ha hansker av jern. De fikk ikke snakke sammen,
og de fikk på langt nær nok mat. Om slavedriverne syntes slavene rodde for dårlig kunne de hugge
av dem en arm eller fot. Å rømme var livsfarlig, ble man tatt
risikerte man henrettelse.
DE SOM BLE TATT
SLAVENE BLE HOLDT UNDER JORDEN:
Slavene som jobbet i gruver var også ofte lenket sammen og noen
gikk med lenker om halsen.
Slaver med spesielle ferdigheter ble
bedre behandlet.
De som fikk jobb ved hoffet fikk også lettere arbeid. Men de
fleste fikk lite mat og måtte stjele for å overleve. Slaveeieren
hadde rett til å straffe dem, enda til drepe dem, om de gjorde
noe galt.
Den mest vanlige straffen var bastinadoen, kjeppen,
men det forekom også henrettelser, eller nese og ører kunne bli
skåret av.
Mange konvertere til islam enten frivillig eller etter tvang,
Ødegaard mener rundt 10 prosent av dem gjorde det. Konvertittene
hadde helt andre muligheter til å klare seg, og de ble ikke satt
til så hardt arbeid, selv om mange fortsatt var slaver.
Det kom mange slike hjerteskjærende brev til Norden, og her
beskrev slavene forferdelige liv.
Det er mulig situasjonen de levde under ble utbrodert ekstra med
tanke på å øke givergleden. I Norge ble det satt i gang faste
kollekter til frikjøp av slaver.
SKREMSELSBILDER AV MUSLIMENE: Å kjøpe fri en slave var ekstremt kostbart. En matros kunne
koste 400 - 500 riksdaler, rundt 10 årslønninger, eller kanskje
2 - 3 millioner kroner i dag. En kaptein kostet det dobbelte,
minst. I 1715 ble det opprettet en slavekasse i København til
frikjøp av dansk-norske slaver. Ikke bare var det viktig å få
hjem dyktige sjøfolk, det var også et prestisjenederlag å miste
folk til muslimene. Man fryktet at de ville konvertere. Etter slavekassens opprettelse kom flere slaver hjem etter
noen år i Nord-Afrika.
Det var bare et fåtall som klarte seg så bra som Hark Olufs, som
arbeidet i regjeringens tjeneste.
Han lærte seg språket og ble betrodd spesielle oppgaver som han
utførte godt.
Herren hans forfremmet ham til skattemester etter tre og et
halvt år. Antakelig hadde han konvertert til islam, selv om han
aldri innrømmet det.
BLE LAKEI:
Å bli skattemester og hærfører og å reise til Mekka som kristen,
ville han antakelig ikke klart. Hark fikk lønn og kjøpte seg
land, kameler, sauer og tjenestefolk. 31. oktober 1735 ble Hark frigitt etter at han hadde blitt
lovet frihet mot å spionere mot fienden. Han kom hjem til
Danmark i april året etter og begynte på en boka om det han
hadde opplevd. «Pirater og kristne slaver - en sømands møde med
den islamiske kultur i 1700-tallet» forteller det som for oss i
dag er en ukjent historie om ustrakt slavehandel med hvite
slaver i Nord-Afrika, og har vært en viktig kilde for Ødegaard.
SJØFOLKENE
I 1627 tok piratene en hel landsby i et forferdelig blodbad på
Island. Bare 40 av de 400 menneskene ble frikjøpt 10 år
etterpå, resten var døde.
Tyrkerranet er pensum i islandske skolebøker og en velkjent
historie. I Norge er slavehistorien imidlertid mindre kjent.
Ødegaard tror det er fordi norsk sjøfartshistorier har
konsentrert seg om suksess og store seiere.
BRAKTE MUSLIMSKE KULTURSKATTER TIL DANMARK:
I LØPET AV 1800-TALLET I dag finnes det fortsatt spor av fordums brutalitet. I
Mekenes i Marokko finnes det spanjolene kaller bagnio,
muslimenes hamam. Her var slavene låst inn om natta. Ødegaard
har vært der. - Her satt tusenvis av kristenslaver, det er stort som
Men etterkommerne deres, de har han ikke møtt.
Kanskje finnes
det fortsatt noen med europeiske slaveaner i landene. MANGE NORSKE SJØMENN BLE GALEISLAVER: - De som konverterte fikk arabiske navn, Mohammed al Suede i
Tripolis var en av dem, han ble brukt som oversetter og
embetsmann. Og fortsatt finnes det mange fra Tunis og Libya som
heter Suede, avslutter Ødegaard.
I 1715 Det ble da opprettet en slavekasse i København som ved
avgifter og innsamlinger skulle kjøpe fri slaver.
Fram til 1745 ble 145 nye dansk-norske sjøfolk tatt av algirske
sjørøvere, mens 180 sjøfolk ble kjøpt fri.
Tallet på slaver i de andre statene er ukjent.
I Bergen var det skipperlauget som fra 1726 tok på seg å samle
inn penger til slavekassen i København.
Vi kjenner til minst 9
bergensskip som ble oppbrakt i Nord-Afrika mellom 1706 og 1749.
Noen ble drept under angrepet og en del døde i fangenskap. De
fleste av de overlevende ble frikjøpt av slavekassen.
De store utgiftene til slavekassen og det faktum at mange
sjøfolk satt flere år i slaveriet, førte til at myndighetene
etter hvert søkte andre løsninger. Da Sverige i 1731 inngikk en
fredsavtale med Algier kom spørsmålet opp for Danmark-Norge.
En fredavtale Den
fastslo at algirske sjørøvere skulle respektere det danske
flagg på alle hav,
Nye forhandlinger førte til liknende
avtaler med Tripolis og Tunis i 1752 og Marokko i 1753.
Avtalen med Marokko ble inngått etter
at en dansk-norsk eskadre hadde truet den marokkanske
havnebyen Safi i 1753.
BERGENSER TATT TIL FANGE: En
av de sentrale aktørene i fredsforhandlingene i Nord-Afrika
var bergenseren Ludolf Hammeken, født i området rundt
Øvregaten.
Han døde i 1759 og ligger i dag
begravet utenfor den Lutheranske kirken i Tunis by. Han var konsul i Algier ca 1746-51 før han ble forflyttet
til Tunis for å delta i arbeidet med en fredsavtale der. Fredsavtalene ble riktignok brudt i blant, bl.a. var det et
lengre brudd med Algier i årene 1769-1772.
Det var da bergenseren Christian Børs ble fanget og
tjente som kongens kaffeskjenker. På slutten av
De siste par hundre år har flere bergensskip fått merke
sjørøvervirksomheten i Østen.
Fullriggeren «Lina»,
bygget på Georgernes verft på Nordnes i 1876, ble utstyrt med
kanoner, skytevåpen og sabler til forsvar mot sjørøvere i Østen.
Blant de mer dramatiske episodene var angrepet på bergensskipet
D/S «Solviken» i 1927. Noen av sjørøverne var med om bord fra Hong Kong og dagen
etter tok de over skipet. Kaptein og styrmann på «Solviken» ble skutt før skipet satte
kurs mot Biskaiabukten som var et velkjent oppholdssted for
sjørøverne. Der ble de møtt av småbåter som hentet byttet. Maleriet av Jean-Léon Gérôme
heter Slavemarked og ble malt i 1866. Ifølge den britiske boken
kunne det koste opp mot 1000 pund å få en britisk kvinne som var
tatt til slave frigitt. De fleste europeiske slavene var menn. Ifølge International
Commercial Crime Servies er tendensen at denne form for
organisert kriminalitet er økende og mer brutal enn før. I
januar 2005 har mange overfall funnet sted ved Indonesia og
Bangladesh ifølge Weekly Piracy Report, men også ved kysten av
Afrika og i Kariben lever sjørøveriet videre Kilde: Pirater og kristne slaver. . Nekter
bilder av kvinner Bildene er
upassende, mener han. Det var i et møte med landets avisredaktører sist mandag at
kongen kom med den oppsiktsvekkende oppfordringen, melder
nyhetsbyrået AP. De siste
månedene har flere aviser begynt å skrive saker om temaer som
angår kvinner, for eksempel om de bør får adgang til å kjøre
bil, eller få stemmerett. Til disse sakene har avisene trykket bilder av kvinner. Kvinnene
som har vært avbildet, har alltid vært iført tradisjonelle
muslimske antrekk, med sjal, slik plikten er i det
ultrakonservative Saudi-Arabia. Men nå er det blitt for mye for den nye kongen, som overtok
tronen i august i fjor. Abdullah tror avisredaktørene er i ferd
med å bli for liberale. - Man må spørre seg: Ønsker folk at deres datter, deres søster
eller deres kone skal fremstå på denne måten? Naturligvis ikke.
Ingen vil akseptere slikt, skal kongen ha uttalt, ifølge avisen
Okaz. I tillegg er kongen
- Ungdommen ledes av følelser, og noen kan ganger kan de bli
ledet ut i fristelse. Så vær så snill å kutte ut dette, sa
kongen i møtet med redaktørene. BEKYMRET: Kong Abdullah av Saudi-Arabia er redd bilder av kvinner i avisene
kan lede ungdom ut i fristelse. Foto: AP Uttalelsene har vakt oppsikt, spesielt fordi mange regnet med at
Abdullah ville legge til rette for en viss oppmykning av reglene
i Saudi-Arabia på flere områder. Kongens oppfordringer blir også sett på som et tilbakeslag for
alle som har sett frem til reformer som kan gjøre kvinner noe
mer likestilte i Saudi-Arabia. Likestillingsminister Karita Bekkemellem (Ap) tror ikke sine
egne ører. - Dette er utrolig trist, utrolig alvorlig og beklagelig. Dette
handler om kvinners hverdag og hva slags samfunn man har. Dette
er en alvorlig tankevekker som vi må ta på alvor, sier
Bekkemellem til VG. Hun bebuder at dette må tas opp i internasjonale fora. - Et slikt diskriminerende syn gjør at man ikke ser kvinner som
et selvstendig individ. Jeg vil bruke dette eksemplet der det er
naturlig. Det er naturlig at UD har dette i fokus i de fora de
er i, sier Bekkemellem. Lederen av Stortingets familie- og kulturkomité, May-Helen
Molvær Grimstad (KrF), mener kong Abdullahs utsagn «virker
hinsides». - Dette er veldig merkelig. For et land som Norge er
ytringsfriheten svært sentral, og vi jobber for at alle land
skal ha det. Han sensurerer mediene slik at kvinner ikke kommer
frem i det offentlige rom, sier Molvær Grimstad. KrF-politikeren mener de som er i dialog med kong Abdullah, må
ta denne saken opp med ham. Alle aviser i Saudi-Arabia er enten statlig eide eller
statsdrevne En domstol i Saudi-Arabia har dømt 20 utlendinger til pisking
og flere måneders fengsel, etter en «skamløs fest» der det ble
danset og drukket. Hele 433 festdeltakere ble arrestert da Saudi-Arabias
religiøse politi slo til mot festen i Jidda. De første som ble stilt for retten, var 20 utlendinger som
ble anklaget for å ha arrangert den «skamløse» festen der
kvinner og menn danset med hverandre. Det ble også drukket alkohol, noe som er strengt forbudt i
Saudi-Arabia. At det hele ble filmet, og at dommeren fikk
videoopptak i hendene, gjorde ham ikke mildere innstilt. Dommer Saud al-Boushi dømte de 20 til mellom tre og fire
måneders fengsel og beordret dem pisket, skriver avisen Okaz. De
øvrige festdeltakerne venter nå på å få sine saker opp for
retten. Det er ikke kjent hvor den «skamløse festen» ble arrangert,
eller hvilken nasjonalitet de dømte utlendingene har. Saudi-Arabia har strenge islamske lover som blant annet
forbyr ugifte kvinner og menn å møtes, og kvinner å vise håret
eller kjøre bil.
Klart for ny makeløs folkefest:
Å no, no får du pikatre bestemme deg -for kjærligheten e' så fæl te' klemme meg.Ser du kor
'eg svinner hen, Okk, 'eg blir så tynn så nokken skreddersvenn. Det sitter seg for brøstet, eg blir aldri bra - forr du, Oline Pedersen, ve' gje' meg ja.
Eg har vært te'sjøss 'å 'eg har forre vidt - men sånt it fjes så ditt har 'eg ingen steder sitt. Okk, kor du e' nydelig, kor du e' nett - så du kunne vært it malet englebelett. Ka gjorr det du skjegler litt. (Hun) Skjegler eg? (Han) Ja, de'kje fritt. (Hun) Skjegler eg? (Han) Det gjorr'kje nokke storre, skitt, å' for en sjømanns brud e' det vel best å se med it øge i luvart og med it i le.
På seilmakerloftet 'e 'eg nett bejynt, Okk Oline, 'eg e' go', ta meg her på flekken no. Du og 'eg,'å eg 'å du, 'å begge to, vi flyger opp te himmelen, naturligvis, i det minste kan vi kjøre opp te' "Paradis"...
Kan speilet tale?
Er du ren
Utroskap ligger i genene. Trangen til å være utro mot partneren blir nedarvet gjennom generasjoner. Publisert: 2004BT JAN STEDJE  Det er britiske forskere som kommer med denne konklusjonen etter en studie av fenomenet utroskap blant kvinner. Forskerne hevder å ha funnet at mange kvinner har et såkalt evolusjonsbasert genetisk behov for å spre genene sine. De har, stadig ifølge forskerne, samme «tendens» på dette området som menn. Og det er altså gener som er arvet som er årsaken. Med andre ord: Hvis noen i familien har tendenser i den retningen, så har nok du det også, konkluderers det.
Forskerne sier likevel at de ikke har funnet et konkret «utroskapsgen». De utelukker videre ikke at den sosiale arven også kan spille en rolle på dette området, men de er likevel sikre i sin sak når de slår fast at «utroskap ligger i genene»: Mange kvinner har et evolusjonsbasert genetisk behov å spre sine gener.
Futten ut ekteskapet  Seksualforsker Bente Træen
sier:- Det er aldri tilfeldig når man er utro. Som oftest er det et symptom på at noe er galt i forholdet, og ved å være utro legitimerer man ønsket om å gå: Jeg er ikke forelsket i deg lenger. Eller utroskap kan være et rop til partneren om å bli sett. Hvis det siste er tilfelle, er det (utroskap red.anm.) en svært dårlig strategi sier Træen Malena Ivarsson, en av Sveriges ledende sexologer, gir følgende råd: - Hvis du har vært utro men elsker mannen din, så bli. Men fortell ham om sidespranget før en annen gjør det. Du må spørre deg selv hvorfor det skjedde. Har dere forsømt romantikken og i stedet bygd hverdagen rundt det materielle? Du må nå ha en god
porsjon tålmodighet, forutsatt at mannen din fremdeles vil ha
deg, for partneren vil føle seg såret lenge.  I 1673 forlot fartøyet «Cornelia» Bergen med kurs for «Dend guineische guld og slawe Cust». Skipet var eid av Else Hansdatter Montagne fra Bergen, men flere andre interessenter la penger i ekspedisjonen. Publisert: 07. nov. 2003 Ved den danske utposten i Vest-Afrika hentet pinassen 103 slaver og fraktet dem over Atlanteren til St. Thomas i Dansk Vestindia der de skulle være gratis arbeidskraft. Skuten var armert med 24 kanoner. Bevæpningen var livsnødvendig, for i farvannet utenfor Afrika ble det drevet ivrig kapervirksomhet. Else Hansdatter Montagne var enke etter nylig avdøde toller Peder Pedersson Montagne og datter av Hans Hansson Schmidt, byens tidligere borgermester. Han hadde trolig medinteresse i ekspedisjonen. Døde som fluer Da fellesriket skulle kolonisere St. Thomas i 1671, var det få som meldte seg frivillig. I stedet hentet øvrigheten fanger fra Bremerholm og kvinner fra Spindehuset i København, og fraktet dem om bord på skuten «Færø». Den var i så dårlig forfatning at skipperen måtte inn til Bergen for reparasjoner. Her benyttet fangene anledningen og stakk av. I januar 1672 tok «Færø» fatt på turen sørover, men nå med 190 festningsslaver om bord, mange av dem fra Bergenhus. De som ikke døde på reisen, bukket raskt under i det fremmede klimaet. På slutten av året var færre enn 50 ennå blant de levende, og det var ikke på grunn av dårlig behandling. Myndighetene innså at her nyttet det ikke med hvit arbeidskraft. Det er nå Else øyner en mulighet, og søker kongen om å utruste ekspedisjonen til den danske utposten på «Slavekysten». I 1673 setter vesle «Cornelia» kurs for Vest-Afrika. Dette var begynnelsen på en 100 år lang dansk/norsk slavehandelsperiode, der også Jørgen Thormøhlen ble engasjert i 1690. For ham ble dette eventyret en økonomisk katastrofe, og endte med dundrende konkurs. Borgermesteren Margrethe var datter av sokneprest Jonas Pedersen i Korskirken og Anna Jensdatter Mechelborg, som begge kom fra Nord-Norge. Da Margrethe døde i 1654 viste boet etter henne en formue på 8.000 riksdaler, etter dagens verdi omtrent 10 millioner kroner. Hans Schmidt kom til Norge fra Kiel-området i 1630-årene, men tok ikke borgerskap før 1648. Karrieren hans er mildt sagt imponerende, og vi kan lure på hvordan han fikk det til. I 1641 fikk han stillingen som «Slottsskriver» på Bergenhus, det vil si regnskapsfører, en betrodd stilling. Han blir rådmann, i 1650 borgermester, siden lagmann i Gulating, befalingsmann for Trondheim len og overhoffretsassessor før han ble stiftamtsforvalter for Bergenhus. Adlet Da han gikk i graven forlot han et herskapshus med tilhørende parkområde i 11. rode, omtrent der Konsertpaleet ligger i dag. Totalformuen hans var på minst flere 100 millioner kroner etter dagens verdi. Adelskapet ga ham store privilegier, så det var ikke merkelig at han villig betalte dyrt, etter våre verdier et par millioner kroner. Men det var en svært lønnsom investering. Han og etterkommerne fikk enda større inntektsmuligheter og dørene ble åpnet for de aller høyeste stillinger i riket. Han og familien regelrett vasser i penger, i tillegg har han skattefrihet for deler av inntekten, og ikke minst, han kunne ikke dømmes i en vanlig rett, bare av kongen eller likemenn. Ordningen var som vi skjønner ganske praktisk hvis du ville gå utenom loven, og kunne være fristende for den som hadde penger nok til et adelskap. Sønnene Hans og Jonas Hans Lillienschiold investerte i eiendommer og kjøpte blant annet Herdla gård med Flatøy, eiendommer på Manger og i Lindås, bygårder, Losnagodset i Eivindvik, eiendommer i Sunnfjord og på Voss og en del av Giske-godset på Sunnmøre. Men de to sønnene var ganske ulik faren. De var ikke opptatt av å øke formuen, heller «vitenskapelig» interessert og sannsynligvis tæret de sterkt på arven. Mye tyder også på at de ga blaffen i kirkens lære. Hans var kunstneren av dem, og skrev og illustrerte fra en tre-fire års studiereise brødrene la ut på i 1668 til Europas mange universiteter. Den begynner med seilingsleden nordover fra Bergen, gjennom Alverstrømmen og like til Lærdal. Hans ble senere amtsmann i Finnmark, der han talte de undertryktes sak mot handelsmonopolene som hans bysbarn hadde bygd opp. Fra Finnmarks-tiden har vi bevart manuskripter og tegninger som forteller om folks levekår. I fattige kår Jonas ble også amtmann. Da han døde etterlot han seg blant annet et bibliotek på 400 bind. Det påstås at han tok livet av seg, men det høres merkelig ut, for han hadde det vi kaller et vellykket liv, god råd, kone og barn og en god stilling, men på kant med geistligheten. 22. oktober 1728 ble det holdt skifte i huset til Else Hansdatter Lillienschiold, som var en meget gammel dame i 80-årene da hun døde ca. 20. mai samme året. I protokollen som byfogdfullmektig Mons Poul Jensen førte, finner vi oppramset møbler og en rekke dagligdagse gjenstander som var i de bergenske hjem, pluss noen «skilderier». Huset hennes i byen ble taksert til 400 daler, ikke noe verdifullt med andre ord. Eiendommen i Gravdal ble det ikke satt verdi på av denne skifteretten. 28. mai, om kvelden, ble kisten til Else plassert i farens gravkapell i Domkirken, men like etter 1800 ble de sannsynligvis fjernet og lagt i grav utenfor kirken og gravkapellet murt igjen. Fortsatt ser vi den gjenmurte døråpningen bak alteret. Elisabeth Hansdatter fikk etterkommere i flere «fine» familier, men de gikk relativt raskt over i «bondestand», og det gikk ikke mer enn et par generasjoner før de soknet til fattigkirkegårdene i Bergen. Else hadde en datter Cathrine Margrethe som ble gift med kaptein Caspar Georg von Brünnech, tyskfødt, og de fikk etterkommere i Herdla, Manger og Lindås. - Siste ledd i den adelige delen av slekten var Hans
Lillienskiold, som var gullsmed i Bergen. Han døde ung og
barnløs i 1748, forteller Johannes Opstvedt. Gikk inn i rute igjen fra 1899. Ble avløst av "Haakon Adalstein". Grunnstøtte 10.juli 1909 ved Bjogna på Hustadvika. Passasjerer og post tatt opp av DS Mercur.
Hurtigruten - nå med vinger? Jon Tufto Oslo (ANB): Reklamemakerne tar seg store friheter. I en avisannonse for Hurtigruten seiler skipet fredfullt på det blikkstille Prestesteinsvatnet oppe i Sognefjellene og 1.356 meter over havnivået det vanligvis ferdes på..
Skipet seiler altså ikke på Prestesteinsvatnet, 1.356 meter over
havet, på ordentlig Et hurtigruteskip er i ferd med å seile ut av bildet på venstre side, mens hovedbildet er stille vann, vakre fjell og blå himmel. Men her – på Prestesetinsvatnet i Sogn og Fjordane med Fanaråken i bakgrunnen – vi gjentar; har aldri et hurtigruteskip seilt. Never. Ikke på noen andre innsjøer heller, og i hvert fall ikke 1.356 meter over havet på Sognefjell. - Morsomt Han oppdaget annonsen i Dagbladet påskeaften, og hadde ingen problemer med å kjenne igjen den kjente fjelltoppen Fanaråken. - Jeg vet ikke om kysten er blitt så stormfull at Hurtigruten må trekke inn i landet, eller om det er kommet så mange vindmøller at de må finne et annet landskap å ta bilder i, sier han spøkefullt. - Flau glipp - Litt flaut er det selvsagtat bildet ble brukt i en avisreklame for Kyst-Norges stolthet.. Vi har jo så mange flotte motiv langs kysten, sier han til NRK Sogn og Fjordane.
De rette linjers park - Vi tar vare på arven og skaper samtidig noe nytt, sier Bjart Nygaard, direktør i G. C. Rieber Eiendomsselskap. Det er dette selskapet som har reist det ene næringsbygget etter det andre i viken. Historisk preg - Hele tiden har vi det historiske i tankene og prøver å ta vare på fortiden sier Nygaard.
Bak den nevnte propellen strekker en allé seg mot sjøen. Trærne skal i fremtiden klippes firkantet for å få linjene bedre frem.
PARK: Rette linjer preger parken.
Maritimt miljø Deler av et skrog står på slippen. Enda et synlig minne om skipsbyggingen. Seilbåter og motorbåter skaper maritimt miljø i gjestehavnen. Her er også en trebrygge å vandre på. I en tro kopi av en kran er det innredet kafé. Her ligger også en glasshytte. Og herfra kan man se baksiden av Bergen sentrum, Nygårdsparken og Marineholmen. MARINEHOLMEN i Bergen - Vi har mange planer for området, men den åpne plassen vil
bli beholdt. Vi skal
Skulpturen er ti meter lang og fire meter høy. På en kjempesokkel preger den området, opplyser Bjart Nygaard. «Himmelfart» av Arne Mæland. Og der og her er den!
Draumen byrja i det
små, med ein meterstor modell som tidlegare CG Rieber- Kunstnar Arne Mæland laget ein av Bergens største skulpturar. 24. februar 07 på Ragna Sofie sin 80-årsdag vart den fem meter høge og ti meter lange skulpturen med ni mennesker avduket i Solheimsviken. - Eg og kona mi har alltid vore jordnære, ikkje minst som forretningsfolk. Samtidig kjem ingen vidare utan draumar og visjonar, seier Christian Rieber. For oss handlar det om å våga, det å satsa på fantasien, seier Rieber. Alle dei ni modellane er folk som står Arne Mæland nær, framst og høgast vil dottera Tonje henga utover havet.
Symbolsk slipp i
Solheimsviken Men her er stadig kontakt med sjøen der nybyggene en gang gled av beddingen er det laget gjestehavn for fartøy med noe mindre tonnasje. Hver dag passerer tusenvis av mennesker Solheimsviken. Noen tusen har vært innom en utstilling eller messe eller forestilling i Arenum, men de færreste bergensere har oppdaget at det gamle industriområdet er blitt et offentlig rom.
Lenger nede renner sjøvannet friskt og forsvinner i dypet - men hva er det de har gjort med trærne langs den våte og grønne aksen? - Espaliert dem, forklarer landskapsarkitekt Fritjof Stangnes i Riss Landskap. Rieber Eiendom - «en fin medspiller» - hadde sine meninger om hvordan de ville ha det, og når de spinkle lindetrærne gror til, vil de danne to grønne vegger som markerer den gamle slippen. Glasshytte med kafé Glasshytten vARmT Glass I den ene enden av kranens sokkeletasje er det laget en liten kafé med glassvegger, og her inntok BTs utsendte blant annet hjemmelaget  hyllebærsaft. Uten
mat og drikke...
På kafeens bord står produkter fra kaféinnehaverne, glasskunstnerne Cathrine Kårevik og Niclaes Hoff. De holder til i den andre enden av kransokkelen, med Glasshytten vARmT Glass. Vi er ikke glad i store bokstaver midt inne i ord, men Cathrine forklarer at det er myntet på utlendinger som da kan lese ART Glass. Og så kan gå inn og kjøpe blant annet en bergensk regndråpe fanget i glass. Det kan vi innfødte også. Hvis vi da ikke heller vil ha en glad glassbie til å muntre oss i den grå sommerdagen.
«Kranen», siste tilskudd på bygningsmassen i Solheimsviken Næringspark er nå ferdigstilt. Et meget spesielt byggverk som har forundret mange naboer og forbipasserende som ikke helt har forstått hva Rieber Eiendom har foretatt seg. Kranen er tiltenkt en sentral rolle i utviklingen av utearealene. Tanken er at Kranen skal bli et samlingssted for våre leietakere i Solheimsviken. Et fristed man kan gå til for å strekke litt på beina , ta seg en kopp kaffe og kanskje en matbit. Kranen vil også være tilgjengelig for de av våre leietakere som ønsker et spesielt sted for mindre arrangementer eller generell møtevirksomhet i svært luftige lokaler. Møterommet i Kranen rommer ca. 20 personer og er omkranset med glass. Lokalene er allerede innviet og tilbakemeldingene entydig positive. Sitat: «utrolig å sitte der nærmest i løse luften med utsikt utover Puddefjorden for så utpå kvelden å oppleve en fantastisk solnedgang.» I første etasje, selve fundamentet på Kranen, finner man et lite kjøkken i tilknytning til lokalet hvor det kan dekkes til ca. 40 personer. Vår nye leietaker Glasshytten vARmT Glass har fått plass i enden av 1 etasje. Her kan våre leietakere fritt beskue virksomheten og se på produktene som blir laget. I regi av Glasshytten vARmT Glass kan man invitere inn gjester eller kunder for en uformell innføring i glassblåsing og prøve litt selv. En gøyal aktivitet som kan legges inn i et arrangement eller som en avslutning på et møte.
H.M. Kongens fortenstmedalje i
gull til Bjart Nygaard Jeg har i dag fått et hyggelig oppdrag. På vegne av H.M. Kongen har jeg gleden av å rette en hilsen og takk til deg, Bjart Nygaard, for samfunnsgagnlig virke som eiendomsutvikler ved en rekke større prosjekter i Bergen, samt for organisasjonsvirksomhet ellers i fellesskapets tjeneste.
En samfunnsbygger |
The ETAP 22 has been built to
the following criteria:
Lett å hive opp kjølen fra 
E.G. Van
de Stadt is one of the great names of European yacht design.
Etap 22 er klassifisert som synkefri av
Franske Handelsflåten (det eneste offisielle
klassifiserings-selskap i verden som er autorisert til å utstede
bevis om synkefrie seilbåter.
Store skummengder foran og bak gir beskyttelse ved
skrogskade og øker stabiliteten langskips i tilfelle skade.
Før så rorkulten over til le (evt. rattet til lo). Så lar du
bare båten drive ned mot den som gikk over bord.
Blant disse var matros Niels Moss fra Trondheim. Alle
sjømennene ble beordret ut på slottsplassen for å bli vurdert av
kongen. Niels Moss ble innlosjert i en slavekaserne og tilbrakte
flere år i jernlenker.
pengeinnsamlinger.
Tre år etter, i 1724 ble han ble tatt til
fange av nord-afrikanske pirater utenfor Den engelske kanal. Han
skulle selges som slave. 
bak. Barbareskstatene ble også kalt røverstater på denne tida.
BREV FRA HELVETE.
Ekspertene
mener så mange som 1 millioner hvite slaver døde i Nord-Afrika.
De var hovedsaklig de rike ble og viktige som ble frikjøpt, mens
resten endte sine liv som slaver.
hvite slavene. De var
vant til et hardt liv med dårlig mat. De som ble tatt som fanger
langs kysten gikk det verre med, en tredjedel overlevde ikke det
første året i slaveri. 
en
fotballbane. På pasjaens slott i Tripolis satt 200 svenske
slaver rundt år 1800, forteller Ødegaard. 
og dansk-norske skip skulle fritt få
anløpe algirske havner mot gyldig pass.
/Obstfelder
Det er helsemagasinet «I Form» som i sitt oktobernummer
skriver om resultatene av de britiske funnene om utroskap
blant kvinner (Kilde: Twin Research Unit). 
Solheimsviken
i den sørøstligste bukten i Puddefjorden ble utover på
1800-tallet mer og mer tatt i bruk som industriområde. Nå har
moderne kontorbygg overtatt.
Nå er det kun rennende vann ved
propellen og på området nederst mot sjøen. Et lite fossefall
avslutter det hele.
