Bergen 4 All
 Bergen     
 WW2        
 Politiet    
 Ord        
 Kuriosa    
 Helse      
 Bekkalokket 
 Universitas 
 Huset      
 EgoJournalen 

"

 Skur 8     
 Skolten     
 Dikkedokken  
 Torget    
 Almenningen  
 Pariserhjulet 
 Ingolf    

"

 Index     
 Enniken   
 Fenniken   
 Finken    
 Foken     
 Finnemann  
 Hannemann 
 Jonnemann  
 Svigermor 

"

 Marinen     
 Mariminehollet 
 Olinemor  
 Søthollet  
 Tehollet   
 Pillehytten 
 På Leven    
 Kor Tidi'  
 Ittemitt   
 Kutenner 

 

 

 

 

 

 


 theBergenPost link





 

Derfor smiler Mona Lisa

I 500 hundre år har vi grublet. Nå skal forskere endelig ha funnet ut av hvorfor Mona Lisa smiler.

Jan Stian Vold
Publisert: 16. des. 2005,
 

Det gåtefulle uttrykket til Leonardo da Vinci's mest berømte kunstverk er nå analysert av en spesialdesignet dataprogram.

Forskerne ved Universitetet i Amsterdam har på bakgrunn av dette konkludert med at ansiktsutrykket til Mona Lisa skyldes følgende:

* 83 prosent glede

* 9 prosent avsky

* 6 prosent frykt

* 2 prosent sinne

En database av unge, kvinnelige ansiktsprofiler er brukt for å skape et gjennomsnittlig og nøytralt uttrykk, ifølge New Scientist .

Formen på leppene og rynker rundt øynene er sentrale trekk som brukes til å bestemme følelsene i ansiktsutrrykket.

Kunsteksperter rynker selvsagt på nesen over den nye forskningen.

- Latterlig å tro at en datamaskin kan fortelle oss noe om ansiktsutrykk på denne måten, sier Michael Daley til New Scientist, ifølge nettstedet Ananova.

 


Ongene i vårres gate
 O'herlige barndom
Kutannspillet er bare kjent fra Bergen, et spill der man kastet kutenner, som om høsten i slaktetiden var å få kjøpt i Skuteviken hos hovvematskonene , som utnyttet restproduktene, hoder og innvoller fra slaktingen
 De vanligste lekene var slåball, kanonball, ballspill med tre baller pakket oppetter veggene, inn-til-vegge, hoppetau, paradis krittet opp med "silkestein" (kleber), blydonk, kattepinn, vippepinn, kaste mynt, kaste syl, jæger, pikken (pikkeleisten),  veiviser, vi seiler/vi ror. 'Kem ha'kkje logge Hansamerker på trikkeskinnene? 'Kem ha'kkje smidd og spikket seg klikkerter og brent/svidd tuppene!

«Musefisa» med rusten røst
Gullars (20) tror ikke på nissen, men skal synge med Nissa i NRKs «Julemorgen». - Det er en stor ære å bli spurt, synes Gullars, som innrømmer at han nok er blitt litt rusten i røsten.
Publisert:  2004BT
GURO ISTAD
Han tror ikke på nissen, bare pådet han selv kan se, og han liker bjørketrær bedre enn juletrær, men også Gullars gleder seg til jul.

GUL JUL: Gullars skal feire julen sammen med sin trofaste venn, Geir Amundsen, og kanskje sammen med byens løse fugler. Også skal han synge sammen med den eneste nissen han tror på, nemlig Nissa Nyberget.
Foto: ØRJAN DEISZ

- Jeg pynter treet med trekantete sjokoladepuddingesker. De fra Meieriene. Jeg maler dem så de ser ut som bjeller, forteller den gule fuglen.

I toppen av treet troner intet mindre enn...

... et strutseegg, hevder Gullars med selvfølgelig mine, men vertsfar Geir Amundsen synes det er litt bestialsk.

Jul i fugleperspektiv
Vi er tilbake i Regnbuebyen, der hvor Gullars feiret jul med Marianne på 80-tallet.

- Jeg savner Marianne veldig. Vi sender julekort til hverandre. I år får hun ett med forsiden på en Stompa-bok, røper fjærkreet.

Den første julen sin husker ikke Gullars helt. Da lå han nemlig inne i egget.

- Moren min stakk av, så faren min var igjen og ruget meg ut, forteller han.

Men etter krasjlandingen hos Marianne, ble det andre juleboller.

- Vi pyntet bosspannet til Indigo med ting vi fant. Julelys og juletre fra i fjor - med én nål.

Det var den julen han fikk den fineste gaven han kan huske. En vagle. Men det er også andre julegaver som har gjort inntrykk på fuglen.

- En kikkert. Jeg må få litt fugleperspektiv på ting, sier Gullars, storøyd som vanlig.
Gul i mørket

- Apropos julegaver; hva ligger under treet fra deg i år?

- Det er selvsagt cd-en og DVD-en min. Fra 1987. Som folk kan mimre etter. Der som jeg har fått med Bergens bølgeband, skryter det gule fjærkreet.

For Gullars har som kjent gitt ut ny plate og dvd i høst; «Gullars... og barndommen fortsetter». Med bidrag fra flere av Bergens musikere.

Den samme plateutgivelsen har sørget for at Gullars får den travleste julen hittil. Mandag var han blant kjendisene som samlet inn penger til Kirkens Bymisjon gjennom «Lys i mørket» på Logen. Og 30. desember kan du starte dagen med Gullars som synger sammen med Nissa Nyberget og Elisabeth Lindland i NRKs «Julemorgen».

Mellom julekvitringen skal han spise den beste julematen han vet om:

 Masse sjokoladepudding, også noe god frømat. Eksklusive solsikkefrø og dadler, nammer Gullars.

Og det skal han gjøre sammen med byens løse fugler.

- De har vel en sånn middag på Kirkens Bymisjon eller noe, undrer den ikke fullt så løse fuglen.

Fullbookete fly
Egentlig skulle han gjerne heller feiret jul sammen med fuglevennene sine, men de har trukket sørover, og det går ikke stort bedre med Gullars sine flygeegenskaper nå enn det har gjort tidligere.

- Jeg er ikke redd for å fly, jeg er redd for å dette ned, argumenterer Gullars standhaftig.

Men han har i hvert fall prøvd.

- Jeg har prøvd å hoppe ned fra mønet. Jeg er i hvert fall bedre enn høns, kan han opplyse.

Ikke kunne han fly rutefly heller, for...

- Flyene var fullbooket, men jeg skjønner jo ikke hvorfor de må være full når de booker.

Aller, aller, aller helst skulle han feiret sammen med svanene i Nygårdsparken, men de vil ikke vite av ham.

- De er så fine. Men de trodde jeg var en flaggermus, medgir Gullars - ordentlig fornærmet, må vite.

Men det er nå engang Gullars, og ikke svanene som får synge julen inn på riksdekkende TV. Og favorittjulesangen er:

- «Musefisa», konstaterer julefuglen.

Fant signert Elvis-plate på Fretex
Jan Erik Knutsen, sjef hos Fretex i Lars Hilles gate kan vise frem noe som trolig er en fantastisk skatt.
Av:
  Geir Kvile
 

Foto: Skjalg Ekeland Ekte? Slik ser signaturen ut. 

I en eske som ble levert Frelsesarmeens butikk, fant de to plastmapper med gamle vinylsingler. 30 av dem var Elvissingler.

En av platene var signert av Elvis Presley.

  – De bare dukket opp mellom andre småting. Jeg vet at mange vil oss godt, men disse kan vel ikke ha visst hva de ga vekk!

Det var totalt 50 vinylsingler i samlingen. De andre artistene som dukket opp mellom de blomstrede plastikkpermene er Jim Reeves, Cliff Richard og Pat Bone.

Forfatter Yngvar Holm har skrevet boken «Elvis på kloss hold». I boken har han bilder av Elvis som signerer et Elvisbilde Holm selv tok. Altså en beviselig ekte signatur.

Den er omtrent prikklik signaturen på singelen «Devil In Disguise», som Fretex har fått i hende.

– Dette er fryktelig morsomt! Det er jo fantastisk å få 30 singler innlevert. Hvis den autografen er noe klønete, er det et større tegn på ekthet enn omvendt. Han hadde en litt ubehjelpelig håndskrift, litt skjelven på hånden som han var, humrer Holm.

Fretexsjef Jan Erik Knutsen har vært i kontakt med et Osloantikvariat som forteller at samlingen er verdt mellom 100 000 og en million kroner.

Foto: Skjalg Ekeland Fretex-direktør Jan Erik Knutsen med Elvis-singelen. Nå kan butikken håve gode penger.

Og til deg som lurer på hvor brosteinene med hestetråkket i midten er - så er det
Kul, kulere, kultbakken Steinkjellerbakken:

Stølegaten, Steinkjellergaten og Nikolaikirkeallmenningen har lært seg ord som piercing, barista, cortado


What
 to See & Do in Bergen

When your flight to Bergen arrives, the first thing you’ll notice is the welcoming and tranquil atmosphere of Norway’s major Western port.

 Although Bergen is traditionally linked to seafaring, there are plenty of other attractions to see. Honoured as a European city of culture, Bergen is home to a plethora of galleries.

BROSTEINSGATE: «Brosteinsgate e' ikkje laget førr stilett», synger Kari Bremnes. Det er heller ikke Steinkjellergaten.  

The Municipal Art Gallery boasts collections from the likes of Munch, Klee and Picasso, as well as relics from the Hanseatic era. Bergen is also within easy reach of Norway’s spectacular western fjords – most notably the Flam Valley and its cross-mountain railway. To find out more about this charming city, why not check out our guide after booking your flight to Bergen?

Entusiasme i Steinkjelleren
Marlen Foseid fra Støletorgets Velforening var en tid tilbake ute med hard kritikk over tilstanden i Steinkjellergaten og omkringliggende strøk, sikkert med rette, men med svært urettferdig kritikk også. Smak og behag kan ikke diskuteres, og vi er selvsagt enige om at vi ikke skal ha skitt, rot og boss liggende og slenge i denne vår vakre by Bergen.

Publisert: 29. mai. 2005BT my favorite newspaper of course...
Av Gitte Rio

Jeg har selv bodd i Steinkjellergaten 1 i en kort periode, og jeg kan forsikre Foseid om at det aldri var noen lykke å passere de falleferdige småhus rundt svingen ved Steinkjellerbakken, som i mange, mange år sto der til spott og spe og uten å være i bruk.

Så kommer det altså noen unge mennesker med virketrang, fantasi og pågangsmot og ønsker å gjøre noe med disse grimme husene. De er unge og entusiastiske og tilhører en annen og ny generasjon, og har derfor også et annet uttrykk enn min generasjon. (Jeg er en 1934 modell.) Ungdommen er ikke interessert i bare å ha antikviteter og nostalgi rundt seg. De vil ha moderne, gjerne litt sjokkerende farger og fasonger og det synes jeg faktisk de skal få lov til å ha. Når Foseid kritiserer Elvis-bildene til Aslaug Moi Frøysnes, så avslører hun seg samtidig, i hvert fall når det gjelder å vurdere Frøysnes sine Elvis-kunstverk og også hennes gule og grønne «plaststoler». Selvfølgelig liker hun ikke det hun ser. For hennes øyne har ennå ikke vennet seg til det nye. Og kanskje skal hun slett ikke like det heller.

Denne fargerike personen fra Setesdal kommer og slår seg ned i Bergen. Optimistisk, entusiastisk og full av pågangsmot. Hun ervervet den falleferdige rønnen i Steinkjellerbakken, fordi hun ønsket å skape en selvstendig arbeidsplass. Og hun er så modig at hun til og med ønsker å satse på et tilbud om vegetarmat. Men så kommer janteloven og tar henne. Skal bergenserne unne henne litt suksess, etter tapet i tv-serien - nei da - kritikk, kritikk, kritikk. Jeg er selv født i København og vet hva det vil si å skulle leve opp til bergensernes nådeløse krav på alle kanter. Men kan vi ikke være litt positive da? Kan vi ikke heller gi Aslaug et klapp på skulderen, kjøpe et måltid - og sitte på de gule og grønne stolene en liten stund, før vi på død og liv og for enhver pris skal dømme alt nytt, nord og ned?

La de unge mennesker med initiativ få en sjanse. Jeg vet hvor mye hun sliter for å få dette til. Jeg har lyst å rope varsku! Det er lov å være blid. Det er lov å være positiv - og det er lov å bidra til å bygge opp et ungt og ambisiøst menneske. Men det skulle være forbudt å trø på en som ligger nede! Jeg vil ønske henne lykke til med sitt prisverdige initiativ. Og hennes rett til å bruke sitt kunstneriske uttrykk. Kunst skal engasjere.
Aslaugs kreative gartneri
Anbefaling i den verdensberømte reiseguiden Lonely Planet gjør at Aslaug Moi Frøysnes kan leve av å være nyskapende.

Frode Martin Nordvik
Publisert: 11. jun. 2006

I den lille restauranten Viva Las Vegis i Steinkjellergaten holder innehaver og eier Aslaug Moi Frøysnes til. Restauranten serverer kun vegetarisk mat, uten å ha salat på menyen.

Logoen er et opp ned McDonald's tegn, og lokalet er spekket med bilder, byste og statue av Elvis Presley. På menyen finner man også en vegetarisk Elvis sandwich. Nesten alle møblene i restauranten er i helgrønt. En høyst personlig stil som har gitt suksess langt utover Norges landegrenser.

For mye sport og fotball
Restauranten er hyllet i reiseguider, og brukt som tema i doktoravhandling om innovasjon i næringslivet. Nå vil Moi Frøysnes utvide og starte en hel kjede av restauranter med franchising som strategi. Hun mener mye av hemmeligheten bak suksessen er at hun har hentet kreativitet fra kunst og kombinert det med forretningsdrift.

Da hun startet i 2004 var det delvis som en reaksjon på et næringsliv hun mente var uten kontakt med det kreative.

- Det virker av og til som sport og fotball er det eneste som appellerer til næringslivet, jeg etterlyser mer kunst i forretningslivet, sier Moi Frøysnes.

Dyrker ideer
Som bedriftseier er hun opptatt av å dyrke ideer.

- Jeg prøver å gi folk tid til å komme med gode ideer. De ansatte kan komme med ideer om alt fra dekorasjon til mat.

Totalt jobber tolv personer i bedriften.

Hele restauranten er et oppkomme av ideer. Små detaljer avslører at man har latt seg rive med av alle slags innfall.

- Jeg jobbet som kunster i flere år. Så det å komme med ideer kommer veldig lett. Men det spiller også en stor rolle hva man gjør med ideene sine.

Hjelp fra Elvis
Hun brukte erfaringen som kunster til å bli mer nyskapende som gründer og forretningskvinne. Moi Frøysnes har flere år hatt verker utstilt på høstutstillingen i Oslo.

- Jeg mener tiden som kunster gjorde meg i stand til å være kreativ i jobben som innehaver av restaurant. Kunstnere er en utrolig ubrukt ressurs når det gjelder nyskaping og innovasjon i næringslivet.

Et av de mest slående trekkene ved restauranten er de små ideene som er synlige overalt. På veggen henger et stort portrett av Elvis. Ved hjelp av gjestebøker som ligger ved bordene får Moi Frøysnes gratis rapporter om kundetilfredshet hver eneste dag.

- Jeg tror noe av det viktigste er å ha en god selvtillit til å følge opp sine egne ideer, og ikke bry seg så mye om hva andre mener om dem.


ELVIS IS IN THE STREET:
Til og med Elvis har inntatt
den nye kultgaten i Bergen

KULTGATEN:
- Noen kaller det kultgaten, smiler Aslaug Moi Frøysnes
;

                                   som byr på vegimat og Elvis i grønne omgivelser på Viva Las Vegis i Steinkjellergaten.

 

Happy birthday, Elvis!

Elvis Aron Presley har vært død i 28 år. Aslaug Moi Frøysnes feirer 70-årsdagen hans likevel.

 



BURSDAGSFEST: Alle 70-åringer som tok turen innom Viva Las Vegis i går, fikk en smakebit av Elvis-kaken til Aslaug Moi Frøysnes. Men Kongen selv dukket ikke opp.
 Foto: KNUT STRAND

Publisert: 09. jan. 2005
MAREN NÆSS OLSEN
KNUT STRAND (foto)

En plastfigur med Elvis-hode og Jesus-kropp troner på disken - ved siden av bursdagskaken - med «Elvis» sirlig inngravert. 8. januar er ikke som alle andre dager på vegetarrestauranten Viva Las Vegis.

- Jeg har alltid feiret bursdagen til Elvis. Det er virkelig en stor dag for meg, sier Aslaug Moi Frøysnes, innehaver og Elvis-kunstner. Hun ble Elvis-fan som fireåring.

Mentor
- Det ble som en barnetro. Jeg tapetserte rommet mitt med bilder av ham, og hørte på balladene hans før sengetid, forteller Aslaug.

Så kom ungdomstiden, og det ble flaut å digge Elvis. Først da Aslaug skulle søke på Kunstakademiet, kom Elvis tilbake. Siden har kunsten hennes vært inspirert av Kongen selv.

- Jeg sier av og til at jeg har en mentor i det hinsidige, spøker Aslaug.

Men hva er det egentlig med Elvis som gjør at han fortsatt fortjener bursdagskake, 28 år etter sin død?

- Han inspirerte i måten han var og levde på. Han ofret så mye av seg selv til fansen og folket at han ble helt tappet. Han var den første superstjernen, og hadde ingen å sammenlikne seg med, så han ble nok veldig ensom, sier hun.

Vegetar
- Elvis hadde en hjertefeil, og tålte ikke feit mat, forteller Aslaug.

I dag ville Kongen fylt 70 år. Aslaug lokker forbipasserende med favorittretten hans: Gratis peanøttsmør-sandwich, riktignok ikke stekt i baconfett.

- Her på Viva Las Vegis har jeg slått sammen de tre tingene som er meg: Elvis, vegetarisme og kunst, sier Aslaug.

Elvis kom aldri til Norge, men i Steinkjellergaten lever han videre. Som vegetarianer.

- På høy tid, synes Hilde Hellebø. Sammen med ektemannen Gary Ward, eier og driver hun Barista kaffebar, som åpnet i Stølegaten juli i fjor.

- Jeg håper det våkner til liv nå. For det er liv laga her, mener hun.

- Noen kaller det kultgaten i Bergen, nesten jubler Aslaug Moi Frøysnes.

Kroken på veggisdøren
De røde tallene tok knekken på den grønne restauranten Viva Las Vegis
Frode Buanes
Publisert: 22. jan. 2007

Vegetarrestauranten i Steinkjelleren er historie. Fredag ble det åpnet konkurs mot Viva Las Vegis etter at selskapet selv meldte oppbud.

Advokat Thorvald Ornell Myhre er oppnevnt som bobestyrer. Han hadde mandag ikke fått oversikt over hvilke krav som vil bli rettet mot boet.

Viva Las Vegis ble åpnet høsten 2004. Regnskapet fra 2005 viste et tap før skatt på 288.000 kroner.

Ifølge revisoren var det da «vesentlig usikkerhet om fortsatt drift», men innehaver og daglig leder Aslaug Moi Frøysnes var i høst ikke bekymret.

– Det er veldig lite som skal til før det snur med slike små restauranter som dette, uttalte hun i et intervju med Bergens Tidende.

Aslaug Moi Frøysnes var mandag ettermiddag ikke tilgjengelig for kommentar.


 til liv igjen.

 


 


EKTE BERGENSGATE:
Steinkjellergaten var før i tiden en populær gate med yrende liv. Etter år med stillhet er gaten begynt å våkne
-
KAFFEKUNST:
- Det er livsgrunnlag her, til tross for at det ligger utenfor sentrum, mener Hilde Hellebø som åpnet Barista kaffebar i fjor sommer. Barista betyr kaffekokk.

  Noen kaller det kultgaten
Steinkjellergaten var før 1873 den eneste veiforbindelsen mellom Sandviken og sentrum. I 1913 gikk rundt 18.000 personer daglig gjennom gaten.

Men livet ebbet ut. Sentrum tok over handelen. I dag er veistubben mellom Øvregaten og øvre del av Sandviken i ferd med å våkne til liv igjen. Til et liv med særpreg.

For to måneder siden åpnet Aslaug Moi Frøysnes det bokstavelig talt grønne spisestedet, «Viva Las Vegis» i Steinkjellergaten.

- Folk stopper opp og prater med hverandre utenfor her. Ikke bare haster forbi sånn som i sentrum. Det synes jeg er fint.

Aslaug er ikke alene som å juble over at det nå begynner å skje ting i bakken.

- Vi fikk blomster og kort av forretningene rundt her da vi startet, skryter Barista-innehaver Hilde Hellebø. Hun taler varmt om sine forretningsnaboer. Her er alle avhengige av hverandre for å skape liv og røre i den gamle gaten.

- Det var en dame innom her og spurte hvor attraktiv gaten var. Hun ville selge teaterkostymer fra lokalet ved siden av, røper Hellebø.

Barista kaffebar fungerer foreløpig mest som en lokal kafé, og besøkes stort sett av stamgjester.

- Men det er livsgrunnlag her, til tross for at det ligger utenfor sentrum, hevder Hellebø.

Nisjebakken
Hun er ikke den eneste som har tatt sjansen på det. Nederst på Nicolaikirkeallmenningen har designeren Anne Lise Tollefsen holdt til siden 1987. Hun merker at området har tatt seg opp i det siste.


NISJEGATEN: - Her kan man presentere noe annet enn det som er i kjøpesentrene. Nå er det en spennende miks, synes designer Anne Lise Tollefsen.
 
BLOMSTERATELIER: - Vi lager juledekoren til 80 prosent av alle kjøpesentrene, opplyser Kristin Voreland ved Atelier Flora. I år er det største prosjektet et 11 ½ meter høyt ståljuletre med fiberoptikk til Exhibition.

- Det er en fin gate for spesialbutikker - for nisjebutikker, mener hun.

Ved siden av henne holder en annen nisjebutikk til; Atelier Flora. En blomsterbutikk hvor du knapt ser blomstene bak kuler, krystaller, strenger og lys.

- Det hele startet med Galleriet for 17 år siden. Vi laget et kjempesvært kremmerhus til dem, forteller innehaver Kristin Voreland, som er utdannet blomsterdekoratør.

Skjønnhet og udyr
Også andre dekoratører holder til i bakken med det rare i. Tatovører, for eksempel. Du har kanskje lagt merke til det svarte huset med røde karmer, og eimen av røkelse som trenger gjennom husveggene.


HEKSER OG SKJØNNHET: Hos Witchy Bitchy Beauty Spot kan du blant annet lese deg opp på alt fra healing til voodooisme. Eller gjøre som Linn Susanne Sannes (19), som her forberedes til en egendesignet tatovering av tatovør Mika Ilmaniemi.
ANNO 1962: Rolf Pedersen gikk i lære hos sin far, Harry, og har vært gullsmed siden 1962. Til Steinkjellerbakken flyttet han verkstedet i 1992.

Er du blant dem som liker kombinasjonen piercing, tatoveringer, nagler og kostymer av ulikt slag?

Da kan en tur innom Witchy Bitchy Beauty Spot være tingen.

Eller om du trenger å utvide kunnskapene dine rundt tema som:

 kabbala, satanisme, healing, alkemi eller voodoo.

Det er nesten umulig å gå likegyldig opp bakken gjennom Nikolaikirkeallmenninen, Steinkjellergaten og Stølegaten.

Hvis likegyldigheten likevel griper deg, anbefales en oppdagelsesferd på neste spasertur.

NÅL OG TRÅD: Vibeke Egge ved Egge Søm & Design syr og designer til alle anledninger. De travleste månedene er april og mai, før bunads- og bryllupssesongen setter inn.

Det kan fort bli en skattejakt.

Kutannspell:
Ifølge boken til A. Paulson, var dette en lek  - med kutenner i eldre tid. Idag leker man seg gjerne med PC, animations og images med vekslende held. Andre leker seg gjennom livet, for mange med det.By the way; terminologien var:

Kålper, titer, siger, snadder, snollerter, Bremerkolper, ittemetitt, stu og sjøtt var visse former i spillet.


Fra boken Bergenske ord og vendinger samlet av Niels Nielsen
Bergens vennskapsbyer
  • Åbo, Finland - vennskapsby
  • Århus, Danmark - vennskapsby
  • Gøteborg, Sverige - vennskapsby
  • Newcastle, Storbritannia - vennskapsby
  • Seattle, USA - vennskapsby

Forøvrig har Bergen samarbeid med Asmara i Eritrea, Baukau på Øst-Timor, Lübeck i Tyskland, Quebec i Canada og Ila de Mocabique i Mocambique.
BA tester Bergen som turistby
Av: Birgitte Fahlvik Hoff

Å være turist i Bergen er en deilig, men dyr opplevelse. BA har vært turister i egen by i to dager. Her er vår, og turistenes, egen vurdering av Bergen som turistby.
FISKETORGET OG BRYGGEN
Årlig besøk: Anslagsvis 1,7 millioner turister er innom Torget hvert år. Stiftelsen Bryggen opererer med et forsiktig anslag på 500 000 besøkende til kulturminnet Bryggen, ikke medregnet handlende. I tillegg kommer bergenserne selv.

Pris: Gratis, med mindre du handler. Da flyr hundrelappene fort.
Turister: Aurora Sainz, José Antonio Vicona, Loli Vila, Suso Costas, Elena Vicoña fra Spania.

Bak Bryggen i Bergen
Bak tusser og troll og elger og norske flagg og dill og dall og alt turister
måtte ønske seg, skjuler Bryggen et helt annet liv. Et kunstnerliv.
Publisert:  2004BT
GURO ISTAD

 Bryggen i Bergen: Vår stolthet, vårt ansikt utad.

Men få bergensere bruker Bryggen.

Den er liksom forbeholdt turister, innbiller vi oss.

Men dersom du leter bak fasaden med nisser og julehus og lusekofter og tinntroll og tøyelger, kan du fort bli overrasket.

Her har kunstnere på rekke og rad etablert seg.

Faktisk 33 i tallet, hvis vi tar med gallerier og Bryggen Kunstskole - ja, for de har faktisk en kunstskole på Bryggen.

Visste du det?

 SKJULT TØFFEL: Disse tøflene skuer ut mot et nokså øde smau. Et sted på Bryggen. FOTO: MARITA AAREKOL

- Helt dødt
Opp et skjevt smau og inn en stor, treg dør finner vi Margrethe Stinessen i ferd med å «kna» ferdig en bolle i keramikk. Hun er blant kunstnerne som har etablert seg i Bryggens indre gemakker. I dette huset har det vært keramikerverksted i 37 år. Stinessen har vært her siden 1998.

- Vi kunstnere her prøver å få liv i Bryggen igjen, opplyser hun.

Selv om det snart er jul, får vi nemlig gå temmelig uforstyrret på vår Bryggen-vandring.

- Det er enormt med folk her på sommeren, men i januar og februar er det helt dødt, medgir keramikeren.

- Egentlig er det litt godt at det er stille. Vi har tid til å sosialisere. Bli kjent med hverandre og drikke kaffe, synes Stinessen.

-Men hun ønsker seg fremdeles flere folk hit. Sånn som det er nå, har kunstnerne som driver butikk, verksted eller galleri her, valgt å stengte enkelte dager i uken, og åpningstidene er ikke helt etter «normalen». 

Det er dumt, for folk kommer til stengte dører, og kommer kanskje ikke tilbake.

Men forsøk på å tilrettelegge Bryggen for bergenserne, har ikke vært så vellykket.

- Vi har forsøkt å dra i gang et julemarked, men uten suksess. Det er stygt å si, men jeg har egentlig gitt opp julen. Folk går på handlesentrene, sukker Stinessen.

Glad kunst
Videre inn i gemakkene vandrer vi forbi Bryggen Kunstskole, der undervisningen er i full gang. Inn et annet vindu sitter en dame og strikker. Bergen Steinsenter er gjemt bak en tung - og stengt - dør. Men inne på en plass finner vi nok en åpen dør. Døren til Zumm Design. Her sitter Vibeke Øvstedal og designer og syr til små prinsesser.

 

 Kåper, kjoler, nattkjoler, vesker, luer, pulsvarmere, rosa kroner (!), rosa ballettdrakter og alt hva en liten prinsesse kan drømme om.

- Jeg jobbet faktisk på et advokatkontor, røper Øvstedal.

- Men jeg nådde et metningspunkt. Jeg ville gjøre noe kreativt arbeid.

Som tenkt så gjort. Nå designer og syr hun alt en liten jente kan drømme om.

ZUMM, ZUMM: Små prinsessedrømmer kan fort bli til virkelighet for dem som klarer å spore opp Zumm Design mellom nisser og troll på Bryggen.

FOTO: MARITA AAREKOL

- Ideen er å lage glade barneklær, smiler Øvstedal.

Glade klær, fra en glad kunstner i et variert kunstnermiljø, på en litt øde, men annerledes del av Bryggen...


Trond Tystad BA spaltistTuristene mener: – Vi liker atmosfæren her. Det er mye folk og masse liv, og det liker vi! Vi har handlet en del. Det var dyrt & se selv:

BA mener: Det beste med Torget og Bryggen er at det ikke bare er til for turistene. Her får våre besøkende et innblikk i bergensk handelsliv, på Norges største permanente utendørs torg. Og her kan de selv oppleve hvorfor Bryggen er UNESCO-listet. Alle må på Torget. Vi som bor i Bergen, handler der. Turistene suger til seg lokalkoloritt - og rynker på nesen av stygge breiflabber og stive priser. Men med mindre du handler, er det gratis å besøke både fisketorget og Bryggen. Torghandlerne vet også å sette pris på turistene.

Vurdering: Fisketorget og Bryggen er selve inkarnasjonen av Bergen. Stiftelsen Bryggen har opplevd en formidabel økning av turistbesøk de siste 10-15 årene. I tillegg er det gratis, turistene kan snakke sitt eget språk, og de får smake før de kjøper.
En favoritt!

FLØIBANEN
Årlig besøk: Rundt en million påstigninger.
Pris: 50 kr for voksne, 25 kr for barn (tur-retur).
Turister: Bestemor Riet, bestefar Piet, pappa Onno, mamma Gerjo, Joost (3) og Florian (2) Kouwenhoven fra Holland.

Turistene mener: – Joost og Florian elsker tog, biler og alt annet som beveger på seg. Det var for deres del vi tok Fløibanen, sier mamma Gerjo. – Og for min del, bryter pappa Onno smilende inn.

BA mener: Fløibanen er den eneste i sitt slag i Norden, og et yndet motiv på postkort. Banen er lett tilgjengelig, og gir turister og oss andre et overblikk. Prisene er til å leve med.

 

Vurdering: Det er noe med Fløibanen. Besøkstallene sier sitt. Utsikt for de voksne, lekeplass for barna, og en felles fryd på veien opp og ned. Selv den travleste japanske reiseleder har tid til å legge turen oppom Fløyen. Men prismessig må Fløibanen se seg slått av gratisfavorittene Torget og Bryggen.

AKVARIET
Årlig besøk: Vel 200 000.
Pris: 80 kr for voksne, 50 for barn. 200 for to voksne og to barn.
Turister: Trine, Robin (11) og Julia (7) Johannessen fra Oslo.

Turistene mener: – Jeg var her for fire år siden, og ville tilbake nå når vi besøker oldemor i Bergen. Det morsomste er selene, mener Robin. I tillegg til Akvariet står en tur på Fløibanen og Vannkanten på ønskelisten.

BA mener: Barnas favoritt i generasjoner. For mange er Akvariet i Bergen deres første møte med seler og pingviner. Spesielt gøy i matetiden.
Det er mye å se på Akvariet, både ute og inne.

En naturfilm i den spesielle kinosalen er inkludert i billetten, og bør oppleves! Selv på dagene med størst turisttetthet i Bergen, finner du mange innfødte bergensere på Akvariet. Prisen er høy, men ikke avskrekkende, med tanke på at besøkende gjerne tilbringer noen timer på Akvariet.

Vurdering: En favoritt, spesielt for barnefamilier. Men voksne kan også lære, og ikke minst le, av dyrene på Akvariet.

TROLDHAUGEN
Årlig besøk: Rundt 130 000.
Pris: 50 kr for voksne, barn gratis inntil fylte 16 år (også på konsert). Studenter og pensjonister får rabatt.
Turister: Tvillingene Edel og Gerd Kraabøl fra Lillestrøm og Hamar.

Turistene mener: – Vi har bare en dag i Bergen, men Troldhaugen var bare noe vi måtte få med oss. Vi er med på sightseeing, ellers er dette for langt unna sentrum til at vi hadde fått det med oss på egen hånd. Vi synes det er fantastisk her.

BA mener: Troldhaugen er et must for kulturinteresserte turister, og er verdt en utflukt for alle andre også. Men da BA ba om en brosjyre ved inngangen, var svaret nei. Brosjyrene brukes bare til å lokke turister til Troldhaugen, ikke til å informere dem som allerede har tatt turen til Hop, var svaret vi fikk. Da er det greit å vite at de ansatte på museet mer enn gjerne guider deg gjennom Nina og Edvard Griegs vakre eiendom.

Vurdering: Troldhaugen er en perle, og kan besøkes igjen og igjen. Prisen er ikke avskrekkende, med tanke på at du ikke betaler ekstra hvis du vil ha en guidet tur. Anbefales voksne. Barn vil kjede seg her, med mindre de er spesielt interessert i natur og klassisk musikk. Minus for manglende brosjyrer.

                           

GAMLE BERGEN
Årlig besøk: 40 000- 50 000.
Pris: 50 kr for voksne, 25 kr for barn. Familie-, student- og pensjonistrabatt.
Turister: Benny, Karin, Erik (14) og Rikke (17) Schreurs fra Holland.

 

  

 

 

 

 

 

 

 

Turistene mener: Vi liker oss her. Bergen har en spesiell sjarm. Gamle Bergen gir oss et inntrykk av hvordan det var her før i tiden. Dette var omtrent som forventet.

BA mener: Gamle Bergen er en favoritt blant cruiseturister. Men står det ingen turistbuss på parkeringsplassen når du kommer, kan du se frem til en svært så rolig tur tilbake i tid. Ved første øyekast ser bebyggelsen i Gamle Bergen ut som et hvilket som helst bergensk nabolag. Blir du med på en guidet tur, får du et innblikk i hverdagslivet i riktig gamle dager.

Vurdering: En godbit for både store og små historieinteresserte. Rolige omgivelser, egner seg for en piknik. Guide Knut Hansen drømmer om en innlagt båttur fra Vågen til Gamle Bergen. Går den drømmen i oppfyllelse, lover vi et ekstra øye på terningen!


ULRIKSBANEN
Daglig leder Torbjørn Sirseth vil ikke oppgi besøkstall.
Pris: 70 kr tur-retur for voksne, halv pris for barn under 16 år.
Turister: Tyske Karin Kunert og Theo Tönnes.

Turistene mener: – Vi har seilt med Statsraad Lehmuhl i ti dager, og har bare en dag i Bergen. Vi ble anbefalt å reise opp hit. Utsikten er veldig fin. Men prisene er høye.

BA mener: Med mindre du lider av høydeskrekk, eller ikke klarer å la være å tenke på den gangen den falt ned, er en tur med Perle og Bruse påkrevd. Er været bra, er Ulriken et ypperlig utgangspunkt for korte eller lengre turer.

Vurdering: På en klar dag står utsikten fra Ulriken til en seks'er.

Reisen opp og ned er fryktblandet frydefull. Men prisene i kafeen på toppen er mildt sagt stive.

  Når du først har betalt 70 kroner per hode for å komme deg opp (og ned igjen), er det drøyt å måtte betale fem kroner for et glass vann. Minus også for og manglende service.

BERGENSEKSPRESSEN
Årlig besøk: Ca 30 000-40 000.
Pris: 95 kr for voksne, 40 kr for barn (familierabatt: 200 kr for fire)
Turister: Carol og Lowell Carlson, Allan og Dede Bishop.

Turistene mener: – Det er fint å få med seg utsikten her oppe fra. Togturen var bra, mye å se. Det er så vakkert at jeg vil ta Bergen med meg hjem! utbryter Allan.

BA mener: Fin miniguide i en sløyfe litt utenfor den opptråkkede turistløypen. Her får turistene kortversjonen av Bergen, med litt historie ispedd underveis. Litt langtekkelig. En busstur med guide vil nok være mer utbytterikt for alle som har sluttet å telle antall lys på kaken. Men reiser du med barn, er det jo gøy å kjøre tog!

Vurdering: 95 kr per hode er drøyt for en 50 minutters kjøretur. Den annonserte vaffelpausen i Fjellveien viser seg (selvsagt) å være uten vaffel, med mindre du står i kø foran kiosken og betaler den selv. Når du da i tillegg må betale fem kroner for å låne toalettet under togstoppet, er grensen nådd. Det var en koselig tur, men ikke verdt billettpengene.

Barbara Manjang
has posted an new entry
in your guestbook
28.03.2004 - 13:34
Comment:
Hallo!
Thank you for writing in the guestbook of gemeente Bergen, The Netherlands.
Byen e’Bergen: this is a very nice site - but, - I can't read your language...
Og så en e-mail:
Donderen Deise!
Har aldri vært i Norge, men kollegaen min har vært i Norge flere ganger.
Hvorfor har du ingen nederlandsk oversettelse på sidene dine?
Du ser kan jeg skrive noe til deg i ditt eget språk.
Greetings
Barbara Manjang, webmaster: b.manjang@bergen-nh.nl
Noorwegen in een notendop
For ekte bergensere: click nl-flagget til en av de to byene Bergen i Nederland, den andre Bergen i Nederland under de klappende hender.
This is 4U Barbara, click the sweet Bluebird:
fra Bergen

 

(og ’hem igjen)
Fløy en liten blåfugl
inn på siden
inn på siden
Ra-raa-raaa.
til Bergen  

Gamle Bergen i Sandviken finner du nok sjøl?

I USA har jeg tatt med to byer Bergen
En nærmest avfolket  spøkelsesby fra 1903 i Nord- Dakota USA som du finner nederst på Kuriosasiden, og en flott by i Bergen kommune NY New Jersey USA på siden Bergen, der du også finner den franske lille Bergen.

Seattle International Sister City:
Bergen, Norway

(Sister City established in 1967)

Population: 220,000
Religion: Lutheran
Language: Norwegian
Industry: Machinery, Metal products, Food products, Textiles
Exports: Seafood
Climate: Temperate temperature with frequent rain

Bergen was founded in 1070 on a natural harbor between two magnificent fjords and soon became Norway's most important center of trade with Europe.

Norway's second largest city has developed into a cosmopolitan center of trade, finance, shipping, oil production, fishing, research and learning. The city is famous for its International Music and Arts Festival and has a major university, music and art schools, and research institutions.

Bergen, a City of Seven Mountains and gateway to the fjords and Europe, shares many ties with Seattle, a city of seven hills and gateway to Alaska and Asia.

The Seattle-Bergen relationship has featured many outstanding cultural and educational exchanges. In 1970 Sister Cities International honored the association with an award for best overall program. Bergen's Nordness Park has a totem pole from Seattle and the Seattle community of Ballard has a mini-park dedicated by King Olav of Norway. There are ongoing Seattle-Bergen exchanges at the high school and university levels. The association's other projects include cultural exchanges, hosting of visitors, tours to Scandinavia, social and political forums, and Norwegian film showings.

Artist Jenn Lee Dixon sketch of Bergen "Witness Trees"

ABOUT THE PARK IN SEATTLE:
Bergen Place Park in downtown Ballard is located in the heart of the business district on the triangular site between Leary Avenue, 22nd Avenue NW, and Market Street.Bergen Place Park was developed utilizing Forward Thrust funds and dedicated by King Olaf of Norway in 1975. The Crown Hill/Ballard Neighborhood Planning Association proposed the redesign of Bergen Place Park in the 1998 neighborhood plan.This bustling, colorful square is a file place to stop for a rest or snack while shopping or sightseeing in downtown Ballard.

A huge blue awning protectsyou from rain and sun while you site on concrete stools or spread a sack lunch out on picnic tables. The square is within easy walking distance of many shops and entertainment places, waterside restaurants, and historical points of interest. Try it during one of Ballard's Scandinavian Celebrations: Norwegian Independence Day (May 17th); the spring departure of the halibut fleet; the September Seafood Fest; or Leif Ericksen Day (October 14th).

-Excerpt from Enjoying Seattle's Parks by Brandt Morgan

Bergen Place was named for Bergen, Norway, one of Seattle's International Sister Cities.
«Beskjeden mann» drepte seks før han begikk selvmord på zombiefest i Seattle
Sju drept på «zombiefest» i Seattle
Eystein Thue
Publisert: 26. mar. 2006
En væpnet mann i tjueårene skjøt og drepte sju unge festdeltakere da han åpnet ild på en «zombiefest» i Seattle natt til lørdag.

- Vi har ingen anelse om hva som var motivet for drapene. Det virker nesten som rene likvideringer, sa politisjef Gil Kerlikowske i Seattle-politiet under en pressekonferanse.

Den unge mannen var én av rundt tusen personer som var invitert på en privat «zombiefest» fredag kveld. Festdeltakere var sminket som lik, og falskt blod var blitt skvettet rundt i huset.

Ifølge vitner var gjerningsmannen stille og «nesten ydmyk» før han forlot festen natt til lørdag. Kort tid etter kom han tilbake med ei hagle og et håndvåpen.

Først drepte han folk i første etasje. Deretter gikk han opp i annen etasje på jakt etter flere ofre. Da han støtte på politiet utenfor huset, skjøt han seg selv i hodet.
«Bergen, det nye Seattle»
Det er ikke lenger nok å kalle de musikalske strømningene fra Bergen for en bølge. Ifølge britiske The Times er byen en musikalsk hovedstad i likhet med Seattle, Liverpool og Manchester.
Publisert: 13. aug. 2005
LES HELE TIMES-ARTIKKELEN HER!

«Bergen, Norway - it's the new Seattle» var tittelen på en artikkel i gårsdagens utgave av den britiske storavisen The Times. Deretter fulgte et langt intervju med Even «Magnet» Johansen, der journalist og artist synes å ha vandret rundt på Lost Weekend forrige helg. Her er hele historien om Magneten. Fra den spede begynnelse med Chocolate Overdose, til sjekking av det som skulle bli konen Becky og solokarriere.

Under intervjuet følger en liste over byer som ble «capitals of sound», der Bergen nevnes i samme åndedrag som Manchester, Liverpool og Seattle. Manchester-bølgen i 1988-90 avlet artister som Stone Roses, Charlatans og Happy Mondays. Liverpool-bølgen i 1978-82 kunne skilte med blant andre Wah! og Big in Japan, mens Seattle-bølgen i 1988-92 produserte storheter som Nirvana og Pearl Jam.

- Mediskapt greie
Som beviset på at «Norge er mer enn a-ha», lister den britiske journalisten opp Sondre Lerche, Röyksopp, Annie, Kings of Convenience, Robert Post og Erlend Øye fra den åpenbart langlivede bergensbølgen.

- Feitakjøret! Det er bra at folk der ute forstår at det er her det er fett, sier Geir Luedy i Lydriket og Your Favourite Music. Gjennom sine selskap har han alet frem flere av byens musikere.

Luedy modererer seg imidlertid raskt:

- De bølgene er medieskapte greier. Det har vært musikalske bølger i Norge siden tidenes morgen. I Bergen er det en bølge for tredje gang, selv om man har trodd at den er dødd ut. Så er den ikke det likevel, fordi en journalist i The Times har bestemt seg for det. Man kan bli årets mann og årets flopp i samme avis samme året. Jeg forholder meg ikke til sånt.

Men han skjønner hvorfor akkurat de nevnte artistene havnet på listen.

- De er talentfulle, alle sammen.

- Hvem mangler?

- Karin Park! Jeg tror hun kommer til å gjøre stor suksess i utlandet.

Geir Luedy spilte selv i et av bandene som blir nevnt i The Times-artikkelen.

- Det må jo være første gang Chocolate Overdose blir nevnt i en britisk storavis?

- Nei. Vi spilte på Glastonbury. Anmelderen ba oss om å «go back to your daily jobs» - og det gjorde jeg.

Magneten og Morten
I The Times-intervjuet fortelles det imponert om Magnetens kamuflerte opptredener på flere ulike tv-serier, eller for å si det med den britiske journalistens ord: «... det er godt mulig at du har hørt Johansens musikk uten å vite det selv». Deretter nevner han seriene «The OC» og «Seks fot under» hvor Magnets låter «Last Day of Summer» og «Everything's Perfect» er blitt spilt. Journalisten kommer selvsagt ikke unna å fortelle om askøyboerens virkelige gjennombrudd i Norge, versjonen av Bob Dylans «Lay Lady Lay».

- Jeg tenkte at etter 35 år ville det være hyggelig å synge en versjon der han endelig fikk jenten, forteller Magneten.

Deretter følger historien om da Magneten fikk Morten Harket til å tre inn i Gemma Hayes' rolle i duetten: «Hvor imponerte bør vi være nå?».

- Han er Norges utgave av Bono, forklarer Even «Magnet» Johansen.

Så hvor imponert bør vi være nå, spør journalisten i The Times. Og han svarer: «Så imponert at du tar bølgen. Helst
Strilehumor på Ole Bull
Etter enorm pågang settes suksessen «Singel og sand» settes opp igjen på Ole Bull Scene til sommeren.
Publisert: 10. mar. 2007
Nadina Bouhlou

Kabareten er sett av over 15000 bergensere og skal settes opp i USA i mai, men nå er det også klart at "Singel og sand" blir sommershow på Ole Bull Scene.

SUKSESS: Kabareten «Singel og sand» er sett av over 15000 bergensere og skal settes opp i USA i mai, men nå er det også klart at det blir sommershow på Ole Bull Scene.
Foto: Nilsen, Arne

Se BTV-intervju med komiker Yvonne Algrøy!

- Det blir noen helger i juni og så får vi se hva vi gjør etter det, sier Algrøy.

I forestillingen spiller hun sammen med Sotrastril Helga Golten, Claus Sellevold og Cato Jensen. Kabareten er en hyllest til viseforfatterne Josef G. Larssen og Monrad Holm Johnsen. Sangene tar utgangspunkt ide gamle melodiene til Salhuskvintetten, men har fått nytt liv av musikern Tove Kragset, Mads Eriksen Steinar Krogstad og Frank Hovland som er med på scenen.

- Men først er det Amerika, sier Algrøy som tar med seg sin 5 måneder gamle sønn Sofus til Seattle der hele ensemblet med falmilier skal feire 17. mai og spille strileshow.

Stadt Bergen auf Rügen
I Tyskland auler det av die Bergen, flertallsformen tysk for fjell…Di tak’kje vi me’ her idag..
Stadt Bergen auf Rügen derimot! Flott by.

 

Bergen history North Dakota:
Bergen was plotted in 1903 and the few residents and former inhabitants are planning a 100 year celebration. At one time, Bergen had two banks, two general stores, a meat market, hotel, lumber yard, blacksmith shop, auto and farm machinery dealership, two filling stations, auto repair shop, hardware store, and pool hall. Now, in 2004, it is pretty much of a ghost town.

Statistics & Facts
The population of Bergen is approximately 12 (1990). The approximate number of families is 8 (1990).he amount of land area in Bergen is 1.847 sq. kilometers.
The amount of surface water is 0 sq kilometers.
The distance from Bergen to Washington DC is 1401 miles. The distance to the North Dakota state capital is 82 miles. (as the crow flies)
Bergen is positioned 48.00 degrees north of the equator and 100.71 degrees
west of the prime meridian.

Helga gikk tvers over USA

Den norske kvinnen utvandret til USA og tok beina fatt sammen med datteren Clara. Hun brukte seks måneder på de 5600 kilometrene.DE HOLDT PÅ Å MISTE GÅRDEN.

Året var 1896. Helga Estby, 36, og mannen Ole, 45 hadde begge utvandret fra Norge til Amerika. De bodde på gården Mica Peak i Spokane i delstaten Washington på den amerikanske vestkysten med sine ni barn.   - Hun bestemte seg for å gå tvers over landet i et forsøk på å redde familiegården.

De klarte ikke å betale skatt og renter etter depresjonen som kom i 1890-åra, sier forfatter Linda Lawrence Hunt til Kuriosasiden. Hun har skrevet boka om Helgas utrolige tur. Klikk inn bildet Bestemor under og les videre historien om Helga.

Edvard Munch var gal, men genial. Knut Hamsun var ikke gal, men nazist og barnemishandler. Aksel Hennie var kriminell, men har sluttet med det. Herborg Kråkevik er flink å synge, men rå til å stjele. Det svinger i kulturlivet.

Anne Charlotte Schønfelder

Lotte Schønfelder (f.1941) har vært journalist i Bergens Tidende hele sitt yrkesaktive liv. Hon e' født og har siden holdt til i Bergen sentrum – og sier selv at hun bærer preg av det.
Hennes interesse for byen har resultert i en lang rekke artikler og kåserier, og også i et par bøker.
I  boken
"Over Bergen over tid" har hun skrevet om bildene fra sentrum til Haukeland sykehus.

Vil lære av Hansabyenes dronning

Det syder av liv i Lübecks middelalderhus. Kan Bergen og Bryggen lære noe av hvordan «Hansabyenes dronning» har tatt steget inn i moderne tid?



BAKGÅRDER: Bak fasadene er Lübeck også en livlig by med små hus og forskjellig slags aktivitet.

FOTO: ODDLEIV APNESETH



TRANGE GATER: Lübecks mange trange gater er fulle av aktivitet. I husrekken til høyre ligger et stort dukketeatermuseum.

FOTO: ODDLEIV APNESETH



 

MARSIPANKOGGE: Hanseatenes karakteristiske skip, koggen, finnes det modeller av over alt i Lübeck. Denne versjonen er i marsipan og finnes på marsipanmuseet hos firmaet Niederegger. Det skal ha tatt 350 timer å lage den.

FOTO: ODDLEIV APNESETH



 

KIRKEDJEVELEN: Lübeck har en djevel sittende utenfor byens prektigste kirke, Mariakirken. Guide Hilde Kristin Meisel forklarer hvorfor til bergensdelegasjonen. Fra venstre Knut Skurtveit, Hans Hag (nesten skjult bak), Kjetil Hauge, Harald Viken og Jette Meyer.

FOTO: ODDLEIV APNESETH



 

VAREMERKE: Holstentor (til venstre) er selve varemerket for Lübeck. Til høyre ses de gamle saltbodene som nå huser et stort kjøpesenter.

FOTO: ODDLEIV APNESETH


 


MARIKAKIRKEN: En del av de rike dekorasjonen i Lübecks Mariakirke har overlevd reformasjonen, på samme måte som i Mariakirken i Bergen. Dødsengelen er et motiv som finnes i flere varianter.

FOTO: ODDLEIV APNESETH
 

Publisert:  2004 Bergens Tidende
OLAV GORSETH

Lübeck og Bergen kan bli sterkere? Kan de to byene ta opp igjen den tette hansa-kontakten i nye tidsmessige former? Slike spørsmål ville gjerne Kjetil Hauge, leder i Bryggen Private Gårdeierforum, ha svar på. Og slik ble det til at en delegasjon tilknyttet Bryggen nylig reiste på studietur til Lübeck, hovedsetet for middelalderens mektige handelsimperium. De jaktet på fellestrekk mellom byene, spor etter hanseatene og ideer om hvordan Bergens egen historiske juvel kan utvikles videre. Kjetil Hauge ledet sin lille tropp gatelangs i tre dager. Sporene av tette bånd mellom Lübeck og Bergen var mange. Nå er målet å kunne etablere nye.

Fordelen med ugifte
I dag er Lübeck først og fremst et turistmål og en utdanningsby. Severdighetene er tette. Over alt er det liv og røre i den eldgamle husene. Bryggengruppen besøkte Den Hellige Ånds hospital - i hansatiden Lübecks store aldershjem. I dag er det en kombinasjon av museum, myldrende markedsplass med kafé, og et moderne aldershjem. Den mektige St. Petrikirken er blitt konsertlokale og galleri. Kirketårnet er populært utkikkstårn for tilreisende som ønsker å se den flate byen fra høyden. 

Guiden Hilde Kristin Meisel tok også gruppen med til Lübecks Mariakirke, som ble påbegynt i 1250 og sto ferdig 100 år senere. Omtrent like gammel som Bergens Mariakirke altså, men ufattelig mye større.

Vi fikk høre historien om hvorfor lübeckerne har plassert en statue av en djevel like ved kirkeveggen. Det hadde seg slik at byen manglet folk til å bygge den enorme basilikaen. De fleste var opptatt med handel eller var til sjøs. Dessuten var det en fordel at arbeiderne var ugifte, om de skulle falle ned. Tårnene er tross alt 126 meter høye og takhøyden inne i hovedskipet er godt over 40 meter. Da var det lübeckerne spurte Djevelen om han kunne hjelpe dem med å bygge. De påsto av bygningen skulle bli en enorm kneipe der de kunne synde og prise ham. Djevelen syntes det var en god idé, og nå kom det fart i byggingen. Men da kirken var nesten ferdig, skjønte han at han var lurt og ble rasende. Djevelen kom farende med en enorm stein som han skulle knuse kirken med. Men Lübeckerne var drevne forhandlere - så de fikk til en avtale om at Djevelen skulle spare kirken mot at det ble bygget solid kneipe i nærheten. Og slik ble det. 

Sans for fest
Djevelen fik sin kneipe - og lübeckerne har altså takket for hjelpen med en statue der en godslig kobberdjevel hviler på den steinen som egentlig skulle ødelegge kirken... Ødeleggelsene kom først med engelske brannbomber i 1942. Men etter krigen har tyskerne gjenreist Mariakirken, i likhet med alle de andre momunetale fortidsminnene.

Lübecks rådhus er et konglomerat av bygninger, opprinnelig påbegynt i 1222, bygget og påbygget i mange omganger.. Fra den store rådhusplassen kunne bergenserne kjenne igjen hansa våpenskjold på de rikt dekorerte veggene. Her har også selvbevisste håndverkerlaug malt sine laugsmerker. Om ikke lenge skal Lübecks årlige julemarked forvandle denne plassen til en maurtue, like under de historiske murveggene. Julemarkedet er en institusjon, på samme måte som gamlebyfesten i september er en gedigen feiring. Sansen for en god fest har kanskje noe med en felles arv å gjøre? Også ved Holstentor - selve varemerket på Lübeck, skjer det faste ritualer. Ved den byporten fra 1400-tallet holdes en isskulpturfestival etter jul.  Holstentor er et festningsanlegg, en  gang hadde Lübeck et slikt anlegg i hver himmelretning. Fortsatt prydes den ene veggen av hansabyens ordspråk «Concordia Domi Foris Pax» - «samhold innad, fred utad».

Avleggere i Bergen?
Alle de gamle monumentene i Lübeck brukes, selv om bruken kan ha endret seg kraftig. Saltbodene ved kanalen er i dag et stort kjøpesenter, selv om de fra kanalen fortsatt ser ut som velholdte middelalderbygninger. Den tetteste Bergens-linken finner vi i Schiffergesellschaft, også det et middelalderhus sjøfolkenes forsamlingslokale. I dag er det et gedigent restauranthus, men fortsatt kan man bestille plass på benkene som var reservert for sjøfolk som holdt til i Bergen. Her spiser Bryggen-flokken under digre hengende skipsmodeller i et hus som ikke er forandret stort siden hanseatene søkte fred og ro her mellom strabasiøse sjøreiser.

Men Lübecks gamleby er mer enn kjøpesenter, restauranter og museer. Her finnes små bedrifter og alskens forretninger. Musikk-konservatioriet holder til i historiske bygninger. Selv «marsipankatedralen» Niederegger holder til i et gammelt hus, nennsomt ombygd til butikk, konditori og masipanmuseum. Ett av mange eksempler på at bevaring av det som har vært forenes med levende byvirksomhet uten at det ødelegger dokumentasjonen av tidligere tider. Bergensgruppen diskuterer underveis. Kan noe av det som finnes i Lübeck få avleggere i Bergen. Kan man utveksle håndverk og kultur? Det er altfor lenge å vente til 2016, neste gang Bergen blir vertskap for de årlige Hansadager. Kanskje en Lübeck-uke, kombinert med en Bergens-uke i Lübeck?

Berømt marsipan
Kan man hente noe kunnskap fra marsipanen? Legenden vil ha det til at lübeckerne fant opp denne blandingen av sukker og malte mandler. Under en av danskenes beleiringer av byen, skal innbyggerne ha samlet sammen det lille de hadde igjen av mat. Det var stort sett bare en slump mandler. Av dette bakte de et søtt mandelbrød som de vennlig ga til sult