Kutannspell:
Ifølge boken til A. Paulson, var dette en lek  - med kutenner i eldre tid. Terminologien var: Kålper, titer, siger, snadder, snollerter, Bremerkolper, itte'metitt, ( itt to - Feil: under lek), stu og sjøtt var visse former i spillet.
Fra boken Bergenske ord og vendinger samlet av Niels Nielsen
 

Putin beordret gratis TV-fotball
President Vladimir Putin likte ikke at russisk toppfotball havnet på betal-TV
Publisert: 13.03.2007
Han beordret like godt fotballforbundet til å sende kampene på åpne kanaler.

Forbundet hadde inngått en avtale med NTV+ verd 650 millioner kroner for fire år. Da grep Putin inn.

– De vil ta fra oss, vanlige fotballfans, muligheten til å se kamper på gratis fjernsyn. Dette må dere se på en gang til, sa Putin.

Som sagt, så gjort. Kritikere hevder Putins grep er politisk motivert med tanke på neste års valg.

Sinte på Putin

Publisert BT 22.01.2005
Flere tusen moskovitter samlet seg lørdag i sentrum av byen med krav om at regjeringen blir sparket og at president Putin går av som statssjef.

Årsaken er at Putin ønsker å erstatte flere sosiale ordninger som fattige har nytt godt av til nå.
Blant de sosiale ordningene mange russere ønsker å beholde, er gratis reiser, billig husvære og billig strøm, sosiale ordninger som ble innført i sovjettiden.

Putin lover i stedet kontantutbetalinger, men mange av hans motstander mener at utbetalingene ikke er store nok og peker på at mange pensjonister lever i stor fattigdom.

Denne kvinnen gjør det klart at hun ikke har penger til tannlegebehandling (Scanpix/Reuters)

Kommunistpartiet var den drivende politiske kraft bak demonstrasjonene under paroler som «Stopp plyndringen av pensjonistene», «Putin må gå», og den mest ytterliggående av dem alle, «Hitler+Jeltsin+Putin=folkemord».

Flaggborgen besto for det meste av røde faner, og demonstrantene bar portretter av gamle kommunistiske koryfeer som Vladimir Lenin og Josef Stalin.

Kommunistene kan mønstre 48 av de 450 representantene i Statsdumaen, og er den eneste organiserte opposisjon president Putin har å hanskes med

Journalist drept i Moskva
– Ytringsfriheten er det viktigste vi har, uttalte Anna Politkovskaja da hun besøkte Norge i 2003. Lørdag ble den kjente russiske journalisten funnet skutt og drept i Moskva.
Publisert: 07. okt. 2006

Tobarnsmoren Anna Politkovskaja markerte seg som en uredd kritiker av de russiske regjeringsstyrkenes overgrep mot befolkningen i Tsjetsjenia og var kjent for sine kritiske reportasjer om krigføringen i utbryterrepublikken.

Menneskerettsforkjemperen er blir utsatt for gjentatte drapstrusler for sitt arbeid i Tsjetsjenia.

En nabo skal ha funnet journalisten likvidert, død i heisen i bygningen hun bodde i i den russiske hovedstaden lørdag, melder nyhetsbyrået Interfax. Ifølge politikilder fant politiet en pistol og ammunisjon i heisen.

– Det første jeg tenker på, er at Anna ble drept for sitt profesjonelle arbeid. Vi ser ikke noe annet motiv for denne forferdelige forbrytelsen, sier redaktør Vitalij Jarosjevskij i Novaja Gazeta, hvor Politkovskaja arbeidet.

– Rystet
Anna Politkovskaja mottok Den norske Forfatterforenings Ytringsfrihetspris i 2003.

– Ytringsfriheten er det viktigste vi har. Millioner har dødd for å få denne friheten. Hvordan forvalter vi den nå? spurte Politkovskaja da hun var i Stavanger i forbindelse med utdelingen av prisen.

Geir Pollen ledet foreningen da den russiske journalisten mottok prisen i 2003.

– Umiddelbart er jeg rystet, rett og slett. Hun var i mange år en sentral regimekritiker og oppholdt seg i lange perioder i Tsjetsjenia, sier Pollen til NTB.

BRAKT TIL TAUSHET: Solen kaster lange skygger over inngangen til leilighetskomplekset hvor den russiske journalisten Anna Politkovskaja ble skutt og drept i Moskva 7. oktober 2006.
Foto: DMITRI LOVETSKY, AP

– Hun var den fremste russiske rapportør fra området, og det var det som gjorde at vi i 2003 ga henne denne ytringsfrihetsprisen, legger han til, og understreker at han ikke kjente Politkovskaja personlig.

Anders Heger, forlagssjef i Cappelen, berømmer Politkovskajas mot og integritet.

– Jeg har kjent Anna Politkovskaja gjennom mange år, både via PEN-klubben og også som hennes forlegger. Hun er først og fremst kjent som en meget modig journalist med stor integritet og med alle de journalistiske kvaliteter som kan ønskes, sier Heger til NTB.

Mekler
I 2002 fungerte hun som mekler da tsjetsjenske opprørere tok flere hundre gisler på Dubrovka-teateret i Moskva. Politkovskaja ble involvert i forhandlingene etter ønske fra gisseltakerne, men gisselaksjonen endte i tragedie da russiske styrker sprøytet giftig gass inn i salen. Gisseltakerne døde, men det gjorde også 126 av gislene.

Politkovskaja var imidlertid ikke i stand til å dekke gisseldramaet i Beslan i 2004 ettersom hun lå på sykehus med matforgiftning. Det ble den gang hevdet at russiske myndigheter aktivt hadde hindret henne i å nå fram til Beslan.

Anerkjent
Hun har fått stor anerkjennelse for arbeid for menneskerettigheter i utbryterrepublikken Tsjetsjenia og har høstet flere utmerkelser. I tillegg til å motta Forfatterforeningens Ytringsfrihetspris i Norge, har hun fått Olof Palme-prisen i Sverige i 2004 og prisen Gullpennen av journalistlauget i Russland i 2000.

Den uavhengige journalisten rapporterte blant annet for nyhetsmagasinet Novaja Gazeta, og hun har gitt en rekke bøker, blant annet «Putins Russland» og «En reise i helvetet», hvor hun skriver om sine erfaringer fra Tsjetsjenia.

7 ОКТЯБРЯ В МОСКВЕ ИЗ ОГНЕСТРЕЛЬНОГО ОРУЖИЯ
УБИТА ЖУРНАЛИСТ АННА ПОЛИТКОВСКАЯ
Трагедия произошла в лифте дома 8/12 по Лесной улице,
где жила обозреватель «Новой газеты»
     Анна никогда не имела ничего общего ни с политическими интригами, ни с какими-либо «финансовыми интересами». Заставить ее замолчать или подкупить было абсолютно невозможно. Своим журналистским и человеческим долгом она считала поиск справедливости и в этом была непреклонна. Правды и справедливости она искала и в трагических чеченских событиях — с самого начала чеченской войны и до сегодняшнего дня, отдавая себе отчет, насколько это опасно.
     Сегодня мы не знаем, кто и за что ее убил. Можем лишь выдвинуть две основные версии. Или это была месть Рамзана Кадырова, о деятельности которого она много писала и говорила. Или тех, кто хочет, чтобы подозрение пало на нынешнего чеченского премьера, который, преодолев рубеж 30-летия, может претендовать на пост президента.
     • Публикации Анны Политковской >>>
     • Лента новостей >>>

”Mordet på Anna Politkovskaja löst”
Två män uppges vara gripna för mordet på ryska journalisten Anna Politkovskaja – identifierades med foton från militärsatellit

Valentin
valyam@eposte.ru
Dear Friend 
Please excuse me for any inconvience caused by this message.
 My name is Valentin. I'm student and I live with my mother in city Kaluga, Russia. My mother is invalid. She can not see and she receive very small pension very rare which is not enough even for medications.
 
I work very hard every day to be able to buy the necessities for my mother, but my salary is very small, because my studies still not finished.
 
Due to deep crisis authorities stoped gas in our district and we cannot heat our home anymore. I don't know what to do, because the winter is coming and the temperature outside will be lower than minus 30 degrees Celsius, as it was in the last winter.
 
I am very afraid that the temperature inside our home will be very cold and we will not be able to survive. Thanks to the free internet access in our city library I found several e-mail addresses and I decided to write you with prayer in my heart for small help.
 
If you have any old sleeping bag, warm blanket, portable stove, warm clothes, electric water-boiler, canned and dried food, vitamins, medicines from cold, any hygiene-products, I will be very grateful to you if you could send it to our address which is:
 
Valentin Mikhailine,
Rileewa Uliza, 6-45.
Kaluga. 248030,
Russia.
 
If you think that it would be better or easier for you to help with some money, please write me back and I will give you details for sending it safely if you agree. This way to help is very good because in this case I will be able to buy a portable stove and heat our home during the winter.
 
I hope to hear from you very soon and I pray that you can help us. I also hope very much that this hard situation will get better very soon in our country.
 
I send you many thanks in advance for your kind understanding. Please excuse me, once more, for inconvience caused by this message.
 
Valentin and my mother Elena.
Kaluga. Russia.

Spam, scam og spin
Alle som bruker e-post, kjenner situasjonen. Man åpner den elektroniske postkassen og oppdager at den er full av hilsener fra ukjente mennesker.

Publisert: 17. des. 2006
gjesten:
Peter Larsen

Michael og Vivian skriver til meg som om vi var gamle venner. Robert vil selge meg Viagra, Chris lover meg pornofilmer. Molly gir meg gode råd og foreslår at jeg investerer mine sparepenger i en ny, meget lovende aksje.

Og i postkassen er det også alltid et brev fra en eller annen høytstående nigeriansk embetsmann eller fra en enke i Hviterussland som sjenerøst tilbyr å overføre millioner av dollar til bankkontoen min.

SPAM. UØNSKET POST. Post man ikke har bedt om. Det er irriterende. Og det er tidkrevende å fjerne fra postkassen. Men av og til forsvinner de glorete tilbudene om billig medisin og lukrative aksjekjøp. E-postmesteren har installert et nytt spamfilter. Postsystemet klarer å skille mellom ønsket og uønsket post. I hvert fall en stund. Men det varer ikke lenge før det hele starter forfra igjen.

I høst har det vært spesielt ille. Antallet spambrev er fordoblet på verdensplan i løpet av det siste året. Seksti milliarder brev går av sted hver dag og rammer postkasser i alle avkroker av kloden. Ekspertene regner med at så mange som ni av ti e-postmeldinger er spam. Og spam er blitt vanskeligere å unngå - for avsenderne blir bedre og bedre til å kamuflere tekstene sine slik at filtrene ikke fanger dem.

Hvor har jeg dette fra? Fra en artikkel i New York Times sist uke. Den ble sendt direkte til min pc via RSS-leseren min, en slags elektronisk informasjonstjeneste som forteller meg når forskjellige aviser og nettsteder har nyheter innenfor stoffområder som interesserer meg.

RSS OG SPAM markerer ytterpunktene i det nye, globaliserte kommunikasjonssystemet som har utviklet seg omkring internett. På den ene siden har vi tjenester som RSS og Google - tjenester som gjør det mulig å lete etter og finne informasjon man er spesielt interessert i. På den andre siden har vi spam, den anonyme masseutsendelsen av informasjon som ingen har bedt om.

Spam irriterer oss fordi de fleste av de uønskede brevene som dumper ned i e-postkassen er «scam» - åpenlyse forsøk på å få oss til å utlevere bankkontonumre eller medvirke til at ukurante aksjer stiger og andre forsøk på svindel.

Men svindel er bare en liten del av fenomenet. Og spam er selvsagt ikke bare noe du finner på internett. Det er et gammelt, velkjent fenomen. Hver dag fyller postbudet din «egentlige», fysiske postkasse med reklamer og gratisaviser.

OM KVELDEN MÅ DU slite med masete telefonselgere. Avisen din er full av reklametillegg. Og for å komme fra utenriksstoffet til sporten, må du bla gjennom drøssevis sider med uinteressante rubrikkannonser som du ikke har bedt om å se og ikke har interesse av å se.

Hvis du vil ha med deg de to-tre egentlige nyhetene på Dagsrevyen, må du sitte en halv time og høre på politikere og bedriftsledere som har vært på kurs og lært hvordan man snakker om noe annet enn hva journalisten spør om.

Verden er full av uoppfordret, uønsket og irrelevant informasjon. Verden er full av spam og spin.

Hvis man bruker internett og går direkte til den relevante informasjonen, trenger man ikke å hakke seg gjennom den vanlige jungelen av irrelevante nyheter og informasjon og reklame som preger avisene og kringkastingsmediene.

Men hvordan skal da reklamebyråer, politikere, spinndoktorer og svindlere få tak i folk? Vel, de må naturligvis bryte inn i de kanalene som folk bruker når de samler informasjon på nettet. Derfor er det etter hvert blitt reklamer på Google - ja, egentlig er det reklamen som finansierer hele tjenesten.

NÅR JEG BRUKER RSS-leseren min, finner jeg ganske visst raskt frem til den informasjonen jeg søker, men den ligger på nettsider som er fulle av reklame og meddelelser fra veldedige organisasjoner.

Man lærer etter hvert å overse den slags, å betrakte reklamemaset som en nødvendig kostnad man må betale for å få lov å bruke et effektivt verktøy. Spammen i e-postkassen er vanskeligere å overse.

Den er irriterende, støtende på en annen måte enn reklamene på nettet. Fordi den oppsøker oss. Fordi den bryter inn i et privat område. Men mest av alt fordi den er så fornærmende primitiv. Og fordi de tydelige svindelforsøkene minner oss om hva som er det egentlige poenget med all annen uoppfordret, uønsket informasjon som hagler ned over oss i hverdagen: Å lure oss - få oss til å kjøpe ting vi ikke trenger, få oss til å akseptere argumenter som ikke holder. Få oss på andre tanker. Få oss til å glemme.

Nigeria-svindlere
Mange har forsøkt seg på å knekke Nigeria-svindlere tidligere, noen med oppsiktsvekkende resultater. Danskene bak nettsiden sickhumor.dk ble så irriterende for svindleren «Jose Carlos» at han etter hvert sluttet å svare på deres tiltagende vanvittige e-poster

En amerikansk kvinne klarte til og med å få en pengetørst svindler til å reise til Nederland for å møte henne.

Finn Bjørn og Helge Børseth
Ittemetitt
"Ittemetitt"  e' itt tidig spell.     
"Ittemetitt"  speller vi ikveld.
Like for like e' "Ittemetitt".
"Ittemetitt", det e' ditt mot mitt.
Ta deg en tur med din hjertevenn,
gje hon itt kjøss, du får itt igjen
alt mens hon sokker og hvisker blidt:
Elskede, - "Ittemetitt"!
Kor tidig, kor tidig,
her gjelder det bare å holde tritt.
Kor tidig, kor tidig,
når vi speller "Ittemetitt".

Va'kje det synd på Amerika,
der borte ville de gjerne ha
en liten Sputnik te spelle med,
men tenk, så fikk di det ikkje te'.
Kver gang di laget en ny rakett
lo kosmonautene i Sovjet.
Endelig fikk di så en i vei,
så no kan di skrive og sei:
Kor tidig, kor tidig,
her gjelder det bare å holde tritt.
Kor tidig, kor tidig,
ska vi spelle "Ittemetitt".

"Ittemetitt" e' itt tidig spell,
kutenner har dokker alle, vel?
Då kan vi løse itkvert problem
ved at vi sitter det i system,
leker oss frem til en løsning på
store konflikter - såvel så små.
Hør her, kjære kjommi, no e' vi kvitt,
seier vi, "Ittemetitt"!
Kor tidig, kor tidig,
her gjelder det bare å holde tritt.
Kor tidig, kor tidig,
når vi speller "Ittemetit".
Arnulf Øverland
Alle bergensere er store
En kjent og stor  bergenser, Arnulf Øverland, sa engang:

Jeg går omkring
og tar på en og annen ting
som mine hender er fortrolig med –
en gammel snadde og en lysestake.
Og jeg har gjemt et blåmalt øsekar;
Det er de eldste tingene jeg har.
De bringer stunder av mitt liv tilbake.

Alle kjente, store mænd i kongeriket er forøvrig fra Bergen, og hvis ikke så er de i det minste gift med en fra Bergen!

SKAP DITT EGET REFLEKTORIUM
Historien er viktig fordi du må vite hvor du kommer fra når det skal utvikles nye visjoner.

Historien stimulerer tankene og gir perspektiv på tilværelsen.

Gamle ting skaper atmosfære og stimulerer menneskene til refleksjon.

Unn deg litt stillhet, og gi deg selv tid til å tenke, lev langsomt.

Se bakover, men ikke gå i sirkel, ta med deg videre de gode opplevelsene.

Sørg ikke over endringene i ditt liv, gled deg over mulighetene med det nye.

For oss maniske samlere blir gårdsredskap og arvegods lett begripelige bilder på nødvendig omstilling og utvikling.

Og etter som årene skrider av sted oppdager du at penger ikke gjør deg lykkelig, men de roer nervene. . .

Da de nye myntene og sedlene ble satt i omløp 1. januar 2002, hadde euroen eksistert som elektronisk valuta i tre år. De første avtalene om europeisk økonomisk samarbeid går imidlertid mange år tilbake i tid. Romatraktaten, som blant annet omhandler Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC), ble undertegnet i 1957 av Vest-Tyskland, Frankrike, Italia og Benelux-landene.

Sine egne pengesedler
Jørgen Thormøhlen i Bergen var ingen falskmynter, men en respektert forretningsmann og fikk tillatelse av kongen i København til å trykke sine egne pengesedler. Året var 1695.
Øivind Ask
Publisert: 03. sep. 2006
Denne tillatelsen skulle kongen angre dyrt på, for det kostet statskassen 21.000 riksdaler, og det var en pen sum penger den gangen.

Hadde kong Christian V vært litt forsiktig og sjekket grundig, burde han oppdaget at dette var en desperat handling for å redde forretningsimperiet, men Thormøhlen hadde godt ry og gode forbindelser, også til kongen.

Men Thormøhlen hadde ikke tilstrekkelig med likvider, i praksis sølvdaler for å kjøpe inn varer nordafjells, derfor trykket han opp disse pengesedlene. De hadde kongens monogram i ulike verdier. Jørgen Thormøhlen sto som garantist. Til sammen ble det satt i omløp for 100.000 daler i september.

Konkurs
Forutsetningen for kongens tillatelse var at disse bare skulle brukes vesta- og nordafjells. Ganske fort fikk han problemer med å veksle inn sedlene, og da ryktene om dette kom ut, gikk det helt gale. Konkursen var et faktum.

Det som var tenkt å redde ham ut av en knipe, fikk helt motsatt effekt. Forretningsimperiet raknet, og Jørgen Thormøhlen flyktet fra Bergen til København, der han prøvde å komme på fote igjen. Han døde som en fattig mann i 1708, 68 år gammel og klarte aldri å gjøre opp hele gjelden sin.

Skifteregistreringsprotokollen fra 1695. Her ble inntegnet alle bo som skulle behandles i skifteretten. Vi finner ikke Thormøhlen her, for han klarte å hale ut prosessen, og satt fortsatt på eiendommen i 1702 da brannen la byen i aske. Under ligger pengesedlene til Thormøhlen og sølvdalere fra samme tid.
Foto: Sara Johannessen

Ikke bare staten tapte, også mange småleverandører langs kysten nordover satt igjen med verdiløse sedler, til sammen 20.000 riksdaler.

Men det begynte så bra med ungdommen som ga oss navnet Møhlenpris.

Thor Møhlenseddelen fra 1695 er Norges og en av verdens eldste sedler og et internasjonalt klenodium. Et vakkert eksemplar nr. 286 fikk tilslag kr. 28.000 hos Oslo Mynthandel a.s. sommeren 2004.

Satset friskt
Jørgen Thormøhlen ble trolig født i 1640 i Hamburg, men når han kom til Bergen vet vi ikke. Det vi imidlertid vet helt sikkert er at han tok borgerskap her i byen i 1664.

Han var en svært driftig kar og begynte tidlig å bygge opp sin egen forretning. Snart giftet han seg med den unge bergenserinnen Giertrud Magers, også hun med tysk familiebakgrunn, og de fikk 7 barn, en av dem gutt.

Han hadde mange ideer, og spredte forretningene sine, som var ganske vanlig den gangen. Hvis en eller flere sviktet, var det sannsynligvis noe tilbake å redde seg på. Han satte i gang reperbane, trankokeri, saltfremstilling, såpekokeri og ullspinneri, alt i Dokken-området. Her hadde han flere hundre i arbeid på det meste, og det var virkelig en stor geskjeft.

Slavehandelen
Men han var uheldig. I begynnelsen av 1690-årene kom det en lavkonjunktur, og Thormøhlen ville prøve seg i slavehandelen. Han kjøpte en guvernørstilling på St. Thomas av kongen, uten å flytte legemet sitt bort der, men også dette prosjektet gikk med tap.

I 1702 kom den siste store katastrofen. Da brente Bergen, nesten alt strøk med. Det fortelles at Giertrud ba folk om hjelp til å redde eiendommen i Strandgaten, men de bare lo av henne. Ingen var interessert.

Noen av pengesedlene ligger på Statsarkivet, sammen med regnskapsprotokollene hans. Alle er revet over på midten, og det har en spesiell årsak. Den gangen var det ikke innvevde tråder og andre fikse påfunn som skulle hindre falskmyntere, derfor skulle de rives av på midten, tvers over kongens monogram. Den ene delen skulle ligge i Rentekammeret slik at den kunne sammenlignes med sedlene som kom inn.

Bergen til topps i britisk kåring
Below, we've hand-picked 10 destinations we think are perfect for a long weekend away from it all. If you think you know a better place to spend three days then let us know

En stor britisk reiseguide har kåret Bergen til en av de ti beste byene hvor man kan tilbringe en langhelg denne våren. Sammen med blant andre New York og Firenze...

«Du må te Bærgen, må te Bærgen me` det sammæææ».
Det er, ganske fritt oversatt, oppfordringen til den store britiske reiseguiden This Is Travel - reisebilaget til de store London-avisene Evening Standard, Daily Mail og The Mail. Denne uken satte This is Travel opp en liste over de ti beste stedene å tilbringe en langhelg nå i vår. Det er lystelig lesing for alle som lever av turisme i denne byen. For blant yndete reisemål som New York, Firenze og Malaga, dukker altså Bergen opp.

Begrunnelsen?
«Som et frisk pust i byferiekategorien, tilbyr stilfulle Bergen en beliggenhet ved fjordene og fjell like i horisonten», heter det på reiseguidens nettsider. Britiske turister oppfordres særlig til å ta Fløibanen for å nyte utsikten, samt å ta seg en kaffekopp på Bryggen.

Her er hele listen:

New York, USA Bergen Avignon, Frankrike Dubai Glasgow, Skottland Malaga, Spania Firenze, Italia Donegal, Nord-Irland Ljubljana, Slovenia Collioure, Frankrike

Bergen Norway A breath of fresh air on the city-break scene, stylish Bergen enjoys a fjord-side setting and mountains on the horizon. What to enjoy Take the funicular to the Mount Fløyen for the best view of the city. Take coffee in Bryggen, Bergen's café-lined harbour.

Språkforskere om hvorfor han fortsatt er president
SUN HEIDI SÆBØ
Fredag 05.05.2006
Dagbladet.no): USAs president George W. Bush karakteriseres gjerne som en arrogant og uvitende Texas-cowboy.

Og senest i mars viste den siste målingen fra Pew Research Center at ordet «inkompetent» er det flest amerikanere nå forbinder med Bush, tett etterfulgt av «god,» «idiot» og «løgner».

Og pressen formelig elsker å ta for seg av hans unøyaktigheter når holder taler.

Positive ord
Nå viser imidlertid en undersøkelse publisert i fagtidsskriftet The Journal of Research in Personality at presidenten ikke gir et så slett inntrykk som mange vil ha det til.

Tvert imot har tre språkforskere, som blant annet har sett på presidentkandidatenes talemønstre, feminitet og ærlighet, kommet til følgende konklusjon:

Bush snakker mer som en gammel mann, mens motkandidaten John Kerry hørtes ut som en deprimert person i forrige valgkamp, skriver The New York Times.

Konklusjonen bygger på at Bush bruker færre førstepronomen, flere positive ord og har et større fokus på fremtiden. Den tapende motkandidaten Kerry derimot høres mer deprimert ut, fordi han bruker mange pronomen i førsteperson, benytter seg av «fysiske» ord som smerte og negative ord som hat.

- Dra til helvete
Da Det hvite hus inviterte til korrespondentmiddag siste lørdagen i april, fikk Bush amerikansk presse til å riste av latter da han sammen med komiker Steve Bridges gjorde narr av presidenten og hans trøbbel med ord.

- Noen av mine internasjonale kritikere kaller meg arrogant. Jeg vil ikke engang kommentere det. De kan dra til helvete, sa Bridges, som Bushs dobbeltgjenger

Kill him? Tell him! Ytringsfrihet, retten til fritt å gi uttrykk i skrift og tale for meninger om politikk, religion, moral og alle andre forhold, så lenge det ikke støter den amerikanske ambassade eller Oslo politikammer Publisert:  2004BT Sven Egil Omdal Siste arbeidsdag før sommeren vedtok Stortinget å fornye Grunnlovens paragraf 100, den mest berømte av dem alle. Sist i oktober besluttet en annen folkelig forsamling, hip hop-gruppa Gatas Parlament seg for å bruke den ytringsfriheten som paragraf 100 skulle sikre. De opprettet nettstedet «killhim.nu», med blant annet en oppfordring om å gi penger til en dusør for den som ville ta livet av den amerikanske presidenten. Nettstedet var åpenbart en grovkornet satire over kunstneraksjonen «tellhim.no», som samlet inn penger til en halvsides annonse i The Washington Post i den hensikt å overbevise amerikanerne om at de ikke måtte velge en president som Frans Widerberg og Håkon Bleken ikke liker.  På Drammensveien i Oslo lo de ikke. Den amerikanske ambassaden anmeldte Gatas Parlament til politiet, og dette var ikke en av de sakene som politiet henlegger med et stempel og et skuldertrekk.  Politiadvokat Pål-Frederik Hjort Kraby raslet med paragrafer som antydet 12 års fengsel for slik ringeakt. Så satte han seg ned og skrev en faks til firmaet som har «killhim.nu» på sin server og påla dem, med hjemmel i Politilovens paragraf 7, nr. 3, jevnfør paragraf 5, å «legge ned det nåværende innholdet på siden». For å vise sine oppdragsgivere i U.S. Embassy at han er en handlingens mann, skrev politiadvokaten: «Haster Meget», øverst på faksen. Så meget hastet det at Hjort Kraby ikke fikk tid til å lese den nye teksten i Grunnlovens paragraf 100, hvor det står: «Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes». Det finnes unntak, men kun for å sette aldersgrense på «levende bilder». I etterkant har det demret for den juridiske ledelsen ved Oslo politikammer at denne paragrafen muligens også gjelder dem, men nettstedet er fortsatt stengt, der ligger bare en kopi av politiets faks.  Det koster ikke mye å hevde, slik blant andre Petter Nome har gjort, at påfunnet til Gatas Parlament er usigelig dumt, at det skader fredsbevegelsen, og at man ikke bør oppfordre noen til å ta livet av noe annet menneske. Men det går også an å mene at «killhim.nu» er sterkt i slekt med pressekonferansen til George W. Bush den 17. september 2001, hvor den amerikanske presidenten sa om Osama bin Laden: «Jeg ønsker rettferdighet. Og i Vesten hadde de en gammel plakat som sa: Etterlyst - død eller levende». Dagen før hadde visepresident Dick Cheney sagt at han ville ha bin Ladens «hode på et fat». Det kom ingen faks fra Oslo politikammer den gang. Det gjorde det heller ikke da Ariel Sharon offentlig beklaget at han ikke hadde drept Yasser Arafat allerede i 1982. Ingen nettsted som gjenga dødstruslene til Bush, Cheney og Sharon ble stengt. Den enslige faksen fra den overivrige politiadvokaten er sannsynligvis et grunnlovsbrudd. Det ser ikke ut til å bekymre så mange, bortsett fra en og annen juridisk professor som klarer å tenke klart, selv når den kompakte anstendighet er krenket. Men hvis vi mener alvor med vårt ønske om å leve i et samfunn der det ikke er den amerikanske ambassadens manglende sans for humor som begrenser vår ytringsfrihet, er vi nødt til å lage bråk denne gang. Er oppfordringen til å drepe George W. Bush forkastelig? I så fall er det nettopp derfor den ikke kan sensureres. Det er de avskyelige påstander og meninger som trenger beskyttelse av tunge paragrafer. Ingen trenger gjemme seg bak Grunnloven for å påstå at tobakk er skadelig eller at Kristin Halvorsen likner mer og mer på Lars Sponheim. Friheten til å trykke selvfølgeligheter og uprovoserende skvalder er lite verdt. Det er på vår vilje til å tåle ytringer som provoserer oss, at vi skal måles. Denne gang strøk vi. Justisdepartementet må dessuten, med bredbåndshastighet, få utredet hva Forhaandscensur betyr i forhold til internett. Dette mediet skiller seg fra aviser og bøker blant annet ved at det på nettet foregår en kontinuerlig publisering, som gjentar seg hver gang noen henter en side fra en server. Er det bare før utlegging på serveren at sensur ikke kan finne sted? I så fall: Hvis Gatas Parlament i stedet ga ut en avis, eller rykket inn en annonse; vil politiet tillate at avisen ble trykket, men stå ved postkassene og hindre at noen fikk lese den? Vi kan ikke ha en grunnlov for Loke og en for Tor.

Skriv mail til Odd Einar Dørum, Oslo-politiets øverste sjef, og be om respekt for, ikke Gatas, men vårt parlament. Tellhim.no!

Store deler av Bergen er lagt i ruiner 1944 - så ble det fred i Norge. Og der sto vi.

Store deler av Fallujah er lagt i ruiner 2004

Bergen - vår sønder knuste by, lagt i ruiner - det tok
mange år før våre omgivelser ble normale igjen

– Dette var moskeenes by, jeg ble bedrøvet da jeg så byen, bygningene, jeg er bedrøvet når jeg snakker om det, sier en av innbyggerne i Fallujah til The Washington Post.

Fallujah har vært så godt som avskåret fra omverdenen siden april 2004. I denne tiden har den radikale sunnimuslimske lederen Abdallah Djanabi og hans mujahedin opprettet sin egen, Taliban-inspirerte regjering. Kvinner fikk ordre om å bærer slør, alle former for vestlig atspredelse ble forbudt, skriver avisen Süddeutsche Zeitung.

Vitnemålene om det som foregikk er mange. Amerikanske soldater har funnet improviserte torturkamre, blodige fangeceller og lemlestede lik. På alle vegger henger plakater som med trusler om dødsstraff forkynner en lang rekke dekreter.

 Blant annet blir kvinner truet med henrettelse dersom de påtreffes uten slør. Funn av kvinnelik i gatene forteller at dette ikke var tomme trusler.

Det antas at alle menn i stridsdyktig alder ble tvunget til å slutte seg til opprørerne. Nektet de, ble de skutt som kollaboratører, framgår det av de første beretningene fra Fallujahs innbyggere.

CIA infiltrerte al Qaida før 9/11
CIA infiltrerte al Qaida før september 2001, men for lavt nede i organisasjonen til å få kjennskap til de planlagte terrorangrepene mot USA.
Publisert:  2004BT

Også under president Bill Clinton jaktet CIA på bin Laden, blant annet i Afghanistan i 1997 og 1998, fortalte Clarke.

I august 1998 visste CIA flere dager i forveien hvor al Qaida-lederen kom til å befinne seg. Clinton ga grønt lys til et rakettangrep, men bin Laden unnslapp.

- Vi har rapporter om at han forlot leiren mindre enn en time før rakettene traff, sa Clarke.

Selv vakre, blanke, høye tårn av kostbar stein og glass og stål som nesten når til himmelen

selv så vidunderlige hus kan, en helt tilfeldig dag, bli grus

Selv blanke, glade, varme folk som nesten bor på verdens topp har, under sine vakre klær, en kropp

en kropp så myk som kropper er og hud så tynn, så tynn som løv og kan, en helt tilfeldig dag, bli støv

En mor og hennes gyldne sønn, en gammel mann, en fotograf, to tause barn som står helt stille og holder alvorlig i hverandre

en liten, gammel, krøllet kone på langsom vei mot noe, en flokk japanere som kvidrer og tar bilder av byens torg og kan, en helt tilfeldig dag, bli fanget i et hav av sorg

Vi vet det jo, men glemmer det og minnes på det med et slag
en helt tilfeldig dag  OB

Pakistan omgjort til republikk i 1956 og ble verdens første muslimske republikk. Landet ble uavhengig av Storbritannia i 1947. I flagget står grønt for muslimene og hvitt for de ulike minoritetene:
Pakistaner tilstår ansvar for 11. september-angrep
Pakistaneren Khalil Sheikh Mohammed skal ha tilstått at det var han som sto bak terrorangrepet mot USA 11. september 2001 som kostet nesten 3.000 mennesker livet.
Publisert: 15. mar. 2007
Ifølge en utskrift som ble offentliggjort av Pentagon onsdag, kom  pakistaneren Mohammed med tilståelsen i forrige uke i et avhør bak lukkede dører på Guantanamo-basen dit han ble brakt i fjor etter å ha blitt tatt til fange i Pakistan i 2003.

Roser Norges krigsinnsats i Irak
Norge trekkes fram som en av nasjonene som har deltatt i "koalisjonen av villige land" i Irak, i et brev fra amerikanske republikanere.
De republikanske kongressmedlemmene gir Norge honnør for innsatsen i krigen mot terror og for deltakelsen i Irak, skriver TV 2 Nettavisen. Brevet er sendt til Norges ambassadør i USA, Knut Vollebæk.

– Vi skriver for å understreke hvor sterkt vi setter pris på innsatsen til soldatene i den internasjonale styrken i Irak. Til tross for kommentarer som peker den andre veien fra senator John Kerry, verdsetter vi innsatsen og ofrene dere gjør, heter det i brevet fra Representantenes hus.

Brevet er undertegnet av 82 republikanere, blant andre majoritetsleder Tom DeLay og leder for utenrikskomiteen, Henry Hyde.

– Siden 11. september har nasjoner over hele verden gått sammen i en koalisjon av villige. Sammen står vi overfor utfordringen å kjempe og vinne den globale krigen mot terror, skriver kongressmedlemmene.

Uttrykket «koalisjon av villige» er Bush-administrasjonens egen betegnelse på land som deltok i invasjonen av Irak.

Noen land i verden styres fundamentalistisk! Det betyr at religion og politikk styrer landet
 hånd i (h)ånd …
 I fundamentalistiske religiøse samfunn tolkes de religiøse symboler og metaforer bokstavelig, uten hensyn til historiske og psykologiske faktorer som har vært med på å prege dem.

Et maktapparat bygget på fundamentalistiske, religiøse påstander kan lede moralens voktere på ville veier. Fundamentalisme betyr religiøse ideologier med opprinnelse i kristne konservative grupper i USA. Etter 1970 også brukt om ikke-kristne grupper, f.eks. muslimske, jødiske og hinduiske fundamentalister. Fellestrekkene er at hellige skrifter har stor betydning i bestrebelsene mot det totale verdensherredømmet,  og at kampen mot ideologisk og moralsk «smitte» er viktig gjennom ”politisk” handling mot de vantro hunder, de såkalt hvite lørdags – og søndagskristne.

Mot alle dem som ikke er med oss, som da er mot oss, alle mot alle. Dersom du har på følelsen at du har hørt'an før, - stemmer det.
Dagbladet
TEKST: TORE GJERSTAD OG PER ELLINGSEN FOTO: ØRJAN ELLINGVÅG
Statsminister Kjell Magne Bondevik og flere KrF-topper pleier nær kontakt med et hemmelig nettverk styrt av høyrevridde kristne i USA.

Bondeviks mektige brorskap
SVARTE AMBASSADEBILER ruller ned oppkjørselen til en hvitmalt villa der tennisbanen og svømmebassenget ligger på hver sin kant av den velstelte hagen med utsikt over Washington D.C. Det er tidlig morgenkaldt og bønnefrokosten i hovedkvarteret til The Fellowship Foundation, Cedars, er over.
  The Fellowship Foundation er et mektig og hemmelig nettverk som er styrt av høyrevridde kristne i USA i mer enn 50 år. Nettverket rekrutterer høytstående ledere fra hele verden med et overordnet mål: «Gjennom Kristus å finne en bedre hverdag med hensikt å jobbe for et lederskap styrt av Gud i hjem, lokalsamfunn, nasjonen, verden og på alle nivå i samfunnet.»

   HAN SOM VANLIGVIS leder møtene går denne morgenen ned til bilen sin. Navnet er Edwin Meese (73), den erkekonservative republikaneren Ronald Reagan utpekte til justisminister i 1985. Han gikk av tre år seinere, etter at en 800 sider lang rapport satte spørsmålstegn ved den omstridte politikerens moralske integritet. Ingen tiltale ble tatt ut. To år tidligere var han sterkt involvert i Iran/Contras-saken, en av de største politiske skandalene i USA etter Watergate.
  I den samme oppkjørselen har sjåføren til den norske ambassadøren ofte sittet og ventet på sin sjef. Men denne tirsdagen i midten av november er ambassadør Knut Vollebæk (58) i New York for å følge statsminister Bondeviks program.

   KJELL MAGNE BONDEVIK ville også ha kjent seg igjen i det velstående strøket, en halv times kjøring utenfor den amerikanske hovedstaden. Ifølge det offisielle programmet for hans besøk til Washington i desember 2001, noen måneder etter at han ble statsminister for andre gang, skulle han ikke vært her. Likevel spiste han middag på Cedars med en av stiftelsens mest sentrale menn, avtroppende justisminister John Ashcroft (62).
  Ashcroft er ikke mindre omstridt enn Edwin Meese. Den iherdige abortmotstanderen ble hentet fra ytterste høyre fløy av det republikanske partiet da George W. Bush trengte en justisminister i sin første presidentperiode. Han vil først og fremst huskes for Patriot Act, som gir politi og påtalemakt dramatisk utvidede fullmakter. Under ham har USA innført hemmelige militærdomstoler. Han ønsket også å rekruttere millioner av amerikanere til et «nasjonalt system for rapportering av mistenkelig og potensielt terroristrelatert aktivitet». «En plan Josef Stalin ville likt,» kommenterte avisa Boston Globe i 2002.
  -  Hvis jeg fikk sjansen til å få vedtatt bare en eneste lov, skulle det være å grunnlovfeste retten til liv for alle ufødte barn, uttalte Ashcroft til The New Yorker.
  I Justisdepartementet har han montert et forheng foran art deco-statuen av Fru Justitia, slik at hennes ene, blottede bryst ikke skal komme på TV sammen med ham noen gang.

   BONDEVIK OG VOLLEBÆK er bare de siste i en lang rekke KrF-ere som har pleid nær kontakt med medlemmer av Fellowship-stiftelsen de siste tiåra. Kontakten ble opprettet allerede i 1946 dastiftelsens leder besøkte Norge for å rekruttere støttespillere på Stortinget.
  Det første skriftlige beviset på en konkret personlig forbindelse stammer fra 1969 da daværende nestformann i KrF, Kåre Kristiansen, sto oppført som «Key Contact» i et dokument fra stiftelsens arkiv Dagbladet har fått tilgang til. Seinere har blant andre partileder Dagfinn Høybråten og stortingsrepresentant Lars Rise (KrF) hatt kontakt med stiftelsen.
  Kjell Magne Bondeviks forhold startet da han møtte dagens leder Dougals «Doug» Coe (74) for over tjue år siden.

   AMBASSADØR VOLLEBÆKS residens 17. november 2004: Kjell Magne Bondevik og Knut Vollebæk håndhilser på Douglas Johnston (66), en av deltakerne på møtet om interreligiøs dialog. Johnston leder International Center for Religion and Diplomacy, en organisasjon nært knyttet til Fellowship-stiftelsen, som Johnston tidligere satt i styret for.
  Før møtet starter og før Dagbladet overhodet har snakket med Bondevik eller noen andre i hans følge om Fellowship-stiftelsen, kommer statsministeren uoppfordret bort til reporter og fotograf:
  -  Jeg hører dere lusker i buskene ved Cedars?
  -  Hvor hørte du det?
  Han svarer ikke.
  -  Du har vært der? 

-  Ja, ja, det er ikke noe mystisk ved det, dere må ikke ende opp som sekulærfundamentalister, sier Bondevik med et flir.   I et intervju om saken noen timer seinere gjentar Bondevik hvor «ufarlig» Cedars er:   -  De har ikke politisk makt, og det er ikke poenget deres heller. Poenget er å bringe sammen mennesker som har en religiøs dimensjon i sitt liv, ikke bare kristne.

  Jeg har aldri opplevd at de har vært opptatt av å utøve politisk makt.
  Dagbladets gjennomgang av dokumenter fra amerikanske arkiver, artikler i amerikansk presse og intervjuer med sentrale kilder viser at den norske statsministeren deltar aktivt i en organisasjon han i beste fall ikke vet hva er.
  Under en rekke navn, blant annet National Committee for Christian Leadership, International Christian Leadership, the National Leadership Council, Fellowship House, the Fellowship Foundation, the National Fellowship Council og the International Foundation, har stiftelsen gjennom 50 år utøvd politisk makt og knyttet nettverk over hele verden. Internt kaller de seg «Familien».

   DET HELE STARTET med en nordmann. Den sterkt troende Abraham Vereide fra Gloppen i Sogn og Fjordane emigrerte til USA i 1905, der han etter hvert ble utdannet metodistprest. Det viste seg at vestlendingen var utrustet med en virketrang og et mot som gjorde ham i stand til å påvirke verdens mektigste menn. I 1934 fikk han det for seg at byen han bodde i, Seattle, var i ferd med å bli ødelagt av korrupsjon og syndig livsførsel. Og fra andre siden av Beringstredet truet Sovjet-kommunistene med å erobre Det frie Amerika. På den tida var det antatt at en eventuell sovjetisk invasjon ville starte nettopp i Seattle.
  En natt han ble liggende våken og gruble, fikk han det for seg at USA bare kunne reddes gjennom bønnens kraft. Dagen etter la han en storstilt plan: frokostbønn mot korrupsjon, synd og kommunisme. Bønnevirksomheten spredte seg som ild på prærien. Stadig flere framtredende politikere og forretningsmenn søkte til arrangementene.

EN AV MARSHALL-PLANENS viktigste administratorer, Donald Stone, var styremedlem i Fellowship-stiftelsen. Dermed fikk Vereide innflytelse over hvordanUSAs storstilte redningsplan for Europa skulle utformes.
  I 1946 var Vereide på reise i Europa, blant annet Norge, der han møtte kong Haakon og partilederne på Stortinget. Her drøftet han Marshall-hjelpen og behovet for å bygge opp nasjonale bønnefrokoster i gamlelandet.
  Arkivmateriale viser at Vereide foretok flere reiser til Europa. Organisasjonen het den gang International Christian Leadership. I Storbritannia fikk han i stand et samarbeid med British Victory Fellowship, og i Tyskland med den tidligere «brunstripete» KFUM-lederen Gustav Adolf Gedat, som seinere ble et sentralt medlem av Bundestag.
  Vereides nettverk ble stadig mektigere, ikke minst takket være den kommunisthatende senatoren Joseph McCarthy. I 1955 møttes tjenestemenn fra Pentagon i det daværende hovedkvarteret til Vereides organisasjon for å planlegge en verdensomspennende antikommunistisk kampanje godkjent av CIA. International Christian Leadership finansierte en film kalt «Militant frihet», som ble brukt av Pentagon.

   1953 BLE ET MERKEÅR for Vereide. President Dwight D. Eisenhower gikk - etter lang tids nøling - endelig med på å arrangere historiens første Presidential Prayer Breakfast. Hvert år siden har denne verdensbegivenheten samlet tusenvis av deltakere i Washington, alltid med den amerikanske presidenten til stede. Arrangementet har etter hvert blitt en så sterk tradisjon og innvevd med det politiske miljøet i USA at de fleste som deltar, tror frokosten er sponset av Kongressen eller til og med presidenten.
  Samtidig har det gjennom åra også blitt så stue-reint i nær sagt alle partier, at selv SVs partileder Kristin Halvorsen deltok da utenrikskomiteen besøkte Washington.

   DEN NASJONALE BØNNEFROKOSTEN er imidlertid den eneste utadrettede aktiviteten av Fellowship-stiftelsens virksomhet.

For i 1966, noen år før han døde i en alder av 83, skrev Vereide at det var på tide «å skjule det institusjonelle bildet» av stiftelsen. Organisasjonen skulle ikke lengerrekruttere medlemmer offentlig. «Det har alltid vært én mann eller en liten kjerne som har hatt den rette visjonen for sitt land og blitt bevisst hva et {lsquo}lederskap styrt av Gud' betyr åndelig for en nasjon og for verden. Det er disse mennene, knyttet sammen, som kan lykkes med visjonen Gud ga meg for mange år siden.»   Seinere samme år var detaljene på plass:   «Bevegelsens image vil og bør være at lekfolk søker et fellesskap frigjort fra organisasjonstanken - intet medlemskap, ingen kontingent og ingen søken etter offentlighet,» skriver to av lederne i et notat til styret.

  En konkret plan for hvordan organisasjonen skulle omformes ble lagt. Prinsippet til Vereide om at det viktigste er å spre Jesu ord til de mektige i samfunnet, ble ført videre. Men fra nå av ble arbeidet i langt større grad skjult for offentlig innsyn.
  Historiske kilder avslører imidlertid en utstrakt aktivitet i mange land. Her er et lite utvalg:
  I 1984 ble den tidligere generalen i El Salvador, Carlos Eugenio Vides Casanova, invitert til bønnefrokosten i Washington slik at han kunne møte amerikanske tjenestemenn. Han ble seinere tiltalt og funnet skyldig av en sivil rett i Florida for tortur av flere tusen sivile i hjemlandet. Fra nabolandet Honduras kom også general Gustavo Alvarez Martinez til Washington i 1984 med samme formål. Han ble seinere knyttet til CIA og hemmelige dødsskvadroner som opererte i Honduras.

Stiftelsen jobbet i det skjulte under Camp David-forhandlingene i 1978, i samarbeid med president Jimmy Carter, for å få til en verdensomspennende bønn med den israelske statsministeren Menachem Begin og den egyptiske presidenten, Anwar Sadat.
  I 2001 hjalp stiftelsen å arrangere et hemmelig møte i hovedkvarteret mellom president Joseph Kabila fra Den demokratiske republikken Kongo og Rwandas president Paul Kagame. Det ble det første i en rekke møter som førte til en midlertidig fredsslutning.

 Presidenten i stiftelsen, Richard Carver, innrømmer overfor Dagbladet at flere av organisasjonenes støttespillere nå jobber for å bringe deres budskap ut til de krigførende parter i Sudans krigsherjede område, Darfur.  Cedars blir ikke bare brukt som en møteplass for storpolitiske ledere. Doug Coe fortalte til Los Angeles Times i 2002 at den eksentriske popstjerna Michael Jackson bodde der sammen med sine barn i forbindelse med en konsert samme år.

-  INGEN POLITIKERE MED ambisjoner i amerikansk samfunnsliv vil finne på å kritisere at enkeltpersoner møtes til bønn. Selv om Fellowship-stiftelsen åpenbart har hatt en politisk agenda helt fra starten av, har de funnet en måte å blande religion og politikk på som har gjort dem nesten uangripelige, sier nestsjef Bill Allison i Center for Public Integrity, en uavhengig, ikke-kommersiell organisasjon som overvåker amerikansk samfunnsliv fra Washington.   

-  Andre lobbyister må oppgi hvem de jobber for, hvor mye de tar betalt og hvem de møter. Og de må betale skatt. Alt dette slipper denne stiftelsen.   -  Men de sier de bare jobber for å spre Jesu lære ...?   -  Vel, ta vekk de fine ordene fra Jesus om ydmykhet og kjærlighet og se på hva de faktisk gjør politisk. Og så tenker du deg at de i stedet hadde hatt en typisk venstreradikal agenda ... Det ville blitt oppstyr.  Se bare hvordan John Kerry ble kritisert for å møte nordvietnamesiske ledere i Paris etter at han kom tilbake fra krigen.

 Og det gjorde han som ung student uten politiske verv. Mens Fellowship-stiftelsen bruker kongressmedlemmer til å drive frilansdiplomati både her hjemme og internasjonalt. Det er bekymringsfullt, sier Allison til Dagbladet.
  Han har problemer med å skjønne hvordan en ambassadør og en statsminister kan ha så tett kontakt med en organisasjon som er så lite åpen som Fellowship-stiftelsen.
  -  Det er ingenting galt i å delta på de årlige bønnefrokostene, for de er åpne for innsyn fra offentligheten. Det er også helt greit for politikere å ta imot representanter for stiftelsen på kontoret. Men når du tilbringer tid i hovedkvarteret til en organisasjon som er så hemmelighetsfull, burde varselklokkene ringe, sier Allison.

   DET GJØR DE IKKE FOR Bondevik og Vollebæk. Statsministeren hevder han besøker Cedars som privatperson, mens ambassadøren deltar fordi han er ambassadør.
  -  Det er alltid som privatperson jeg er der. Det er fullt tillatt og ikke noe mystisk ved det, sier Bondevik til Dagbladet i Washington 17. november.
  -  Hvorfor deltar du? 

-  Jeg har behov for en menneskelig og åndelig utvikling, og det kan jeg få stimulans til der, sammen med andre ledere, både internasjonale og amerikanske.   To uker seinere, etter at han har fått sitatene fra Dagbladet til gjennomlesing, presiserer Bondevik:   -  Til vanlig er jeg der som privatperson. En gang ble det imidlertid arrangert en middag for at jeg skulle få treffe justisminister John Ashcroft. Da framførte jeg som statsminister min motstand mot dødsstraff.

   Men møtet sto verken da på - eller er seinere lagt til - det offisielle programmet til den norske statsministeren.
  Vollebæk er alltid på Cedars som embetsmann.   

-  Jeg deltar fordi det er interessante mennesker der. Jeg treffer medlemmer av Kongressen, administrasjonen, kolleger og andre diplomater.    -  Du deltar som ambassadør?     -  Ja, som jeg deltar i mange andre sammenhenger. Det er noe av det jeg er betalt for: Å skaffe meg kontakter.

   DERMED MØTER VOLLEBÆK omstridte politikere som John Ashcroft i egenskap av embetsmann. Den norske statsministeren hevder derimot at han pleier omgang med dem som privatperson.
  Dagbladet har snakket med forgjengeren til Vollebæk, Tom Vraalsen. I løpet av fem år som ambassadør deltok han aldri på Cedars.
  -  Organisasjonen er ukjent for meg. Jeg er også sikker på at jeg aldri mottok noen invitasjon til deres møter, sier Vraalsen, som var bistandsminister (Sp) i Syse-regjeringen (1989-90).
  At folk kommer tilCedars av ulike grunner er nettopp en av kongstankene til dem som står bak. Som Abraham Vereide skrev allerede på 60-tallet: «Ikke tilknyttet noen kristen organisasjon. Ikke antikirke. De {lsquo}ikke-kirkelige' eller {lsquo}toppledere i trøbbel' vil trolig akseptere en invitasjon til lunsj eller frokost, men ikke en invitasjon til en samling i en kirke.»
  I dag hevder organisasjonen at du ikke engang trenger å tro at Jesus er Guds sønn. Vereides etterfølger, Doug Coe, har til og med fjernet ordet kristen fra innpakningspapiret. Hvorfor gjør Fellowship-stiftelsen den retoriske øvelsen?   

EN SOM HAR FÅTT SVAR på det fra de innerste kretsene i nettverket er den amerikanske skribenten og universitetslæreren Jeffrey Sharlet ved Center for Religion and Media ved New York University. Våren 2002 bodde han sammen med gruppen av unge frivillige menn i Ivanwald, et hus like ved hovedkvarteret Cedars. Resultatet av Sharlets opphold ble en 20 siders artikkel i anerkjente Harper's Magazine i mars 2003.
  I tillegg til å lære om Jesus, har «aspirantene» ansvaret for å klippe gresset og holde de mange eiendommene til stiftelsen i god stand utvendig. De står også for serveringen i stiftelsens hus for kongressmedlemmer i sentrum av Washington. En dag Sharlet jobbet der, traff han Doug Coe, som var i gang med å veilede det republikanske kongressmedlemmet Todd Tiahrt fra Kansas.
  Tiahrt ville vite den beste strategien «for kristne til å vinne kappløpet med muslimene». Ifølge ham «får muslimene for mange babyer, mens amerikanerne dreper for mange av sine». Coe var enig i at det kunne være et problem, men han var ifølge Sharlets artikkel mer opptatt av at merkelapper som «kristen» kunne komme i veien for kongressrepresentantens bønn.
  
«Religion tar fokuset bort fra Jesus [...] Vi må ta Jesus ut av den religiøse innpakningen,» sa Coe.  

«Ok, hvordan gjør vi det?» spurte Tiahrt.   «En pakt,» sa Coe.   «Som mafiaen,» klargjorde Coe.   «Se på deres sterke bånd. Du skjønner, for dem er det ære. For oss er det Jesus.»

  Så gikk Coe over til å liste opp andre menn som har forandret verden gjennom styrken til pakten de har knyttet til sine «brødre»:  

«Se på Hitler, Lenin, Ho Chi Minh, bin Laden.»    Familien , som Doug Coe kaller stiftelsen, eier selvfølgelig et våpen disse lederne manglet: Den «totale Jesus» av Kristus brorskap.   «Det er hva du får med en pakt. Jesus pluss intet,» sa Coe, ifølge Sharlets artikkel.  Doug Coe stakk også innom Ivanwald mens Jeffrey Sharlet var til stede. Da gjentok han hvor viktig «pakten» er.

    «En pakt er mektig. Komme dere på hvem som ellers har laget en pakt med sine venner?» spurte Coe.
  «Hitler,» svarte Andrew fra Australia