.                                                                                                                                                                  .

   

     

                                                                            

                                                                                                                                                                                               

 

 

 

Av Kai Olav Ellefsen..

..  

     

 

 

 

 

 

 

Under her er en link til NASA

 

HEASARC Title

 

Gjest nr:...

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

A:  Jeg valgte emnet romforskning fordi det virket spennende. Jeg tror også at jeg kan lære mye om romforskningens historie og det nyeste som skjer innen romforskning.

Jeg valgte det også fordi det er et veldig aktuelt tema.

Det skjer mye nytt og det vil skje mye i årene som kommer med romforskningen.

 

B: Spørsmålsstillingene:

Hvordan har menneskenes kunnskap om rommet utviklet seg gjennom tidene?

Hvorfor er menneskene så fascinert av verdensrommet?

Er det sannsynlig at det finnes levende vesener på andre planeter enn jorden? (I så fall hvorfor?)

 

C Arbeidets gang

Vi var i byen med skolen og lånte bøker til prosjektet.

Der fikk jeg lånt to bøker: En om romforskning, og en om måneferdene.

I bøkene stod det lite om hva folk trodde om verdensrommet før 1900- tallet.

Det søkte jeg etter på internett, men fant ikke så mange gode sider.

Til slutt fant jeg to: En på dansk og en på svensk.

Senere fant jeg flere sider på norsk som jeg brukte sammen med bøkene.

Jeg måtte levere den ene, fordi den var reservert, og derfor kunne jeg ikke låne den i 4 uker til. Da måtte jeg laste ned noen flere kilder fra internett.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Prosjektoppgave om Romforskning og

Oppdagelser i Rommet gjennom Tidene

 

 

 

Astronomiens Historie

 

Astronomi er vitenskapen om verdensrommet, utforskingen av himmellegemenes stilling, bevegelse, struktur og kjemi, den eldste naturvitenskap i verden.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Steinalderen

 

 

Menneskene som levde i steinalderen visste ikke noe om astronomi.

De lagde sine egne myter om hvordan verden var.

Jorden var flat. Over den lå himmelen som en stor kuppel. Både jorden og himmelen var guder. Stjernene var himmelens øyne. Solen var en gud som seilte

eller ble kjørt i en vogn over himmelen. Hele reisen tok én dag.

Folk over hele verden ofret til solen, månen og stjernene fordi de var deres tidsmålere og veivisere.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Babylonerne

 

Flere tusen år før vår tidsregning begynte, gjorde babylonerne astronomiske observasjoner. Disse var rent praktiske; de studerte solens, månens og planetenes bevegelser. Etter en stund skjønte de at bevegelsene skjedde periodisk, og de kunne til og med gjøre små forutsigelser.

De studerte også stjernehimmelen og grupperte stjerner, som tilsynelatende lå inntil hverandre, i stjernebilder. De fant også opp astrologien, stjernetydningen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Oldtidens grekere

 

Grekerne lagde modeller for himmellegemenes bevegelser og prøvde å forklare hvorfor de så det de så.

Aristoteles kom frem til en forklaring som ble annerkjent som den eneste riktige i nesten 2000 år:

Jorden var en stor kule som stod stille midt i verden. Rundt den lå syv usynlige skall av krystall over hverandre. Under den nederste svevde månen, og her oppstod kometene og stjerneskuddene. Mellom de andre skallene, kretset solen og fem andre planeter. I den øverste himmelen lå alle fiksstjernene, de som aldri beveget seg.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Moderne astronomi

 

Nicolaus Kopernicus (1473-1543) fant ut at det var noe galt med den gamle verdensmodellen. Det kunne ikke stemme at planetene og solen kretset rundt jorda. Han hevdet at solen var midtpunktet i vårt planetsystem.

Galileo Galilei (1564-1642) trodde at Kopernicus` teori var riktig.

Han var den første astronomen som prøvde å se på himmelen gjennom en kikkert. Galilei oppdaget at det var fjell på månen og at Jupiter hadde minst 4 måner. Det gikk ikke an hvis Aristoteles` teori stemte.

 

 

 

Johannes Kepler (1571-1630) arbeidet for Brahe i noen år. Han fant ut at planetene ikke beveget seg i perfekte sirkler rundt solen, som Kopernicus sa. Han er berømt for sine tre lover om planetenes bevegelser. Keplers modell gav også nøyaktige forutsigelser for himmellegemenes fremtidige plasseringer.

 

Edwin Hubble (1889-1953) studerte universet med sitt store teleskop.

Han fant ut at stjernene var "koblet sammen" i øyer av lys: galakser. Hubble oppdaget også at alle galaksene var på vei vekk fra hverandre. Det betydde at galaksene en gang var nærmere hverandre. Han fant ut at universet vokste.

Georges Lemaitre (1894-1966) var en belgisk prest som bodde i England. Han spekulerte på når verdensrommet begynte å utvide seg og hvor lite det hadde vært.

Teorien hans var at universet en gang var mindre enn et atom. Så eksploderte det og begynte å vokse. Lemaitres teori ble kalt "the big bang". I begynnelsen trodde ikke mange på den, men det viste seg raskt at det var den eneste logiske muligheten.

Romforskningen har åpnet nye astronomiske forskningsfelter som røntgen-, ultrafiolett- og infrarødastronomi. Romskipenes studie av månen og planetene har skaffet opplysninger som overskrider summen av alt som tidligere har vært samlet på jorden gjennom århundrers arbeid.

 

 

 

 

 

 

 

 

Romfart og Romforskning

 

De første satellittene

 

4. oktober 1957 ble romalderen innledet med Sovjetunionens oppskyting av historiens første satellitt, Sputnik 1. Dette førte til en stor overraskelse i vesten og "romkappløpet" mellom Sovjetunionen og USA ,som skulle vare i nesten 30 år, hadde startet. I begynnelsen "ledet" Sovjetunionen.

Den 2. november fulgte Sputnik 2 med hunden Laika, som ble første levende vesen i verdensrommet. Dette ble nok et nederlag for USA.

Etter et mislykket forsøk fikk i USA skutt opp sin første satellitt, Explorer 1, den 31. januar 1958.

 

 

 

 

 

 

De første månesondene

 

Sovjetunionens Luna 1 ble skutt opp allerede 2. januar 1959. Hensikten var å treffe månen, men Luna 1 bommet med 5955 km og gikk inn i bane rundt solen.

Luna 2 (skutt opp 12.september 1959) var det første kunstige objekt som traff månen.

Luna 3 (4. oktober 1959) ble plassert i en ellipsebane rundt jorden og den klarte å fotografere 70% av månens til da ukjente bakside.

Luna 9 (31. januar 1966) klarte å landsette en instrumentkapsel på månen.

Den overførte vitenskapelige og tekniske data og bilder som avslørte detaljer ned til 1-2 millimeter.

Luna 10 (31. mars 1966) ble første sonde i kretsløp rundt månen.

Luna 16 (12. september 1970) myklandet og tok med seg 101 gram prøver fra en boring ned til 35 cm tilbake til jorden.

Luna 17 (10. november 1970) medførte det ubemannede fartøyet Lunokhod 1, som kunne styres fra jorden.

USAs Ranger 7, 8 og 9 (28. juli 1964- 24. mars 1965) var de eneste av ni Rangersonder som klarte å ta bilder av månen til kollisjonsøyeblikket.

USAs syv Surveyersonder (30. mai 1966- 7. januar 1968) skulle myklande og skaffe data ved hjelp av et fjernsynskamera og av og til også med et graveredskap og analyseredskap. Alle bortsett fra Surveyor 2 og 4 var vellykket.

Lunar Orbitersonder (10. august 1966- 2. august 1967) tok til sammen 1950 gode overflateilder fra kretsløp rundt månen.

 

 

 

 

 

 

 

De første menneskene i rommet

 

Tidlig i 1961 jobbet romforskere i USA og Sovjetunionen med å sende et menneske ut i verdensrommet. Den 12. april 1961 ble Jurij Gagarin fra Sovjetunionen førstemann i rommet med Vostok 1. Romferden hans brakte ham en runde rundt jorden og den varte i 108 minutter.

Han var vektløs, men kunne rapportere at det ikke føltes ubehagelig.

I tillegg til å bli første menneske i rommet, ble han også bl.a. den første som spiste i rommet, og den første som snakket til jorden fra rommet. Da han returnerte til jorden, oppnådde han heltestatus verden over.

Russerne sendte også opp flere Vostok raketter, bl.a. Vostok 6 , med Valentina

 

 

 

 Teresjkova, første kvinne i rommet.

 

 

 

 

 

 

 

 

Måneferdene

 

 

Romkappløpet

 

Etter Gagarins vellykkede romferd, ville Amerikaenerne være de første til å sende en mann til månen. USA og Sovjetunionen begynte et offisielt kappløp.

Russerne hadde sendt den første kvinnen og mannen ut i verdensrommet og landet det første fartøyet på månen. Med Mercury- og Gemini- ekspedisjonene hadde USA sendt grupper på to og tre astronauter ut i rommet. USA arrangerte det første møtet mellom to fartøy ute i rommet og foretok den første sammenkoblingen. USA begynte å ta ledelsen i kappløpet; De nærmet seg månelandingen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Apollo 11

 

Den 16. juli 1969 stod mannskapet på Apollo 11 opp 04.15, fikk en kort medisinsk sjekk og spiste frokost. Klokken 05.30 kledde de seg, og klokken 08.32 var alt klart til avgang. Om bord på Apollo 11 var øverstkommanderende Neil Armstrong, pilot Edwin Aldrin og kommandoseksjons-pilot Michael Collins.

Da Apollo 11 og mannskapet nådde fram til månen, gikk de først i bane rundt den for å gjøre klar landingsmodulen Eagle til separasjon og landing på månen.

Den 20. juni begynte Eagle med Armstrong og Aldrin om bord nedstigningen mot månen. Etter stor dramatikk og mange alarmer landet Eagle i "Stillhetens Hav". Da var klokken 21.17.42 norsk tid.

Tidlig på morgenen 21. juli, klokken 03.56.20 norsk tid, satte Neil Armstrong sin for på månen og sa: " That´s one small step for a man, one giant leap for mankind."

Da Armstrong og Aldrin begge stod på månen, begynte et hektisk program med innsamling av prøver, instrumentutplassering, flaggseremoni og en samtale med president Nixon, alt filmet av et enkelt sort-hvitt kamera.

Etter 22 timer på månen, fraktet Eagles startdel Armstrong og Aldrin opp til Collins i Columbia, Apollos kommandomodul.

Hjemveien gikk bra. Da de skulle gjennom jordatmosfæren, koblet de fra servicemodulen, og Columbia var den eneste delen av romskipet som kom tilbake til jorden. Kapselen raste gjennom atmosfæren mens utsiden brant opp.

På innsiden satt Neil Armstrong og styrte. Sent på ettermiddagen den 24. juli landet de i Stillehavet vest for Hawaii

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Senere Måneferder

 

Fem nye apolloferder fraktet astronauter til månen. Disse ekspedisjonene konsentrerte seg om vitenskapelige undersøkelser av månelandskapet. På de første ferdene måtte mennene bære redskapene eller trekke dem med en tralle. Senere ble månebilen Lunar Rover utviklet.

Med Apollo 13 (opp 11.april 1970) gikk det nesten galt. Mannskapet måtte løse mange problemer og fikk ikke landet på månen. Det var bare så vidt de klarte å returnere til jorden med livet i behold.

Apollo 17 (opp 7. desember 1972) var den siste bemannede måneferden. Da Apollo 17s månemodul Challenger tok av fra månen, etterlot astronautene en minnetavle.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Utforskingen av Mars og Venus

 

Utforskingen av Mars med romskip begynte i 1964 med. Da passerte Mariner 4 Mars, som første romfartøy. Mariner 4 nådde "den røde planet" 15. juli 1964 og returnerte fotografier og målinger av atmosfæren. Innen slutten av 1971 hadde Mariner 6, 7 og 9 gått i bane rundt Mars.

Viking oppdraget bestod av to romfartøy som gikk i bane rundt Mars. Hvert av dem bar på et landingsfartøy som myklandet på Mars` overflate. Viking var det første oppdraget som klarte å lande og operere fra Mars` overflate.

Romfartøyet "Mars Pathfinder" landet på Mars` overflate 4. juli 1997. Landingsfartøyets kamera og instrumenter returnerte data om Mars` atmosfære og terreng.

 

Det første fartøyet som besøkte Venus var Mariner 2 i 1962. Den har siden blitt besøkt av over tyve andre sonder, bl.a. det første fartøyet som landet på en annen planet, russiske Venera 7. Venera 9 returnerte de første bildene fra overflaten.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Romferger og Challengerulykken

 

Romfergen er en kombinasjon av et avansert fly og et romfartøy. Etter et oppdrag i rommet lander den som et fly og den kan skytes opp flere ganger.

Den første romferd fant sted med amerikanske Colombia (12. april 1983)

Colombia ble skutt opp fire ganger til, før Challenger overtok.

Russernes eneste romferge het Buran og ble skutt opp første og eneste gang 15. november 1988.

Romfergene blir brukt til plassering og henting av satellitter, medføre romsonder som skal sendes ut i interplanetarisk rom, bygge romstasjoner i jordbane og å overføre besetninger og forsyninger til romstasjoner.

Den 28. januar 1986 eksploderte romfergen Challenger 23 sekunder etter start.

Hele mannskapet på 7, deriblant en kvinnelig lærer, omkom i den alvorligste ulykken i romalderen til nå. Eksplosjonen skjedde p.g.a. en gjennombrenning av den høyre faststoffmotoren der den er festet til den enorme utvendige drivstofftanken.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Spacelab

 

Spacelab er et transportabelt laboratorium for vitenskapelig forskning i verdensrommet, utviklet i Europa. Forskingen foregår i lasterommet til en amerikansk romferge som går i bane rundt jorden. Det første romlaboratorium ble sendt opp 28. november 1983 med Colombia på den 9. romfergeturen,

for et 10 dagers opphold i rommet. Mellom 1983 og 1997 ble Spacelab brukt på mange oppdrag.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

"Hubble"

 

Den 25. april 1990 ble romteleskopet Hubble utplassert i rommet. Forventningene var enorme. Hubble ble utplassert i en ca. 615 km høy bane av romfergen Discovery. Romteleskopet var mer enn 6 år forsinket, blant annet på grunn av Challengerulykken. Ved hjelp av et omhyggelig slipt og polert 2,4 meters primærspeil og en imponerende innrettingsnøyaktighet skulle romobservatoriet se mye lenger ut, med en mye større klarhet enn det som var mulig fra jorden.

I juni 1990 ble forskerne klar over at teleskopet ikke fokuserte skikkelig fordi primærspeilet hadde fått feil form. Det var kun snakk om et 0,002 millimeters avvik ved kanten, men likevel nok til at noen av Hubbles bilder ble uskarpe. Løsningen på problemet ble å utstyre Hubble med "briller", eller kompenserende optikk. Dette ble gjort av romfergen Endeavour i desember 1993, med fire astronauter jobbende på skift utenfor. Romfergen Discovery har gjennomført nye og vellykkede serviceferder i februar 1997 og desember 1999.

Romteleskopet suser rundt jorda i en fart på 5 miles i sekundet. På 97 minutter har Hubble gått en gang rundt jorda. Hubble er beskyttet mot ekstreme temperaturer siden den er i alle slags temperaturer, opp til over kokende.

Teleskopet får kraften sin fra solceller. I dag har romobservatoriet 3 kameraer og vil antagelig bli brukt fram til år 2010. Hubble har til nå gitt oss veldig mye nyttig informasjon om verdensrommet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Den internasjonale romstasjonen (ISS)

Det nye store prosjektet innen romfart er den internasjonale romstasjonen. Den er det første i sitt slag som virkelig er bygd for at mennesker skal leve og arbeide i verdensrommet. Opptil syv astronauter skal leve der i flere måneder av gangen og drive forskning innenfor forskjellige vitenskaper. Den internasjonale romstasjonen må settes sammen, bit for bit fordi et romskip ikke kan løfte noe så stort.

Byggingen begynte, fem måneder forsinket, i 1999 og avsluttes i 2006. Da skal stasjonen bestå av 45 moduler.

Det første mannskapet som skal bemanne romstasjonen kom den 31. oktober 2000 med romferga Atlantis. De skal bo og arbeide der i ca. 6 måneder før de blir avløst av et nytt mannskap neste sommer.

Romfarerne skal tilbringe mest tid i boligmodulen. Her skal de sove, spise og slappe av i vektløs tilstand. Det meste av maten er dypfryst og blir varmet opp i mikrobølgeovn. Drikken blir laget ved at man tilsetter vann som er gjenvunnet fra lufta, gjenvunnet urin eller gjenvunnet vann som renner ned i sluket etter dusjingen.

Boligmodulen har fire sovekupeer, hver på størrelse med en telefonkiosk og forskerne henger i en seng festet til veggen for at de ikke skal sveve rundt.

Det er riktig å kalle romstasjonen for internasjonal. Selv om USA og Russland bidrar mest, er også Canada, Brasil, Japan og den europeiske romfartsorganisasjonen ESA med på prosjektet. Som ESA-medlem deltar også Norge.

Hele romfartsprosjektet vil koste 60 milliarder dollar, 20 milliarder mer enn beregnet. Frem til år 2002 skal 28 av romferge-ferdene bare dreie seg om å bygge romstasjonen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hvorfor er menneskene så

fascinert av verdensrommet?

 

 

Siden vi dukket opp på denne planeten, har vi mennesker kikket ut i verdensrommet og undret oss på hva som finnes der ute og hva slags mysterier som skjuler seg der. I det siste, spesielt det siste århundret, har vi fått ny kunnskap om verdensrommet. Likevel har vi spørsmål som vi ennå ikke har fått svar på, som vi grubler og fascinerer oss over:

"Finnes det intelligent liv i verdensrommet?"

"Er universet uendelig?"

"Hvor lenge har universet fantes?"

"Hvor lenge kommer vi til å bli her på jorda?"

Mange lurer også på hvordan det er å være i verdensrommet og hvordan det er å sveve vektløs rundt i et romskip.

En annen ting ved universet som vi fascinerer oss over, er universets mysterier og ukjente og spesielle ting i universet; som supernovaer, svarte hull og romvesener.

 

 Man tror at det i midten av hver galakse finnes et digert svart hull som er millioner til milliarder ganger tyngre enn vår sol. Det svarte hullet tiltrekker seg og suger i seg alt. Siden det også sluker sollys, er det svart og umulig å se. Mange tror at et svart hull er inngangen til et annet univers, noe forskerne mener er ren science-fiction.

 

 

 

 

 En av verdens mest energiske eksplosjoner er en supernova.

De forekommer ved slutten av en stjernes levetid når den går tom for sin atomkraft. Stjernen kan kollapse og slippe ut masse energi.

 

 

 

 

 

 

 

Det finnes ikke noe riktig og noe galt svar på hvorfor vi fascinerer oss over verdensrommet, men tanken på vår fremtid i rommet er det menge mennesker som undrer seg over. Hva vil skje når sola slokner, eller hvis jorda blir truffet av en diger meteor? Og vil vi noen gang bo på andre planeter? Vi får vente og se. Men for 100 år siden, sa den russiske skolelæreren Konstantin Tsiolkovskij:

"Jorden er menneskehetens vugge, men man kan ikke leve i den for alltid."

 

 

 

Romvesener - Finnes de?

Med den nyeste radioteknologien håper forskere nå å finne liv i verdensrommet selv om de er langt borte. Prosjektet kalles SETI: "the Search for Extraterrestrial Intelligence".

SETI har søkt i førti år uten å finne noe, men forskerne holder fremdeles motet oppe - de har bare studert et par hundre stjerner nøyaktig.

Melkeveien består av noen hundre milliarder stjerner. Dette store tallet motiverer SETI-forskerene. Med så mange stjerner tror de at det finnes intelligent liv på noen av dem. Selv om oddsen for en intelligent sivilisasjon er omtrent en i en million stjerner, blir det 100.000 sivilisasjoner plassert rundt omkring i melkeveien.

Tidligere astronomiprofessor Michael Hart tviler på SETIs arbeid og kaller forskningen deres for ønsketenking. "Det tok lang tid fra universet oppstod til menneskene havnet på jorda. I mellomtiden er det sannsynlig at vesener utviklet sivilisasjoner på andre planeter." er et argument for at det finnes romvesener. Et motargument er: "Hvis de hadde fantes, ville de tatt over galaksen nå, siden de har hatt så god tid på seg." Dette argumentet er ikke så usannsynlig, fordi hvis romvesenene hadde vært her fra universets begynnelse, ville de nok ha utviklet en teknologi til å reise rundt og bosette seg på andre planeter for lenge siden. SETI vil ikke si noe om hvor stor sjanse det er for at de finner romvesener, men de sier at hvis de ikke leter, er sjansen lik null.

Forklaringer på hvorfor romvesener ikke har blitt funnet ennå:

"Interplanetariske reiser er så kostbare og upraktiske at romvesenene aldri drar hjemmefra." mener bl.a. SETI pionerer Frank Drake.

"De har bare ikke kommet til denne delen av galaksen ennå"

"De kom, bygde pyramidene og dro igjen."

Egenlig handler debatten om hvilke av disse to synspunktene som er mest sannsynlig: At av alle planetene som går i bane rundt 100 milliarder stjerner, er jorda den eneste der det finnes liv. Eller at det finnes hundretusener av sivilisasjoner der ute og ingen av dem har utviklet interplanetariske reiser.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kilder

 

Boklige kilder

 

Måneferdene Scott, Carole

Romfart og romforskning Tandberg, Erik

Cappelens leksikon, 1987

Magasinet i Dagbladet 4. november 2000

Internett kilder

 

http://heasarc.gsfc.nasa.gov/docs/snr.html

http://heasarc.gsfc.nasa.gov/docs/blackhole.html

http://home.online.no/~se-sper/naturfag.html

http://liftoff.msfc.nasa.gov/Shuttle/Spacelab

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Evaluering

Jeg synes jeg har lært veldig mye av dette prosjektet; om romforskningens historie, og om mange av de nyeste prosjektene innen romforskning. Jeg synes mitt samarbeid med veileder har vært bra, selv om jeg ikke har trengt noe særlig hjelp. Alt i alt synes jeg prosjektet har vært vellykket.

 

 

 

 

 øøøøøø