REDAKTØREN HAR ORDET!

For et par uker siden leste vi eventyr i min 8. klasse, bl.a. "Mannen som skulle stelle heime" og "Goddag, mann økseskaft". Da eventyrene var ferdig, måtte jeg forklare mye av innholdet fordi det var så mange gammeldagse ord og uttrykk. Jeg tror det kå samme måten med mange av de tradisjonelle julesangene. Melodiene er fine, men mange sliter med tekstene. I en sang skal en selvsagt ta hensyn til rim, rytme, opphavsrett mm, men jeg spør meg selv om ikke en del av de gamle sangene (og eventyrene!) kunne fått en mer moderne språkdrakt. Når vi kan gjøre Bibelen mer moderne gjennom nye oversettelser, må det vel kunne være mulig med en modernisering av for eksempel julesangene også. Selv en så kjent sang som "Glade jul" har jo ikke akkurat en tekst som de yngre uten videre forstår:

Glade jul, Hellige jul. Engler daler ned i skjul. Hit de flyver med paradis grønt, hvor de ser hva for Gud er skjønt, lønnlig i blant oss de går.

Men hva venter du på? Adventsstemning og julens budskap, et nytt spennende år 2000, Jesu gjenkomst eller en hyggelig familiehøgtid? Vi venter vel på litt av alt. Men det sentrale i advent er forventning, forberedelse og fellesskap.

1. søndag i advent tenner vi 2000 årslyset i alle kirker i Norge. Et lys som skal minne oss om at Jesus kom som et lys inn i verden for å gi oss varme, tilgivelse, fellesskap og evig liv. Kristus skal lyse og lede oss inn i det nye året. Han vil lede oss til mennesker som trenger tilgivelse og varme. De skal vi ta med inn i felleskapet med Gud og hverandre slik at de også får oppleve det evige liv. Det å være i fellesskap med Jesus er også å være i fellesskap med mennesker. Kan du tenke deg noe større enn å møte Jesus gjennom andre mennesker?

Vi er fulle av forventning, og derfor forbereder vi oss til høytiden og det nye året. Mange firma bruker millioner av kroner for å sikre at dataprogrammene ikke skal stoppe opp ved overgangen til år 2000. De sier de er godt forberedt, og de gleder seg til feiringen.

Den beste måten vi kan forberede oss på når vi venter på Jesus, er å være i hans nærhet og hans fellesskap i ord og bønn. Men også ved å bringe litt varme og omsorg for våre medmennesker vi omgår hver dag.

Det skaper glede og forventning i adventstiden, og vi kan glede oss til å møte Gud; Møte Ham i julens budskap, møte Ham på gaten gjennom andre mennesker, møte Ham i fellesskapet, møte Ham i bønn og lovsang, møte Ham i gudstjenesten, og sist, men ikke minst, møte Ham som Han er.

Da skal vi for evig og alltid, være i Gud, vår Fars fellesskap!

Gi, så skal dere få - (Luk.6,38)

Hallo, Ragnhild, er det sant at vi i menigheten skal feire nyttårsaften sammen i kirken?
-Jada, det kan du stole på, Randi. Vi har en glimrende komité som tar seg av dette, skjønner du.

-Blir dette for aldre aldre, eller?
-Ja, ja, ja, små og store, gamle og unge!

-Kan du ikke kort ramse opp noe av programmet, Ragnhild.
-Det kan jeg, her kommer det: Det blir et variert program. Mye morsomt. Jeg har jo showet til Odd og Stian på menighetsweekenden i frisk erindring. (De er begge med og planlegger). Noe alvor blir det også. Vi skal ha en samling i kirkesalen kl. 10³⁰. Det blir anledning til å se/ høre Kongens tale, og barna et kjekt. Kanskje de vil se barne-TV og få litt godteri? Vi håper jo at ungdommen blir sammen med oss og spiser, ihvertfall. Skulle de så ønske å være for seg selv, så står Villa Brekkeby til disposisjon. Apropos mat, det blir selvfølgelig god mat til en fornuftig pris. Nyttårsaften er det også en felles markering for alle som vil i selve byen. Jeg ser for meg at mange av oss vil gå i fakkeltog ned til bryggeparken, mens andre f.eks. blir tilbake og passer barna.

Hva blir så din oppfordring til oss, Ragnhild?
-Jo, meld dere på i tide!
-Jo takk, det kan du være sikker på. Dette vil ihvertfall jeg være med på!

Vi vil med dette få rette en hjertelig takk til menigheten og menighetens virkegrener for alle gode ord og generøse gaver i anledning avslutningen av vår tjeneste som pastorfamilie. Avslutningssøndagen var en rik og nokså overveldende opplevelse, som vil bli husket med stor takknemlighet.

Må Guds velsignelse fortsatt være rik over menigheten og alt dens arbeid!

År 2000 vil bli et spesielt år med spesielle utfordringer for oss som Jesu Kristi menighet på jord. En slik markering av vår Frelsers komme til vår jord, vil selvsagt få konsekvenser både for våre holdninger og handlinger. I temadelen etter valgmøtet den 9. desember vil vi snakke om hva vi som menighet vil prioritere i det nye året. Jan Sæthre vil gi oss noen av det han kan tenke seg, og så vil vi bruke en søndag ettermiddag i januar til nærmere drøfting av arbeidsmålene.

"Åpent medlemsskap"
I vårhalvåret vil menigheten ha en gjennomgang av spørsmålet om å bli medlem av menigheten uten å være døpt med troendes dåp. Innledere er Billy Taranger, Peder A. Eidberg, Ellen Gyland Mikalsen og Sören Carlsvärd (leder av hovedstyret i Det Svenske Baptistsamfunn). Vi håper at mange vil møte opp på disse samlingene! De vil utvilsomt bli både spennende og lærerike.

Oppfølging av menighetshelgen 1999
På menighetsmøte i oktober og i menighetsrådet har vi drøftet tanker, idéer og forslag som kom på Langesund Bad i starten av oktober. Sentrale spørsmål er:
• Samtale med nye medlemmer om hva de kunne ønske å bruke sine gaver og evner til i menigheten
• Bedre opplæring og oppfølging av nye ledere/medarbeidere
• Styrking av omsorgs- og sjelesorgfellesskapet
• Lederrekruttering
• Medarbeidersamtaler
• Opprettelsen av flere bibel-/bønne-/samtale-grupper.

Når det gjelder det siste, vil vi oppmuntre dere som ønsker å være med i en slik gruppe, om å ta et initiativ. Ta kontakt med en i menighetsrådet, så skal vi gjøre hva vi kan for å hjelpe!

Åpent bønnerom
Bønnerommet er nå åpent for bønn de fleste torsdager (20⁰⁰-21⁰⁰). Se oppslag i foajéen. Det har allt fine samlinger. Kan anbefales på det varmeste!

Pastor og ledere
Vi arbeider fortsatt med spørsmålet om ny pastor og en styrking av voksne ledere blant ungdommen. På valgmøtet den 9. desember vil dere få de ferskeste opplysninger, og noen av dem er oppmuntrende!

En velsignet og fredfull julehøytid og et rikt og godt nytt år ønskes alle menighetens medlemmer og venner! Hjertelig takk for forbønn, oppmuntringer, støtte, offer og innsats i det året som ligger bak oss!
Og velkommen til nye tak og utfordringer i det nye året!

Det hele startet for ni år siden. Familien på fire takket ja til et tilbud om å arbeide i Qatar i en periode. Perioden skulle vare i mange år. I høst returnerte de, med ett familiemedlem rikere. Minstejenta, Mette ble riktignok født på Rjukan, men har aldri "bodd" hjemme.

Annerledes
-Joda, visst var alt annerledes, forteller Bjørg. Med 20 varme grader og ørken så langt øyet kan se, sier det seg selv at dette ikke minner mye om jul. Men både fra skolen og menighetsrådets side, ble julen markert på samme vis som hjemme. Det var juleverksted, baking og julepynt. I barnehagen ble det servert kaffe og vafler.

Litt uvant for oss var det at svinekjøtt var bannlyst. Eneste måte å få ribbe inn i landet, var å smugle det inn som "norwegian mountaingoat". Selv en marsipangris kunne vise seg vanskelig å få innført. I et tilfelle måtte en marsipangris parteres for at det ikke skulle se ut som en gris...

Turbulent start
-Hvordan artet den aller første julen seg i fremmed land?
-Nå hadde det seg slik at gulf-krigen ble varslet og vi ble evakuert midt i romjula. Bare mennene fikk være tilbake, mens koner og barn måtte reise. Det var trasig! Vi hadde leid ut huset og hadde egentlig ikke noe hjem å flytte tilbake til. Så etter noen uker i Norge, bar det avsted til Spania hvor vi måtte oppholde oss i ca. 2 måneder. De andre julehøytidene forløp noe fredligere.

-Julefeiring i ørkenen..?
-Qatar er jo et muslimsk land, og det finnes heller ingen kirke i landet. Det er ikke noe problem å være en kristen der, men vi har ikke lov til å holde gudstjeneste. Derfor reiste vi alltid ut i ørkenen til "Stordyna" ca ½ times kjøring hjemmefra.

Sjømannspresten kjente oss godt etter mange besøk. Han kom alltid i adventstida og holdt adventsgudstjeneste med oss ute i ørkenen. Han var godt forberedt på møte med oss, og vi hadde dekket alterbord (campingbord) med hardangerbrodert duk oppå. Ungene deltok og "Sand Singers" sang. Julaften kl. 16⁰⁰

Bjørg henter flere fotoalbum og legger ut om hendelser og opplevelser, besøk fra familie og kjente norske artister og idrettsutøvere. Bilder og historier nok til en temakveld.

Norsk mat tilberedt av indere
-Vi forsøkte så godt vi kunne å få tak i tradisjonelle råvarer til jul- og nyttårsfeiring. Og vi lyktes da også få både røkelaks, pinnekjøtt, finnbiff, lutefisk og mye annet godt. Og de indiske kokkene som har gått i lære hos norske matlagere, lærte seg faktisk å tilberede julematen enda bedre enn meg, forteller Bjørg.

-Perioden i araberland er over og familien skal feire jul hjemme igjen. Hvilke tanker gjør du deg?
-Når det gjelder snøen, så håper vi selvfølgelig at den kommer, men jeg har ikke savnet den en dag! Det er særlig ungene som sier de hadde mer julestemning i Qatar enn her, men jeg kan henge meg på. Men jeg gleder meg veldig til å få et stort ordentlig juletre!

-Barna er igjen på norsk skole, far tilbake på Hydro i Porsgrunn. Hva gjør mor i tiden som ligger foran?
-Jeg er sykepleier og begynner på TSS i Skien over nyttår. Jeg gleder meg - men det blir veldig annerledes.

Ved hver kuvert lå en hyggelig beskjed: Bekymring er som en gyngestol. Den gir deg noe å gjøre, men du kommer ingen vei.

Hovedgjesten denne formiddagen var Berit Sundet Olsen fra Larvik. Hun reiser rundt i forskjellige menigheter og holder seminarer. Hennes taler og sanger kan man få kjøpt på CD og kassetter. De egner seg godt til bibeltimer. Temaet denne dagen var: "Sjelens sår - Guds legedom." Foredraget var basert på egne erfaringer. Berit Sundet Olsen fortalte åpent at hun var et uønsket og avvist barn. I tillegg seksuelt misbrukt av sin far fra hun var 5-15 år gammel. Livets bagasje var således svært beskjeden, og det ga seg utslag i et veldig dårlig selvbilde, i hat og aggresjon. Men som ganske ung fikk hun møte Jesus. Herren startet en langvarig og solid oppbyggingsprosess av jenta. Særlig fikk hun mange visuelle "åpenbaringer" som var henne til stor hjelp. Blant annet så hun for seg alldeles tydelig at ethvert menneske blir født til verden som en vakker krukke. Miljø, hjem og oppvekst bestemmer hva denne krukken skal bli fylt av. Men Jesus viste henne at fortid ikke behøver være framtid.

Troen ble terapi for henne, og Bibelen ga vitaminer, fiber og næring for sjelen. Hun opplevde at Jesus gjorde henne helt fri fra alt det vonde hun har opplevd. Og hun kunne, ved Guds hjelp, en dag snakke ut med sine foreldre. Hennes budskap til oss er at for Gud er i umulig. Men vi må ta enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus. Hun fikk oppleve en radikal forvandling i sitt liv. Og Gud gjør ikke forskjell på folk!

Responsen etter formiddagen var formidabel. Bare godord å høre. Også på grunn av deilig mat. Hvis du vil vite hva det var, så spør Ruth Brynhildsen etter oppskriften.

Da kirken vår endelig sto ferdig, arrangerte vi, som dere kanskje husker, forskjellige "treff". Blant annet hadde vi lokaltreff for våre naboer rundt kirken. Dette var veldig populært, og mange hadde ønske om å komme tilbake. Menighetsrådet gav derfor en utfordring: Dette måtte vi følge opp.

Programutvalget kom med forslag om en mandag i måneden, og det hørtes veldig bra ut. Noen "freske" jenter i kvinnemisjonen har sagt seg villig til å stå på kjøkkenet og ordne med alt som må gjøres. De kommer allerede kl. 8³⁰ for å smøre smørbrød. Det er godt vi har sånne som dere!

Hvert formiddagstreff har sin spesielle gjest som forteller om et tema. De tre siste treffene har Jan Erik Beckensten fra Kirkens SOS holdt foredrag, Rakel Trovi har vært innom, og sist gang var det Signe Marie Åslund, leder for kontaktsenteret i Skien som fortalte om arbeidet deres.

Menighetens egne medlemmer deltar også med bl.a. sang, diktlesning og lovsangsdans. På treffet vi hadde i høstferien, deltok også barna i menigheten.

Da jeg gikk rundt for å slå av en prat med våre naboer, fortalte de at disse treffene var et av månedens høydepunkt. Og det er ikke vanskelig å forstå når en ser på oppmøtet. "Hver gang kommer det 50-70 mennesker, og det skal vi være fornøyd med," smiler møteleder Ragnhild Aasheim.

Jeg syns det var interessant å høre hva våre naboer syns om å ha oss baptister rett på utenfor stuedøra. Da får jeg fort svaret: "Kunne vi hatt bedre naboer?" De fortalte at de ble veldig glade da de fikk vite at det ikke ble bensinstasjon, men en kirke som skulle bygges på nabotomta. Alle jeg snakket med var veldig positive, og syns at dette med formiddagstreff var et ypperlig tilbud. "Dette er absolutt noe dere bør fortsette med" avslutter en av våre kjære naboer.

På turen hadde vi også mange foreldre og voksne ledere med. Bussturen opp til Brummundal gikk veldig greit, enkelte av ungene syntes til og med at 5 timers busstur var for kort. Busstiden ble benyttet til godtespising, synging, prating og vi måtte selvsagt også ha noen lufte(do) pauser underveis. På veien opp kjørte vi innom Eidsvoldbygningen og Vikingskipet på Hamar.

Da vi endelig kom frem til kirken etter å ha fått veibeskrivelsen på Brummundaldialekt, ventet vi spent i bussen på hvordan vi skulle få plass til 50 stykker i denne kirken. Etter litt organisering så fikk vi det da til. Ett av lørdagskveldens mange høydepunkt var shopping/ (godteritur) til Rema 1000 med Roy Arild i spissen. Så godt som alle fulgte lydig etter Roy Arild på dette oppdraget! Da godterigjengen kom tilbake ble egentilberedt kveldsmat servert.

Lørdagskvelden øvet koret først på de sangene som skulle synges på familiegudstjenesten søndag. Så kveldens store attraksjon - en uforglemmelig underholdningskveld med Roy Arild og Stian i spiss. Latteren og leken satt løst og stemningen var topp. Store og små fikk utfolde seg i konkurranser, danser og leker. Som vanlig ble lørdagskvelden rundet av med en mer rolig samling andakt, sang, dans og godnattsang.

Spesielt nattasang gjør godt mot hjemlengsel. Det tok litt tid å få roe alle. Natten kommer liksom for tidlig, på en måte. Det blir jo også noe trangt når 51 store og små skal overnatte i en kirke. Etter de vanlige rundene med å roe barna - hører vi svake guttestemmer inne i kirkesalen, sjakk, hører vi. Noen minutter senere var alle guttene "sjakk matt" og sovnet for natten.

Søndag våknet vi tidlig, friske og raske og fikk spist frokost. Etter frokost pakket vi all bagasje ut i bussen. Det var nødvendig for å få plass til menighetens egne (ca 50 tror vi det var), og oss selv. Vi fikk øvd litt før møtet begynte også. Salen var så full at de måtte åpne inn til lillesal og spiserommet for å få plass til alle. Pastoren hadde bedt om at menigheten i løpet av året skulle oppleve at kirken ble "fylt helt opp", og at lillesal og spisesal måtte brukes for å få plass til alle. For ham var dette bønnesvar. Familiegudstjenesten var fin og barnekoret sang som vanlig veldig bra. Stor og varmende applaus fra alle. Før vi startet på vår lange busstur hjem til Skien ble vi servert god lapskaus.

Vi i barnekoret takket for stor gjestfrihet og den gode mottakelse vi fikk. Høydepunktet på hjem turen var en tur på Mc Donalds i Oslo sentrum. Roy Arild hadde organisert og forhåndsbestilt burgerær og chiken-nuggets og jeg vet ikke hva, til 51 små og store. Det ble som du kan skjønne mottatt med stor ellevill begeistring og dertil tilhørende støy.

Etter å ha vært på reisefot og busset i mer eller mindre seks og en halv time, var det en trøtt med veldig glad gjeng som kom hjem til kirken i Skien ved 19.30 tiden.

En spesiell takk til bussjåføren vår, Per Kåre, og reiselederen vår, Roy Arild. Takk igjen for en fin tur!

Så det ble formiddagen, etter møtet, brukt til. Når vi ikke var ute i den våte snøen, var vi inne og spilte alles favoritt spill (?!?!!???)... Jepoardy. Ja, ikke alle da, selvfølgelig. Noen spilte bordtennis og gjorde andre ting.

Kvelden kom etter hvert, og da var det tid for underholdning. Der var det et ekstremt bra dansenummer av "Vi er best!". Lars og Magnus demonstrerte alle bruksområdene for ordet dekk, og da ble dekket til Lars' bil brukt. Vibeke, Trine og Åselill hadde en sketsj og to leker. Den ene leken gikk ut på å ta hånd mot hånd, fot mot mage, munn mot hånd osv. Da de kom til munn mot munn, trakk alle seg. Men ikke Steffen og Trine G. - de hadde "ingen hemninger". Etter underholdninga spiste vi deilig pitabrød. Litt senere på kvelden var det møte med vitnesbyrd, sang, dans og lovsang. Det var kjempekoselig! Et veldig fint møte!

Da natta kom, var det nattmanøver. Først måtte vi løse en rebus, og så måtte vi lete etter de andre postene, ute. Visste dere forresten at Jostein har deltidsjobb som grønt "spøkelse"? På den siste posten skulle vi lage noe vi forbant med advent. En gruppe var så kreative at de fant en kvist med 23 pinner, og på julaften får du et blad!!! En annen gruppe hadde støpt stearinlys av en fakkel og brukt isoporkopper til staker: Adventstake av den brannfarlige typen. Det ble laga mange fine julekreasjoner, som ble brukt på adventsmøtet neste dag, som det også var nattverd i.

Kent kunne dessverre ikke komme, men dere som "overtok" gjorde en veldig bra jobb. Kai Robert hadde forresten nattåpen kiosk, men det var ikke så mange som brukte denne muligheten. Men natt til lørdag ble han vekt av et kjempesmell... - kinaputt. Grunnen er fremdeles et mysterium. Selv om det var mange trøtte tryner på søndag, så var dette en utrolig kul tur!!!

Jeg og tre andre au-pairer fra Norge, dro til New York den 27 august. Der deltok jeg og 50 andre au-pairer på et kurs om hvordan ta hånd om barn, hva en gjør i forskjellige situasjoner osv... Kurslederen vår het Jackie, og hun var bare helt toppers! Hun minte meg masse om Whoopi Goldberg både i utseende og oppførsel!

Flott familie!
"Familien" min kom og møtte meg på flyplassen i Portland (Oregon), og jeg følte med en gang at dette kommer til å bli et bra år. Familien består av foreldrene Pat og Libby (Libby lager heldigvis som regel middagen!) og barna Laura (5), Molly (4) og Brian (2). De har alle vært utrolig herlige helt fra starten. Jeg er ikke bare en au-pair, men jeg er som et familiemedlem, og det er utrolig digg. Det er liksom litt lettere å føle seg et nytt land og miljø når man har noen som virkelig ønsker å ta seg av deg. Hittil har det vært mega, - trives bare bedre og bedre for hver dag som går. Så jeg har virkelig vært heldig.

I tillegg går jeg på et engelskkurs spesielt for au-pairer, som går tre timer hver lørdag over 10 uker. Det er vanvittig slitsomt, men veldig bra, fordi jeg har blitt kjent med andre au-pairer. Så i helgene finner vi på noe sammen, bl.a. med en annen norsk au-pair.

Ingen menighet, men..
Noen kirke har jeg ikke funnet meg ennå. Det har lissom vært nok med å bli kjent med familien og au-pairene, og med leksene fra skolen (som er helt vilt masse), så har jeg heller ikke orket å farte rundt. Men når eksamen er ferdig 11. desember, kommer jeg nok til å få bedre tid, det blir deilig. Det er en del kirker i nærheten her, så det skal nok ikke bli så veldig vanskelig å finne meg et kristent miljø. Er med i et julekor, og selv om jeg er den yngste og resten sannsynligvis er minst ti år eldre enn meg, så er det veldig gøy. Det er et kor med en bunch gærne damer!

Savner alle sammen kjempemasse. Det er uvant å ikke ha et stort kristent fellesskap rundt meg, men å være borte gjør at jeg også setter mer pris på det jeg har hatt i kirka, og det må jeg takke dere alle sammen for!

Er vanvittig glad i dere alle sammen! - Take Care!