REDAKTØREN HAR ORDET!

Denne gang kan du lese et "avskjedsintervju" med pastoren vår, Jan Arnth Larssen. Alle er lei seg for at han slutter, for det er ingen tvil om at han gjort en god jobb og har vært svært godt likt. Heldigvis fortsetter både han, Randi og Ruben i menigheten, men altså ikke lenger som "pastorfamilie".

Spørsmålet nå blir: Hvem blir ny forstander i Skien Baptistmenighet? Saken har vært oppe til behandling i både menighetsråd og på menighetsmøte, og flere personer har vært nevnt. Denne gang har menigheten foretatt uformellelser til disse for å høre hvordan de ville stille seg til et eventuelt kall. Ingen av disse ville bryte opp fra det de holdt på med.

9. juni var Ingemar Fhager fra Sverige på besøk hos oss,- en uforpliktende kontakt sett fra begge parter. Fhager har ikke sagt seg uinteressert, men han har signalisert at han gjerne vil ha et hvileår før han går inn i ny tjeneste. Dersom Fhager skulle være aktuell, vil det derfor være fra høsten 2000, og mye taler vel også for at en evt. annen person tidligst vil kunne begynne hos oss før årsskiftet 1999/2000. For menigheten i Skien er dette en veldig viktig sak, så la oss be om vi får "rett" mann/kvinne.

Det er kanskje ikke så galt at noen som kan svarene, tester andre i faktiske kunnskaper som f.eks. matematikk. Verre blir det når noen mener seg å ha den kristne tros fasit, og ut fra den vil teste andres tro og gudsforhold. I kirkens historie har vi dessverre altfor mange eksempler på nettopp dette.

Inkvisisjonen i den katolske kirke var nådeløs mot dem som trodde og bekjente annerledes enn de som satt med fasiten og dermed sannheten. I sin tid ble også baptister drept fordi de trodde og praktiserte annerledes enn det som var vedtatt som sannhet. Baptistene kom fram til et annet svar på en rekke spørsmål enn det som stod i den offisielle fasit. For det måtte mange gi livet. Selv de første baptistene i Norge måtte tildels gå i fengsel fordi de ikke kom opp med det rette fasitsvar.

I spørsmål som har med andres tro og personlige gudsforhold å gjøre, skal vi være varsomme med å opptre som sensorer med det endelige fasitsvaret. Jesus har en god lekse å lære oss her. I de fleste religiøse spørsmål kom han til et annet svar enn de som satt med datidens fasit. Så måtte også han gi sitt liv. De var så skråsikre på at de hadde rett, og trodde de gjorde Gud en tjeneste ved å korsfeste ham.

Også i våre dager er det mange som tror de gjør Gud en tjeneste ved å "korsfeste" de som kommer opp med andre svar enn dem selv på trosspørsmål. Jesus har her gitt oss en advarsel: Luk ikke bort det du tror er ugress i Guds åker. La de vokse til høsten. Da skal Gud selv gi oss alle fasitsvaret. Jeg tror mange blir overrasket da!

La oss som menighet, gå sommeren og høsten i møte i åpenhet mot Gud og hverandre!
Ha en riktig god sommer!

Til ettertanke ...

Så er det altså ikke vanskelig å se at enhver befinner seg i en eller annen kategori. Og dermed et påtrengende spørsmål: Er vi gode eller dårlige forbilder?

- Når det synliggjøres at voksengenerasjonen er mer opptatt av egen bedagelighet enn å gjøre en tjeneste i Guds rike, da kan man ikke forvente at ungdommene skal bruke mer av sin fritid i menighetens aktiviteter.

- Når mor og far har for vane å snakke til hverandre i en sur tone, er det nokså sannsynlig at også barna legger seg til en uvennlig talemåte.

- Når en leder stadig beklager seg over egen slitenhet og andres mangel på innsats, så er det tvilsomt om det fører til mer engasjement hos de andre. - Når en person i fortrolig samtale med en eldre erfaren kristen legger fram sitt problem, for senere å oppleve at "betroelsen" er blitt samtaleemne blant kreti og pleti, da er tilliten til sjelesørgeren betydelig svekket - og den eldre et dårlig forbilde for den yngre.

Det er ikke lett å være gode forbilder! For vi er alle ufullkomne, med svikt og mangler. Men det fratar oss ikke det ansvar vi har i hjem og samfunn og menighet!

"Eksemplets makt er stor" er et velkjent uttrykk - og ord til ettertanke ....

Byggekomiteen hadde tenkt å avslutte sitt arbeide før sommerferien. Og det er ikke mye om å gjøre at vi klarer det heller. I skrivende stund foregår avslutningen på utenomhusarbeidene og hvis HRL har noe arbeid igjen, skal dette være ferdig medio juni. Så har vi en liten plante og såjobb før vi med god samvittighet kan ta ferie. Vi håper vegvesenet nå kan plante de trærne som er på lager og tiltenkt vår tomt.

Overfor barnefamiliene har vi lovt en hekk mot rundkjøringen og den vil komme på plass så snart asfalten er lagt. Øvrige busker og planter kan det hende vi av økonomiske årsaker må vente med.

Driftsmessig begynner det å gå seg til. Dørvakter og eiendomsutvalg er blitt orientert etterhvert om driften, det betyr i første rekke styring av luft og varme og opplåsing av dører og rømningsveger.

Multimediakomiteen jobber med finjustering av høytalerplassering og foreløpig virker bare halvparten av teleslynga. Vi venter en avklaring på lerretplassering i kirkesalen, samt hvor mye annet teknisk utstyr som skal monteres. Vi er svært glade for at både salonger og spise/ konferan stoler er på plass i underetasjen. Etterhvert kan det suppeleres med 30 stoler her. Det er forståelig at dugnadsgjengen stanset opp med jobbingen da kirken ble tatt i bruk. Men forhåpentlig kommer den igjen slik at sluttstrek kan settes før det blir vaktmestertjenester igjen.

Det er nå laget veg bak kirken mot Rektor Ørns gate. Dette vil avhjelpe snuingen som noen har prøvd seg på foran hovedinngangen.

Økonomisk har det etterhvert blitt en avklaring. Det ser ut som at vi havner på det bestemte lånebeløp og altså ingen overskridelser her. Men det vil si at heis som koster kr. 213.000, ikke kan bli med på dette budsjettet. Kanskje et eventuelt overskudd på menighetens drift kan avsettes og at den kommer på plass allerede i år 2000.

Andre ting som må vente, er eventuelle persienner foran vinduer i underetasjen. Noen ekstra gaver til ting som mangler hadde passet utmerket nå.

• Baptistenes landsmøte ble omtalt i et tidligere nummer av Veiviser'n. Vi nevner derfor bare kort at denne "sommerfesten" i år finner sted i Kvæfjord i perioden 6.-11. juli med bl.a. et godt og variert program for barn og ungdom. Brosjyrer finnes i kirka.
• Noen av våre unge i alderen 11 til 16 drar som vanlig på leir ved Kornsjøbukta i nærheten av Halden. I år arrangeres leiren i perioden 26.06. - 02.07. Fra Skien blir Solfrid Bergsland samt Tove og Roy Arild Jensen med som lokale ledere. I tillegg deltar Sondre og Stian Taranger, men de har lederoppgaver som går på avviklingen av selve leiren.
• 1. uka i august blir det speiderleir i Nissedal. Så langt ser det ut til at bare 4 deltagere drar sammen med 4 ledere fra vår speidergruppe. Dette er en kretsleir for Grenland der en regner med 4-500 speidere. Om det skulle være flere fra Skien som ønsker å dra, kan de ta kontakt med Trond Andresen.
• Fra 6.-13. august er det ungdomsleir på Vegårtun igjen. Forrige år var det 180 deltagere her, og en tar sikte på det samme antallet i år. Av disse 180 bør det være et mål at Skien kan stille med 40 inkludert ledere. Den ene av to leirsjefer fra Skien, Harald Dønnestad, tar imot påmeldinger

I dag vil vi ta en prat med Eli Bakkevoll. Hun flyttet fra Eidsvoll til Skien for snart ett år siden. Det er tøffe greier både å flytte og å starte på nytt. Vi er spente på Elis opplevelse av det hele.

Åssen hadde du det på denne tiden ifjor?
-Jeg grua veldig. Hadde mange venner på Eidsvoll. Grua for ny skole også.
Kjente du noen her i Skien?
-Ja, jeg har familie her. Og så kjente jeg Charlotte og Adeline. Det var litt trygt.
Dere solgte hus og flytta til leilighet, hvordan var det?
-Før kunne jeg jo bråke så mye jeg ville. Nå må jeg ta hensyn. Men mamma var helt sprø! Hun gikk rundt og hviska den første tida.
Skolen da, Eli?
-Jeg hadde allerede venner i klassen da jeg starta i 6. klasse. Klassen er veldig grei. Guttene bruker å be de som er kristne å rekke opp handa. Det er flere enn meg som rekker opp handa da.
Men hva er guttenes reaksjon på det?
-De sier bare: Å, ja!
Ikke no' mobbing, altså.
Så er det naturlig å spørre hvordan du trives i menigheten.
-Veldig bra! Jeg går i MIX og LOGOS. Føler meg velkommen. Har venner i menigheten. Det er spennende med ny kirke også.
Hvordan opplever du å være kristen?
-Jeg føler trygghet, trøst og glede. Jeg tenker og ber. Nå ber jeg for Kosovo, at det må bli slutt på krigen.
Har du planer for ferien?
-Ja, det blir Nord-Norge og Grimstad som får besøk av meg.
Til slutt, hvordan er din drømmesommer?
-God temperatur og deilig badevann, sier Eli.

Jan Arnth og Randi Larssen blir boende i Skien, og vil tjene Gud i menigheten etter hva kreftene tillater.

-Hvordan har det vært å være pastor i Skien Baptistmenighet?
-Det har vært veldig bra. Skien Baptistmenighet har vært en fin menighet å være pastor i. Jeg opplever en stor enighet i menigheten, så jeg har ikke brukt krefter på å få menigheten til å arbeide sammen. Det har gitt arbeidsro. Det er en positiv menighet med positive mennesker som drar i samme retning, uansett alder. Jeg har aldri opplevd noen protester, selv om det i en del saker kan være flere meninger. Dette er en menighet som vil noe, og som er optimistisk. Det har gjort det lett å jobbe for meg som pastor.

Jeg har opplevd at menigheten har behandlet meg godt, og jeg har følt en personlig oppbakking. Menighetsråd og viseforstander har gjort det de kan for å gi sin pastor gode arbeidsforhold. Selv med skiftende menighetsråd, har det vært et godt samarbeid, og det har vært lett å presentere nye tanker og visjoner. Vi har hele tiden stått sammen.

Det er med takknemlighet jeg ser tilbake på tjenesten. Når man først skal være pastor, kunne man ikke være i en bedre menighet. Jeg har prøvd å være en pastor for alle, og jeg opplever ingen utpreget generasjonskonflikt eller motsetninger i menigheten, sier Jan Arnth Larssen.

-Randi er Jan Arnths gode støttespiller og ektefelle. Pastorektefellen er en viktig person, som ofte kommer litt i bakgrunnen. Jeg spurte derfor Randi hvordan det har vært å være pastorkone?
-Jeg trives godt i Skien, sier Randi. Det medfører alltid en identitetskrise når en skal flytte. Du skal opparbeide nye venner, og det er vanskelig å få en personlig venninne på hvert sted. Jo eldre du blir, jo sterkere blir denne opplevelsen. Derfor har det vært godt å være på samme sted over en lengre periode. Da blir man kjent og kan bruke sine gaver mer.

Det som har vært nytt for meg her, har vært å være en utearbeidende pastorkone. Jeg skulle gjerne vært mer aktiv. Besøkstjenesten er en oppgave jeg liker, å kunne synge og oppmuntre syke og eldre er en oppgave jeg gjerne skulle vært mer med på. Men med full jobb blir det vanskelig. Jeg føler derfor at jeg er som et vanlig menighetsmedlem her i menigheten, sier Randi.

-Jan Arnth, hvordan opplever du å måtte slutte i aktiv menighetstjeneste?
-Det er rart å slutte etter 30 års tjeneste i Baptistsamfunnet, og rart å slutte som pastor her i Skien, sier Jan Arnth. Jeg hadde sett fram til å være pastor noen år i den nye kirka, med alle de utfordringer som ligger i det.

Til å begynne med var det vondt å måtte slutte. Jeg fikk en sorgreaksjon. Men etter å ha arbeidet meg gjennom dette, har jeg akseptert situasjonen. Kreftene er der ikke lenger, og det må jeg ta konsekvensene av. Selv om menigheten tilbød meg en tilrettelegging av arbeidsoppgavene, stiller jeg så store krav til meg selv og menigheten at jeg ikke ville bli tilfreds i en slik situasjon.

I dag er det greit å slutte. Jeg håper å få et annet type arbeide hvor jeg kan bruke mine praktiske evner. Jeg har krefter til praktisk arbeide i begrenset omfang, men opplever at jeg ikke har krefter til menighetsarbeide med hektiske dager og kvelder med bl.a. mye tankearbeid. Vet ikke hva framtiden vil bringe, men jeg trives med å bruke mine hender. Det er en dimensjon jeg har savnet tidligere. Fra nå av vil jeg bruke mine hender, og ikke bare tankearbeid. Håper å bli i mesom vanlig medlem, og ta i bruke mine gaver i den monn kreftene tillater.

Jeg er glad vi skal være her fortsatt, og jeg er spent på hva den nye kirka vil bringe, avslutter pastor Jan Arnth Larssen.

Randi er enig at det er godt å fortsette i menigheten. Jeg tror vi har ekte venner her. Så gleder jeg meg til det kommer ny forstander og til å høre en annen forkynne Guds ord. Jeg har alltid gledet meg over Jan Arnths forkynnelse, men det er godt å høre noen andre, avslutter Randi.

Vi takker for den tjeneste de har gjort i Skien Baptistmenighet. Avslutningen blir markert ved kirkekaffen etter gudstjenesten den 29. august.

Hva er din største opplevelse med koret?
-Først må jeg si at det kun har vært moro og glede å være med. Det er vanskelig å trekke frem noe spesielt, men hvis jeg må vil jeg velge siste kortur til Tyskland. Den var SUPERkort og god!

-Din favorittsang?
-"Rain on us" kommer det spontant. Den tar bare helt av!

-Hvilke planer har du etter USA og Au pair jobben?
-Da blir det å starte på utdanning. Akkurat nå kan jeg tenke meg å utdanne meg til sykepleier. Har hørt om et spennende utdanningstilbud for sykepleiere. Oslo kommune frister med 1 året på sykepleiehøgskolen i Oslo og så 2 år i Australia. Det kunne friste.

Marita har nettopp fullført sitt siste dirigentoppdrag. Konserten onsdag kveld 9. juni er over. Hun ser tilbake og forteller entusiastisk om sine 3 år som dirigent og korleder. Det er konsertopplevelser, korturer i inn- og utland og om et fellesskap preget av glede, nærhet og ekte vennskap. -Dette vil jeg savne, sier Marita.

En stor takk til Marita for innsatsen i koret. - Veiviser'n ønsker deg lykke til med dine spennende fremtidsplaner.

Harald er usikker på hvem som overas rolle som dirigent, - kanskje blir dette en oppgave som kan gå litt på omgang blant de i lederteamet? -Bård blir hovedansvarlig, men de to andre vil nok være med på oppvarming og innøving av nye sanger. Det vil sikkert også være mulig å få litt hjelp av og til av andre med erfaring i koret, for eksempel Ellen Cathrine Rødnes og Stian Taranger, sier Harald.

-Jeg vet dere har hatt samtaler med Gordon Larssen?
-Ja. Vi tror han ville hatt mye å tilføre Con Amore, og han ble derfor tilbudt halv stilling for å arbeide med det musikalske i menigheten. Han hadde egentlig veldig lyst til det, men på grunn av hans nåværende arbeids- og familiesituasjon lot det seg dessverre ikke gjøre. Han er også svært sentral i det arbeidet som gjøres i menigheten i Sandefjord, og dette var kanskje også litt medvirkende til at han måtte si nei.

Gordon har likevel sagt at han kan være med koret på en øvelseshelg i høstsemesteret, og han vil også delta på 3-4 vanlige øvelser. Når han ikke kunne si ja til en fast stilling hos oss, er vi veldig fornøyde med at han kan være sammen med oss av og til.

Utfordringer
-På grunn av blant annet skolegang, er det noen som slutter i koret fra høsten av. Dette må vi ta som en utfordring sier Harald til Veiviser'n, og han vet allerede nå om nye som skal begynne å synge. -Vi satser offensivt; Det blir synging i vår egen menighet, vi drar på kortur i november, det blir deltagelse i et felleskristent opplegg i Langesund, vi skal kanskje synge i sentrum en lørdag og vi skal på "Kor og idrettskræsj" i ØBU-regi.

En utfordring blir det selvsagt også å fylle tomrommet etter Marita, for hun har gjort en kjempejobb. Hun er tross alt bare 18 år, men har likevel ledet koret i 3 år. Hun har gjort en innsats som ikke kan fullroses. Som kor må vi likevel se framover, og vi både håper og tror at Con Amore vil bli et godt kor også neste år, avslutter Harald Dønnestad.

Fra Larvik tok vi Petter Wessel til Frederikshavn. Da vi kom om bord ordnet vi i lugarene våre, og spurta ned til Tax Free'n. Senere på kvelden var det diskotek, og Con Amore okkuperte dansegulvet. Da ungdommene dansa, kjørte Odd og Jan om kapp på TV-spill. Odd vant, og Jan venter på revansje.

Neste morgen kjørte vi gjennom det pannekakeliknende landet, Danmark. Målet for dagen var Kiel. Da vi kom dit, var det mat. Den bestod av en grønnsakstomatsuppe og makaronisalat med majones... - MAJONES! Gjett hvem som ble glad for det da... - ikke oss!

Senere på kvelden hadde vi konsert. Tysk lokal-TV var der og filma hele konserten, og salen var nesten full. Etter konserten var det kveldsmat, men nesten hele koret gikk ut for å spise pizza.

Lørdag morgen reiste vi ned til havna i Kiel. Etter en vellykket shoppingtur, kjørte vi til Rendsburg. Der ble vi mottatt med et bid enn det vi fikk i Kiel. Da vi hadde spist, gikk vi bort i en aula for å øve til konserten.

Da konserten var vel i gang, var salen også full. Con Amore bidro med det samme som i Kiel: Sang, dans og vitnesbyrd. Da vi hadde sunget alle sangene, ville publikum ha et ekstranummer. Det hadde vi ikke, så vi fikk et ønske om "Oh happy day". Den tok vi mer eller mindre på sparket, og Yvonne sang soloen.

Det var en trøtt gjeng som stod opp klokka seks for å rekke båten fra Hirtshals til Kristiansand. Etter en lang tur med buss kom vi fram. Ute på havet blåste og regnet det en del. Båten vogga noe sinnssykt! For å hjelpe på kvalmen var det noen som gikk ut på det øverste dekket. Der ble en våt, der! Heldigvis kom alle trygt hjem, og alle er vel enige i at dette var en megakul tur!!!

Johannes Holte er passert 90 år. Like fullt reiser han til verdens ende for å besøke venner og familie. Vi møter ham på menighetstur i Krogshavn, like spøkefull, morsom og ironisk som han alltid har vært.

-Gud er god!, utbryter han. Jeg har opplevd evangeliets kraft til frelse på min reise til Sør-Afrika. 10-tusener mennesker søker kirkene og mange blir frelst! Klokken åtte om morgenen kommer ca. 8000 mennesker til møte, og klokken elleve begynner et nytt møte og da kommer det nye 8000 mennesker til Guds hus. Nesten 200 blir frelst på hvert møte. Halleluja!

-Var dette en av dine siste reiser, eller planlegger du flere utflukter?
-Nå vil jeg være hjemme å puste ut litt før jeg planlegger noe mer. Jeg blir i alle fall hjemme dette året.

Så trekker Johannes pusten og tilføyer; -Jeg har kalt opp mitt hjem i Skien til "Villa Bili" etter stedet hvor Gretha og jeg tilbrakte mye av vår tid som misjonærer. Jeg kom hjem og så frukttrærne i full blomst; epler, pærer, kirsebær og plommer - alt var stelt og holdt ved like av min familie. Da rettet jeg blikket utover Børsesjø, og sa; "Halleluja! This is the foreward to heaven!" (dette er himmelens forgård!). Gud, la meg få dø i "Villa Bili".

Ha en velsignet sommer, alle mine venner!