REDAKTØREN HAR ORDET!

Vi har gjort det! Etter lange diskusjoner, hvor de aller fleste var konstruktive, ble vi enige om å bygge en kirke og hvordan den skulle se ut. Noen var imot, andre var urolige for økonomien, mens andre tvilte på om det lot seg gjøre å bygge så stor del av kirken på dugnad. I dag må vel vi som enkelte ganger var litt skeptiske, bare innrømme at det har gått nesten like bra som de mest optimistiske drømte om og håpet på! Helt utrolig! Det er godt vi kan konstatere at de mest pessimistiske tok feil, og det tror jeg de er glade for også!

Men hva vi mente før byggingen og hvem som fikk mest rett, er totalt uinteressant. Den nye kirken er en seier for HELE menigheten, og nybygget gir oss muligheter som sannsynligvis ingen annen menighet i byen. Klarer vi å utnytte det? Det kan vært fristende å lene seg tilbake i stolen og være særdeles fornøyd med det vi har utrettet, men det ville neppe føre mange nye mennesker til kirken vår. På mange måter begynner en ny jobb, en jobb som er like viktig som byggingen av kirken.

Mange store ord ble sagt. De fleste har vi kanskje allerede glemt, men noen sitter fastspikret. Hvorfor? Fordi de forplikter så sterkt. Ord som ikke bare kan slynges ut fordi det er fest, og det meste uttrykkes med store bokstaver. Det var ord som ikke må sies dersom de ikke var alvorlig ment, fordi de forplikter så sterkt. Hvilke ord var det?

Det var ordene om at vi ønsker å være en menighet for alle. Ordene om at hos oss er enhver velkommen til fellesskap om Guds Ord, fellesskap i tilbedelse og lovsang, sosialt fellesskap. Hos oss er dørene vid åpne for enhver som søker Gud og kontakt med kristne mennesker. Ja, uten å gjøre forskjell på folk skal vi ta imot alle som kommer til vår kirke. Nå er det sagt. Det er slik vi gjerne vil det skal være. Men det forplikter, ja så til de grader at mange av oss kanskje må tenke igjennom både våre trosstandpunkter, holdninger og prioriteringer.

Vi må våkne for ting vi før ikke har tenkt på, ta ansvar for ting vi før ikke har brydd oss om, være oppmerksomme mot mennesker pn måte enn før, bruke oss selv og det vi har på en bedre måte enn før. Vi må våge å åpne oss, slippe andre inn på oss. Vi må ha øynene med oss og se behov. Vi må våge å engasjere oss i samtale med fremmede, lytte til dem, si at det var hyggelig å se dem og ønske dem velkommen tilbake.

Ingen kan være alt for alle, men alle kan være noe for noen. Vi har allerede sett mange nye ansikter på våre gudstjenester. De kom kanskje av nysgjerrighet, men dersom de følte seg velkommen og opplevde en god atmosfære, kommer de kanskje igjen.

Utenom kontortidene er det bare å kontakte dem privat ved behov.

Kollegatreffet finner sted søndag 25. april kl 17⁰⁰, og her kan alle medlemmer og venner av menigheten innbyr sine arbeidskolleger. Basis vil synge, og det blir drama- og musikkinnslag. Det blir også en enkel bevertning.
Nabotreffet finner sted søndag 9. mai kl 17⁰⁰. Dette er beregnet på de enkelte medlemmers og menighetsvenners naboer. Her blir det også sang- og musikkinnslag. En enkel bevertning hører med også her.

Det er svært viktig at alle medlemmer og venner av menigheten stiller på disse treffene, - både de som innbyr og de som verken har kolleger eller naboer som de kan innby eller ta med seg. Hver eneste en av oss står som innbyder, og da er det rimelig at vi er der når gjestene kommer.

Til hvert av disse treffene har vi laget en egen farget innbydelse, som du kan få i kirken. Det kan være greit å kunne gi en slik til en kollega eller nabo i tillegg til den personlige innbydelsen du gjerne må gi ham eller henne. Så vil vi håpe og be om at den kjærlighet og godhet vi selv har opplevd fra Gud, vil kunne merkes av de som kanskje for første gang setter sine bein i en baptistkirke. Vi vil selvsagt også fortelle litt om oss selv og det nye kirkebygget, og det vil bli omvisning.

Det er Inge Taranger som sier dette til Veiviser'n. Han har hatt hovedansvaret for de dagene da kirken var åpen både på dag- og kveldstid, slik at alle som ville, kunne se hvordan vi har fått det.

Flere enn 200
I tillegg til en omvisning fikk alle også kaffe og kaker. -Vi hadde åpent allerede på kvelden på innvielsessøndagen. På den søndagen, mandag og tirsdag var det omtrent 60 stykker på besøk hver dag. På onsdag hadde ungdommen ansvaret og barnearbeiderne på torsdag. Disse kveldene var det ikke så mange, men til sammen har utvilsomt godt over 200 mennesker benyttet seg av tilbudet om "åpen kirke", sier Taranger.

Hvem kommer?
-De fleste som kommer er nok over 30 år, fortsetter Inge "guiden" Taranger. - Mange har vært naboer og medlemmer fra andre menigheter, men selvsagt også andre interesserte. De gir oss i menigheten mye ros for å ha vært flinke, og flere gir også uttrykk for at de synes vi har fått mye for pengene. Da Veiviser'n var innom på tirsdag kveld en snau time, traff vi representanter fra alle gruppene Taranger refererte til. Tormod Reinholt Andersen er nabo i Brekketun og hadde fulgt utviklingen fra dag til dag. Han mener kirken ligger veldig fint til og at den er både pen og moderne.

Samtidig med Andersen møtte jeg en gruppe fra Gulset menighet som ville se om de kunne få idéer og inspirasjon til en planlagt utvidelse av egen kirke. Bjørn Kjeldby var også der, og han sparte ikke på komplimentene; - Kirken er veldig pen å se på. I mine øyne er den helt spesiell, og det er nettopp det som gjør den så spennende. Jeg var bortreist under innvielseshelgen, ellers skulle jeg ha vært der.

Før jeg dro, rakk jeg også å få med meg mye skryt av plattformen i tillegg til kommentarer som "majestetisk", "imponerende" og "fantastisk". Jeg har ingen problemer med å forstå at de som var guider, følte denne jobben som utrolig inspirerende!

Jan Arnth Larssen ble sykemeldt i slutten av juni 1998. Først i november fant legene ut av hvilken sykdom vår pastor led av. I januar gikk han over på aktiv sykemelding for å se hvordan kreftene ville strekke til i tjenesten. Stor var vår sorg da vår kjærer måtte meddele at sykdommen tok hans krefter slik at han ikke kunne gå tilbake til aktiv forstandertjeneste igjen. Denne avgjørelse hadde han tatt etter samråd med sin lege og attføringskonsulent.

Jan Arnth Larssen blir fullt sykemeldt ut juni, og vil da gå over på medisinsk attføring. Han blir boende her i Skien, og vil delta i menigheten med sine nådegaver i den utstrekning kreftene tillater. I menighetens vakanseperiode vil han også bistå viseforstanderen i de pastorale oppgavene. La oss fortsatt be for vår forstander og hans familie.

Jan Arnth Larssen har utført en tjeneste det står stor respekt av, og vi ville så gjerne at han skulle blitt i tjenesten i flere år. Veiviser'n kommer tilbake med et intervju i neste nummer.

Menigheten er i gang med å kalle ny forstander. Vi regner med at den prosessen vil ta litt tid, og at menigheten vil få en periode på inntil et år uten fast forstander.

Vi har fått kjempefine rom til søndagsskole og parkering for de minste. Her er det vindu mot møtesalen, slik at vi kan følge med og samtidig holde på med vårt. Annette K. og Mona, to unge mødre i menigheten, har dekorert veggene på en festlig måte!

Barnas egne sider følger opp serien om barn og tro. Nå er turen kommet til Sigrid Stensbøl.

Veiviser'n ringer på hos en familie med tre skjønne barn.
-Kan jeg få en liten prat med Sigrid?
-Sigrid stiller seg til disposisjon, selvom det går ut over Barne TV. Vi rusler opp til hennes koselige rom for å lage dette intervjuet.
-Sigrid, hva er din første tanke når jeg sier navnet Jesus?
-Jesus ble født i Betlehem er første tanken. Den andre tanken er at Gud sendte Jesus ned til jorda.
-Er du glad for det?
-Ja, fordi han hjelper oss. Med sår hvis en detter og slår seg. Når jeg brant meg fem ganger på ovnen i gym.salen, da ba jeg at han skulle hjelpe meg at det ikke skulle svi. Det slutta å svi. Men om natta har jeg vonde drømmer. Da ber jeg. Hvis jeg glemmer å be da er det Bamse Brakar og kona hans og hele familien som hjelper meg.
-Hører du om Jesus på skolen da?
-Har hørt om han som slo ihjel broren sin fordi han ble så misunnelig. I dag har vi sett på den STORE BIBELEN i klassen og gått igjennom alt vi har lært.
-Hva ville du sagt hvis Jesus kom synlig på besøk til deg?
-Jeg ville sagt at han er snill som hjelper andre. Vet du, jeg har et bønnehjul! Vil du se? Jeg laget det på søndagsskolen mens vi var i gamlekirka. Jeg ber for en ting hver dag. I dag er det mandag, da ber jeg for blomstene. Ellers ber jeg for biene, menneskene, dyrene, mamma, pappa og alle i familien. Dette har jeg funnet på helt selv. Om kvelden ber mamma med meg. Men noen ganger når mamma har gått, kneler jeg ned ved senga og ber for oldefar i Sør-Afrika. At han skal ha det bra, og sånt.
-Hvilken sang liker du best, Sigrid?
-Et barn er født i Betlehem. Den er finest.

Kirken var festpyntet og fullsatt av forventningsfulle og stolte mennesker. Veiviser'n vil gjennom disse billedsidene gi et lite "blikk" fra lørdagskvelden.

Alle tilstede!
Alle var her - varaordfører, teknisk sjef, arkitekt og representanter fra håndverkerfirmaene. Våre egne dugnadsledere, byggeleder, medlemmer av byggekomitèen og¼ Ja, kirken var fullsatt!

Forventning, glede, stolthet og ikke minst takknemlighet er stikkord jeg sitter igjen med etter å ha opplevd åpningsfesten lørdag. Alle, unge som gamle, strålte av begeistring og beundring til vår nye kirke.

Endelig, etter uker og måneders iherdig innsats var dagen kommet. Dagen da dette majestetiske bygget formelt og høytidelig skulle innvies. Nærmere 350 forventningsfulle og spente menighetsmedlemmer, venner og besøkende hadde funnet veien til dette hus som av byens ordfører ble kalt for byens nye landemerke. Foruten de omkringliggende baptistmenigheter var mange av byens menigheter representert. Pastorer fra fjern og nær var tilstede, kirken var stapp full av unge og eldre. Fra Skien kommune stilte selveste ordføreren, Rolf Erling Andersen.

Inkluderende
-Det er lettere å reise et kirkebygg enn å bygge en menighet som er inkluderende, understreket generalsekretær Billy Taranger i sin invielsestale. Kirken skal være åpen og inkluderende, slik også Jesus var det. Gud er glad i mangfoldet, fortsatte Taranger. Han roste det flotte kirkebygget, dugnadsinnsatsen og engasjementet i menigheten og sa at dette bygget er det flotteste i norsk baptisthistorie.

Pastor Jan Arnth Larssen takket på vegne av menigheten Frelsesarmeen for deres gjestfrihet. -Disse to årene uten egen kirke har ikke vært noen ørkenvandring. Vi fant vår oase i Frelsesarmeen!

Inspirerende
Ekstra stemningsfylt ble det da våre dyktige sangere og musikere løftet forsamlingen videre i seremonien. "Basis", med sine vakre stemmer klang ekstra flott denne dagen. Barnekoret Logos imponerte med egenkomponert innvielsessang og et herlig engasjement. En stor forsamling lot seg rive med i sang og bevegelse.

Terningkast seks
"Velsignelsen", en av sangene som ble presentert av Yvonne og Marita Edvardsen, ble framført og sunget på en så vakker måte at tårene presset seg fram samtidig som roen senket seg over forsamlingen. "Herren velsigne deg og bevare deg. Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig..." Takk, jenter! En slik høytidsdag kan ikke avrundes på en vakrere måte.

Guttene lå på Smestad og jentene på Vargstad (noe ikke alle var helt fornøyd med)

Kalde møter
Møtene var ganske interessante, men lange og kalde. De ble holdt i gymsalen mellom skolene, og der var det sinnsykt kaldt! Det fantes jo varmekabler og den slags, men lederene visste ikke hvordan de virket. De lovet å ordne de i løpet av neste dag, neste dag og neste dag... For å si det sånn, så blei det egentlig ikke ordnet noe varme der, så det blei to lange timer med å hakke tenner og bite negler! Nesten hver dag var det "konditori" med underholdning til de grader. Alt fra sang til knekkebrødbrekking var det også...

Mindre skigåing
Både torsdag og fredag bar det opp til Hafjell for å stå på ski eller sitte i kafeen og kjede livet av seg (sagt av en meget erfaren kafesitter). Mange av ungdommene står ikke på ski lenger (synd for dere over 40, men...) - nå er det nemlig snowboard som er inn!!! På fredagen var det også et annet tilbud, og det var bading i et høyst uvanlig badeland... På lørdagen var alle samlet til fellesdag inne i skauen i Hafjell der vi grillet pølser og ostesmørbrød, og hadde en liten hoppkonkurranse, der alle mulige fremkomstmidler var lov.

Legging, mat og venner
Leggetiden på søndag var "ikke no leggtid", så det var mange som bestemte seg for å "døgne" den siste natten. De som ville sove, fikk ikke det (bare noen...) fordi de andre sang en sang, dekorerte den sovende med tusjstreker eller bare rett og slett plaget livet av dem...

Maten på påskeleiren i år ble laget av Leif Westergren, og mange kan være enige når vi sier at de potetene vi fikk var sinnsvake, forferdelige og grusomt harde! Det ble aldri riktig avklart om de var kokt eller ikke...

Noe uvanlig på leiren i år, var vel at det egentlig ikke ble noe "årets leirpar". Derimot skaffet mange seg nye venner eller ble enda bedre kjent med gamle. Hjemreisen kom jo så alt for brått på, og det ble noen tårer da vi reiste fra hverandre.

Påskeleir er digg, og jeg oppfordrer alle som er gamle nok, til å være med til neste år!!!

Gudstjenesten ble en høytid for oss alle, og en fin innledning til påskens budskap. Harald Dønnestad ledet gudstjenesten, Marita og Yvonne Edvardsen sang, pastor Jan Arnth Larssen talte Guds ord og Hans Otto Dønnestad fylte kirken med vakre orgeltoner.

Høydepunktet i gudstjenesten var dåpshandlingen. Da Stig Eliassen ble døpt til Kristus, og pastor Jan Arnth Larssen sa: Oppreist med Kristus til et nytt liv sammen med Han, hørte vi et rungende "Halleluja" fra Stig. Etter gudstjenesten fikk Veiviser'n et intervju med Stig.

Stig vopå Heggenes i Valdres. En dag ble tanken på framtiden og veivalget svært alvorlig for han, da hans mor helt overraskende sier til han: -Stig, vil du gå på Bibelskole? Det følte Stig som et kall fra Herren, han tok imot Jesus som sin frelser og reiste på Fjellhaug Bibelskole i Oslo i 1990.

-Etter at jeg ble frelst og begynte på bibelskolen, har Herren virkelig velsignet familien min. Nå er mor, far, mine brødre og stefar, ja hele familien min er blitt frelst, sier Stig full av takknemlighet til Gud.

På bibelskolen møtte han ei jente fra Skien som het Tove. De ble gift og har bosatt seg i Skien. Tove har vært med i Con Amore, dermed kontakten med menigheten. Stig er tømrer, og driver et eget lite firma.

-Jeg har aldri vært redd for å vitne om Jesus, sier Stig. -Jeg bruker ofte anledningen til det, og synes det er fint å fortelle andre om Jesus.

Stig opplevde at Gud gav han bibelvers om dåpen som overbeviste om at troende dåp var rett. Hans bror fikk et syn om Stig og dåp som også stadfestet ordet for han.

-Dette har vært en stor dag, og jeg vil ha mer av Jesus, sier Stig. Menighetsfellesskapet for meg betyr å være en bror i fellesskapet, å bety noe for hverandre, og stå sammen i tykt og tynt å tjene Herren. Jeg har opplevd at Herren har gitt meg flere syn og drømmer som jeg ønsker å dele med menigheten, avslutter Stig.

Vi ønsker han og hans familie velkommen inn i fellesskapet, og la oss omslutte dem med vår forbønn.

Nei. Gjør døren høy. Gjør porten vid.
Det er Gud selv som vil inn.
Det er Gud selv som trenger høye dører og vide porter.
Gjør døren høy. Gjør porten vid.
Den ærens konge kommer inn.

Og med seg i følge sitt har han lag på lag av mennesker,
lukter og fakter,
- og den andre historien ethvert menneske bærer på;
Her er fru Hansen med nyresten.
Og Herr Nilsen som tuklet med regnskapene.
Her er Dagny med den store hemmeligheten.
Og Håkon med det store såret fra barndommen.

Her er Synne som ikke klarer å slutte med piller.
Og her er Torje som har vært utro.
Her er Malene som ikke klarte å ta ungene
bort fra en uutholdelig familiesituasjon.
Og her er Lars som er blitt glad i Stian.

Fru Jang og Herr Hong som lukter karri og er gul i huden.
Her er Pablo som stinker hvitløk og banner.
Her er svettelukt og alkoholstank.
Her er de som har spydd to ganger etter frokost,
og som sluker velstand for å spy den opp igjen.
Her er de som så mye skyld,
at de bare smiler for å dekke over.
Her er Beate etter sitt lille sammenbrudd.
Og Kyrre som ikke har noen ord på troen sin,
men som bare ønsker å være her.

Lag på lag.
Side om side.
Sår ved sår.
Gåte ved gåte.
Fryd ved fryd.
Rop ved rop.

I et uendelig langt følge.
Bak ham den ærens konge
som ikke er kommet for å kalle rettferdige, men syndere.
Som ikke er kommet for å gi mennesker skyldfølelse
og dømme dem,
men han som er kommet for å fjerne skyld,
tørke tårer og sette fri.

De følger ham som ikke er kommet for å skape en uvirkelighet
av gode tro tjenere som bruker kristennavnet
som en kamuflasje mot å møte virkeligheten,
men den Gud som steg ned
som aldri befinner seg noe annet sted enn i virkeligheten.
Samme hvor råtten den ser ut.

Det er han som trenger høye dører og brede porter
for å få med seg inn i rommet den kjærlighet
som strekker seg fra den høyeste himmel helt ned til avgrunnen,
ja, helt til dødsriket.
Den kjærlighet som inkluderer så mange historier,
så mange ødelagte liv.
Som inkluderer så mye livslyst og livsbejaenhet,
lidenskap og innlevelse.