REDAKTØREN HAR ORDET!

Men denne giroen er selvsagt ikke den eneste. Tradisjonelt har det vært denne i februar og en mulighet for å gi en "sommergave" til menig-heten i juni. I forbindelse med byggingen av ny kirke har det imidlertid vært en eller to allerede, og noen vil komme senere. Men det er vel egentlig naturlig at det er slik når en bygger ny kirke.

Dåpsbassenget står der jo så synlig og innbydende. Uansett hvor du sitter i salen kan du se det, og med sitt blotte nærvær innbyr det enhver til å la seg "ikle Kristus", slik Bibelen bl.a. betegner dåpen. Jeg kjenner meg ganske sikker på at mer enn én som kommer til kirken vår vil få en så sterk påminnelse om dåpen at det setter tanker og følelser rundt denne saken i sving.

Det er forunderlig hvordan spørsmålet om dåp kan bli påtrengende også hos mennesker som har bekjent seg som kristne i mange år. For kort tid siden opplevde vi i et felles møte med Porsgrunn Baptistmenighet å høre en tidligere sokneprest si i sin tale at det hadde blitt klart for ham at han måtte bli døpt til Kristus. For ham var det store menneskelige konsekvenser forbundet med et slikt standpunkt. Han måtte forlate sin prestegjerning. Likevel valgte han å være lydig mot Guds Ord. Selv om dåpshandlingen ideelt sett har sin plass ved begynnelsen av troens vei, er det aldri for sent å la seg døpe. Det er aldri for sent å være lydig mot Guds Ord, og motta den velsignelse som følger med det.

Jeg tror det er ganske mange som med seg selv tenker at de burde bli døpt, og på denne meget konkrete måten markere sitt ståsted som kristen og bli et lem på Kristi legeme, menigheten. Er du en av disse, så la din tanke bli til handling. Skal du bli den første i vår nye kirke?

Menighetsrådets bønn er at Guds rike skal fremmes i vår menighet gjennom deg og meg. For at menigheten, som er Kristi legeme, skal vokse, er den avhengig av at du og jeg stiller oss villige til å tjene Herren med de evner og nådegaver Gud har gitt oss. Står vi sammen i bønn og i tjeneste, og er villig til å ofre litt av oss selv for å tjene våre medmennesker, vil Herren gi mangedobbel velsignelse igjen.

Vår bønn og ønske, er at årets mål blir en del av oss alle, ved at vi daglig legger det fram for Gud i bønn, og at alle virkegrener har dette oppe på hvert styremøte og i forskjellige samlinger. Sammen skal vi nå målet ved Guds hjelp.

Det er lederen i økonomiutvalget for kirkebyggingen, Jan Sæthre, som sier dette til Veiviser´n. -Vi har pådratt oss stor gjeldsbelastning de neste årene, men det var noe vi visste om. Imidlertid ser det kanskje litt bedre ut nå enn da budsjettvedtaket ble gjort på menighetsmøtene for mange måneder siden, - selv om renta har økt.

Om gjeld...
-Vår totale kostnads-ramme på 13,3 millioner tilsier 60.000 i gjeld pr medlem. Det er mange penger, men her er jo dugnad og alt regnet med. Dersom vi klarer å redusere lånegjelden ned mot 4,5 mill, vil dette tilsi 20.000 pr medlem. Om vi samler inn 475.000 til byggesaken neste år som forutsatt, vil vi kunne nedbetale 80.000 mer enn det vi har avtale om å betale. Renter og avdrag for 1999 utgjør nemlig 393.000. Bare 38.000 av dette er forresten avdrag, - resten er renter. Kan vi klare en slik ekstra nedbetaling, vil dette kunne redusere antall år vi skal betale. Lånet vårt er for øvrig på 30 år.

Barnas egne sider

Først vil jeg fortelle om en liten opplevelse med vårt barnebarn, Nora, da hun var 4 år. Hun skulle legge seg for natten, og som vanlig ba Nora og bestemor sammen. Bestemor ba først. Antagelig brukte hun noen fine ord som Nora ble imponert over. Og Nora liker ikke å komme til kort, nei, hun vil helst være på høyde med tingene. Så hadde bedt for alle sine kjære, tok hun en liten pause. Så kom det: "Og værsågod og forsyn deg! Amen." Det var en verdig avslutning, syntes Nora.

MALIN 6 1/2 år
-Tenker du på Jesus noen gang?
-Ja, om kvelden. Jeg synger ikke så ofte nå, men ber Fader Vår. Du skjønner, jeg hørte gjennom veggen at Even ba den bønnen, og så kunne jeg den bare. Men noen ganger tuller jeg meg bort, og da er det vanskelig å komme på tanken igjen. Men så by'ner jeg på nytt, da. Og så legger jeg meg til å sove.
-Ber du ellers om noe spesielt?
-Jeg ber om å få en hund! Tror nok at Gud hører meg. Jeg blir litt skuffet hvis vi ikke får. Alle i familien ønsker seg en hund, bortsett fra mamma. Hun synes det blir for vilt.
-Hører du om Jesus på skolen?
-Jada, men torsdag skal jeg til helsesøster og ta sprøyte. Gruer meg litt, men Sindre har fått sprøyte mange ganger. Gleder meg til vårt nye søndagsskolerom. Det orange-gule vil jeg ha. På MIX har vi laget en stor sommerfugl til det nye rommet.
-Du Malin, hvis Jesus kom på besøk til deg, ville du da spurt ham om noe?
-Ja, om han kan fly!
-Til slutt, tror du at du alltid vil høre Jesus til?
-Å ja, det sitter fast som lim!
-Takk for det, kjære Malin.

JOAKIM 9 år
-Tenker du på Gud og Jesus noen gang, Joakim?
-Ja, når jeg skal legge meg. Jeg leser i Bibelen noen ganger.
-Lurer på hvordan du tror Jesus ser ut?
-Jeg tror han har langt brunt hår, skjegg, hvit kappe med rødt bånd og blå, snille øyne.
-Ber du om noe spesielt?
-Ja, men foreløpig har jeg ikke fått svar. Står på venting.
-Du vet kanskje at det har vært mye snakk om en film som går nå. Den som heter "Prinsen av Egypt". Har du sett den?
-Nei, ikke tegnefilmen, men den ordentlige filmen om Moses har jeg sett.
-Hvordan opplevde du den?
-Jeg synes at Moses var skikkelig tøff. Det var helt OK at egypterne ble straffet. De hadde jo brukt jødene som slaver. Og da vannet lukket seg rundt egypterne, da så jeg at Gud var Gud! Jeg syntes mest synd på hestene og oksene. Da folka laget seg en kalv av gull, ble jeg skikkelig sur! At de kunne glemme alt Gud hadde gjort for dem! Et av budene som Moses fikk var: Du skal ikke ha andre guder enn meg. Men jeg husker flere: Du skal ikke stjele. Du skal hedre din far og din mor. Egentlig var det litt trist at Moses aldri kom inn i Kanaan.
-Tror du folk i dag tar seg andre guder, Joakim?
-Nei, folk i dag har ingen Gud i det hele tatt. De bryr seg ikke om noe.
-Tenker du å fortsette med bibellesning?
-Ja, helt sikkert.
Takk skal du ha for en hyggelig samtale.

Foruten de inviterte gjestene, er alle menighetens medlemmer og venner herved invitert til den store festen.

Innvielsesgudstjeneste - søndag kl 11⁰⁰
Gudstjenesten ledes av pastor Jan Arnth Larssen. Generalsekretæren i Det Norska Baptistsamfunn, Billy Taranger, taler Guds ord, og flere deltar med sang. Ordfører Rolf Erling Andersen og flere gjester deltar med hilsner. Selve innvielseshøytidligheten vil skje i gudstjenesten, og vil bli ledet av pastor Jan Arnth Larssen og generalsekretær Billy Taranger.

I gudtjenesten vil du få anledning til å gi en riktig god innvielsesgave til den nye kirken.

Det går mot slutten for arbeidene med vår nye kirke. Dugnadsgleden er fortsatt på topp og det er ofte 10 personer på dugnad om kveldene. I første etasje (øvre salen) , pågår nå arbeidet med plattformen. I tillegg er det et garderobeanlegg som skal settes opp. Dessverre har belysningen til selve kirkesalen blitt forsinket fra fabrikken. Men vi regner med at taklampene er på plass i månedsskiftet februar/ mars. Forøvrig er det bare mindre arbeider som gjenstår her.

I underetasjen holder golvleggerne på. Søndagsskolerommene, kjøkkenet og ungdomssalen får banebelegg som sveises i skjøtene. Ellers er det meningen nå å montere kjøkken-innredningen og kjølerommet. Det er også bevilget penger til tak i ungdomssalen. Endel elektrisk gjenstår her, men det gått framover og vi tror at om en måned er det verste gjort.

Byggekomiteen holder på med forhandlinger med entreprenørene om sluttoppgjøret. Når dette er klart, kan vi se om det blir økonomi til møbler i ungdomssalen og andre ting vi gjerne skulle hatt. Utvendig vil asfaltering og beplanting stå igjen til våren.

Jeg tror det er en fornøyd byggekomite som i mars måned kan overlevere den nye kirken. Det er enighet om at dette har blitt bygg og den håndverksmessige utførelsen er det ingen ting å si på, arbeidet holder god håndverksmessig standard.

Det er mange som har uttalt seg om kirkens arkitektur. NRK var på besøk en dag og vi fikk positiv omtale av en representant for Skien Bys Vel. Og det tror vi er gjengs for Skiens innbyggere. Her har det kommet et flott bygg som vil være med på å prege bybildet de neste tusen år. Arkitektens hadde intensjoner om en bygning som skulle heve seg mot himmelen Det gjør den med den spesielle takformen og tårnet på toppen.

Vi gleder oss til å ta den i bruk!

Men jeg tillater meg å spørre; -hvem har levert dette, da?
-Håkon, sies det bak meg.

-Hvilken Håkon?
-Håkon, vel! Han som lagde talerstolen i den gamle kirken. Ja, han ja, svarte jeg, uten å ha peiling på hvem de snakket om. Med fare for å bli avslørt som ikkeoppdatert spurte jeg forsiktig hvem denne mannen er. Dermed fikk jeg en kortversjon om hvem han er, hva han er og hvem han er faren til.

-Men hvem er han virkelig? Hvorfor forer han vår forsamling med slike vakre gjenstander?
Håkon Bergsland, pensjonert snekker forteller; -Det hele begynte vel som en jobb i gamle baptistkirken, med opp-pussing i kirkesalen og bygging av ny talerstol. Den gang var jeg i arbeid som snekker og tok jobben mer eller mindre som et vanlig oppdrag. Men jeg har i ettertid levert talerstoler både til Bærum- og Oslo 1. baptistmenigheter. I tillegg er jeg blitt hyret av min sønn, Vidar, da ny kirke i Lillehammer skulle bygges. Der har jeg innredet underetasjen og forstanderboligen. Vidar, som har tatt med seg både interesse og egenskaper hjemmefra, driver i dag i stor skala på Oppdal. Han benyttet i sin tid snekkerbua mi før han selv investerte i maskiner og lokaler.

-Men har du selv noen bakgrunn i baptist-sammenheng?
-Neida, det har jeg ikke. Men jeg har vært medlem i Tabernaklet i Skien siden 1942. Der var jeg aktiv i musikken, i mannskoret og i vakttjenesten. Jeg er vel av den typen som ikke er så opptatt av ulikhetene menighetene imellom. Vi arbeider jo alle mot et felles mål, og jeg bidrar med mitt der jeg kan. Men jeg er fortsatt medlem i Tabernaklet.

-Har du mange til-svarende oppdrag?
-Min pensjonisttilværelse består ikke av slike store oppdrag vanligvis. Jeg byttet hus med en av mine sønner for en tid tilbake, og nå bor kona og jeg i ødemarka nær Kilebygda. Mye av tiden forbrukes i snekkerbua. Der driver jeg stort sett med dreiing av boller, reparerer klokker og holer ut knuter.

-Knuter?
-Jeg har en avtale med grunneierne her jeg bor som sier at jeg kan få skjære av knutene på trærne. Disse holer jeg ut og resultatet blir større eller mindre boller til pynt eller som bruknd. Og når det kommer noen hjem til meg med ødelagte bord eller stoler, så klarer jeg jo ikke å si nei, forteller Håkon. Ikke alle har både kunnskap og red-skap egnet for reparasjon av møbler.

-Fortell litt om ditt siste mesterverk, talerstolen.
- Det er Aage Andresen og Jarle Stensbøl som har skaffet meg materialene denne gang. Tror en del av treverket er hentet hos Andersen listhøvleri i Skien. Etter tegning og anvisning har jeg etter beste evne satt dette sammen. Både talerstol og nattverdsbord består av bøk, mens noen lyse felt består av furu.

Vi er Håkon Bergsland en stor takk skyldig