Jeg har denne høsten for øvrig sett langt flere damer på dugnad enn da vi pusset opp i Schweigaards gate. Damene våre bidrar også med god mat hver kveld, i tillegg til å "ofre" seg hjemme hos barna slik at mannen kan dra til kirken på dugnad. Jeg lurer likevel kanskje på om det er flere som ikke "tør" å komme fordi de ikke føler seg kompetente. Ikke tenk slik! Mange damer er vel så flinke som menn til å tapetsere, pusse, male eller rydde!

Nå håper jeg ingen oppfatter dette som masing, men som en oppfordring! Det er en glede å være på dugnad og føle at en får til noe sammen - som på loppemarkedet. Tiden vi er inne i er derfor også en sammensveisende tid, og den unner jeg alle å få ta del i. På vegne av alle som ønsker at kirken snart skal bli ferdig: Vel møtt til inspirerende og fulltallige dugnadskvelder i '99!

Her kommer en bekjennelse: Jeg skjønner ikke juleevangeliet! - For meg er det ubegripelig at Gud kom til vår jord i en baby, Jesus, født av jomfru Maria. Det er like ubegripelig at når denne Jesus som ung mann ble korsfestet, så var det en soning for mine og all verdens synder. At jeg, og alle andre kan komme til Jesus og ta imot hans gjerning som en gave, og ved det få et nytt liv, det skjønner jeg heller ikke.

Til tross for alt ubegripelig med Jesus, har jeg gjort det han har utfordret meg til. Jeg har tatt ham på ordet når han sier: Tro på meg, så skal du erfare om jeg snakker sant eller ikke.

Hva skjedde så da jeg tok Jesus på ordet? Som jeg allerede har bekjent, så skjønte jeg ikke mer av Guds mysterium, men jeg erfarte at det ubegripelige virket.

- Jeg fikk den overbevisningen som var tilstrekkelig for meg til å bekjenne: Jesus er Guds sønn. Han er min Frelser! - Jeg fikk den indre freden og gleden og tryggheten som Jesus hadde lovt meg. - Jeg fikk et personlig forhold til Gud som gjorde det helt naturlig å kalle ham Far. - Jeg fikk en indre visshet om at jeg er sett av Gud, elsket av Gud og gjenstand for Guds omsorg hver øyeblikk av mitt liv.

Med årene har erfaringene i troen blitt mange. Jesus er blitt umistelig. Og vissheten om å være i Guds hånd, er ikke et resultat av viljens prestasjon, men en hvile i Guds grenseløse nåde og kjærlighet. For meg er det ubegripelig, men likevel livets store sannhet.

Til barnet i km mennesker med undring og spørsmål. Til Jesus på stranden, ved brønnen, på vegen, i ødemarken kom de med undring og spørsmål. Tro på meg! var Jesu enkle oppfordring. Og alle de som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. De skjønte ikke mysteriet, men de tok imot det og erfarte at i ham var liv, og livet var menneskenes lys!

Teksten: Lignelsen om de 100 sauene - de 99 som lå trygt i innhegningen og den ene som hyrden ikke fant da han hadde opptelling. -Det kan ha vært mange grunner til at sau nr 100 ikke var der den skulle være, sa predikanten. Og han fortsatte: -Kanskje syntes den at det ble for trangt der - at de andre tok for stor plass!

Tankene mine fikk vinger, og de fløy avsted...

Første tankestopp var hos en kvinne i 30-årene, døpt som tenåring, senere speiderleder og aktiv i ungdomsgruppa. Men nå: Ikke lenger å se på gudstjenestene. Ble det for trangt for henne, som hadde en del spesielle meninger som nesten aldri var sammenfallende med flertallsmeningene?

Tankene på ny flukt - nå landet de ved mannen som nettopp hadde fylt 50, og som i tidlig ungdomstid var litt av et "problembarn" for ungdomslederne. Da han ble frelst og døpt og tillagt menigheten, var gleden stor hos både unge og eldre. Men han klarte aldri helt å innordne seg de andre i fellesskapet - både klesstil og ordbruk fortalte at han var og ble den vanskelige gutten med den vonde barndommen. Det var egentlig ikke plass til han, så han bare forsvant.

Om du er litt spesiell, er du bra allikevel! Bare vær ærlig, så er du herlig!

Forsamlingssangen var sterk og samstemmig. Og teksten - ord til ettertanke?

Enn når farsen kommer fra slakteriet, da! Da synes vi barna det er stas. Da kommer Valborg for å hjelpe mor med steking. Et helt stort melkespann med farse skal stekes opp. Nam, nam, det lukter godt og smaker godt. Sure Helmer skal lodde hermetikkboksene med kjøttkaker. Moro å erte ham! Men så må kjøkkenet vaskes ned for all fettosen. Oj, for en dag! Deilig å komme fra skolen og kjenne grønnsåpelukta i huset. Så rent og koselig.

Nå kan kakebaksten ta til, -minst 7 slag. Svigerinnene hjelper hverandre. Far har fire ble bor i bygda. Så kommer det aller morsomste. Jeg har fått 10 kroner for å handle julegaver til småsøsknene mine. Tar sparken og kjører ned til Landhandleren, "bare" 5 km hver vei. Å, så mye fint! Hva skal Gerd få? Kanskje en liten, fin negerdukke til kr. 2,50? Et kjede kanskje? Verden ligger åpen for meg, jeg kan velge og vrake. Det blir noe til alle tre, og et såpestykke attpå til mor og far.

Nå nærmer det seg julekvelden. Far henter tre fra skogen vår. Mor fyrer opp i finstua. Lille julaften pynter hun treet mens vi sover. Neste morgen kjenner vi lukten av varmen i stua. Vi åpner døra. Å, så fint tre! Flagg, kuler, glitter og levende lys.

Jeg blir høytidsstemt, føler jeg må gå stille. Dagen er lang. Mor lager mat. Farmor lager grøt til nissen. Den setter far på låven. Alle dyrene får ekstra god mat i kveld. Klokka 5 står vi alle ute på tunet for å lytte til kirkeklokkene. Hør, - så vakkert! Hvor mange kommer til julekveldsmiddag i år? Vi blir nok 10. Ribbe, pølse, kjøttkaker, riskrem. Nam, nam. Oppvask før pakker. Dumt, synes jeg. Uff, nesten bare myke pakker. Mor har strikket kjole til meg. Og sydd gul kåpe med brun fløyelspynt. Jeg blir veldig fin. Endelig noe hardt. Bøker! Hurra, julen er reddet!

Ingen kirkegang i min barndoms jul. Men juletrefester, minst to. Forventningen og gleden kan trekkes fram fra hukommelse og sanser. Jeg er takknemlig for min barndoms jul.

God jul til dere alle! Randi Larssen

En riktig god og velsignet julehøytid i hjem og kirke ønskes alle bladets lesere. - Takk for samarbeid, omtanke, oppmuntringer og forbønn i året som snart er gått!

Egentlig var jeg ikke så veldig opptatt av musikk og instrumenter. Det var først da jeg fikk mitt eget utstyr at interessen begynte å vokse. Når jeg sammen med 3-4 andre unge gutter i kirka fikk delta på gitarkurs med en "proff" gitarist, tok det virkelig av. Vi lærte ganske mye dette året. Så mye at jeg for min del etter hvert ble engasjert som gitarist i ungdomskoret i kirka og siden i ulike band og grupper.
Musikk og gitarspilling har i mange år vært min hovedgesjeft. Jeg har ikke hatt musikk som levebrød tidligere, men har vært brennende interessert i gitarer, forsterkere og annet utstyr.

-Blir man rik av en slik interesse?
-Hvis du spør meg om jeg har gjort noen gode eller dårlige investeringer, så er svaret ja. Jeg har vært opptatt av riktig utstyr, har brukt en del kroner både på kjøp og import. Men rik? Nei, det er jeg så absolutt ikke blitt. Men jeg håper at jeg en dag kan leve av det som engasjerer meg mest.

-Men drømmen om egen musikkforretning er gått i oppfyllelse?
-Ja, nesten. Jeg har sammen med en kamerat drevet musikkforretning i Kongensgate i Skien i snart et år. Og det uten å ta ut en krone i lønn.

-Du har uttrykt tidligere et ønske om drive undervisning i menighetens regi?
-Ja, og jeg gjorde et forsøk for en tid tilbake. Nå driver vi imidlertid med musikkundervisning i kjelleren i butikken. Vi har i dag ca. 10 elever som lærer å spille bass, gitar, slagverk og piano. Og vi har dyktige instruktører på hvert felt.
Håpet mitt er at vi kan klare å rekruttere musikere fra egne rekker, i menighetssammenheng. Det ville på sikt bli en berikelse for hele menigheten.

-Hvis du skal representere handelsstanden; -hva er den perfekte julegave i år?
-Da vil jeg anbefale noe som etter hvert finnes i de fleste hjem. En akkustisk gitar. Den kan selvsagt kjøpes hos oss. Du kan til og med få kjøpt dette instrumentet, håndlaget av en lokal kunstner. Så løp og kjøp!

24-åringen, som er oppvokst på Gråten utenfor Skien, har kjøpt seg hus i sentrum. Ett steinkast fra jobben. Et halvt steinkast fra vårt nye kirkebygg. Stort mer sentralt er det vel ikke mulig å bosette seg.

Pastoren i menigheten, Kent Westergren, møtte opp for å ønske oss velkommen, og på kjøkkenet lå det mat for kvelden og frokost neste dag. Er det noe rart vi gjerne vil besøke andre menigheter, når vi blir tatt så godt imot?

Lørdagskveld hygget vi oss med egenprodusert moro, hvor Royern, Stian og Torbjørn slo seg løs, sammen med innslag fra resten av gjengen. Etter pausen med lang mat (pølse og brød) fremførte noen av de unge en andakt for oss andre.

En tilfeldig valgt helg ble blinkskudd. For hvem andre enn Arild Brun Svendsen var invitert til familiegudstjenesten på søndag.Vi hadde hørt at det var ikke så mange barn i menigheten, men denne helgen kom de små og store, og det var gøy. Og LOGOS, de sang med energi og kraft.

Vi kjente vi ble tatt godt imot og alt ble lagt til rette for at vi skulle få en fin helg. Hjemreise og pakking kan være et kapittel for seg når man er på tur, men siste sjekk denne gangen viste at alt var husket og intet glemt. Men jeg vet at en bag, tilhørende en spesiell 6-åring var helt tom. Ved spørsmål om hvor alle klærne var, ble det svart; rundt omkring!

TAKK FOR TUREN ALLE SAMMEN Heidi Kløverød

Mitt navn er Ingvild Helene Knutsen. - Jeg går andre året på Porsgrunn videregående skole på allmenn linje. For at timeplanen skal gå opp, å få et visst antall timer, må man velge seg noen valgfag. I høst da jeg skulle velge meg noen valgfag, gikk ikke timeplanen min opp uansett hvilke fag jeg prøvde å kombinere, så jeg gikk til studieinspektøren på skolen min, som sa at jeg kunne velge meg noe som heter Alternativt valgfag.

Dette går ut på at man kan velge seg en aktivitet utenom skolen som man kan lære noe og utvikle seg selv på, og få dette godkjent som valgfag. Jeg syntes dette hørtes ut som en ypperlig liten sak for meg som har et sterkt ønske om litt variasjon i skoledagene mine.

Så var det bare å finne en ting som passet til å være valgfag, skolen vil helst at man da finner seg aktiviteter som barneklubber fordi det da er store muligheter for å lære noe om ansvar, lederskap og det å delta aktivt i noe. Det er der Logos og Mix kommer inn.

Jeg kontaktet Roy Arild som sa at antall ledere på klubben var ganske høyt, men at et nytt ungt hode ikke var å betrakte som noe de ville gå glipp av (jeg vet ikke hvor stor glede de har hatt av mitt unge hode, men jeg tror ikke det har bidratt til noe særlig revolusjonerende innen barneklubber).

Så nå er jeg der på klubben da, hver torsdag. Jeg syntes det er utrolig gøy, ikke bare fordi jeg får to ekstra fritimer i skoletiden, men også fordi jeg gikk 6-7 år selv på klubben, og fordi dette er noe jeg hadde tenkt å gjøre i en eller annen form dette året likevel.

Når dette året er ute vil Skien baptistmenighet ha bygd seg ny kirke. På hjørnet mellom Rektor Ørns gate og Schweigaards gate hever den seg rett mot himmelen. Det er blitt et flott bygg som med sin karakteristiske stil vil få rettet de forbipasserendes oppmerksomhet mot seg. Og det var det vi gjerne ville. Baptistkirkens alternativ i det kristne landskapet i byen vår, ønsker vi enda mer skal bli synliggjort.

Det ser altså ut som at entreprenør og håndverkere vil klare å bli ferdige 0. desember. Det samme gjelder dugnadsarbeidet i hovedetasjen. Stolene vi skal ha i kirken, kommer første uka i januar, så da vil disse også ha kommet på plass. Vi regner også med at pastoren vil innta sitt nye kontor i kirkebygget først på nyåret. I underetasjen vil det meste av malerarbeidet være klart til nyttår. Det som kommer til å stå igjen til slutt blir ungdomssal og peisestue. Årsaken til dette er at byggekomiteen ikke ønsker å disponere midler til disse salene før entreprenørene har fått sitt og at vi har full oversikt over økonomien. Men vi arbeider med saken. Vi ser på muligheten av i første omgang å skaffe brukte møbler. Himlinger og dører i underetasjen vil heller ikke bli montert før første uke i januar.

Utendørs er planering og grusing foretatt. Asfaltering vil sannsynligvis stå igjen til våren. Da får vi også jobben med såing og beplanting. Blant annet skal Vegvesenet plante 10-12 trær på vår tomt mot rundkjøringen.

Vi har henvendt oss til kommunen for å få åpnet Herman Baggers gate mot vest. Dettte vil lette adkomsten meget. Vi regner med at dette vil bli ordnet fra kommunens side når det blir et nytt budsjettår.

Så kan vi glede oss til jul i Frelsesarmeen og et nytt år i ny kirke!

Utrolig mange gode forslag kom inn - faktisk over 30 - og menighetsrådet komprimerte disse til 17. Mange forslag ble henvist til allerede eksisterende aktiviteter. Menighetsrådet ønsket at også de som ikke deltok denne helgen, skulle få anledning til å "melde seg på". Det har resultert i at alle de 17 nye tiltakene har fått en gruppe tente mennesker, som gjerne ser at nettopp "deres" tilbud blir iverksatt. Hvert tiltak har fått sin kontaktperson, som inviterer til et første ide- eller planleggingsmøte. Også på menighetsmøte i november hadde vi en positiv samtale om de nye utfordringene.

Forberedelsesmøtene
Forberedelsesmøtene er ment å være idedugnader, der hver enkelt kan komme fram med forslag til innhold og opplegg i det enkelte tilbudet. Det tas også opp målet med tilbudet, hvem som skal innbys og hvordan, når det bør finne sted, hvor ofte, hvem som skal delta, hvem som skal lede osv. I skrivende stund har tilbud "Nabotreff" hatt sitt første møte, og det var uhyre inspirerende. Dette gjelder naboer til menighetens medlemmer og venner, som vi er på talefot med, og som vi ønsker å vise kirken vår og de tilbud vi har.
Disse møtene, som blir på mandager fram til mai, blir bekjentgjort søndagen før de finner sted. Alle som ønsker å delta, er hjertelig velkommen. Det gjelder også de som ikke på forhånd har satt seg på. Noen synes kanskje i etterkant at de i sin iver har satt seg på for mange tilbud, og da kan de bare prioritere dem de har mest lyst til å engasjere seg i.<

Utfordringer
Den største utfordringen ligger ikke i å finne på mange nye spennende tilbud. Den ligger heller ikke i å få fylt kirken til disse tilbudene. Den største utfordringen går på at den enkelte av oss er åpne for de nye menneskene som vi får kontakt med, at vi kan gi dem noe av alt det gode Gud har gitt oss, at vi kan formidle litt av den frelsesgleden vi har, og at vi på en naturlig måte kan inkludere noen i vårt vennskap og be dem hjem til oss. Og her er vi inne på to av grunnpillarene i alt menighetsarbeid: naturlig vennskap og åpne hjem.
- Blir du med?

I år sto nemlig nattmanøver på timeplanen! Fredagnatt sprang vi opp i trærne, vasset i snø til over knærne og krabbet over og under busker og kratt. Ved hjelp av reflekser og lommelykter skulle vi finne poster i snøen, noe som viste seg å være svært vanskelig.

Noe for enhver...
Lørdag var vi alle klare til en ny, "frisk" morgen, med frokost, morgensamling, snøballkrig, aking, fantasi og Jeopardy. Mer mat ble satt på bordet og latere ble vi. Kveldens høydepunkt var underholdningen. Vi kan fortelle dere at; - Elvis endelig er død, - vi kan bekrefte at vi har gode skuespillere i ungdomsgruppa og - jeg tror det er noen som ikke kommer til å spise sjokade på en laaaaang stund... Kveldens andre høydepunkt var den spesielle lørdagskvelden, hvor vi delte vitnesbyrd, hørte på sang og så på dans. Det var noe for alle sanser.

Oppbrudd...
Søndag var det frokost, morgensamling og nattverd. Etter dette ble de fleste satt i gang med bøtte og klut, eller en vanvittig tungvinn støvsuger. Mat fikk vi og - og så ble vi kastet ut av hytta slik at bøtteballetten kunne gjøre seg ferdig. Vi reiste avgårde tidlig søndag ettermiddag, og var alle enige om at Trovassli er det beste sted på jord.

- Og snipp, snapp, snute, så var den historien om Trovassli ute! Sees neste år til mer moro!

Trine Gravli

PS1! Etter hva vi observerte så har vi noen i koret som meldte seg veldig frivillige som natteravner... De er hva man kaller "på feil plass til feil tid"... Tiden var natten og plassen var "Adgang kun for gutter". Noen som føler seg skyldig?