Mange opplever livet like omskiftelig som høsten. Den ene dagen kjennes som om en lever på livets solside, og så kan neste dag bli så vanskelig at en føler at stormene vil velte en overende. For når helsa er god, og en har det godt både med seg selv og sine nærmeste og med Gud, ja, da er det som sola skinner fra en knallblå himmel.

Men brått kan det bli forandringer: Et uventet dødsfall av en som sto en nær, en vond sykdom hos en selv eller sine nærmeste, søvnløse netter på grunn av smerter som river i kroppen eller mørke tanker, håp som brast, planer som måtte kullkastes fordi noe vondt og vanskelig skjedde.

Mange av Bibelens personer var gjennom stormfulle perioder i løpet av sitt liv. En av dem er Job og Jobs bok handler nettopp om lidelsens problem. Han var i utgangspunktet en rettferdig og lykkelig mann. Så skjedde det at han ble fratatt både barn og helse, rikdom og ære. Hos vennene var det ikke mye forståelse å hente. Jobs fortvilelse var bunnløs, og hans fortvilelse endte i en anklage mot Gud.

Men så skjedde underet: Gud viste seg for han gjennom en storm! Og i stormkastene talte Gud til Job, en tale som er en praktfull skildring av Guds allmakt og storhe.

Da Job igjen tok til orde, begynte han slik: "Jeg vet at du (Gud) makter alt. Ingenting er umulig for deg av det du har satt deg fore." Og så i kap.42 v.5: "Før hadde jeg bare hørt om deg, men nå har jeg sett deg med egne øyne."

Synes du at dager og netter som du nå gjennomlever, kjennes som harde stormkast: Prøv om du kan få øye på Gud i stormen! Lytt etter, så kanskje du kan høre at han taler til deg!

Synes du at høsten er deprimerende svart og gledesløs: Se på de fantastisk flotte fargene på bladene som høststormene røsker av lauvtrærne! - Husk: Det er alltid noe å glede seg over, det gjelder bare å se det!

Veiviser'n er ikke kjent med hva Darjan, som eneste gutt, synes om å være omgitt av 5 jenter. Jeg antar det er både fordeler og ulemper forbundet med det... Sikkert er det i alle fall at årets kristendomsskole er i gang - i år med Ragnhild Aasheim som leder.

-På denne måten får du jo holdt lærer'n i deg i live, Ragnhild...
-Vel ja, på en måte. Det er sikkert ingen ulempe med lærerbakgrunn, men vel så viktig for meg er den bakgrunnen jeg har fra barne- og ungdomsarbeid i menigheter. Dessuten er det nesten en forutsetning at en trives godt sammen med mennesker i ungdomsskolealder, og det gjør jeg. Det er forøvrig en veldig trivelig gruppe som går på kristendomsskolen i år, så jeg både håper og tror at vi skal få mange fine tirsdager sammen utover vinteren.

-Og opplegget...?
-Jeg vet ikke om det skiller seg vesentlig ut fra det som har vært de siste årene. Vi har en bibelskole som i 6 kapitler belyser Bibelen, Gud, Jesus, Den Hellige Ånd, menigheten og budene. I alle disse kapitlene er det en faktadel med undervisning. Etter at vi har gjennomgått den, går vi ofte sammen to og to og arbeider med oppgaver før vi avslutter i plenum. Og søndag 2.mai kommer den store avslutningen...!!!

Midt i opprydding ser jeg ei sliten "sjefsloppe" som lemper gardiner.
-Inger Lise, hva har du å si om denne uka?
-Jeg er kjempefornøyd! Dette har vært moro! - Herlighet, tenker jeg, sliten, men dog så glad.

Liv og Rolf Flatebø er også "sjefslt; -Er dere glade da?
-Storfornøyd! Salget har gått glimrende. Alle har stått på, fra de yngste til de eldste. Dette virker sammensveisende på menigheten!

Oj, der kommer Reidun Johannessen med røde roser i kinnene, ivrig gestikulerende. Hun har noe å si:

-Hallo dere... Resultatet av årets loppemarked er
kr. 185.000!! Dette er ny rekord. Takk for innsatsen!

Da Veiviser'n innfinner seg i det som skal bli kirkesalen i nybygget, treffer jeg fire elektrikere, - overraskende mange! I bakgrunnen står P4 på for fullt. - Vi liker best Spice Girls, sier "basen" Åge Skyer. Åge er forøvrig nesten på gråten på grunn av et støpsel han ikke får til å fungere. Av hensyn til min egen sikkerhet lovet jeg imidlertid å la være å røpe hvor lang tid han brukte på å få fikset støpslet, men vi snakker om timer...

- Elektrikernes viktigste oppgave er å holde unna for entrepenørens snekkere og murere som går her på dagtid. Det klarer vi foreløpig, men dersom det ser ut til å bli for hektisk, må vi også sette inn folk på dagtid. Dette vil selvsagt redusere verdien av det vi kunne gjort på dugnad og derved fordyre kirken.

Sporet vi fulgte gikk til Schweigaards gate. Dagen var torsdag, klokka var 17.30. Hu og hei! Her strømmet det på med barn fra 6 år og oppover. De samlet seg i speideravdelingen. Her var det "innledning", d.v.s. et ord fra Bibelen, og litt orientering om dagens program. Nå skal de nok mixe noe, tenkte jeg. Så gikk de til forskjellige grupper - noe skulle skje.

Jeg listet meg etter, nesten usynlig. Oj, dette var spennende! Ull, vann og grønnsåpe. TOVING, kjempekuult! Så til neste rom. Vann, olje, farger og papir. Hva var nå dette? Marmorering, fikk jeg til svar. Det var elegant, altså. Jeg så også noen som holdt på med bordtennis, ishockeyspill og innebandy.

Nå begynte jeg å skjønne hvorfor dette kalles mix. Det er en mixing av gøyale ting som gutter og jenter kan være med på. Nå ble jeg modig, jeg hadde jo forstått, så jeg dristet meg til å spørre en av de voe gjorde enda flere ting. Joda, annenhver torsdag var det korøvelse for LOGOS. De samme barna var med. Iblant reiste de også på turer. Noen ganger var det skikkelig fest med mat og drikke. Og snart skulle det forhåpentlig komme en snekker og hjelpe til med hammer og sag.

"Men er dere mange nok ledere til alt dette da?" spurte jeg. Jo, det gikk bra, men de savnet en ung gutt. Det var da jeg angret meg for at jeg ikke var en ung gutt! Men nå, da enda flere får vite om dette, er det plass til flere barn, var den neste tanke jeg fikk. "Tja, nei, jo, altså - kanskje venteliste til vi får bedre plass i den nye kirka", svarte de meg. Men bare meld dere på, dere mellom 6 og 12 år, "førstemann til mølla..." vet dere!

De fleste av oss kjenner Jan Sæthre fra hans ulike verv og lederoppgaver i Skien baptistmenighet. Som tidligere ungdomsleder i mange, mange år, har Jan gjort seg godt bemerket. For tiden er han leder av økonomiutvalget for nytt kirkebygg - i seg selv en krevende og spennende oppgave. Nylig har han avsluttet en intens uke som en av flere ansvarlige for årets loppemarked.

-Kan du nevne hvilke nasjonale komiteer er du engasjert i, Jan?
• Leder i hovedstyret i DNB
• Medlem i landsmøtekomiteen DNB
• Nylig sluttet i lønns- og personalutvalget i DNB etter 7 år som medlem/
   leder
• Varamedlem til hovedstyret i Norsk Frikirkeråd
• Varamedlem til hovedstyret i Norges Kristne Råd

Hittil i år har dette resultert i over 30 reisedøgn/møtedager. Fortrinnsvis på fredag ettermiddag/kveld og lørdager. Som om ikke dette er nok, har Jan Sæthre også flere internasjonale verv;
• Medlem av styret i Europeen Baptist Federation, (EBF)
• Leder av finanskomiteen i EBF
• Nestleder for EBF-kongressen 1999
• Styremedlem i IBTS (Internasjonalt Baptist-teologisk-seminar) i Praha. Dette er eneste seminar som har teologisk utdanning på doktorgradnivå.

Bare i år har disse vervene ført til 11 utenlandsreiser med over 30 arbeidsdager. Ukraina, Polen, Slovakia, Libanon, Tyskland, Malta, Tsjekkia, USA er land Jan har besøkt i forbindelse med kongresser, møter, forhandlinger, planlegging av hjelpeprogrammer mm.

I år har Jan hatt 1 ukes ferie uten ansvar og forpliktelser - den ble tilbrakt i Mexico sammen kona, Kari, i forbindelse med Con Amores USA tur. (som også mr. Sæthre var hovedansvarlig for.)

-Hva driver deg til en slik innsats der så mye fritid og krefter må brukes, Jan?
-Jeg føler jeg mine nådegaver og blir inspirert til innsats ved resultater. Jeg føler at jeg får brukt min erfaring og utdanning innen administrasjon, organisering og økonomi i Guds tjeneste. Jeg får velsignelse og takknemlighet tilbake, og det gir meg nye krefter og motivasjon til videre innsats.

Videre gir det meg et annet perspektiv på livet - et globalt perspektiv. Enten jeg tenker på møte med kurdiske flyktninger i Libanon, - unge enslige mødre med sine spedbarn i armkroken i Mexico, - eller et besøk på Tsjernobylmuseet i Russland. Der vi fikk se bilder av hundrevis av kreftsyke, skallede unger. Da føler jeg at livsutfordringer og problemer her hjemme, kommer i et litt annet perspektiv.

Videre er det mektig å få oppleve å være del i et internasjonalt lederfelleskap.

-Hva er utfordringene for Baptistene i Europa slik du ser det, Jan?
-Først og fremst er det foreningen av arbeidet i øst og vest. Vi opplever at de tradisjonelle kirkene/menighetene i vest opplever stagnasjon og tilbakegang, mens det er sterk vekst i øst.

En annen utfordring jeg jobber mye med er det å kunne "inspirere hverandre". Her kommer arrangement som EBF-kongressen inn. Vi håper å få til mer utveksling og forbrødring. I 1999 skal kongressen arrangeres i Wrochlaw i Polen. Videre er det teologiske utfordringer.

-Hvilke utfordringer ser du som leder i hovedstyret i Det norske Baptistsamfunn?
-Vi arbeider med en omstrukturering av Baptistsamfunnets misjonsarbeid. Først og fremst arbeides det med å få flere misjonsområder. Videre er vi opptatt av å få til et bedre skandinavisk samarbeid.

Enkelte menigheter i landet vårt jobber i motbakke. Jeg opplever det som en reell trussel og fare når så mange som 10 menigheter sliter så tungt i arbeidet, at det er fare for at de må legge ned virksomheten sin. Vi følger denne situasjonen tett opp i hovedstyret og diskuterer konkrete tiltak. Her trengs det først og fremst "arbeidere" med kall fra Gud til å satse.

Hovedstyret er også opptatt av å videreutvikle de menighetene som opplever vekst og fremgang. Vi vil i løpet av de kommende tre år ganske sikkert oppleve å få 5 nye baptistmenigheter i Norge.

I tillegg til dette opplever jeg det som viktig, å arbeide med baptist- samfunnets identitet. Vi må profilere oss og stå frem med vår lære og tro. Her arbeider vi på flere områder for å nå ut, - også ved hjelp av ny teknologi.

-Hva med deg selv Jan, hvor henter du krefter?
For meg er det avgjørende å kunne være i et levende og aktivt menighetsfellesskap. Her opplever jeg å få krefter, inspirasjon og støtte til å stå på videre. Jeg er også avhengig av å komme meg ut i skauen -bare så synd at det blir for sjeldent.

Men nå blir det andre boller. Magne Hultgren har tatt til seg dette "fosterbarnet&qur lovet å gi det all den omsorg og kjærlighet det fortjener!

-Ikke har jeg peiling på bil og motor, og ikke har jeg helt peiling på hvordan jeg skal skaffe midler til oppussingen heller. Men i stand skal den, forsikrer Magne.

Han har skaffet seg en 1924-modell Buick, cabriolet. Bilen har syv seter og har rattet på høyre side, for dette er en kanadisk modell. Rattet, instrumentpanel og felgene er av tre og interiøret er av skinn. Bilen er (blir) et syn for øyet. Veteranen er som tatt rett ut fra en gangsterfilm fra 30-årene. -Bilen kom ny til Norge i 1924, forteller Magne. Det var to damer som kjøpte den den gang. Da krigen brøt ut plukket de den fra hverandre slik at tyskerne ikke skulle kunne bruke den. Den ble satt sammen igjen etter krigen av nye eiere, og disse reiste deretter på ferie til Frankrike med bilen.

I svigerfars eie
-Etter en "mellomlanding" på Dokka havnet til slutt bilen i min svigerfars hender. Han hadde planer om å pusse opp bilen og tauet doningen inn i garasjen sin. Der begynte han på det møysommelige arbeidet med å plukke den fra hverandre, bit for bit. Dette var i 1963, og der slutter også historien.

-Og i dag står bilen i en garasje på Gulset i Skien?
-Ja, i dag er bilen min. Jeg fikk tilbud om å overta den. Og sammen med kona brukte vi ikke lang tid på å bestemme oss. Vi ville bevare klenodiet innad i familien.

Klubbmedlem
-Det finnes ulike klubber for ulike typer bilentusiaster ¼
-Ja, det stemmer, og jeg har allerede meldt meg inn i en veteranvognklubb. Jeg har til og med deltatt på et møte. Og det kan være nyttig. Her henter jeg råd og veiledning, tips når det gjelder deler og forbindelser, ja til og med inspirasjon til å gyve løs på oppgaven.

-Dette ser nå ut som et prosjekt mer enn en oppgave, Magne?
-Jeg regner med noen år i garasjen, ja. Og antar at kostnadene vil beløpe seg på 100-150 000 kroner. Det er mye penger, men vi er allerede i gang med å planlegge sparetiltak i familien. Det som er litt usikkert er om noen vitale deler mangler. Da må det lages nye, for brukte deler til denne doningen finnes det ikke mye av. I alle fall ikke her til lands.

En del av arbeidet bør jeg nok sette bort. Jeg tenker da spesielt på motoren og interiøret. Det bør fagfolk som mekanikere og salmakere ta seg av. Resten håper jeg å fikse selv. Men jeg må lære meg alt. For jeg kan ingenting om bil. Spesielt ikke gamle biler. Men det jeg vet om bilen, er at den skal være god for over 70 miles. Er ikke det over 100 kilometer i timen, tro...?

Endelig en hobby
-Jeg har aldri hatt noen hobby i mitt voksne liv. Familiesituasjonen har vært slik hos oss at det aldri har vært rom for slikt. Foruten menighetsarbeid har all vår tid gått med til våre funksjonshemmede sønner og engasjement innen ulike foreninger for funksjonshemning. Dagens situasjon med voksne barn og avlastning for sønnene er annerledes. Derfor blir et slikt engasjement for meg som en rekreasjon.

Jeg er full av inspirasjon og går hodestups inn for oppgaven i løpet av november i år. Og jeg gleder meg, avslutter den oppglødde veteranbilentusiasten Magne Hultgren.

Arbeidet har gått sin gang i høst og håndverkerne står på. Taktekkingen går mot slutten, og vi håper nå at dette går raskt. For selv om vi er baptister, er det begrenset hvor mye inntregning av vann vi tåler. Det meste av himlingen og veggene i salen er ferdige, likeledes mye av tak og vegger i bønnerom og toaletter. Murerne er i gang, men de ligger noe etter og vi håper på flere murere for å forsere arbeidet.

Fra 1. november regner vi med at alle krefter kan settes inn på dugnad. Det er nå såpass klart at bygget vil bli oppvarmet slik at malerne kan komme igang. 10-15 stykker har meldt seg på malerlaget, men her er det plass for flere. Snekkerne vil også nå starte med det arbeidet som en kan komme til på, d.v.s. platekledning på vegger i underetasjen. Det tar sikkert noe tid enda før vi kan komme igang med platformkonstruksjonen.

Elektrikerne har imponert med sin iver og ståpåhumør. Det er nesten ikke vært en kveld som eletrikerlagene ikke har vært på kirkebygget. Og de har klart å holde unna for snekkere og murere. Dette arbeidet er et stort arbeid som ivaretar lys, oppvarming, brannvarsling, lyd og audiovisuelle hjelpemidler.

Jesaia 41,10:
Vær ikke redd, for jeg er med deg.
Se deg ikke rådvill omkring, for jeg er din Gud!
Jeg gjør deg sterk og hjelper deg,
ja, holder deg oppe med min frelserhånd.