REDAKTØREN HAR ORDET!

Selv om noen (særlig elektrikerne våre) allerede har holdt på med dugnad på det nye kirkebygget en stund, ligger det meste foran oss. Skal vi klare å gjøre vår avtalte del uten at andre håndverkere må vente, er det viktig ikke å ha store privat prosjekt samtidig.

Kirkebygget opptar oss alle for tiden, og for meg som ikke står med begge bein oppe i byggeprosessen, virker det vel som om det er både gode og mindre gode nyheter. Så langt jeg har skjønt, går det aller meste etter planen både tids- og kostnadsmessig. Ingen overskridelser. Det er positivt! Det er utvilsomt negativt at renta har gått i været. Det vil få betydning for vår evne til å nedbetale lånet. I skrivende stund er det mer eller mindre kollaps i russisk økonomi, og finansmarkedene over hele verden skjelver. La oss håpe at det går som mange tror; - Om noen måneder vil renta krabbe ned fra dagens unormalt høye nivå.

Den grunnstenen vi la ned er et skrin laget av kobber. Det ble støpt ned i selve kirkegulvet. I skrinet er det en bibel, menighetens historikk, tegninger av kirken, behovsdokumentet som vi ga arkitekten før han tegnet kirken, de to siste utgavene av Veiviser'n og en av byens aviser datert 5.9.98. I dette skrinet skal disse ting oppbevares inntil kirken kanskje en gang rives. Vi får håpe at skrinets innhold da vil være av interesse for en ny generasjon.

Grunnstensnedleggelse er en konkret handling som rommer mye symbolikk. Skrinets innhold sier vesentlige ting om de mennesker som bygde denne kirken.

Bibelen vitner om en menighet som bygger sin tro og virksomhet på Guds Ord. Den er grunnlaget for vårt åndelige byggverk.

Historikken forteller at menigheten har en historie før dette bygget ble reist.

Behovsdokumentet forteller om en menighet som trengte et bedre kirkebygg og et mer tjenlig redskap for arbeidet i Guds rike. Det avspeiler tanker, ønsker, ideer og visjoner som menigheten hadde for sitt nye gudshus.

Tegningene viser det konkrete resultat av alle ideene.

Veiviser'n som er menighetens menighets- og kontaktblad, forteller om som skjedde i menigheten, mens avisen forteller noe om hva som skjedde i vår by og i landet forøvrig på den tiden grunnstenen ble lagt ned.

Over grunnstenen ble det lagt en stenplate med inskripsjon. Den vil være synlig for alle som kommer inn i kirken.

Når vi nå samles til en spennende og utfordrende høst, skal vi huske at Jesus Kristus er den egentlige grunnstenen for menigheten. Det er ham vi bygger all vår gjerning på. Han er urokkelig, og skal aldri fjernes av kommende slekter!

De av oss som ikke er så vel bevandret uti fotballterminoligien, skjønte ikke alltid hva kommentatorene mente med det de sa. Men en viktig ting ble åpenbart for oss etter hvert, og det er hva som gjør et fotballag til et godt lag: Det ene er at hver enkelt spiller tar ut det maksimale av sine ressurser, og det andre er at alle spillerne bruker sine ressurser i et positivt samspill med de andre på banen.

I løpet av de nærmeste månedene er det utfordringer til alle som vil være med å bygge ny baptistkirke i Skien!

Hvis dette skal gå greit og målet skal nås, er det avgjørende at enhver bruker sine talenter og ferdigheter. Ikke først og fremst som solospillere, men i et godt lagspill og til fellesskapets beste.

Fotballspillere understreker stadig betydningen av å ha supportere. Det er dem som heier de aktive fram til seier, og som er deres støttespillere på mange andre måter.

Slik også når det gjelder bygging av ny kirke. Ikke alle menighetens medlemmer og venner har anledning til å være aktive på banen. Årsakene kan være høy alder, svak fysisk eller psykisk helse, ugreie forhold i familie eller arbeid. Men enhver som har fått en tribuneplass, har samtidig fått den viktige støttespilleroppgaven: Bruke tid til forbønn, være positiv til arbeidet som utføres, og være raus med å gi oppmuntringer til dem som er på banen.

Så kan altså alle være med å bygge ny kirke - praktiske dugnadsfolk såvel som trofaste støttespillere. En spennende høst ligger foran oss ...

Komiteen for loppemarkedet består av Liv og Rolf Flatebø, Inger Lise og Hans Otto Dønnestad, Reidun Johannessen og Jan Sæthre. Veiviser'prat med Inger Lise Dønnestad.

Alle i menigheten, slekt og venner oppfordres til å sette av hele uke 43, (mandag 19. til lørdag 24. oktober). Fra mandag til onsdag skal alt på plass i hallen. Lopper skal vaskes og sorteres.

Inger Lise håper at alle som har mulighet til å levere lopper direkte til stevneplassen, gjør det. Vi har ikke så stor lagringsplass.

Alle slags lopper kan brukes, men klær må være rene og elektriske ting må fungere, sier Inger Lise. Inntekten av loppemarkedet gå til det nye kirkebygget. Så hvis du har noe som vi kan selge, la det være ditt bidrag til kirka vår. Trenger du transport av lopper eller du lurer på noe, kontakter du Inger Lise Dønnestad på tlf. 35535976

Etter grundig og langvarig arbeid kom endelig helgen jubileumskomiteen hadde ventet på. 70 gamle og unge speiderkamerater startet med leirbål på Dilsdalen ved Nordsjø. Selvsagt ble det anledning til å friske opp kjente speideraktiviteter. Jeg bare nevner - grilling, spjelking av armer og ben, bårebygging, livlinekast mm. Om de gamle var best skal være usagt - de yngste markerte seg i alle fall sterkt. Været gjorde sitt til at leirbåldeltakerne kunne nyte en skjønn høstkveld ute i det fri.

Lørdag kveld var allerede på forhånd bestemt å skulle være jubileets høydepunkt. Jubileeumsfesten ble arrHauges Minde. Her ble 70 deltakere møtt av en fin utstilling, der speiding og ulike speidereffekter ble vist frem.

Jubileumskomiteens leder, Anne Synnøve Hansen ledet festkvelden. Hennes mor, Alice Hansen, fortalte med engasjement og iver fra stiftelsen og de aller første speidermøtene. Speidergløden hennes brenner den dag i dag! Også en annen "historisk" person var med å kaste glans over festen - nemlig Ellen Fyrong. Hun var også med i speideren helt fra starten av. Ellers var kvelden preget av mye mimring og tilbakeblikk - både i form av lysbilder og filmer. Lattersalvene rullet heftig når vi så igjen, for eksempel Ronald Brynhildsen, Aage Andresen, Ragnhild Aasheim og andre kjente som unge fremadstormende speidere. På ekte speidervis ble det servert jubileumslapskaus og bløtkake!

Aage R. Andresen har til jubileet skrevet et 50 års minne; "Fra juniortropp og blåspeider til speidergruppe i Norges speiderforbund". Et flott historisk festskrift som bør anskaffes og leses!!

På festen var det hilsninger ved korpssjef Roald Amundsen fra Baptistenes Speiderkorps og kretsleder Carl Magne Pedersen fra Grenland krets av NSF. Fra begge disse ble det fremhevet det ansvar og den innsats mange av ledere fra 10. Skien BSK hadde/har påtatt seg i korps- og kretssammenheng.

Jubileumshelgen ble avsluttet med speidergudstjeneste i Hauges Minde. Korpssjef Roald Amundsen talte Guds ord og understreket viktigheten av satsing på speiding som del av menighetens arbeid.

Å feire 50 år som speidergruppe er stort. Mange speidergrupper rundt om i landet opplever dessverre å måtte "legge opp" før de i det hele tatt rekker å markere en slik begivenhet. Veiviser'n takker de ledere som har stått på og som fortsatt står på i speiderarbeidet. La oss be om 50 nye år der mennesker vinnes "For Kristus og menigheten".

Egentlig har jeg hatt litt dårlig samvittighet, en skal jo ikke be barna om å mase. Men hadde jeg rett? Litt skjelvende tar jeg først en liten prat med Knut Andreas.

"Kan jeg trygt si at det er fint for barna på Landsmøtet?" "Å ja, det er sant", sier Knut Andreas. "Det beste var at jeg fikk snekre alt jeg ville for bare 10 kroner. Jeg har med mange flotte ting hjem."

Nestemann jeg vil snakke litt med, er Even. "Er det riktig Even, at Landsmøtet er noe spesielt for barna?" "Helt klart!" sier Even. "Ja, men hvordan kom du deg dit, jeg så ikke foreldrene dine der, dro du helt alene? Fortell, fortell..." Even forteller: "Jeg bestemte meg tidlig for at jeg ville dra til Oppdal. Begynte å jobbe for å spare penger" "Hva slags jobber, sier du?" "Jo, jeg plukket stein på en åker, bar stein og så hjalp jeg mamma på jobben i posten. Jeg tjente ganske bra. Så en dag begynte farmor og jeg å snakke om Landsmøtet. Jeg sa at jeg pleide å være på baptistenes landsmøte, og da fikk hun lyst til å være med. Vi ble enige om å ta toget sammen ogn på et motell, med hotellstandard! (Forresten betalte farmor togreisa for meg, så det var lurt!) Noe av det jeg gjorde i Oppdal var å ta gondolbanen til fjellet. Så var jeg med i barnekoret og på barnemøtene. Vi hadde forresten to egne pastorer, Sveinung og Bente. En kveld var det fest med pizza og mye moro. Misjonsmarkedet likte jeg godt. Der kunne vi gjøre gøye ting og samtidig gi penger til misjonen. Jeg brukte 150 kroner. To nye venner fikk jeg også, Sindre og Marius. Vi håper å møtes igjen i Kvæfjord neste sommer. Jeg skal begynne å spare!

Oj, jeg glemte å si at noe av det beste, var at vi hadde TV på rommet så jeg fikk se finalen mellom Frankrike og Brasil!" Til slutt kom Even med et godt råd: Hvis det ikke nytter å få med foreldrene, så prøv med besteforeldrene!

Men tidene har endret seg. I dag har man tilgang på nær sagt alt, -overalt. Noen av menneskene derimot, har ikke endret seg. Egil Aasheim er en av dem. Er det noe han har tatt med seg videre i livet, så er det evnen til å ta vare på og samle på alt. For det lærte han av sin far og hans far av sin far igjen.

Nå vil vel ikke resten av familien trekke fram samlemanien til Egil som noen evne eller gave, kanskje mer en last. For denne mannen er i stand til å samle på alt. For som han selv sier: -Jeg kan jo få bruk for det en vakker dag.

Loppeentusiast
Egil "Kjekt å ha" Aasheim har i alle år hatt en forkjærlighet for loppemarkeder. Hele Grenland er i en årrekke blitt trålet av denne mannen og det er ikke lite han har kommet drassende med hjem; Bensinkanner, redningsvester, komfyrer, verktøy - masse verktøy, dører og bildeler, ovner, lampeskjermer og miksmastere, motorsager og gressklippere og mye, mye mer.

Utallige par med ski og skistøvler har også funnet veien til Egils garasje. De færreste av skiene har hatt noen særlig verdi, men Egil har hatt bruk for en liten del i bindingen, og da kjøper han selvsagt hele skia!

-Jeg har barn og barnebarn som går mye på ski, og da er det kjekt å ha tilgang på en del utstyr. Jeg har nok hatt ski, bindinger, støvler og staver og reservedeler i de fleste størrelser gjennom tidene, ja, forteller Egil.

-En gang kjøpte jeg en koks/vedovn av ei dame som trengte penger. Jeg tenkte jeg skulle pusse den opp og selge den videre, men nå er det for sent. Det er ikke lenger lov å installere slike ovner i bolighus i dag. Så jeg får vel ta vare på ovnen til jeg finner en løsning. Kanskje jeg får bruk for den sjøl en vakker dag?

Body-Builder?
-Det snakkes om at du i sin tid investerte i treningsapparater for å drive styrketrening?
kurat noen stor investering, ler Egil. Jeg kjøpte for ti år siden et roapparat som jeg faktisk har benyttet et par ganger. Spesielt den første uka. På oppfordring tar han fram apparatet fra et av lagerrommene sine og tar en rask demonstrasjon av vidunderet. -Kjekt å ha!

Pålitelige kilder som Veiviser'n har vært i kontakt med kan fortelle at noen av Egils lagerrom oppleves som rene loppemarkeder. Bladets utsendte fikk selv en smakebit av hav som befinner seg innenfor dette huset.

Vaskemaskinmotorer - i tilfelle noen skulle få bruk for noen deler.
Små og store sykkelhjul - i tilfelle noen skulle få bruk for...
Skuffer opp og skuffer ned av stikkkontakter og el.-utstyr - i tilfelle noen skulle få....
Bildeler til hele familien - i tilfelle noe skulle skje.....

-Kona mi har vel ymtet frampå nå og da, og ment at det snart er på tide å kvitte seg med en del av alt jeg har samlet på gjennom tidene. Men etter 40 år i samme hus som meg, har hun vel vent seg til et av mine livsmotto:
"Det meste er kjekt å ha, vi kan få bruk for det en vakker dag !"

Foreløpig er bygget i rute etter den framdriftsplanen som sier at vi skal få det overlevert fra enterprenøren den 20. desember. Denne høsten vil det derfor skje mange ting. Det er kort tid til jul og det blir mange håndverkere og forskjellige dugnadsarbeidene som skal i sving for at alt skal bli ferdig. Elektrikerne, som var de første dugnadsfolkene, som måtte igang, har jobbet som bare det og har hittil klart å følge med. Nå har også snekkergjengen kommet i gang og har begynt å sette opp vegger i underetasjen. Om ikke så lenge vil det være klart for malerne. Forresten er ventilasjonsrommet allerede malt.

Byggekomiteen har etterhvert måttet ta stilling til diverse material- og fargevalg. Det er jo svært viktig at det hele blir samstemt og tiltalende.

Komiteen har foreslått at det settes opp et skilt med Baptistkirken på venstre side av inngangspartiet. Utforming og valg av et eventuelt symbol, er overlatt til utsmykningskomiteen. I høst vil Vegvesenet plante 12-14 trær på vår tomt mot Rektor Ørns gate. I skråningen mot rundkjøringen mener vi det må plantes hekkplanter, men dette blir nok ikke gjort før til våren.

Den oversikten vi har fra økonomiutvalget, viser at det hittil ikke er blitt noen overskridelser på det oppsatte budsjett.

50 personer har meldt seg til dugnaden. Det er enda mulighet for å være med, bare si fra. Lister for snekkerlagene er sendt ut, mens malerlistene vil komme siden.

I år var det virkelig slått på stortromma, med jubileumsfest og jubileumskonsert av Hans Espen Gihle, som var imponert av leirungdommens energirike respons.

Det var aktiviteter i år som i fjor; volleyball, fotball (SBU tapte 6-1 mot ØBU. Hvor er fotballånden???), boccia, lommetørkleleken og amerikansk fotball (hørte vi prega?). Vannet ble brukt i år også, men med drastisk synkende besøksantall. Vannet holdt nemlig den "varme" temperatur av 16 grader! "Tyven, tyven" ble i år kun avholdt en gang, til stor fortvilelse blant den eldre Vegårsheigenerasjonen. Hva må vi gjøre for å opprettholde tradisjonen?

Onsdag var tidenes morsomste leirunderholdning. Bård Aasland alias Mis(s) Foster ble kåret til årets miss Vegårshei, avtager etter Sondre Taranger alias Gunn. De to brødrene Halvorsen ble satt på prøve når de skulle konkurrere om å redde prinsesse Mariann fra løven Mathias. Prins Tomas gikk av med seieren... Senere på kvelden var det korssamling (nattverd nede ved stranden), og det var en fin opplevelse.

De to leirhøvdingene Odd og Harald hadde endelig forstått at det ikke nyttet med leggetider natt til fredag (ingen la seg uansett), så det var nytenking på 25 år og fri legging! Vi må si det ble jubel i leiren.

Fredag morgen var det mange mer eller mindre trøtte tryner, og mange fikk en god dags søvn på vei hjem. Vi ser fram til Høsttreffet, Påskeleir og neste års Vegårshei. C YA!

Flyreisen gikk bra, bortsett fra to og en halv times forsinka fly i Frankfurt, og alle ble slått i bakken av varmen som møtte oss i Houston.

Etter en humpete busstur kom vi fram til Forest Cove Baptist Church, som var på størrelse med Down Town, og ble presentert for ekte Texas bar b-q og de hyggelige vertsfamiliene våre. Nå var det tid for en god natts søvn.

Lørdags kveld og to ganger søndags morgen sang vi på gudstjeneste. Søndag måtte man passe på hva man gjorde på scenen siden gudstjenesten ble direktesendt på TV til hele Houstons befolkning. Søndag var vi også på baseballkamp i Astrodomen. Houston Astros vant, men det var delte meninger om hvor festlig kampen var.

Mandag dro vi til Six Flags Astro World. Det var en kjempestor fornøyelsespark med gleder for store og små. Stikkord: Kokende varmt!

Tirsdag dro vi til Houstons store stolthet: NASA Space Center. Det var barneavdelingen som ble mest besøkt av de norske ungdommene, men noen tok seg også en busstur til kontrollsenteret.

Tirsdag kveld var det avskjedsfest for ungdomspastoren og Skn Barrett Johnson, etterfulgt av presentasjonskveld av Norge og Con Amore der vi avla en perfekt generalprøvekonsert.

Onsdag kveld var det klart for åpning av 13^th Baptist Youth World Conference. Konferansen inneholdt forskjellige bibelgrupper, samlinger og kveldskonserter, men det er delte meninger om hvorvidt konferansen var bra eller ikke.

Torsdag hadde vi konsert på Hyatt Regency Hotel, der presidenten bor når han er på besøk i Houston. Bortsett fra vanvittig dårlig miksing, falt konserten i smak hos våre amerikanske venner.

Fredag kveld sang vi på konferansen, og dette er en av Con Amores største opptredener noensinne. Dette var det mest ungdomspregede innslaget under hele konferansen, og vi fikk MEGET god respons.

Søndag kveld var alle ungdommene i Con Amore og alle ungdommene i Forest Cove samlet hos Justin. Denne festen ble kalt party, praise and worship, og falt i god smak hos alle. Den gav oss inspirasjon til hva vi kan gjøre for å forbedre ungdomsmiljøet her hjemme, både sosialt og åndelig.

Mandag var vi på Splashtown Water Park. Med privilegier som eget basseng, matsted, gratis drikke, egen volleyballbane og tilgang til resten av parken, kom vi alle hjem lyserosa. Noen med sterkere nyanser i rødt.

Tirsdagens besøk i Galveston var en heller kjedelig opplevelse, men vi kan skryte av å ha badet i den meget salte Mexicogulfen.