REDAKTØREN HAR ORDET!
Vi trenger hverandre

Veiviser'n omtaler den nye kirken mye, og det sikkert skal det også være. Det er jo tross alt det som opptar de fleste om dagen!

Vi hører mange forskjellige meninger. Det er ingen som ønsker å komme i et økonomisk uføre, og derfor kommer det fram ulike synspunkter på arealbehov, låneopptak, gaveinntekter osv. Avhengig av hvem man snakker med, blir vinklingen på samtalen temmelig forskjellig.

På den ene siden er de som er kritiske. De mener at lånet blir for stort, gaveinntektene for høyt stipulert, sluttsummen blir høyere enn budsjettet osv. Noen av disse oppfattes som veldig kritiske, men de fleste ønsker ny kirke like mye som alle andre. Av (økonomisk) natur er de imidlertid skeptiske for lån vi kan komme til å slite med.

På den andre siden er de som ikke ser en eneste mørk sky på "kirkebygghimmelen". De ser bare muligheter, og uttaler seg aldri kritisk til prosjektet. Gud vil hjelpe oss, og i deres øyne har vår menighet en så unik utgangsposisjon at dette helt sikkert vil gå bra.

To og en halv million på 2 uker! Utrolig! Ville det la seg gjøre? Da menighetsmøtet begynte søndag den 29. var det kommet inn kr. 2,35. mill., og før det var slutt var målet nådd. En giverinnsats som gir all grunn til et rungende HALLELUJA!

Å si at pengene ikke er det viktigste skal jeg være forsiktig med, for uten penger ingen ny kirke. Men det at vårt høye økonomiske mål ble nådd sier mye om menneskene i vår menighet. Det sier at vi er et fellesskap som kan og vil løfte i flokk. Det sier at vi ser hvor viktig og nødvendig det er å ha et "tempel" hvor vi selv og alle som måtte ønske det kan komme og tilbe, takke og lovprise Gud. Vi ser den store verdien i å ha et fast samlingssted for menighetsfamilien, fra de yngste til de eldste. Og vi ser neten av å ha et sted som er en base for utadrettet evangelisk virksomhet.

Slik familier flest legger seg i selen for å få en bolig hvor de alle trives, og som de kaller "hjem", slik har nå menighetsfamilien lagt seg i selen for å få et hjem. Utfordringen har vært stor, og noen og hver har vel tenkt: klarer vi dette? Jeg visste vi kunne det, trodde vi ville det og nå har vi klart det. Ser vi Guds hånd og Guds velsignelse? Ja, i sannhet.

Alt har sin tid - så når den siste julestjernen tas bort fra vinduskarmen, vissen og falmete, står fargerike primulaer hos gartneren klare til å overta julestjernenes plass.

Det er mange "små og skjøre" - barn og unge - i menigheten. Vi ser dem, og vi hører dem: På tirsdager og torsdager og fredager i Schweigaards gate, på onsdager i KFUK/KFUM-huset, og hver søndag på gudstjenestene våre.

Om noen år kan det hende at den viltre søndagsskolejenta er blitt søndagsskolelærer, og at den sprelske "ulvungen" opptas som speiderleder. Og sannsynligvis er en del av våre tenåringer blitt voksne, trofaste menighetsmedlemmer, og er med i menighetens ledelse.

Alt dette kan vi oppleve i menigheten, hvis vi sørger for at barna og de unge får gode vekstvilkår...

Nå går det ikke an å trekke direkte sammenlikning, men likevel viser dette at troen på Gud og kjærligheten til Jesus Kristus også den gang ledet menigheten til offer og innsats. En av ildsjelene i byggekomiteen var den tids ordfører, borgermester A. Sigurdsen, som også var kasserer i byggekomiteen.

Menigheten hadde forøvrig 150 troende døpte medlemmer og en blomstrende søndagsskole med 225 barn fordelt på 12 klasser!

"praktisk innrettet" og "nokså kostbar" kirke
Det er interessant å lese avisartikler som ble skrevet i forbindelse med ferdigstillelsen og innvielsen av den "nye" baptistkirken. I Varden den 30. august 1930 kan vi lese følgende:
"Bygningen vil bli praktisk innrettet i alle dele, med 1 stor og 1 mindre sal med galleri etc., der tilsammen vil få ca. 450 sitteplasser, alle med front til talerstolen. Virksomheten trengte nu i høi grad et nytt forsamlingshus, da det nuværende lokale ikke lenger tilfredsstiller behovet for et praktisk evangelisk arbeide, og virksomheten er også i den senere tid gått betydelig frem, og ikke minst søndagsskole og ungdomsarbeidet.
Bygningen blir fullt ferdig nokså kostbar, og da menighetens bæreevne er liten, vil den derfor vennligst anmode dens mange venner og velyndere i og omkring byen om å støtte foretagendet med frivillige gaver, når vi i nær fremtid gjør henvendelse derom."

Nesten 1000 i kirken
Fra selve åpningsdagen sakser vi følgende fra avisa "Norig" av 8. des. 1930: "Det hadde møtt fram ei mengd folk i "Baptisten" igår kl. 10. Alle plassane var upptekne då fyredagsmøtet byrja. Wang (redaktør E.H. Wang) opna møtet med bøn, pastor Stabell gav so ordet til formannen i byggjenemndi, Markussen, som greidde ut um alt arbeidet og alle vanskane dei hadde streva seg igjennom fyrr dei som no kunde samlast under sitt eige tak. Den same nemndi som hadde vorti vald i 1911 hadde arbeidt med byggjespursmålet heile tidi." (Det vil si i 19 år!)

Inspirerende og gripende lesning! En ting er sikkert: Den positivitet, offer- og innsatsvilje som hittil er vist i vår menighet, ligger ikke noe tilbake for den vi leser om for 68 år siden!

Det var en meget spent forsamling på menighetsmøtet søndag 29. mars. Hans Otto Dønnestad ledet møtet som startet rett etter gudstjenesten. 60 voksne var til stede i et møte som Dønnestad beskrev som "vårt nest viktigste". Enda viktigere var det etter hans mening da menigheten bestemte seg for å selge kirken i Hesselbergsgate og gå inn for et nytt bygg. Jan Sæthre, som er leder i Økonomiutvalget, redegjorde så for finansieringen av kirkebygget. Budsjettet balanserer på 13.3 milli kroner. De fleste i salen ventet nå bare på en ting: Hadde menigheten klart å samle inn de 2.5 millionene vi måtte ha i "friske" penger for å kunne sette i gang med bygging? En uke tidligere hadde summen vært på 1.3 mill., og mange hadde ikke hatt noen tro på at den siste uka skulle ha bragt inn de resterende 1.2 millionene. Det ble derfor tatt godt imot da Jan kunne fortelle at menigheten bare manglet 150.000 kroner på å nå minimumsgrensen på 2.5, og 450.000 for å nå opp til det vi hadde håpet på, - 2.8 millioner! Det gikk et lettelsens sukk gjennom salen, ledsaget av applaus. Dette var gode nyheter!

"Kuttliste"
Byggekomitéens leder, Aage Andresen, fikk nå ordet. Han la fram en oversikt fra byggekomitéen over mulige innsparinger som kunne gjøres dersom økonomien ble stram. Til sammen utgjorde dette besparelser på over 900.000 kroner. Den største av disse postene var å redusere tykkelsen i bygningens såle med 5 cm. Dette kunne det spares 200.000 på. Blant mange mindre poster merket vi oss også at en overgang fra fliser til belegg kunne gi innsparinger på hele 150.000.

Salen slipper til
Etter disse orienteringene, fikk salen slippe til med kommentarer og spørsmål. Veiviser'n gjengir utdrag av det som ble sagt før debatten etter hvert gikk over til å dreie seg mest om et mulig salg av Schweigaards gate 12.
Reidun Johannessen: Det har vært spennende! En tidligere vist oversikt fortalte at de som er under 40 år har gitt mest. Flere i hennes generasjon har ingen lån lenger, og hun oppfordret til månedlig trekk istedet, og tvilte på om noen hundrelapper ville forringe livskvaliteten.
Magne Hultgren: Han ba om at "kuttlista" ble nøye vurdert slik at vi ikke sto tilbake med ei helt ribbet kirke.
Ragnhild Aasheim: Hvem bygger vi kirke for? - Selv er hun passert 60 år, men hun vil være med å bygge for den nye generasjonen; barne- og ungdomsflokken.
Randi Larssen: Leste noen vers fra Esekiel 42. Hun følte dette sa henne at den nye kirken ville kunne trekke til seg mange nye mennesker, og at dette var viktig å tenke på når en sto inn for et så viktig valg.
Christoffer Vermedal Bilstad: Etterlyste større initiativ i forhold til å søke økonomisk støtte. Her repliserte Jan at dette ville bli gjort, men siden usikkerheten var stor, ble dette ikke lagt inn i budsjettet.
Jan Arnth Larssen: Har i mange år ment at menigheten i Skien burde ha alle forutsetninger til å kunne bygge en ny kirke. Andre menigheter har slitt tungt, men hos oss har nesten alt gått på skinner så langt, og dette burde gi grunn til videre optimisme. Han hadde også merket seg at aldersgruppen han tilhørte hadde gitt betydelig mindre enn gruppen under 40 år, og dette syntes han burde være en utfordring og til ettertanke.

Schweigaards gate 12
Hans Martin Kløverød var positivt overrasket over beløpet som var samlet inn, men uttrykte likevel bekymring over en helt barbert kirke og stort låneopptak. Han mente derfor at huset i Scweigaards gate 12 burde selges. Her fikk han følge av Per Christian Holm, og i den påfølgende debatt steg temperaturen litt, - men bare litt... De fleste andre mente imidlertid det var for tidlig å snakke om salg nå, men svært mange sa seg enige i at dette selvsagt måtte vurderes dersom vi i framtida f.eks. ikke klarte å betjene gjeld. Det ble enighet om å ta med et punkt 4 i forslag til vedtak.

Vedtaket
Det ble satt fram forslag om skriftlig votering, og 48 av de frammøtte var stemmeberettigede.

1) Skien Baptistmenighet bygger ny kirke med kostnads- ramme på 13.3 millioner (Inkl. oppussing av Schweigaards gatugnad) Det forutsettes at givertjenesten i andre innsamling er minimum 2.5 mill.

2) Det opptas et byggelån på inntil kr. 7.5 mill., og et løpende lån etter byggeperioden på inntil 5.5 mill.

3) Leder av byggekomitéen og økonomiutvalget gis fullmakt til å signere kontrakten i forbindelse med byggeprosjektet.

4) Dersom kostnadene ved bygg av ny kirke etter ferdig- stillelse overstiger kr. 13.300.000, skal det vurderes å øke inntektene blant annet ved å vurdere å selge Schweigaards gate 12. Det skal etter 3 år gjøres en vurdering om salg av Schweigaards gate 12.

Håper dere har det bra alle sammen. Tenk, nå er det snart påske. Kanskje noen av dere reiser bort da. På hytter, på leir eller noe annet. Vi som skal være hjemme får det nok også fint. Kanskje blir det noen som finner årets første blåveis?

Jeg har tenkt å synge litt, jeg! Særlig én sang vil jeg synge i påsken, nemlig: "Oppstått er Jesus, hurra, hurra. Han lever, han lever, han lever i dag." Er ikke den fin? Vær med og syng du også, så lar vi Jesus høre at vi er glad for alt han har gjort for oss.

Så har Veiviser'n som vanlig vært rundt for å snakke med noen interessante personer. Her kommer Marit for å fortelle noe nytt og spennende: " Vi har fått en baby i dag, vi! (Fred.27. mars).

Mamma og pappa dro til sykehuset klokka fem om morgenen, og klokka ti på seks kom babyen. Det var vel fort? Hva det ble? Jo, en gutt, en stor en på nesten fem kilo. Om jeg ønsket meg jente? Å nei, bare gutt. Gjermund også. Og så har jeg laget en blomst til han. Laget den i barnehagen helt alene. Vi har vært på sykehuset alt, og jeg fikk holde baby'n. Gjermund ville også holde han. Hvordan det står til med mamma, sier du? Jo, hun er som vanlig hun, - blid og... Nei, vi vet ikke hva han skal hete.

HIPP HURRA for en ny Rogstad gutt! Alle fra Barnas Menighetsblad gratulerer.

Veiviser'n fikk "snusen" i en spennende historie fra Borgåsen, nemlig hos Jon Viktor Lilienberg. Her kommer den:

Hei Jon Viktor, jeg har hørt noe spennende om deg. Kan ikke du fortelle meg hva som har skjedd? "Jo, bare at jeg putta en spiker i et slags plastrør og satte det til munnen. Så måtte jeg jo blåse ut, men jeg blåste inn også, og da skjedde det. Spikeren forsvant! Dette skjedde på MIX en torsdag. Jeg kjente ingen ting jeg, men på sykehuset så de spikeren på bilde. Søndag var jeg på gudstjenesten, og etter at jeg kom hjem kom spikeren ut, helt av seg selv. Flotte greier!! Om kvelden hadde vi "Spikerfest". Så skuise den fram, da, og så ble den borte! Så hvis noen har funnet en 3 cm. lang stålspiker hjemme hos meg, så si fra.

Ellers gleder jeg meg til onsdag 1. april. Da reiser jeg til Qatar. Jeg skal ri på kamel, og skli ned fra ryggen på den. Det blir gøy! Det skumleste er piggflyndre, for den er giftig. Men jeg bare gleder meg! Ha det!

En maidag for lenge, lenge siden, ble det født en liten gutt som lignet på gutter flest. Denne maidagen for snart 40 år siden skulle bringe uante interesser med seg. Med en far som hadde mekking av biler som hobby, var det kanskje ikke så rart at interessen for biler og mopeder for lille Christer vokste for hver dag som gikk. Men ikke engang Christer selv hadde drømt om å sitte med egen bil, tolv år gammel.

-Far hadde i sin tid et galleri i Malmø. I forbindelse med et oppgjør med en forretningsforbindelse ble en Ford Anglia 61-modell brukt som delbetaling. Den gav pappa til meg. Gjett om jeg ble henrykt! Jeg passet og pusset og mekka og skifta deler som jeg henta på hogger'n. I løpet av to år brukte jeg mye tid på denne bilen.

Da vi skulle flytte måtte jeg også kvitte meg med bilen. Jeg takserte bilen raskt til 25 kroner og solgte en andel til kompisen min for kr. 12,50. Det var min første bil. Siden har jeg hatt mange...!

Det kan virke som du er vokst opp vegg i vegg med et bilverksted?
- Jeg har alltid hatt bra tilgang til verksted. I garasjen til far fant jeg alltid det jeg trengte. På slutten av 70-tallet hadde jeg hatt ca. 25-30 biler. Og flere skulle det bli.

-Vi kjøpte en go-cart, fortsetter Christer, en kompis og jeg. Vi drev litt konkurranse med disse "bilene" før interessen for mopeder og motorsykler virkelig meldte seg. 16-åringer hadde jeg lov til å kjøre mopeder opp til 125 kubikk i Sverige. Senere større sykler, tohjulinger som virkelig ga lyd fra seg.

Spesielt svak for spesielle modeller?
-17 år gammel skaffet jeg meg min første Volvo Duett. Siden har jeg hatt 6-7 slike gamle "svensker", og den type bil står fortsatt mitt hjerte nær. Når det gjelder motorsykler er det Harley Davidson som gjelder. Enkelte amerikanske biler har jeg også hatt et kjærlighetsforhold til. Jeg overtok i sin tid en flott Buick Skylark etter min bestefar. Etter en kollisjon med en elg overlot han bilen til meg, og jeg satte i gang med nok et restaurerings- objekt. Hjemme hos pastor Lilienberg stod det alltid parkert brukte biler og vrak. - Til noens forargelse og andres velsignelse.

- Under gymnasietiden drev jeg sammen med noen kompiser et eget verksted. hobby, for kjentfolk og venner i menigheten, men siden mer profesjonell butikk. Med salg og kjøp og kvitteringer osv.

Du nevner spesielt interesse for Harley Davidson?
- Nå rører du ved et tomrom i min hverdag, utbryter Christer. Jeg hadde en gammel belgisk politisykkel (HD) i mer enn 10 år. Jeg kjøpte også en HD mens jeg bodde i USA i 1980-81. Har du interesse for motor er HD en genuin opplevelse; en rå kraft, en motorgang som kjennes på kroppen og en opplevelse som iverksetter langt flere sanser enn hva bilen gjør. Luft, temperatur, vind og lyder. En naturopplevelse.

-Highway 1 på Californias kyst er et klassisk eksempel; reisen blir målet istedenfor at målet blir målet, forteller Christer med klump i halsen.

Kan dine interesser kombineres med det livet du lever i dag?
-Jeg savner et sted som gjør det lettere å jobbe med biler og sykler. Men hus, hytte, jobb og familie krever sitt. I tillegg skal vi bygge kirke, og jeg er redd verken tid eller penger vil strekke til. Da må jeg prioritere det som er riktig og viktig, avslutter Christer Lilienberg.

Det var på menighetsmøtet søndag 15. mars at utfordringen ble gitt. 2,5 millioner kroner må samles inn før menigheten kan gå i kontrakts- forhandlinger med entreprenøren. Alle til stede opplevde dette beløpet som meget stort, og at man måtte strekke seg langt for å nå det. Givergleden disse har imidlertid vært enorm og 47 givere (enkeltpersoner og familier) har gitt i overkant av 2.500.000.

Imidlertid fikk 118 givere utfordringen om å bidra. Det er derfor fortsatt et potensiale for å øke gaveinntektene. En økning i gaveinntektene bør medføre et lavere låneopptak og dermed bedre handlefrihet i framtidige menighetsbudsjetter. Gaver til kirkebygget kan oversendes Skien Baptistmenighet på bankkonto 2680.31.14527.

Budsjettet for kirkeprosjektet inklusive Schweigaards gate og dugnads- innsats er på kr. 13.300.000. Den totale egenkapitalen beregnes til kr. 7.700.000. Dugnadsinnsatsen er satt opp med kr. 800.000. Staten yter et tilskudd på kr. 1.500.000 i henhold til reglene om arealtilskudd for kirke- bygg. Lånefinansieringen vil være kr. 3.300.000. Det må imidlertid bemerkes at i denne innsamlingsrunden vil omkring en tredjedel være kontantbeløp. Restbeløpet er trekk i inntil 10 år, og må derfor låne- finansieres inntil beløpene er kommet inn. Det justerte lånebehovet blir dermed i underkant av 5.500.000 kroner.

Prosjektet er et stort økonomisk løft for menigheten. Det kreves et betydelig arbeid og offervilje for å nå de målene menighetsmøtet vedtok 29. mars. Samtidig er det stor takknemlig over den responsen som er vist blant giverne.

Anbud fra bygningsentrepenør foreligger nå. Det var HRL A/S (Heidenreich - Riis og Lillefjære A/S) som var billigst av de to anbudene som kom inn. Ut fra det stramme marked det er på byggefronten for tiden, er det vel ikke noe å si på prisen som var kr. 7,2 mill. Imidlertid har vi i tillegg kostnader på materialer for innredning av underetasjen, plattform etc. som vi skal utføre på dugnad. En annen dugnadspost er maling og lakkering, samt myke golvbelegg.

Rørleggerarbeidet er det også gitt pris på. Her er det rørleggermester Kjell Vestby, Porsgrunn som har det laveste anbudet. Anbudet lød på kr. 380.000.

1. april vil også anbudet for ventilasjonsanlegget komme på plass og vi får håpe at prisen her ikke blir verre enn antatt.

Elektriske arbeider skal jo menighetens elektrikere stå for. De har beregnet det hele inkl. belysing til kr. 1,2 mill. Dugnadsinnsatsen regner vi her skal være forhåpentlig mer enn 300.000.

Byggekomiteens jobb blir nå i første rekke å foreta kontraktsforhandlinger med entreprenørene. Likeså skal vi prøve å finne løsninger som faller rimeligere ut og stille spørsmål om vi skal prøve å gjøre mer dugnadsarbeid.

Dugnadsarbeidet blir jo en sak for seg. Når vim slipper til som dugnadsgjeng er det helt nødvendig at flere prioriterer dugnaden. Her blir det jobb for de fleste og det blir viktig med et mye stå på humør.

Til slutt et ord om huset i Schweigaards gate 12. Det er sterkt press på de ansvarlige om å få skrapet og malt utvendig i vår. Dugnadsmøtet som var, sa seg også villige til å ta jobben. Så straks over påske må vi være klar med malerkosten.

Det reiser 52 stykker fra Skien og totalt 59 fra Norge. For mange av oss, blir dette en stor opplevelse. Til verdenskongressen er det ventet ca. 15.000 ungdommer.

Con Amore er et av 4 kor, som er blitt avbildet i hovedbrosjyren. Denne brosjyren er sendt over hele verden. Så koret har all grunn til å være stolte.

I Houston skal koret ha tilhold i Forest Cove Baptist Church. Dette er menigheten til Fred Dallas, som menigheten vår kjenner. Den har ca. 2500 medlemmer og ligger på nordsiden av byen. Alle som reiser, skal innkvarteres privat.

Con Amore skal synge på kongressen, i menigheten og ute på byen. Men det vil også bli muligheter til å se ulike severdigheter i Houston.

Temaet for kongressen er "Now is the time..." Selve kongressen varer fra 22. til 26 juli og hver dag er det samlinger fra tidlig på morgenen til sent på kveld.

La oss huske på ungdommen i våre bønner. Be spesielt for lederene som står på uke etter uke. Deres viktigste mål er at alle skal lære Jesus å kjenne, og ta imot ham som sin frelser.

Program og innbydelser til landsmøte 1998 blir sendt menighetene like etter påske. Til Veiviser'n sier vår generalsekretær, Billy Taranger, at årets landsmøte kommer til å bli opplevelsesrikt og variert. Kvaliteten på landsmøtet er også sikret idet han tilkjennegir at det er mange "Skiensfolk" som deltar aktivt flere av dagene.

Landsmøtet arrangeres 6.-12. juli, men er som tidligere delt opp i to deler; en årskonferanse med formelle forhandlinger som gjennomføres tirsdag og onsdag, og en "møtedel" med vekt på åndelige utfordringer og temaer.

Landsmøtets motto er Nå gjelder det!, og hver av dagene har fått sitt tema.

Åpningsdagen har tema: Nå gjelder det - evangelisasjon i Norge. Åpningsmøtet onsdag 8. juli kl. 19.30 ledes av Jan Sæthre, og vår egen Jan Arnth Larssen taler.

Torsdag er mottoet: Nå gjelder det - å nå folkeslagene! På dette misjonsmøtet skal Ingrid Eikland lede, Håkon Fagervik tale og den kjente svensken Ingemar Olsson synge. Senere på kvelden blir det egen konsert med nettopp Ingemar Olsson.

Barna og ungdommen får et megaopplegg under dette landsmøtet. Selvsagt blir det eget barnekor og eget ungdomskor. Arild Brun Svendsen m.fl. vil i år etablere en egen Villmarksleir der det blir muligheter for ulike sprell og ablegøyer. NBUF satser på grenseprengende og utfordrende aktivitetstilbud for ungdommen, som rafting, klatring, ridning, fjellturer, bading, spill og grill mm. Som om dette ikke er nok, vil det bli et eget MESTERMØTE mellom de ulike arbeidsgrenene i baptistsamfunnet. Tenk deg Adelfias representant (pastorforeningen) kjempe side om side med f.eks. vår egen hovedstyreleder i rafting??

I år vil det velkjente tvillingparet Øvergaard entre scenen for å lede landsmøtes festaften. I følge velinformerte kilder, blir dette en uforglemmelig opplevelse ingen norske baptister bør gå glipp av.

Her kommer en liten oppfordring fra Oppdal:
* Bli med på noen uforglemmelige dager på Oppdal 6.-12. juli!
* Hold påmeldingsfristen