Når vi likevel ennå ikke er ferdige med restaureringsarbeidet, tror jeg dette skyldes to faktorer; For det første har det vært mer å gjøre enn de fleste forestilte seg på forhånd. For det andre har innsatsen på dugnaden etter hvert dabbet av. Vi begynte dugnaden med 5 grupper på 5-7 medlemmer. Underveis har antall grupper blitt redusert, og flere har sluttet eller kommer svært sjelden på dugnad. Nå er det bare halvparten som er aktive, i forhold til de som startet opp i fjor.

Mange av de som sjelden eller aldri kommer, har sikkert gode grunner for ikke å komme; Familie, jobb o.a. krever sitt. Det som imidlertid er en kjedelig konsekvens av "frafallet", er at det blir mer å gjøre for dem som er igjen! Det kan selvsagt aldri bli helt rettferdig på noen som helst måte, men jeg tror likevel det er viktig at vi forsøker å stille opp så langt vi kan slik at ikke "de trofaste sliterne" blir utslitt og desillusjonert allerede før vi begynner på kirkebygget. Noen få er flinke til å møte en annen dag dersom ikke det passer den dagen de er satt opp. Hadde alle fulgt opp dette, ville arbeidet i Schweigaards gate vært ferdig nå!

Jeg håper at disse ord ikke tas negativt opp, men som en positiv oppfordring til oss alle om å bidra og støtte opp om dugnaden i 1998. - Ikke minst fordi det er så mye triveligere når vi er flere!

Begeistringen som lyser i dette verset er ikke vanskelig å forstå når en kjenner litt til Israels historie. Kort beskrevet er situasjonen denne: Israels hær har vært i kamp og vunnet. Når seieren er et faktum, er det viktig at folket som har ventet i spenning får vite dette så snart som mulig. Derfor sendes en budbringer avsted med det glade budskap.

Den første jul var full av gode nyheter. Maria fikk høre: Du skal føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder. Hyrdene fikk gledesbudet: Frykt ikke, jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for glede folket. I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren.

Forkynnelsen av frelserens komme vil være like full av seiersglede i denne høytiden som den alltid har vært. Budskapet om at Gud er kommet til oss, i Jesus Kristus, skal forkynnes over hele jorden. Det skal ropes ut av Guds budbærere i landsbykirker og katedraler, i slumstrøkenes skur og i palassene. Gud er kommet til oss med seier, vi skal ikke frykte noen fiende.

Så tok 3-åringen leketøyskatalogen, stirret betatt på bildene, pekte og pekte, bladde og bladde, mens han hele tiden med stort engasje-ment og kraftig stemme forkynte for de tilstede-værende: "DET har jeg ikke! Og DET har jeg ikke! Og DET har jeg ikke! Og ...."

For den lille pjokken var det viktig å liste opp alt det han ikke hadde. Og slik er det nå engang at små pjokker kunngjør sine juleønsker ...

Det er såmenn ikke bare 3-åringer som er opptatt av det som de ikke har, men som andre har. Og som omgivelsene, bl.a. reklamebransjen, mener det er nødvendig å ha. Jovisst er reklamens makt stor. Men den voksne generasjon burde kunne stå imot denne makten med langt større tyngde enn det som er tilfelle i dag. For omsetningstallene fra julehandelen 1997 blir visstnok rekordstore ...

Det er ikke sant at et vakkert interiør er identisk med et godt hjem! Det er heller ikke sant at klær skaper folk! Og det er så langt fra tilfelle at den store Lottogevinsten gir et problemfritt liv!

Nei, det er de menneskelige - og de mellommenneskelige - kvaliteter som er de virkelige verdier. Og fordi alle er skapt i Guds bilde, med noe av Gud i seg, har hver enkelt sin egenverdi. Det er lett å glemme i denne "ønske-liste-tid"!

Det er mange ting som skal på plass i en planleggingsprosess for en såpass stor sak som bygging av kirke er. Både prosjektleder og jeg som byggekomiteens leder, var svært så optimistiske når det gjaldt byggestart den gang vi, nå for straks et år siden, begynte planleggingen.

Imidlertid har det vært nødvendig å foreta en rekke avgjørelser, korrespon- danse med arkitekt Seip har godt fram og tilbake, detaljer har vært drøftet med prosjektleder og i byggekomite. I siste møte holdt vi på til kl. 22.45 og tror nå at alle avgjørelser som er nødvendig er tatt. Prosjekt-leder kan nå gjøre ferdig anbudspg sende disse ut. Men nå er det jul og vi regner ikke med å få pristilbudene inn før i januar. Hvis vi så regner en måneds behandling i menigheten for å ta den endelige beslutningen om byggestart, kostnader m.m., så er det altså klart for å sette spaden i jorda 1.3.98.

VVS og elektro
VVS-konsulentfirmaet Erichsen og Horgen er ferdig med planleggingen av det som går på sanitæranlegget. I tillegg har prosjektleder i samarbeid med VVS-firmaet kommet fram til en pris for ventilasjonsanlegget. Våre egne elektrokonsulenter, Åge Skyer og Hans Martin Kløverød, står nå på med planlegging av oppvarming og belysning. Disse regner med å ha sin jobb (dugnad) ferdig før utløpet av året.

Byggetillatelsen i orden
Som dere sikkert har sett i avisene, har søknaden om byggetillatelse nå vært behandlet i hovedutvalg for teknisk sektor. Den gikk gjennom på vanlige vilkår. Det er sjelden at det blir gitt rosende omtale av bygge- prosjekter som er til behandling, men det fikk altså arkitekten, Jon Seip, denne gang. Særlig var det materialbruken som byggesakssjefen satte pris på..

Detaljer fra komiteer
Egne komiteer for utforming av kjøkken og plattform er i sving. Diskusjonens bølger har gått høyt, særlig med tanke på plassering av alle kora våre i forhold til flygel, nattverdbord, prekestol og dåpsbasseng. Men byggekomiteen regner med at det oppnås enighet om dette og at de mange forskjellige funksjoner blir ivaretatt.

Stakkars Maria, hun ser så trøtt ut. Og se på den magen! Lurer på hva hun har spist? Josef går ved siden av eselet. Han virker staut og sterk. De snakker sammen, kan jeg høre. De snakker om at de skal innskrives i et manntall. Lurer på om dette gjelder meg? Jeg er jo en liten guttemus, og de sa jo noe om mann..? Ja, ja pytt, pip.

De stopper. Hva skal de nå mon tro? Huff det er så masse folk her. Jeg får krype lengre ned i sekken igjen, så ingen ser meg. Jeg kan høre noen fremmede stemmer som sier: "Nei, her er ikke noe ledig rom." Jeg hører Maria sukke. "Hvor skal vi være i natt? Jeg tror barnet snart kommer", sier hun. Nå, så det var derfor magen hennes var så stor, tenker jeg.

Jeg gløtter ut gjennom et hull i sekken. En stall..? Det er et herlig sted for ei mus. Jeg smetter ut og piler inn i høyet. Det lukter så herlig her. Jeg setter meg under en plankebit og nyter stillheten. Plutselig hopper jeg til. Jeg høre et lite barneskrik. Maria holder en velskapt guttebaby i hendene sine. Å, så nydelig han er, og de skjønne øynene. Det er liksom gull og diamanter som glitrer om hverandre. Jeg blir helt mo i beina. Jeg får sette meg på halen. Dette er noe av det største jeg har opplevd. Maria legger gutten oppi ei krybbe, som Josef har ordnet. Han har visst tatt matskåla til oksen. Det var veldig lurt, synes jeg. Gutten sovner snart. Maria og Josef tar seg også en blund.

Jeg skal akkurat til å sovne, da jeg hører piping. Det er en museslom kommer løpende. Hun virker helt oppskaket og forteller uavbrutt om en merkelig hendelse; "Jeg kommer fra beitene til sauene. Jeg har vært sammen med noen gjetere der. Og tenk, mens de satt og pratet sammen, ble hele nattehimmelen opplyst. En hvit mann viste seg for oss, og vet du hva han sa?" Han sa: "Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket. I dag er det født dere en frelser i David by, han er Kristus Herre."

"Da han hadde sagt dette, kom flere menn til syne på nattehimmelen, og alle priste Gud. Jeg ble først litt redd, men den hvite mannen hadde jo sagt at vi ikke skulle frykte. Jeg fikk slik trang til å se etter og jeg tror gjeterne også er på vei. Han fortalte jo hvordan vi skulle finne denne stallen og gutten. Det må være noe spesielt med den lille skjønne gutten."

Vi blir sittende og fundere, jeg og slektningen min. Da hører vi skritt utenfor. Josef reiser seg og går for å lukke opp. "Det er gjeterne! Jeg kjenner dem igjen", sier slektningen min. Gjeterne prater i munnen på hverandre, så begeistret er de. "Tenk at Gud har vist oss dette underet", sier de. Gjeterne går ut på markene igjen. Slektningen min følger med dem, men jeg blir igjen. Jeg hører liksom til i denne familien, synes jeg.

Dagen etter hører jeg at Maria kaller gutten for Jesus. Det navnet har jeg hørt om. - Nææ! tenker jeg. Det var jo det bestemor fortalte meg om. Hun fortalte meg om en mann som skulle komme og frelse verden. Kanskje det er denne gutten? Ja, det er det. Jeg kan se det på ham. Han virker så god og snill, der han ligger i høyet. Tenk at jeg fikk oppleve å se at Jesus ble født. Jeg er vel den heldigste mus på hele jorden.

Denne høsten har båret preg av forandringer for mange av virkegrenene i Skien Baptistmenighet. Den "gamle" kirka vår er overtatt av nye eiere, og vi har følt behov for nye løsninger for mye av virksomheten. Etter at menighetens gudstjenester ble flyttet til Frelsesarmeens lokaler, var Con Amore den eneste virksomheten som "var igjen". Frelsesarmeen var dessverre opptatt på onsdagskveldene, så løsningen ble en avtale med KFUM/KFUK. Hans Otto Dønnestad fikk i stand en god ordning, både praktisk og økonomisk.

Con Amore har vært i disse lokalene nå i over 2 måneder, og det har fungert ganske bra. Vi har en stor sal med et godt flygel. Det er likevel litt upraktisk at vi bare har ett rom å være i. Gruppeøvelser blir dermed vanskelig. Dessuten må bandet ha utstyret sitt et helt annet sted, så det blir vanskeligere å organisere øvelser med fullt komp. Likevel opplever vi at sangerne trives godt, og stemningen på øvelsene er på topp!

I tillegg kom det inn 11.000 kr netto på åre-, kake- og kafeteriasalg på "julemessedagen" i Schweigaards gate på trekningsdagen. Takk til alle som står på for ny kirke!