Det må være snart 20 år siden jeg første gang var innom Kontaktsenteret. Den gangen het det "Kverndalssenteret" og lå i 2.etg. over nåværende Cafe Flora i Kverndalen. På denne tiden var det Willy Evensen fra pinse- menigheten som var drivkraften i arbeidet, og jeg antar at senteret også fikk sin start fordi Evensen og/eller menigheten så behovet for å gjør noe for byens rusmisbrukere.

I brosjyren kan du lese om at det i dag er langt flere menigheter som står bak, lokalene er nye, medarbeiderne er nye, og ledelsen er ny. (De fleste kjenner jo til at Senterets mangeårige leder, Bror Yngve Rahm fra Siljan, er nyvalgt stortingsrepresentant for Kr.F.) Problemene til de som går på Senteret, er imidlertid de samme som de alltid har vært. Fyll, vold, narkotika, ensomhet mm. gjør at det er godt å komme til Kontaktsenteret og snakke med noen som har omsorg.

Jeg var ikke forberedt på denne form for spørrelek, så i befippelsen husket jeg ikke helt hvilket tall jeg skulle taste. Jeg legger på røret, samler meg mentalt noen sekunder og slår nummeret igjen.

Joda, hun er der fortsatt. Og nå klarer jeg å oppfatte at det er 2 jeg skal taste for å få svar på mitt spørsmål. Endelig i mål, trodde jeg. Men nei! Noen sekunder etter er den blide damen der igjen, og nå med en ny spørrerunde med tilsvarende tastemuligheter. Konsentrasjonen og irritasjonen er på topp! Jeg oppfatter at denne gangen må jeg taste 1, og idet jeg gjør det, lurer jeg på om det er et menneske eller en maskin som møter meg rundt neste tast. - Det er en maskin... og stemmen sier: "Velkommen til NSB. - Det er for tiden stor trafikk, men vi vil ekspedere deg så snart en er ledig."

Etter 5-6 gjentagelser av denne meldingen bryter plutselig en stemme igjennom. - En maskin? - Nei, et levende menne-ske! Tenk, ved veis ende var det et levende menneske! En som ikke bare snakker til meg, men som jeg kan snakke med! Det var en lt jeg til slutt traff et menneske som ville høre på mitt spørsmål og som kunne gi meg svar.

Men, veien til det mennesket var så lang og kronglete at jeg tenkte; Her er det mange som gir opp under veis. Mange som blir så usikre og forvirret av å bli kastet ut i en tastekonkurranse at de bryter forbindelsen før de når fram med spørsmålet sitt.

Det irriterende systemet til NSB har gjort meg glad og takknemlig for én ting; I min kommunikasjon med Gud er det en direkte forbindelse til en levende person. Ingen forvirrende mellomledd får meg til å gi opp. Men jeg ble også oppmerksom på hvor viktig det er at den som har et spørsmål, kan nå fram med det til et medmenneske. Til en som lytter og kan gi svar, eller ihvertfall vet hvor svaret finnes.

Han var trøtt i kveld, juniorlederen, trøtt i kropp og sjel. Også denne tirsdagen hadde han lekt og sunget med, lest og holdt andakt for ca. 30 unger. Nå styrtet de ut kirkedøra til ventende biler.

Det var i slike stunder han pleide å fremkalle alle god-ordene fra foreldre og menighetsmedlemmer: "Godt at det finnes slike som deg!" - "Takk for alt det du gjør for ungene våre!" - Men godord til tross: I kveld kjente han at bena skalv og hjertet hamret av bare TRØTTHET. Det var menighetsmøte dagen etter. Juniorlederen ble hjemme, alene med seg selv og sine tanker. Og han kjente at roen gjorde godt.

Etter menighetsmøtet var det en del som ytret at det var svært underlig at ikke juniorlederen kom på møtet...

Søndagen opprant med drømmevær. Juniorlederen kjente et enormt behov for å puste inn frisk høstluft på kjente skogsstier. Så han gikk ikke i kirken den søndagen. Da gudstjenesten var slutt, var det flere som lurte på om det sto bra til med juniorlederen, siden han ikke hadde vært i kirken verken på onsdag eller søndag...

Det var en som ikke deltok i meningsytringene. På mandag besøkte han sin venn juniorlederen. Hvordan står det til med deg? spurte han. Og juniorlederen fortalte, ærlig og oppriktig, om sin trøtthet. Om sine behov for å roe ned i godstolen på onsdag, og få rekreasjon ute i naturen på søndag. Vennen sa ikke så mye, men lyttet og lyttet. Ingen bebreidende blikk, men ansiktsuttrykk som avspeilet forståelse. Ingen hvorfor, men en vennenærhet som virket som en vitamininnsprøyting.

"Tale er sølv, men taushet er gull", sier et arabisk ordspråk. Noe til ettertanke?

Skien baptitsmenighet har siden det gamle kirkebygget ble solgt, forholdt seg til en leieavtale med GKS-kirken. Av ulike årsaker valgte menighetens styre å se etter andre mer praktiske alternativer sist sommer. Så dukket tilbudet opp, fra våre venner litt lenger ned i gaten; Frelsesarmeen.

-Responsen har vært overveldende, sier pastor Jan Arnth Larssen. Det er veldig stor begeistring for disse lokalene vi nå skal benytte. Lyst trivelig og moderne. Frelsessoldatene benyttet i sin tid våre lokaler. Da var de i samme situasjon som oss, i ferd med å bygge nytt.

-Hva ligger i avtalen med Frelsesarmeen?
-Det vil bli slik at vi benytter hver søndag formiddag til guds-tjenester, Frelsesarmeen har sine møter på kveldene. Ved høytider er vi innstilt på et felles opplegg hvor vi kanskje kan møtes sammen med våre venner, men denne delen av avtalen er ennå ikke ferdigbehandlet, forteller Larssen.

Vi er i tillegg veldig fornøyd med lokalene for søndagsskolens del. Ryddig og innbydende og ikke minst praktisk for oss som har ganske mange barn i vår menighet.

Ellers nevner vi at ungdommene fortsetter å ha sine øvelser i KFUM-KFUK-huset tre av fire onsdager. Den fjerde onsdagen går med til samtalegrupper. Alle andre aktiviteter, fra MIX til kvinnemisjon foregår nyoppussede lokaler i Schweigaards gate.

Den visdommen du får på søndagsskolen bevarer deg fra det onde. Jeg vil oppfordre oss alle til å få med nye barn til søndagsskolen. Det er altfor mange barn som ikke får høre om Jesus.

Kjære mor og far, bestemor og bestefar, ta barnet ditt i armkroken og les fra Bibelen. La det bli en fast rutine. Ingenting kan erstatte påvirkningen fra hjemmet, ikke engang søndagsskolen...

På gjensyn!

Det er initiativtager, dirigent, pianist og korleder, Anne Marie S. Dønnestapsummerer etter et par måneder med det nye koret. I skrivende stund har koret ennå ikke sunget på noe møte, men når du leser dette, har urpremieren funnet sted. Vi får satse på at Anne Marie har beholdt den gode følelsen også etter denne premieren...

Overgang fra Con Amore?
-Jeg tror jeg vil svare både ja og nei når det gjelder dette med stor overgang fra Con Amore, fortsetter fru Dønnestad. -Her er det jo voksne folk, så det blir mye mindre hysjing! Sangene har nok en mer voksen stil, og kaffepausa blir kanskje litt lenger. Innøving av sanger har imidlertid en tendens til å bli ganske lik den vi hadde i ungdomskoret. Mange av de som synger i koret har forøvrig tidligere vært med i Con Amore, men det har også begynt noen helt nye. Begge kategorier er selvsagt like velkomne!

Instrumenter?
-Her ligger vi et godt stykke bak ungdomskoret! Foreløpig er det Harald Edvardsen på bassgitar og jeg på piano. Jeg håper andre kommer til, eller at vi i alle fall kan "låne" noen musikere når vi skal synge. Vi får satse på at de 25 - 30 sangerne vi har vil være bra nok, avslutter Anne Marie S. Dønnestad.

Hvorfor begynte du i koret?
-Jeg har alltid vært glad i å synge, så derfor savnet jeg det. Jeg begynte i Con Amore i fjor, men jeg følte meg kanskje litt for voksen. Da Anne Marie fortalte om det nye koret, skjønte jeg at det måtte være noe for meg.
Har du noe "korbakgrunn"?
-Jeg har sunget ca. 10 år i Baptistkirken. Det startet med barnekoret, og jeg husker at jeg gledet meg veldig til å begynne i ungdomskoret.
Sangen eller "det sosiale" som betyr mest?
-For meg hører dette veldig nært sammen. Dersom jeg hadde blitt tvunget til å svare, ville jeg sannsynligvis sagt sangen. Når en blir bedre kjent, kommer nok den sosiale biten sterkere inn.
Hva slags sanger liker du best å synge?
-Det viktigste for meg er variasjon. Det må ikke bli for mange rolige sanger, men heller ikke bare sanger med fullt "trøkk". Litt av hvert.

Hvorfor begynte du i koret?
-For noen måneder siden var jeg på tur med Øyvind og Tove Rogstad. Da snakket vi om at det ikke var så mange kor som var beregnet på folk på vår alder. Samtidig nevnte de dette nye koret som skulle startes i Baptistkirken, og etter hvert fant jeg ut at jeg ville begynne.
Har du noe "korbakgrunn"?
-Å, det er mye! Skal jeg si alt? Vel, jeg startet med barnekor i både Frelsesarmeen og Østsiden bedehus. Siden sang jeg i Praysing, Ten-sing, Løsningen og Bemix. Jeg har også vært med i Skien Musikkskoles ungdomskor, og i øyeblikket er jeg også med i Telemark Kammerkor.
Sangen eller "det sosiale" som betyr mest?
-Det er ikke noe gøy å synge i et kor der den sosiale biten ikke fungerer. Men det er også viktig at sangen låter bra, og her har jeg kanskje satt litt større krav de siste årene.
Hva slags sanger liker du best å synge?
-Jeg er som sagt med i Kammerkoret, og her synger vi ikke gospel og spirituals. Jeg håper derfor vi kan gjøre noe av det i dette koret.

Det er ønske om at det skal utvikles et nært medmenneskelig forhold mellom dem i gruppen. Den sosiale delen blir vektlagt sterk. Maten betyr mye og ingen skal føle at de er til overs eller ubetydelige. Alle skal være inkludert uansett ståsted eller meninger.

Da ungdommen startet opp med Alpha-grupper, nå i høst var den første reaksjonen blant mange av de unge - så masse deilig mat..? og det bare for meg. Rundt 40 stykker samles hver 3. onsdag i aldersgruppen fra 13 til ca. 20 år hører inn under ungdomsalpha. De er fordelt i 7 grupper som deler seg på de ulike rommene i Schweigaards gate.

De voksne i menigheten startet opp med Alpha-kurs mandag 13. oktober. Dette kurset går over 10 uker og holdes hver mandag fremover. Det er to grupper på kurset med 8 deltagere i hver. Flere står på venteliste til neste kurs, som etter planen starter over nyttår.

En av deltakerne heter Gunn Wensaas og kommer fra Lommedalen i Bærum. Hun har hatt sitt tilholdssted i pinsemenigheten der. Nå bor hun i Skien og jobber som ergoterapeut ved Betanien hospital.

Hvordan fikk du høre om Alpha-kurset?
-Jeg fikk først høre om det i min egen menighet i Lommedalen. Da jeg senere fikk høre om det, på et møte i baptistkirken, syntes jeg det hørtes spennende ut.
Hvorfor valgte du Alpha-kurs?
-Kursopplegget tilsier at dette er en annen måte å bli kjent med Jesus på. Det er også fint å bli kjent med nye mennesker, og kunne snakke sammen om kristne ting. Det er godt å kunne treffes på en annerledes måte enn ellers.
Hvordan var den første kurskvelden?
-Jeg synes det var veldig koselig å være der. Jeg følte meg hjemme. Bespisningen gjorde at det er lettere kommer i kontakt med andre. Det var godt å høre talen til Jan Arnth Larssen. Han snakket om "Hvem er Jesus". Talen varte i 45 min., men de minutten gikk fort. Praten i gruppa mi gikk bra. Alle fikk bidra med egne opp-levelser. Det var positivt at kvelden ikke drog ut, men avsluttet presis kl. 21⁴⁵.
Har du ønsker for ditt eget kristenliv?
-Jeg ønsker å bli bedre kjent med Jesus. Jeg håper på en vekst i mitt kristenliv og at jeg kan føle Guds nærvær sterkere i mitt liv. Den Hellig Ånd må få større plass i mitt og alle andres liv. Da blir det spennende å leve.

Veiviser'n ønsker Gunn Wensaas velkommen i menighetsfellesskapet og håper at hun vil finne mange gode venner der.

For tre år siden solgte vi for 146.000, og i fjor nådde vi 150.000. Vi torde nesten ikke håpe på mer, men i år bragte loppemarkedet 157.000 kroner! Hurra!! Av disse pengene kommer 30.000 fra auksjonene, 10.000 fra kafeteria og resten fra vanlig salg. Utgiftene beløper seg til ca.21.000, og det vil si at vi kan sette inn 136.000 på kontoen til nytt kirkebygg. I tillegg ble det også solgt lodd for 1.500 kroner. Dette lotteriet skal forøvrig trekkes 6.desember, og også her går pengene til nytt kirkebygg.

Mange "episoder"!
Det er mye rart som skjer i løpet av loppemarkedet. Alle som er med vet hva jeg snakker om, og det er nesten synd på de som av ulike årsaker ikke er på Stevneplassen disse dagene. Bare åpningsrushet på torsdag er i seg selv en begivenhet. Utlendinger med en annen kultur når det gjelder pruting er en kilde til latter, resigna-sjon, irritasjon, sinne osv. Noen få kommer og skal bytte lopper, og enkelte gjenstander blir solgt to ganger. Jeg opplevde i år at mitt verktøy, som egentlig skulle ha ligget i bilen, også gikk med i dragsuget! Slik går det når bilen er full av lopper og en ikke husker at en av bæreposene faktisk tilhører bilen.....Ellers meldes det om en liten slåsskamp utenfor inngangen. Krangel om lopper? En viste stor interesse for innholdet i containeren og datt oppi. Da var containeren ganske tom, men det gikk visst bra!

Fornøyde loppesjefer
Det var i år en komité på seks personer som hadde hovedansvaret for loppemarkedet. Det var Hans Otto Dønnestad, Liv Flatebø, Reidun Johannessen, Jan Sæthre, Rolf Flatebø og Inger Lise Dønnestad. De fortjener en ekstra takk. Veiviser´n ba de tre sistnevnte om en kommentar "dagen derpå".
Jan: -Det var moro at vi klarte å bryte grensen på 150.000. Dessuten synes jeg alt gikk veldig bra, og det skyldes for en stor del at mange av våre egne var med mange dager og tok ansvar. Gøy å selge tepper til irakere! En lang handel...
Rolf: -Mange av våre folk er med, og det gir et fint sosialt fellesskap. Vi treffes på en annen måte enn ellers i året og gjør noe sammen. Jeg synes også det er fint at vi kan bidra til gjenbruk, og at noen av de som har dårlig råd kan komme og gjøre en god handel.
Inger Lise: -Jeg synes alt gikk veldig bra. Du merker at vi etter hvert har fått god trening og vet hvordan ting skal være og hvor alt skal stå. Fantastisk!

Loppemarked 1998
Oppryddingen etter årets loppemarked gikk rekordraskt, og fordi så mange hjalp til, var det hele over allerede kl.16⁰⁰ på lørdag ettermiddag. Noe av det vi bruker fra år til år ble kjørt opp til låven, og her kan Veiviser'n forøvrig komme med en gla´melding: Loppelåven i Are Frodes vei er leid også til neste år! Det betyr at lopper allerede kan kjøres dit. Husk: God stabling! Dessuten vil det ved inngangsdøra til låven bli lagt ut lapper, penn og tape. De som kommer med spesielle lopper må feste en slik lapp til gjenstander det kan være vanskelig å teste i hallen. (Eks.Oppvaskmaskin, vaskemaskin, fryser, kjøleskap, komfyrer uten støpsler osv. De nevnte komfyrer bør vi egentlig si nei til å motta). Når du leser dette, er de første lassene sannsynligvis allerede på plass i låven!

På fredag kveld ble vi mottatt i kirken av pastoren, Kent Remi Westergren. Han skal nok ha mye av æren for at bl.a. det åndelige utbyttet ble godt. Han hadde lagt opp til andakt og preken spesielt rettet mot de unge, med vekt på de grunnleggende ting i kristendommen. Alt var også lagt til rette for et fint sosialt fellesskap, med pølsesalg, bordtennis og ellers alt som skal til. Noen av oss var litt spente på om det musikalske skulle falle like heldig ut, i og med en noe redusert korstørrelse. Dette viste seg å være ganske ubegrunnet, koret gjorde en virkelig god innsats, særlig på gospelnighten lørdag kveld, men også på gudstjenesten søndag formiddag. Kommentarer fra impliserte gikk i retning av at det forventede mainivået var nådd allerede! Vi gratulerer.

En av de som er nye i høst, er Liv Astrid Tveit fra Kragerø. Vi tok en prat med henne på vei hjem fra Bærum.

Hva synes du om å synge i Con Amore?
-Jeg synes det er kjempeflott. Miljøet er bra og jeg har mange kjente her som jeg har truffet på leir tidligere, så jeg fant meg fort veldig godt til rette. Denne turen synes jeg har vært spesielt fin!
Er det ønsket om å synge i Con Amore som har brakt deg til Skien?
-Nei, jeg kom inn på musikklinja ved Skien videregående skole i høst, så jeg syntes det var naturlig å begynne i Con Amore samtidig. Jeg har alltid vært glad i å synge, og har lenge tatt sangtimer. Helt fra jeg var liten har jeg vært vant til å synge offentlig, både solo og som medlem av kor eller band. Derfor er det viktig for meg å få være med i en sammenheng hvor jeg kan få utfolde meg musikalsk.
Hva synes du om det åndelige miljøet i Con Amore?
-Jeg synes det er bra. Spesielt synes jeg det er fint med ungdomsalpha som vi har på samtale-gruppene. Jeg har vokst opp i en kristen familie, men jeg har ikke vært vant til å ha et skikkelig miljø med mange kristne på min egen alder rundt meg. Derfor setter jeg spesielt pris på denne siden av Con Amore. Jeg føler at kristenlivet mitt har fått en ny giv den siste tiden.

Elevene ved kristendomsskolen følger et studieopplegg som tarbeidet innen pinsebevegelsen. Det heter Ten-Bibelskolen, og det tar for seg forskjellige emner, som "Gud", "Jesus", "Den Hellige Ånd" og "Menigheten". Disse emnene er også inndelt i flere deler. Den ukentlige samlingen begynner med en faktadel. Deretter er det samtale og til slutt blir det gitt hjemmeoppgaver.

Avslutning
26. april avsluttes skoleåret med en spesiell gudstjeneste, hvor de får anledning til å vise hva de har arbeidet med i løpet av året. De blir stilt en rekke spørsmål om den kristne tro. Denne "overhøringen" er grundig forberedt, og i følge pastoren burde det ikke komme noen overraskelser! Likevel kan det nok bli en ganske spenningsfylt opplevelse for dem det gjelder. Gudstjenesten er dessuten en påminnelse om å fortsette å tenke på og be for dem. I tillegg får de en spesiell hilsen fra menigheten.

Weekend-samling
På våren blir det hvert år arrangert en helg hvor kristendomsskoleelever fra baptistmenigheter på sør- og østlandet møtes. De siste årene har denne vært i Mjøndalen og med deltagelse ca. 50 unge.

Hva kan menigheten gjøre?
-I løpet av kristendomsskoleåret blir elevene mer fokusert på troen enn de kanskje er ellers. Derfor er det viktig at vi som kjenner dem, er åpne for å ta kontakt, gjerne for å snakke om det som har med kristen tro og erfaring å gjøre. Dette er en periode hvor det tas mange avgjørelser som kan ha betydning for resten av livet, derfor er det viktig at menigheten omslutter dem i forbønn.

Arkitekt Seip har nå ferdig tegninger i målestokk 1:100. For å få byggearbeidet ut på anbud er det nødvendig med 1:50 tegninger. I tillegg skal arkitekten tegne detaljer og dør- og vindusskjema. Vi skjønner at alt planleggingsarbeid tar tid, men det er vel også rimelig å skjønne at byggekomiteen nå kan bli noe utålmodig.

Ing. Rønning, prosjektlederen vår, arbeider med anbudsdokumentene, men er i noen grad avhengig av arkitekten. Byggekomiteen har nå bestemt hva anbudene skal inneholde når det gjelder bl.a. materialvalg. I flere tilfeller vil vi ha alternative materialvalg som da gir andre priser. Lenge var det snakk om kobber utvendig på vegger og tak. Byggekomiteen har vært og sett på en rekke bygninger, bl.a. Statens hus. Etter denne befaringen stanset komiteen ved valg av Reihnzink istedet for kobber på taket. I tillegg valgte komiteen den teglsteinen som er på Statens hus. Ta gjerne en tur dit og se på bygget selv.

Innvendig følger vi arkitektens forslag om bjerkefiner på veggene i tillegg til en vegg med teglstein. Himlingen har vi valgt splitthimling i gran eller furu som er en rimeligere løsning. På golvet satser vi foreløpig på en keramisk flis istedet for marmor.

Når vi har fått inn anbud og priser, vil vi i samarbeide med økonomiutvalget komme med innstilling overfor menighetsmøtet.

Byggekomiteen legger opp til en betydelig dugnadsinnsats. Hele innredningen av underetasjen og deler av hovedetasjen inklusiv platform vil bli utført på dugnad. All overflatebehandling vil vi også påta oss. Elektrikergjengen har også lovt å gjøre alt de rekker på kveldstid som dugnadsinnsats. Tilslutt har vi utvendig planering og beplantning.