REDAKTØREN HAR ORDET!
Feriens velsignelse

Vi har jobbet og slitt siste halvår. Aktivitetene har gått for fullt, og mange ledere har blitt trøtte. I tillegg har en god del vært med på dugnaden i Schweigaards gate. Av ulike årsaker har noen sluttet med dugnadsarbeidet med det merarbeidet det igjen har påført de som er igjen. Det blir godt med ferie...

Etter mye jobbing er det vel ingenting som er slik velsignelse som en ferie. Og da tenker jeg ikke på at du skal kunne dra land og strand rundt på kristne sommerkonferanser og stevner. Nei, ferie der du kanskje bare driver dank eller gjør noe helt annet enn til vanlig. På den måten samler vi overskudd til høsten, og da kan det komme godt med, - vi skal jo bygge...

Nei, fuglene var nok ikke borte, men hørselen til Ivar var blitt dårlig. Sanseapparatet klarte ikke å fange inn lydene og luktene i naturen. Jeg frydet meg over alt det vakre jeg så, og åndet inn alle de intense luktene fra blomster og trær. I en skråning fant jeg markjordbær. Åh, så gode de var! Lydene, luktene, smaken ga meg en fantastisk opplevelse av naturen.

I Salme 34,9 står det: "Smak og se at Herren er god!" Å se at Herren er god når vi erfarer hans velsignelse, omsorg og konkrete hjelp i ulike situasjoner, det er ikke så vanskelig. Men å smake hans godhet, hva ligger nå i det? Jeg tror uttrykket brukes for å fortelle oss hvor konkret Guds godhet kan oppleves. Guds godhet er ingen talemåte, den er nær og konkret. Jeg kan oppleve Guds godhet like konkret som smaken av markjordbær. Det gjelder bare at jeg "spiser" av denne godheten, smaker på den. Da vil jeg også nyte den i fulle drag.

Herrens godhet vokser ikke langs en sti på Jarseng. Det er ikke bare noen få steder hvor du kan finne den og nyte den. Den er deg nær over alt. Gud etterjager oss med sin godhet, sier Bibelen. Det betyr i praksis at du kan sitte i din have og nyte sommerens frukter og samtidig smake på Guds godhet. Du kan sitte på bryggekanten å pelle reker og fryde deg over feriens gleder og nyte Guds godhet. Du kan glede deg sammen med familie og venner og gjennom det smake på Guds godhet. Hvordan du gjør det? Ved tanker og ditt hjertes takk gå til ham som har gitt deg alt det gode du opplever. Gud er all god gaves giver!

En sann historie fra klasserommet

"Frøken, frøken, det er noe jeg må fortelle deg!" Han var svært så pratesyk, førsteklassingen, der han satt ved pulten med en opprakt, viftende hånd. "Javel", svarte frøken, "hva er det du vil fortelle?" "Jo, jeg vil si at nå har jeg knekket lesekoden!"

De andre elevene måpte: Hva var det han sa? Hva var det han mente? Hva var det for et rart ord han brukte? Han hadde lært det rare ordet av moren sin, som hadde lært det på foreldremøtet av frøken. Alle disse tre hadde kunnskap om innholdet i uttrykket "knekke lesekoden", de visste at det betyr noe så enkelt som at en kan lese. Men for alle de andre i klassen var disse ordene omgitt av tåke.

Det er mange "spesialord" i den kristelige språkbruk. Våre vitnesbyrd i hverdagen blir sannsynligvis ikke mer virkningsfulle om vi tyller dem inn i ord og vendinger som bare kristne vet hva betyr. Våre svar til søkende mennesker vil kanskje etterlate nye spørsmål hvis vi er mer opptatt av å svare med fine formuleringer enn å bruke et enkelt hverdagsspråk.

Så var det også noe annet som ikke førsteklassingen visste: Det som overbeviser mest, er når ord som sies blir omsatt i praksis. Han burde jo ha bedt om å få lese høyt for de andre i klassen! Da hadde ingen vært i tvil...

Et sommerønske for oss alle: At kjærlighetens evangelium ikke blir de fine ordene, men praktiske gjerninger. Hvordan? Ja, kanskje et besøk, en blomst, gjøre noe hyggelig sammen med den som føler seg alene - og mye, mye annet.

Kjærlighet oppfinnsom gjør - godt sagt - og noe til ettertanke?

Hvorfor vil du starte et nytt kor?
-Jeg har lenge gått og følt at det har manglet et musikktilbud i menig-heten for de som er i ung voksen alder. Jeg har fått signaler fra mange som kunne tenke seg å fortsette å synge i et kor med hovedsakelig gospelstil, men som føler at de er kommet over Con Amore-alder. Det er også et håp for meg at dette er noe som kan gjøre at flere i denne aldersgruppen vil kunne føle en tilhørighet i menigheten. Særlig med tanke på at vi skal bygge ny kirke, er det viktig at vi har virksomhet som fanger opp alle aldersgrupper. Når først kirken bygges, bør det jo b>

-Du har sikkert planlagt at dette koret være en skarp konkurrent til de andre korene i menigheten?
-Nei, nei og atter nei!! Det har hele tiden vært meningen at dette koret skal fange opp de som ikke føler at de har noe kortilbud i menigheten vår, og som ellers ville ha sluttet helt, evt. gått over i andre menigheters kor. Det er ikke nødvendig for meg å "stjele" kormedlemmer fra andre. Jeg har allerede en liste med over 50 mennesker som får informasjon om det nye koret, og mange av disse meldte sin interesse etter jubileumsfesten til Con Amore i år.

-Hvordan vil det første året for koret være?
-Jeg har da noen faste holdepunkter allerede! Vi starter med første øvelse tirsdag den 2.9. kl 19.30 i Schweigaards gate. Vi satser på å ha øvelse annenhver tirsdag. Den første opptredenen regner jeg med blir på et "Hele menigheten synger"-møte i november/desember. Dessuten regner jeg med at det koret som drar til Houston sommeren 1998 blir satt sammen av Con Amore og det nye koret. Når det gjelder musikere/komp, så har jeg bestemt meg for å begynne i det små. Det blir bare meg selv på øvelsene, og ved opptredener bruker jeg etter behov musikere fra menigheten.

-Kommer dette til å bli et elitekor med opptaksprøve?
-Koret er åpent for alle som har lyst til å være med å synge! Jeg satser på å ha et miljø som er preget av skikkelig musikalsk jobbing, men som også ivaretar det sosiale. Og hvis det er noen flere i aldersgruppe ca. 25-40 år som ønsker å få mer informasjon, er det bare å ta kontakt med meg, så blir de skrevet opp på lista mi!

Har noen forresten et forslag til navn på koret, så mottas dette med takk!

Vi er heldige og treffer MIX-sjefen himself, nemlig Roy Arild. Han er fullt opptatt av å varme haugevis med pølser. "Har du det bra?", spør vi. "Helt toppers!", svarer han. Sammen med barna trives han, og her vil han være. Er ikke det fem'enalt!

Vi tar oss likegodt en runde og snakker med noen barn. Cathrine forteller at hun har gått på MIX litt lenge. Hun kjenner en del av barna her og liker seg godt!

Et helt år har Joakim gått på MIX. Det beste er å ha ute-MIX. Ellers liker han å synge. Og så lærer han om Jesus. Bra at det er så mange gutter her, synes han. Han vil prøve å få med flere. Så lover han å lese Barnas Sider i bladet vårt.

May Liss gleder seg ikke alltid til å dra til MIX. mlig så morsomt å leke med barna der hun bor. Men når det skal være drama, da får hun en god følelse, sier hun. Den kuleste sangen er "Blues til Herrens ære."

Vi sier takk til alle som ville snakke med oss, og kommer igjen med flere bilder og mere småprat senere. Så ønsker Veiviser'n alle barna våre en riktig god sommer! Må Gud sende riktig mange engler, som kan passe på dere alle sammen!

På gjensyn!

Storstuene er restaurert tilbake til sine opprinnelige farger. Jarle Stensbøl som leder den faglige delen av dugnaden, kan fortelle at fargene er valgt ut ifra det som ble funnet på veggene under mange lag med maling og tapet.

Den ene stuen er blitt rosa med kanting med en kontrastfarge. Den andre stua er grønn. Noe av denne stuen er tatt til kjøkken. Dette er blitt lyst og trivelig. Den gule fargen gjør også sitt. Gangen har fått en fin lys brunfarge, som står i stil til brystningen i gang og opp til 2. etasje.

Mange fine detaljer
Taket i storstuene bære preg av en ærverdig gammel tid. Store gipsrosetter pryder takene ved lysuttaket. Gulvene ble forsøkt slipt ned, men sprekkene mellom plankene var for store. Jarle Stensbøl kan opplyse at det nå legges eikeparkett i begge stuene. Denne er både slitesterk og pen. Dørene inn til disse storstuene er solide dører med speiler. Mange har slitt med å skrape av lag på lag med gammel maling, men ingen gav opp. Dørene er blitt meget pene.

Radiatorene
Et stort prosjekt har det vært å male alle radiatorene, som skal monteres i stuene. Den store mester for dette malingsprosjektet har vært Reidun Johannessen med forskjellige assistenter. Hennes motto er: Jobben går dobbelt så fort når en er to, og den blir 10 ganger triveligere.

Et virvar av rom
Et svært stillas er satt opp i trappa til 2. etasje. Det skal jo males og pusses alle veier. Når en kommer opp, kan en nesten gå seg vill. Her er så mange rom og kroker, at en kan bli redd. Lenger inn på loftet kan en høre noen rare lyder... - Skulle nesten tro at det er husrotter her. Men nei, det er bare vår elektriker Harald Edvardsen som kryper rundt inni vegger og tak for å strekke nytt elektrisk anlegg.

Dugnadsinnsatsen
Aage R. Andresen, som har ansvar for at det kommer folk på dugnaden er fornøyd med innsatsen. Dugnadsgjengene er delt inn i lag, med hver sin leder.

Hver kveld stiller også en av damene med mat. Men han skulle ønske seg enda flere damer som tar et tak. De som ikke føler seg kompetente til å bruke malerkost eller hammer, kan rydde og vaske for å gjøre det trivelig for de andre.

Veiviser'n sender en stor TAKK til alle, som dag etter dag har lagt ned mange timer, slik at Schweigaards gate snart står ferdig. Må Gud hjelpe å bli en sammensveiset gjeng, som gjør denne innsatsen, fordi vi er glad i kirken vår og det arbeidet vi står i.

Trond Hjort er en slik en. Trond Hjort ser fotball på tv. Trond Hjort er å se på tribunene. Trond Hjort snakker mye fotball. I tillegg spiller Trond Hjort fotball selv! Men han er ikke gal... bare litt fotballgal. Ellers er han helt normal.

Det finnes noen i vår sammenheng som er vokst mer inn i et idretts-miljø enn andre. For mange var løkka og de små arenaene de eneste aktuelle samlingsplassene i oppveksten. Slik var det for Trond, og slik er det vel til en viss grad i dag også, selv om mye har skjedd både med og rundt Trond de senere åra.

-Jeg har alltid spilt fotball. Jeg spilte aktivt i Grane i veldig mange år. Helt fra lilleputt til jeg ble sjuk i 1985. De senere år har det stort sett dreid seg om bedriftsfotball og ellers på tilskuerbenkene rundt om.

-Det går rykter om at Odd Grenland har en stor plass i ditt hjerte?
-Tja, jeg har jo sett noen kamper. Jeg vet ikke hvor mange, men jeg har vært på de aller fleste hjemmekampene siden jeg var ti år gammel.

-Og noen bortekamper?
-Ja, noen bortekamper.

-Og noen treningskamper?
-Ja, noen treningskamper også. Jeg må jo følge litt med i utviklingen til gutta i oppkjøringsperioden. Så derfor.

-Jeg har mange gode minner fra Odd stadion. Spesielt spennende var det å følge gutta i cupen noen år. Og selvsagt de sesongene de kjempet om opprykk til eliteserien. Det er spenning, høy puls og nevre på tribunen. Og veldig moro! Jeg har aldri vært med i supportergjengen "Den Hvite Skare", men jeg er minst like engasjert - jeg hyler og skriker like mye.

-Hva har du av egne meritter å se tilbake på?
-Ikke så mange. Jeg tror den eldste sønnen min, Joachim, har scoret fler mål enn meg i sitt liv. Han er åtte, jeg nærmer meg førti... Få med at jeg som regel har vært målmann...

-Ellers så spilte vi en kamp forleden hvor vi ledet 13-0 til pause. Etter pause reiste det andre laget hjem... Vi leder riktignok årets bedrifts-serie, uten at vi tar det hele så veldig seriøst. Men det er veldig moro!

-La meg allikevel få sagt at idretten og fotballen ikke betyr alt for meg. Det var nok slik noen år, men ikke etter at jeg ble kristen. Jeg har hele tiden forsøkt å prioritere menighet og forpliktelser i den sammenheng før idretten.

Samtidig vil jeg understreke at idrettsmiljøet har vært en unik måte å komme i kontakt med mennesker på. Mang en samtale med søkende mennesker har hatt sitt utspring i dette miljøet. De aller fleste vet at jo jeg er kristen, også i jobbsammenheng. Så jeg bruker ofte min interesse som en flott innfallsvinkel i samtale med mennesker på tomannshånd. Det benytte de muligheter som ligger der.

-Er du gira på all slags idrett?
-Nei, ikke golf. Sportsidiot, javel. Men jeg føler ikke at jeg har "tatt av".

 Jeg utelukker ikke at det kan bli aktuelt om 3 - 4 år, men i første omgang kommer jeg ikke til å ta imot et eventuelt kall, sier Ole David.

- Jeg føler meg rett og slett ikke helt moden for det, og jeg tror ikke det ville gått så bra verken for meg eller den menig-heten jeg skulle arbeidet i. Dessuten har jeg enkelte andre ting på det private plan som jeg ønsker å avklare før en mulig pastortjeneste.

Når dette leses har menigheten for-håpentligvis fått en modell av den nye kirken. Dette vil gi oss et enda bedre inntrykk av hvordan kirken vil se ut enn tegningene. Kirken blir ca. dobbelt så stor som den vi hadde i Hesselbergsgate. Selv om den vil ruve godt i terrenget, vil det bli en kirke med spesiell og spennende arkitektur.

Teknisk planlegging
Det foreligger nå rapport fra grunnundersøkelsene av tomta. Prosjektleder, Jan Rønning, arbeider nå med de bygningstekniske beregningene og planleggingen av ventilasjonen. VVS-konsulent er firmaet Erichsen og Horgen og de har laget en investerinsgs- og driftsanalyse av oppvarmingsanlegget. Ut fra denne, har byggekomiteen valgt elektrisk oppvarming. Elektrokonsulenter er våre egne Åge Skyer og Hans Martin Kløverød. Disse får jobben nå med å beregne oppvarming og lys. Takkonstruksjonen blir i laminert tre og her hrt et møte med Moelven Bruk som har solid erfaring på dette.

Framdrift
I disse dager regner vi med at arkitekten sender søknad om bygge-tillatelse for kirken. Det opereres med åtte ukers behandlingstid, men vi håper på en rask og grei behandling i kommunen. Etter ferien skulle det være klart for å innhente anbud. Det er nok å gjøre i byggebransjen for tiden, men vi håper at det er flere som kan tenke seg å konkurrere om oppdraget. Hvis vi klarer å komme igang i oktober, kan vi være klare til innflytting høsten 1998.

Schweigaards gate 12
Dugnadsarbeidet i Schweigaards gate 12 har gått veldig bra i det siste. Jobben som i sin helhet er gjort på dugnad, kan i arbeidslønn vurderes til 150-200.000 kroner. Det er lite etter planen som gjenstår innvendig når sommerferien nå tar til, men alt må være klart når virkegrenene starter til høsten. - Men som kjent, ting tar tid...

Rektor Ørns gate 1B
Rivingen av kontorbygningene er antagelig igang nå. Kjell Aaberg fra Arendal har kjøpt det hele og skal ha fjernet alt i løpet av sommeren. Vegvesenet er igang med rundkjøringen og opparbeidelse av gangveg. I denne forbindelse har de også fornyet vann og kloakk, og strømtilførsel inn til vår tomtegrense. Dumpa i den vestre delen av tomta, har vi forøvrig leid ut til Vegvesenet til anleggsbrakker. Avtalen løper fram til 31.12.98.

Ja, det har vært veldig bra, sier Marika. -Det har vært et fint miljø her i bussen, og det var også koselig at det var plass til over 50 i samme buss. Konsertene har gått bra, og i Odense sa de til og med at menigheten hadde kommet et skritt videre i forbindelse med vår sang! -Og det var gøy at vi måtte synge ekstra-nummer, skyter Klara inn. Hun roser også de andre i koret for at de til stadighet hjalp henne med ulike praktiske vanskeligheter. På grunn av problemer med et bein, måtte hun bruke krykker rundt omkring i Danmark! -Jeg har forresten kost meg veldig fordi det har blitt en god del brus og godteri! fortsetter Klara, og både hun og Marika er enige om at maten de fikk i de ulike menighetene var helt topp.

-Sove dere om natta?
-Ikke nevn at jeg snorket, Marika! er Klara raskt frempå med å si. Og Marika sier ingenting om det... Hun nevner istedet at det kom noen gutter inn på rommet i Odense, og at de hadde hatt det gøy til langt på natt! (Kan dette være lov?) Ellers får jeg forståelsen av at ulike golv kan være greie å sove på bare en har et skikkelig underlag og er litt trøtt.

-Men jeg skjønte jo ikke hva danskene sa! utbryter Klara, og vi aner at det sjelden blir snakket dansk i Mælum. -Pastoren i Hjørring snakket tydelig, men de andre var vriene, sier Marika. -Noe av det jeg husker best er forresten konsertse, for der sang vi bra og fikk god respons, fortsetter Marika. Klara avslører sine interesser ved å røpe at det hun husker best er da guttene kom på nattvisitt... -Neste år er vi klar for ny tur!

Einar Aaronsen: Jeg skal på fotballcup i Danmark ei uke med laget - som er Odd. Vi har både hytte og familie i Narvik, så der blir jeg noen uker. Vegårshei står også på planen. Det blir ikke noe jobbing i ferien, nei.
Dagfinn Bakke skal jobbe i skogen i Siljan i ferien. Han er på utenlandsreise hver sommer, og benytter denne til å reise til England med to venner for å besøke en familie de kjenner. Dagfinn har lyst til å slappe av på sommerleir på Vegårshei.
Hanne Nilsen: Jeg jobber fast på et bakeri (?), og skal fortsette med dette i ferien. Og så må jeg bade og slappe av i Bamble med vennene mine. Det blir bra. Jeg gleder meg til å dra på Vegårshei!