Ansvarlig redaktør: Odd Kløverød

Noen mener at det hadde vært lettere å tro på Gud dersom han hadde gitt seg til kjenne på en annen måte. "Vis oss et tegn, så skal vi tro på deg!" fikk Jesus høre. Ville et tegn ha fått deg til å tro? Mange har sett tegn, men tror likevel ikke.

Ville en spesiell åpenbaring ha fått deg til å tro? - Neppe. Du ville antagelig ha funnet eing på det hele. Kanskje var det en halusinasjon?

Hvorfor kom Gud til oss i mennesket Jesus? Forat Guds budskap ikke skulle kunne misforstås. Gud kommer til oss i et menneske som lever vårt liv på godt og vondt, som har våre følelser, vår angst og glede, vår sorg og fortvilelse, vår styrke og svakhet. Han snakker vårt språk. Han er et medmenneske med innlevelse og medfølelse.

Og han er Gud iblant oss. Han er det fullkomne, det sanne menneske. Jesus har vist oss sannheten om Gud, vist oss hvem Gud er. Hvem andre enn et menneske skulle kunne vise mennesker Guds kjærlighet og nåde? Hvem andre skulle kunne få oss til å forstå at Gud ikke er fjærn og uinteressert, men nær og deltagende?

Julen minner oss om at Gud er hos oss i mennesket Jesus. Hos oss for å formidle den kjærlighet og nåde som ingen kan klare seg uten. Hos oss for å gjøre helt det som er gått istykker, for å tenne lys der det er mørkt, for å beseire hat med kjærlighet. Jesus ber ikke om en trosprestasjon. Han ber om din tillit. Den er han vært. - Guds Sønn.

Mens utdelingen av brød og vin finner sted vil vi synge noen passende kor, og det vil også være anledning til å takke og be.

Når det gjelder de brukte kalkene (begerene) vil vi også forsøke en forandring. - I stede for å sette kalken tilbake i ringen, beholder hver enkelt sin kalk, og setter den på et lite bord når en går tilbake til plassen i salen. Bord vil bli plassert på begge sider foran.

Det har vært litt diskusjon om vi skal bruke Schweigaards gate eller Rektor Ørns gate, med utgangspunkt i bygningene på eiendommen.

Går vi til kommunens plankart, består eiendommen av 4 ulike bruksnummer (eiendommer). Den vernede bygningen med adresse Schweigaards gate 12, har bruksnummer 3424, mens den såkalte "brakka" eller "Tidligere byplankontoret", med adresse Rektore 1B, er plassert på både br.nr 3424 og 2705. De to siste bruksnummerene er på den vestre delen av kvartalet (2702 og 2706).

Hvor er så innkjøringen til eiendommen? - Jo den er faktisk fra Herman Baggers gate, for innkjøringen fra Schweigaards gate er sperret og vil forbli det. Siden eiendommen består av 4 bruksnummer med forskjellige gateadresser, kan vi velge den som passer oss best (hvis vi ikke blir pålagt noe annet da).

Rektor Ørns gate er et gatenavn som er kjent av de fleste i vår by, og derfor bør menigheten bruke denne adressen! Bebyggelsen i Rektor Ørns gate 1B er vårt menighetshus inntil det rives for å gjøre plass for ny kirke og/eller veiutvidelsen. En del av huset er pusset opp og blitt riktig koselig.

Mediautvalget mener videre at det er viktig at menigheten markerer for alle som passerer forbi kvartalet, hvem som nå eier det og bygningene. Dette kan gjøres på flere måter, og vi vil lansere to forslag:

1. Det settes opp et stort opplyst skilt på husveggen mot Rektor Ørns gate: Skien baptistmenighet
2. Det settes opp et stort skilt på vår tomt i krysset Rektor Ørns gate / Schweigaards gate.
Her skal Skien baptistmenighet bygge ny kirke
eller
Vi bygger ny baptistkirke
Byggherre: Skien Baptistmenighet
I tillegg bør det være tegning av den nye kirka når denne foreligger.

Hans Abraham Hansen Bakkene var en sterkt religiøs mann og var venn med Lammers og alle de andre prestene. Han var blandt annet med og startet Langesundsfjordens indremisjonsforening.

Sønnen H. C. Hansen hadde sammen med Frederikke (Rikka) Christiane Jebsen 16 barn. Nr. 10 av disse var altså vår major Hansen. Han hadde gått Krigsskolen og Hortens tekniske skole. Utnevnt til kaptein i 1918 og forfremmet til major i 1930. Han var imidlertid ikke bare militær, han bestyrte bl.a. Solskinna bruk fra 1923-35 og hadde i tillegg en mengde tillitsverv.

Major Hansen var gift med Carmen Franciska Christina Kirsebom som var datter av Alfred Kirsebom og Lydia Wigert. Og her har vi altså forbindelsen til Sonja Wigert og Knut Kirsebom Wigert - de var barn til major Hansen og frue.

Men hva så med Schweigaards gate 12. Bygningen ble oppført ca. 1875 av tollkasserer Beichmann. H. C. Hansen kjøpte huset av ham og major Sigvald Hansen kjøpte igjen eiendommen av sin fars dødsbo i 1926. Eiendommen lå i den nye bydelen på Brekke (Nordre Brekke) og denne bydelen ble kalt Brekkeby. I familien sen ble eiendommen ofte betegnet Brekkeby. Sara Koch, søster av majoren, sa i en tale under deres fest på bestefar H. A. Hansens 125 årsdag, at hun husket mange hyggelige stunder oppe i Brekkeby.

Gjerpen kommune overtok senere eiendommen og hadde kontorer her. Ved kommunesammenslutningen ble det Skien kommunes eiendom. Som det framgår av kart over eiendommen var det en lengre fløybygning parallelt med hovedhuset. Den inneholdt uthus og staller. I 1965 var det en pyroman på ferde og fløybygningen brant opp.

Dessverre fikk komiteen skjær i sjøen etter sitt første møte. Som kjent var det meningen å ha en idekonkurranse mellom fire arkitekter. Dette ble det ikke noe av og komiteen må begynne pånytt. Vi arbeider nå med å få til et såkalt parallelloppdrag slik at vi ihvertfall får to forskjellige utkast å velge mellom. Vårt tidsaspekt blir også lengre enn tenkt. Arkitektene antyder at det vil ta 10-12 uker å få fram utkastet. Dermed er vi midt i mars. Likevel kan vi klare å få planene klare til sommerferien.

Byggeleder
Byggekomiteen har nå avtalt møte med et par byggeledere. Senere vil denne saken komme i menighetsmøte hvor endelig beslutning om eventuell ansettelse tas.

Restaureringen
Arbeidet med å planlegge restaureringen fortsetter. Jarle Stensbøl er den som arbeider med kalkuleringen. Videre har vi hatt kontakt med malermester og broder Kai Tjønneng for å få gode råd. Arbeidet vil påbegynnes straks over nyttår. Det har gått rundt lister for dugnad, men har du ikke fått skrevet deg på så er det bare å ta kontakt med undertegnede (35 59 75 56).

Dette sier Ruth Brynhildsen til Veiviser'n når vi spør henne om å fortelle litt om sin hobb spede begynnelse. Mange vet at hun syr, noen vet at hun syr noe så spesielt som bunader og stakker. Men få vet hvor mye tid denne damen legger ned i arbeid med klipping, tråkling, søm- og mønsterstudier og montering av ulike typer drakter.

-Jeg har spart 2-3000 kroner. Da kan jeg vel få en brukbar bunad av deg, Ruth...?
-Hvis du i dag skal sy din egen herrebunad, en telemarksdrakt selvsagt, vil jag anslå at det vil koste deg ca. 4000 kroner bare i materialer. Hvis du skal ha med nødvendig tilbehør kommer du fort opp i 6-7000 kroner. Men så vil en ferdig original drakt i butikken ligge på et sted mellom 20-25000 kroner. I tillegg kommer hatt og strømper, søljer og mansjettknapper.

-Hvordan vet du at nettopp din bunad er den originale?
-Herrebunadene jeg syr er fra 1840. Fra år 17-1800 varierer draktene veldig fra ti-år til ti-år og fra gård til gård langt inne i Telemark. Kystområdene rundt omkring i Grenland hentet inspirasjon fra utlandet, ikke fra innlandet. Selv mener jeg, etter å ha studert bøker på fylkesmuseet, at dagens 1840-drakt er ganske representativ.

Beltestakken som jeg også syr stammer fra 1830. Det er en drakt som kan gjøres veldig personlig. Det finnes mange ulike pene utgaver av denne drakten. Snittet i draktene må aldri forandres, men det er mange måter å sy på bare en ikke blander tidsepoker. Derfor er det viktig å sette seg inn i litt historikk før en går løs på oppgaven med å sy sin egen drakt. Det er viktig for meg at bunader ikke skal være uniform.

Jeg reiste for en del år siden til Valdres på kurs i bunadssøm. Den gang var det Fylkesmuseet som ba meg reise. Siden har jeg studert en del søm og mønster i bøker som finnes på museet, så jeg føler jeg kan litt om disse draktene fra vårt hjemfylke.

Ruth forteller til Veiviser'n at hun er utdannet modist og har jobbet i skoleverket i 20 år. Etter at hun sluttet i skolen holder hun nå kurs i bunadssøm og syr selv på oppdrag fra Husfliden og andre privatpersoner.

-Jeg har levert noen beltestakker til noen fruer fra Oslos vestkant, og flere skal det bli. "Vår" bunad er nesten blitt et moteplagg som mange vil ha uten å ha noen spesielt forhold til opprinnelsestedet.

-Hender det at du kommer bort i drakter som er direkte dårlig montert eller sydd?
-Veldig sjelden. Men med den interessen jeg har for disse draktene, er det ikke fritt for at jeg obeserverer en del detaljer og variasjoner, både når jeg går på gata eller sitter i en forsamling.

Det som startet med små sommerkjoler for 15 år siden har altså utviklet seg til en heltidsgesjeft. I løpet av disse årene har hun sydd 13 herrebunader, 4 beltestakker og 3 stakk og liv. Først når hun forteller at du må sy ganske intenst i 2-3 måneder for å få ferdig en herrebunad går det opp for meg at dette ikke er noen hobby for hvem som helst.

PS: Sydamen på Strømdal tar imot bestillinger. Men regn ikke med å ikle deg drakten denne julen. Kanskje ikke neste jul heller, for ordrelisten er lang...

Årsmøtet i Sørlandet distrikt ble den 26. okt. holdt i Arendal Baptistmenighet. De fleste av distriktets menigheter var representert. Hensikten med møtet var å fatte vedtak vedrørende distriktsstyrets og distriktsarbeidets videre skjebne. Kontaktutvalget, bestående av Knut Bendiksen (leder), Jan Hunstad og Jan Arnth Larssen hadde samlet uttalelser fra distriktets menigheter og samordnet disse. Etter en åpen og konstruktiv samtale ble følgende vedtatt:

1) Distriktsstyret erstattes av et kontaktutvalg på tre personer, som velges for tre år. Ett medlem er på valg hvert år. Sammensetningen av utvalget skjer etter en alfabetisk turnus for menighetene. Hver menighet velger selv sin representant til utvalget. Det sittende utvalg ble bedt om å fungerer ett år til. Neste utvalg vil bestå av representanter fra menighetene i Arendal, Kragerø og Kristiansand. Dersom en menigheten ikke ønsker, eller ikke har kapasitet til å stille en representant, kommer neste menighet i alfabetet inn.
2) Kontaktutvalget skal være et bindeledd mellom menigheter, og en pådriver for kontakt og samarbeid mellom disse. Det skal ikke være programutvikler eller stå som arrangør av møter/ stevner.
3) Enkeltmenigheter oppfordres til å invitere til en årlig inspirasjonssamling, helst i mars-april. Arrangørmenigheten legger selv opp programmet. Menigheter som selv ikke har nok ressurser til å arrangere en slik samling, kan få hjelp fra andre.

Kafeteriaen og auksjonen er solide inntektskilder. I kafeen er det nesten alltid folk, og kaffe og vaflene går unna. Auksjonen på lørdag innbrakte litt over 25.000 kroner, men den tok litt for lang tid. Neste år vil vi sannsynligvis dele det opp litt slik at vi får en mindre auksjon også på fredag. Lageret vårt på låven i Are Frodesv. står til vår disposisjon også i 1997, og her har allerede flere personer vært innom med lopper til neste års loppemarked! Et evalueringsmøte og planleggingsmøte i forhold til årets og neste års loppemarked vil bli holdt i nær fremtid.

- Hvordan synes dere at stedet fungerte til dette arrangementet?
- Det fungerte helt greit. Kaffe og kaker solgte vi i et rom, og så gjennomførte vi programmet vårt og spiste i et annet rom. For meg virket det som om folk trivdes, - det var en god stemning. Noen av jentene i Con Amore bidro forresten til det, for de spilte så fint, sier Randi Larssen.

- Før om årene har vi ofte solgt mange lodd på forhånd. Vi har f. eks. sittet på Herkules og hatt gevinstene med oss. I år hadde vi bare aftentrekning og salg av kaker. Det sistnevnte kunne vi forøvrig hatt langt mer av, for det ble utsolgt på 15 minutter! Ut fra dette er vi godt fornøyd med inntekter på over 13.000 kroner, avslutter Randi som også opplyser om at de skal ha et oppsummeringsmøte om ikke så lenge.

De ansvarlige for loppemarkedet og julemessekvelden vil samtidig få rette en takk til alle som på ulike måter bidro med tid, krefter og penger på de to arrangementene.

I løpet av de første månedene på høsten opplever vi både at nye ungdommer kommer til og at noen slutter. Miljøet blir på en måte "nytt" hvert år. Trovasslituren var i år lagt til helgen 29.11-1.12 - i skrivende stund er den nettopp avsluttet. Innholdet ble ivaretatt på en god måte gjennom bibeltime, gruppe-samtale, kveldssamling og gudstjeneste.

Snekre vitnesbyrd ? !
På bibeltimen lørdag morgen ble vitnesbyrdet tatt opp som tema. Mange kvier seg for å fortelle andre om troen. Jan Arnth Larssen poengterte at det bør være like naturlig kristen å vitne om Jesus som det er å kunne fortelle om en annen venn en kjenner godt. Bibeltimen ble derfor fulgt av "snekkerverksted" hvor man jobbet med å kunne "snekre" sammen sitt eget vitnesbyrd.

Moro og alvor
Kveldssamlingen fulgte det kjente mønsteret med morosamling ved Solbjørg og Elisabeth, fulgt av vitnekveld. Det var mange som hadde ordet, og flere hadde vitnesbyrd for første gang.

Kristen identitet - baptistisk fellesskap
Pastorens tale under gudstjenesten ble noe annet enn en vanlig preken denne gangen. Det var mer en presentasjon av baptistenes lære, historie og organisasjon, myntet på de som muligens lurte litt på hva det vil si å være en baptist.

Ved Herrens bord
Det er tradisjon å ha nattverd under gudstjenesten på Trovassli, og det var også i år noen som for første gang bekjente seg som kristne, nettopp ved å gå til nattverd.

Vi takker Gud for en god helgesamling som knyttet oss tettere sammen.

Magne forteller at han har sittet i menighetsrådet tidligere, for en 5-6 år siden, og at han er takknemlig for den tilliten som er vist ham. Han er klar til å gjøre en innsats i menighetsrådet igjen, noe som bl.a. skyldes at det arbeidsmessig ligger bedre til rette for ham nå enn tidligere. Ønsket om å være med i menighetens styre og stell har hele tiden vært til stede. Magne arbeider nå som rusmiddelkonsulent i Porsgrunn kommune.

- Hvilke forventninger har du til oppgaven? Jeg ser med særlig spenning frem til å være med om de store utfordringene som ligger i prosjektering og oppføring av nytt kirkebygg. Ellers er de viktigste oppgavene for menighetsrådet oppfølging av menighetens ulike ledere samt å være representert i utvalgene, og selvfølgelig kontinuerlig følge med på menighetens åndelige situasjon. Det vil også bli en del forberedelse til saker som skal opp på menighetsmøter. Vi har også et nært sam-arbeid med programutvalget, og kommer med ønsker og idéer når det gjelder planlegging av møtevirksomheten. I det hele tatt er det mye spennende å ta fatt på, og jeg gleder meg til å være med.

Magne oppfordrer alle menighetens medlemmer til å møte opp på menighetens neste valgmøte torsdag 5. desember, hvor det skal velges ny viseforstander og nye medlemmer til de forskjellige utvalgene.

Veiviser'n benytter anledningen til å rette en stor takk til Trond Hjort for sin innsats i menighetsrådet.

Con Amore er et ungdomskor for ungdom mellom 13 - 25 år. De møtes 3 onsdager i måneden til øvelse. Koret teller omkring 75 medlemmer. Det som har vært oppmuntrende, nå i høst, er at 10 nye gutter har begynt i koret.

To unge jenter har trådd til og sett det som sin oppgave å hjelpe til å dirigere koret. Marita Edvardsen er bare 16 år gammel, men allikevel tar hun oppgaven med den største ro. Veiviseren hadde en prat med henne om hvordan hun føler det, å stå foran ungdom, som er mye eldre en henne selv. Dette var nok litt vanskelig i begynnelsen, kan hun meddele. Men nå går det helt fint. Alle følger med og ingen er ute etter å lage i stand bråk. Det å dirigere er noe hun har lært seg selv, sier hun.

Christine Lyng er 18 år, har aldri gått noe dirigentkurs, men allikevel trår hun til. Hun står foran koret med den største respekt. Christine forteller til Veiviser'n at hun var nok noe usikker de første gangene. Men nå går det bra. Hun føler seg på bølgelengde med koret, som hun selv sier det. Nesten alle mine venner er her, så ingen er interessert i å ødelegge for meg, kan hun fortelle. Marita og Christine er ikke alene med ansvaret for koret. Flere trår til med div. praktiske oppgaver.

For at et kor skal fungere må det ha en pianist. Her har koret vært svært heldig. Øyvind Rogstad "hopper" over tangentene, og de herligste toner ljomer ut. Han har det musikalske ansvaret. Oppvarming , øving med dem som spiller "komp" og innøving av stemmer er også hans ansvar, kan han fortelle. I løpet av høsten har Con Amore ikke øvd inn så mange nye sanger. Vi øver på de "gamle gode", sier Øyvind. Vi skal jo ha 25 års - jubileum i februar. Da må sangvalget være slik. Men det er snart jul. Derfor blir det tid til noen julesanger også, kan han fortelle til Veiviser'n. Søndag 15 des. er Con Amore med på å synge julen inn. Samlingen er i "gamle Baptistkirken" kl. 10.30.

Lørdag den 15 februar 1997 jubilerer koret. Da feire det sine 25 år med stor fest. Alle som har vært med i koret fra den spede begynnelse i 1971 og frem til i dag, vil bli invitert til denne festen. Veiviser'n kan røpe at festen skal være i aulaen på Skien videregående skole. Det blir deilig mat og masse, masse mer. Så du som har vært med i ungdomskoret, sett av denne dagen allerede nå.

Veiviser'n spurte Øyvind Rogstad om han hadde noen ønsker eller visjoner for koret. Hans største ønske er at ungdommer skal komme til tro, ved å synge kristne tekster. Det å bli kristen skal ikke dyttes på noen, men det må vokse frem i det tempo som er naturlig for den enkelte. Koret skal være åpent for alle som ønsker et godt miljø, poengterer han til slutt.

Veiviser'n ønsker spesielt Marita, Christine og Øyvind lykke til. Måtte de bli rikt vi den oppgave de har i Con Amore.

Søn. 15. des. kl. 11⁰⁰ Vi synger julen inn
Logos, Con Amore og Menighetskoret
Pastor Jan Arnth Larssen holder andakt

Juleaften kl. 16⁰⁰ Familiegudstjeneste
Logos

1. juledag kl. 12⁰⁰ Høytidsgudstjeneste
Pastor Jan Arnth Larssen taler

Fre. 27. des. kl. 17⁰⁰ Barnas julefest i Rektor Ørns gate
Juleprogram for barna og voksne
Gang rundt juletreet
Ta med julebaksten!

1. nyttårsdag kl. 12⁰⁰ Nyttårsgudstjeneste
Pastor Jan Arnth Larssen taler
Vi feirer nattverd sammen