Ansvarlig redaktør: Odd Kløverød

Disse tiltakene arrangerer seg ikke selv, og når du leser dette er vi antagelig i full sving på Stevneplassen med årets største fellesdugnad, - loppemarkedet. dersom du sitter hjemme og lurer på om du kan brukes til noe, er svaret "ja"! Bare kom! Har du ikke mulighet til å være med denne gangen, kan du kanskje delta med et eller annet i forbindelse med julemessekvelden 22. november?

I høst blir det flere dugnader. I brakkene og i huset i Schweigaardsgt. har det allerede vært en god del aktivitet, og utover høsten og vinteren er det mye som taler for at det blir mye mer. De mest trofaste kirkegjengerne stiller nok opp, men ekstra hyggelig hadde det vært om det meldte seg noen som til vanlig ikke deltar så ofte. Det hadde blitt satt stor pris på! Om det er vanskelig for deg å male og tapetsere, kan du kanskje bidra med litt mat til dugnadsgjengen?

Når vi ser på TV den enorme fattigdommen og nøden som millioner av verdens mennesker lever under, så blir den norske opprørthet over høyere strømpriser og dyrere mat en underlig klagesang. Vi sløser som ingen annen nasjon med strøm, og vi kan spise til vi sprekker. Vi sender på loppemarked gjenstander som for mennesker i de fattige land er uoppnåelige materielle goder. Vi tar det som en selvfølge at vi skal ha overflod av alt. Vi er jo vant til det. Vi har krav på det, - tror vi.

Når slutter vi å være takknemlige? Når vi tar alle goder som en selvfølge. Da har vi ingen å takke, knapt oss selv. Men alle goder er ingen selvfølge. Vi har ingen krav på dem.

Tabernaklet i Skien har avtale med Grenland Nord busselskap om kjøring til og fra gudstjenesten, søndag formiddag. Turen er gratis, men den er ikke fullsatt. Tabernaklet inviterer derfor kirkegjengere i Baptistmenigheten til å bli med.

Bussen starter på Gulsetringen ved bussgarasjen kl. 09³⁰ og til Falkum (Gamlegrensa), deretter til Bølehøgda, Menstad og over til Kjørbekk. Den er ved Tabernaklet kl. 10³⁰.

Veiviser'n har tatt en prat med Jan Arnth Larssen som leder undervisningen og spurte han: -Hvordan er opplegget?
-Vi følger samme opplegg som ifjor med utgangspunkt i heftet "Ten bibelskolen". Den er lagt opp med ulike temaer. Hvert tema er igjen inndelt i en faktadel som vi leser sammen og snakker rundt, en samtaledel med spørsmål som vi tar opp og en hjemmedel med oppgaver de skal gjøre til neste samling. Rent praktisk har vi to skoletimer med en liten pause mellom, og da hender det at vi koser oss med boller og saft.

-Er det noe spesielt du vektlegger dette året?
-Vi trener en del på det å finne frem i Bibelen. Ellers synes jeg det er viktig å ta opp emner som de er opptatt av og som blant annet dukker opp på skolen. Sist, men ikke t, snakker vi om holdninger til en del samfunnsfaglige spørsmål som f.eks. fattigdom, krig, stoffmisbruk etc. De er veldig pratsomme, så det er ikke vanskelig å få til en samtale.

Jan Arnth forteller videre at de til våren skal på kristendomsskoleweekend med ungdommer fra baptistmenigheter på sør- og østlandet. Totalt blir det ca. 30-35 deltakere som samles på Rosenvold skole i Mjøndalen til temasamlinger, bibeltimer, sportsaktiviteter og hyggekvelder. Det har blitt en fin tradisjon som de gleder seg til (leir er jo alltid moro!). Han avslutter med å nevne at avslutningsgudstjenesten vil være første søndag i mai.

Menighetsmøtet 20. oktober, samlet en fullsatt kjellerstue i brakkebygget på den nye kirketomta. Økonomiutvalget, ved Jan Sæthre, la frem et nøkternt byggebudsjett. Her kom det fram at menigheten har så godt med egenkapital at lånebehovet ikke er på mer enn 2 millioner kroner. Hittil har innsamlingsaksjonen til nytt kirkebygget samlet inn ca. 850.000 kr. Innen bygget står klart håper økonomiutvalget at gaveinntektene er kommet opp i 1.250.000 kroner. Oppfordringen går til alle som ennå ikke har gitt sin gave, om å være med. Men det fantastiske er at selv om mange har gitt store gaver til kirkebygget, har gave-inntektene til menighetsarbeidet hatt en økning.

Byggekomiteen er i fullt arbeide. De arbeider nå med å revidere behovsdokumentet som skal sendes til de 4 arkitektene som skal være med i konkurransen om ideutkast til ny kirke. De håper at disse vil foreligge til nyttår, slik at menigheten kan ta stilling til forslag til kirkebygg på nyåret.

Menigheten er rådet til å ansette en byggeleder, fordi dette kan spare menigheten for mange unødvendige byggeutgifter. Det ble derfor vedtatt å oppfordre aktuelle kandidater om å gi et anbud på jobben.

Kirken i Hesselberggt. vil sannsynligvis bli overdratt til Grenland kristne senter fra 1.nov. Finansieringen deres dekker føreløpig bare vel 80% av den totale salgssummen, mens det resterende vil være statstilskudd til kirkebygg som først vil bli utbetalt fra staten på nyttåret. Menighetsmøtet gav derfor Runar Frømyhr og Jan Sæthre fullmakt til å forhandle seg frem til en god løsning på det finansielle ved overdragelsen av kirken og huset i Lundegata.

En stor takk må rettes til alle som har gjort en store innsats så langt i kirkesaken. Møtet ble ledet på en god måte av Hans Otto Dønnestad, og en takknemlig forsamling kunne avslutte i takk til Gud.

Veiviser'n har snakket med Else Holte, som tidligere har vært misjonær og helsearbeider i Zäire. -Hva er helsearbeidet i Zäire?
-DNB har i flere år drevet helsearbeid i Zäire. Det statlige helsetilbudet fungerer dårlig. De som arbeider i sykehusene, er ofte korrupte.

Stort helsesenter
Vår misjon har med hjelp fra bl.a Norad bygd opp et helsetilbud ved våre misjonsstasjoner. Helsesenteret i Monga, er blant det største med en sengekapasitet på mellom 30-40 plasser. Her er bl.a. barne- og fødeavdeling med en lege fra Zäire.

Sykdommer
Det er mange forskjellige sykdommer som blir behandlet; Malaria, tropesykdommer, små skader og infeksjoner er blant de vanligste. Det drives også svangerskaps- og spebarnskontroll. Vaksinering blir utført, men er vanskelig p.g.a at vaksinen ofte blir ødelagt under transporten. Derfor er det med jevne mellomrom epidemier, som f.eks. meslinger, som tar livet av mange barn.

Poliklinikker
Det finnes flere poliklinikker rundt på de forskjellige misjonsstasjonene bl.a i Bondo, Buta, Bili og Likati. Disse har ca. 4-5 sengeplasser til pasienter som trenger innleggelse. I utkanten av disse poliklinikkene finnes også små helsestasjoner. Disse drives daglig av en sykepleier med noen medisiner. De har også et mikroskop for å gjøre enkle undersøkelser av blodprøver o.l.

Betaling
Pasienten må selv betale for den medisinske behandlingen. Dette kan være vanskelig da flere ikke har noe å betale med. Men for at helsearbeidet skal fungere, er en avhengig av at folk betaler for seg. Hvis ikke, blir det ikke penger til lønninger, innkjøp av medisiner og annet utstyr.

Hva gå mitt bidra til?
Menighetens bidrag går i første rekke til innkjøp av medisiner og medisinsk utstyr, sier Else, men opplyser også at helsesenterene ønsker seg mopeder eller motorsykler, slik at de kan komme ut til befolkningen. Det ønskes også kjøleskap, drevet ved hjelp av solcellepanel, da dette er billigst i drift.

Veiviser'n oppfordrer alle til å være med å gi sin pengegave til dette viktige og nyttige arbeidet.

Det kan se ut som de allerede haseg vel til rette, disse godt voksne damene. Kjelleren er gjort pent i stand, vinduene har fått nye gardiner og lokalet er blitt intimt, lunt og varmt. Ja, nesten for varmt: -Nå har vi holdt hus i trekkfulle og kalde lokaler i en årrekke. Her er det helt topp å være, lunt og varmt! Det er faktisk blitt så varmt at vi må be de kyndige sette ned varmen igjen!

Märtha Sørensen kan fortelle Veiviser'n at de aller fleste virker førnøyd med denne mellomløsningen, til det nye kirkebygget står ferdig til bruk. Kvinnerforeningen har i årenes løp vandret mellom det gamle huset i Lundegata og kjellerstua i gamle kirken. I disse dager selges begge bygningene og alle aktivitetene er flyttet til Schweigaardsgate/ Rektor Ørnsgate.

Margit Taranger legger til: -Her er det lysere og triveligere. Lokalet er flott varmt og koselig. Resten av gjengen nikker og bukker og er helt enige. -Og tenk, på den første kvinnemisjonen i disse lokalene samlet vi inn kr 850,- i kollekt, og i tillegg bevilget vi kr. 1000,- til arbeidet i Honningsvåg! Er det ikke flott!!

Den første andakt
Det må sies at det er en opplevelse å delta på et kvinnemisjonsmøte i vår sammenheng. For aldri har vel undertegnede opplevd så mange avbrytelser og kommentarer under en andakt.

Pastor Jan Arnth Larssen holdt tidenes første andakt i dette nye lokalet, og tok for seg temaet Å ha samfunn med hverandre. Han understreket at det å ha samfunn med hverandre, betyr å ha noe felles. Et nært forhold til et annet menneske, å delta i andre menneskers liv. Pastoren ga de fremmøtte en klar utfordring: -Del gleder og sorger, snakk om følelser og driv en aktiv oppsøkende virksomhet!

De nikker og tar det til seg, de takker og ber. Mot slutten av samlingen forlater Veiviser'ns utsendte det gode selskap.

Jeg synes tre er et flott materiale å jobbe med og så er det så fint å se og å ta på, sier dekksgutt Larssrme i stemmen og fortsetter: -Dessuten synes jeg trebåter gir fra seg en koselig klukkelyd når skroget baner seg vei i sjøen. Jeg mener også at en trebåt er mer stødig enn en plastbåt, og at en trebåt kan være velholdt selv om den blir gammel. Det siste tror jeg ikke er så lett med en plastbåt. Vedlikeholdet av en trebåt er selvsagt mer tidkrevende, så jeg skal vel ikke helt avvise at jeg en gang i framtida bytter over til plast. Men det er vel ingen som snur seg når en plastbåt kjører forbi...??

-Du som er født i en kystkommune i Finnmark, har vel hatt båtinteresse og båt siden du var liten skårunge?
-Nei, faktisk ikke, for det var først da jeg bodde på Gjøvik, og var ca. 30 år, at jeg fikk min første båt. Da begynte jeg å lese en del blader om båt, og etter hvert fikk jeg kjøpt en nesten klassisk 20 fots passbåt i mahogny. Jeg pusset og lakket og ordnet med denne båten, men da den endelig var perfekt og klar til å sette på vannet, skulle vi flytte til Høvik! Her var det ingen båtplass å oppdrive, så det endte med at jeg måtte selge. I utgangspunktet virker kanskje ikke Gjøvik som verdens navle når det gjelder båtliv, men denne første båten hadde jeg jo tenkt å ha på Mjøsa. Etter hvert fikk jeg tak i båtplass på Høvik, og da kjøpte jeg en hyttekogg. Senere var jeg helt i Haugesund og kjøpte en båt jeg kjørte til Høvik. Den havnet til slutt i Skien.

Delvis selvhjulpen
-Er det dyrt å være skipsreder?
-Det kan det selvsagt være, men for meg synes jeg ikke det har vært slik. Den siste båten jeg kjøpte ga jeg bare 5.000 kroner for, og forbruket av diesel i en kogg er svært lite. Båtmotorer kan være litt vriene, men det meste klarer jeg å fikse selv. Noe må jeg imidlertid ha hjelp til, men heldigvis er ikke disse motorene som finnes i kogger av de mest innfløkte. En gang måtte jeg skifte hele motoren, men da fikk jeg tak i en hos en hogger. Den båten jeg nå har, fikk jeg forøvrig billig fordi eieren nesten hadde gitt den opp, men noen justeringer her og der har ført til at det meste fungerer nå.

Nydelig skjærgård
-Hvordan vil du som sjørøver beskrive Telemarksskjærgården?
-Fenomenal! I Bamble har landet noe av det flotteste som finnes. Her er det mange holmer og øyer, og du har alltid en mulighet for å være for deg selv. Dessuten er det ypperlige muligheter for både bading og fisking. En kan i grunnen velge fra øverste hylle. Det er viktig for meg å ha et slikt område i nærheten, for jeg har sjelden anledning til å reise langt vekk i helgene. Av samme grunn er det litt dumt med båtplass på Gimsøy, for det tar lang tid å kjøre ned elva. Neste år vil jeg satse på å få en plass i Bamble.

-En perfekt dag på sjøen, slik en admiral ser det...?
-Da bør det være sol og fint vær. Jeg tar med god mat, kaffe og et par eksemplarer av Båtmagasinet. Gode venner eller familie blir med, men det går greit om jeg er alene også. Så tøffer "Tøffen" til ei lita øy der jeg går i land, nyter medbragt og slapper av. Kanskje litt fisking? Når en har kastet fortøyningen er en liksom i sin egen verden. Ingen telefoner, ingen forpliktelser. God tid til å tenke. En følelse av frihet. På onsdager drar jeg ofte alene til f.eks. Voldsfjorden. Da leser jeg og slapper av og tenker av og til litt på søndagens tale. Etter en time på ei øy synes jeg at jeg har hatt fri lenge!

Framtida
-Om 20 år vil sannsynligvis mannskapet på "MS Baptistkirken" gjøre mytteri og forlange at du går planken. Hva da?
-Jeg ser nok for meg en pensjonisttilværelse der jeg kan bo nær sjøen. Da kan jeg dra ofte ut med båten. Kanskje jeg fisker litt eller bare ser på havet. Havet er aldri helt stillei bevegelse hele tiden. Sjøen virker beroligende på meg. Kanskje jeg kan dra på tur med andre som har samme interessen? En hobby er bra å ha enten en er pensjonist eller yrkesaktiv, og for meg er det båten og sjøen som teller. Når jeg er ute med båten griper jeg meg selv i å tenke på at jeg ikke kan ha det bedre enn der og da, avslutter sjøulken fra Bøle.

Aage forteller at byggekomiteens medlemmer representerer et bredt spekter når det gjelder arbeidslivserfaringer som er viktige i forhold til den oppgave komiteen skal ha.

Jarle Stensbøl
Jarle representerer den yngre garde. Han er byggmester av yrke, og har tidligere drevet eget firma med blant annet flere restaureringsprosjekter.

Harald Edvardsen
Harald er utdannet elektriker og har arbeidet flere steder, blant annet på store bygg som Hydro. Han har også flere år bak seg som misjonær i Afrika som "altmuligmann".

Dag Nordli
Dag er maler og har tidligere arbeidet med flere store byggeprosjekter blant annet på Aker brygge i Oslo. Nå for tiden er han engasjert i arbeidet med det nye Rikshospitalet.

Hans Otto Dønnestad
Hans Otto er kjent for sitt engasjement og han har alltid viktige synspunkter å komme med. I tillegg var han leder av Utredningskomiteen og en av initiativtagerene til å bedre arbeidforholdene til menigheten.

Jan Arnth Larssen
Jan Arnth er pastor i menigheten og eneste ansatt. Det er naturlig at han er interessert i hvordan hans nye arbeidsplass skal bli. I tillegg er han leder av utsmykningskomiteen.

Aage R. Andresen
Aage er byggekomiteens leder. Han er opprinnelig tømmermester, men har arbeidet mange år i Skien kommune Der har han blant annet har sittet i kommunens byggekomite og i fylkeskommunens eiendoms- og vedlikeholdsutvalg. Således har han hatt en finger med i planleggingen av mange større byggeprosjekter.

Aage regner med at samarbeidet skal fungere bra. Det er viktig, for det er mange detaljer som skal planlegges. Vi skal gjøre vårt beste!

Vi er nå så langt i prossessen at arkitekter skal engasjeres for å komme med et skisseutkast eller ide. Når vi så får bestemt oss for hvilken arkitekt vi skal bruke, blir det å jobbe seg ned i detaljene. Vi har store ambisjoner når det gjelder ny kirke, men budsjettet menigheten vedtok på siste møte, betyr at vi må redusere på endel av våre ønsker og kanskje prøve å få til mer sambruk.

Utfordringen
Det blir en stor utfordring for byggekomiteen å styre det hele på en slik måte at vi får et kirkebygg som er vår menighet verdig. Vi vil også gjerne at bygningen skal ta seg godt ut på tomten og at de som går forbi skal nikke annerkjennende: Der har baptistene fått et vakkert hus! Men jeg tror vi har en god sjanse til å lykkes. Så langt jeg ser det ligger forholdene godt til rette

Major Hansens hus
Restaureringen av tidligere major Hansens hus blir en stor oppgave. Mange ønsker at dette skal bli et stashus som kan nyttes til endel av virksomheten vår. Speiderne har allerede etablert seg og nå vil det bli planlagt hvordan den øvrige bruken skal bli. Mye av dette arbeidet må kunne utføres på dugnad, så vær klar til å ta et tak!

Planen var, også i likhet med i fjor, at Fred Dallas skulle være hovedtaler under møtene. Denne planen er imidlertid blitt modifisert noe. Vi får besøk av Barrett Johnson fra Forest Cove Baptist Church like nord for Houston, Texas i USA. Han er ungdomspastor i denne menigheten, og sies (av Fred Dallas) å være en dynamisk og flink taler.

Vi har store forvent-ninger til årets kampanje. Fjorårets erfaring var at 6 mennesker ble frelst. Hele menigheten oppfordres til å være med og be om at det også i år må bli en kampanje til fornyelse og frelse for mange. Ungdommer fra alle menigheter i Øst- og Sør-Norge er invitert til å komme og delta. Con Amore skal medvirke under møtene lørdag kveld og søndag formiddag. Ungdomskoret er i skrivende stund kommet tilbake fra et særdeles hyggelig besøk i Tistedal/Halden, så vi forventer oss gjenbesøk derfra!

Fred Dallas skal være her under kampanjen, og han er blitt bedt om å ha en temasamling på lørdag formiddag kl 11.00. Her blir virkegrensledere og andre interesserte invitert. Tema er ikke fastlagt enda, men kjenner vi Fred Dallas rett, så vet vi at det blir en inspirerende samling, så møt opp!

På gudstjenesten søndag formiddag blir det dåp!

Kongressen vil finne sted i Slovakias hovedstad, Bratislava, siste uke i juli '99, sier Jan Sæthre til Veiviser'n. -Vi var flere tusen på Lillehammer, men denne gangen blir det sannsynligvis enda flere. Årsaken er at kongressen nå avvikles på et sted som ligger mye nærmere land der det bor mange baptister, f.eks. Romania, Ukraina og Russland. I arrangørlandet Slovakia bor det imidlertid bare omlag 1.500 baptister.

Tillitserklæring
-Jo, jeg oppfatter det kanskje som en tillitserklæring, men jeg føler meg ganske ydmyk i forhold til denne oppgaven. Noe erfaring fikk jeg i forbindelse med kongressen på Lillehammer, og den tradisjon vi har her i Norge for å arrangere stevner på en ryddig og oversiktlig måte håper jeg å kunne bringe videre. Jeg synes i alle fall det var koselig at jeg ble spurt.

-Programmet er helt i det blå. Det er jo akkurat det som er vår jobb. Jeg regner imidlertid med at vi legger opp til mye av det samme vi hadde på Lillehammer. Mye sang og musikk. Personlig ønsker jeg at utvalget av talere skal bli litt bredere, og muligens kan også sjelesorg og veiledning bedres.

Drar nordmenn?
-Det er mye lengre til Bratislava enn Lillehammer, men en god del nordmenn tror jeg likevel vil dra. Mange fikk en veldig positiv opplevelse på Lillehammer, og forhåpentligvis vil det friste noen til gjentagelse. Kanskje vi kunne få til en buss fra Skien? Jeg synes det er berikende og styrkende for troen å treffe kristne fra andre land. Dessuten er det fint å se at selv om vi ikke er så mange baptister i Norge, så er vi mange når vi kommer sammen. Derfor tror jeg slike kongresser har sin misjon, avslutter Sæthre.

• Mannskveld torsdag 7.11.96 (ny dato) kl.19³⁰ Rektor Ørns gate 1
• Søndagskafè søndag 17.11.96 kl. 19⁰⁰ Rektor Ørns gate 1
- Kakeutloddning
• Julemessekveld fredag 22.11.96 i kirken (Hesselbergt. 12)