Ansvarlig redaktør: Odd Kløverød

Forlagssjef Asbjørn Kvalbein holdt foredrag om det å være en mentor - en veileder. Er du en veileder for barna og ungdommen? Et inspirerende og lærerikt innlegg. Slike bibeltimer er fine, men vel så viktig er det også kunne dele med hverandre de sorger, gleder og utfordringer en står overfor i virkegrenene. Her gikk smil og tårer hand i hand, og på kvelden fikk vi be for og med hverandre.

Fellesskapet med andre ledere er det aller viktigste med helgen. I år var det med 27 ledere (+ mange barn), og da får alle visshet om at de ikke står alene i arbeid sitt. Mange i menigheten arbeider for samme sak, og dette tror jeg flere opplever som et veldig løft foran et nytt virkeår som av og til kan by på tøffe utfordringer og ensomhetsfølelse.

Til å være en midlertidig løsning kunne det nesten ikke vært bedre. Det blir mye dugnadsarbeid denne høsten og i lang tid framover. Mye slit blir det, men inspirerende og festlig. Alle som har jobbet i dugnadslag vet hvor mye moro en kan ha midt i strevet. Og når vi endelig er i mål, er vi ikke bare slitne, men takknemlige, stolte og glade over vår nye kirke.

Vaffelrøre
Reidun Johannessen er ansvarlig for kafeteria på loppemarkedet i år. Her går det av erfaring virkelig unna, og for å dekke behovet trenger vi mye vaffelrøre. Reidun vil spørre mange, men du kan lette jobben hennes ved å melde deg frivillig! Her appellerer jeg kanskje litt ekstra til de som drar litt på åra og ikke kan delta så aktivt i loppedugnaden som de kunne ha ønsket. Lag vaffelrøre og/eller meld deg til en arbeidsøkt i kafeteriaen!

Framdriftsplan
Når du leser dette, vil det allerede ha vært annonsert flere ganger i avisene. Harald Dønnestad og Magnar Åsen er ansvarlige for henting i uke 36, mens Christer Lilienberg og Helge Hole trår til i uke 37. Mange plakater har allerede blitt hengt opp, og her oppfordres folk til å ringe dersom de har lopper. I uke 38 og 39 regner vi med at 10.000 løpesedler skal ut (det må alle hjelpe til med!), og det er da hovedtyngden med lopper kommer. Det betyr at alle menn må være klare til henting. Har du ikke henger, kan du låne ungdomsgruppas. (Denne går det forøvrig også an å leie meget rimelig dersom du trenger den til noe privat).

Vi var sju ungdommer mellom 17 og 29 år som møttes først på baptistenes landsmøte i Langesund, hvor vi fikk forberedende undervisning i drama og evangelisering. Så startet den 2 dager lange reisen med buss via Stockholm, Helsinki og Talinn til Riga. Underveis i Ørebro fikk vi en bedre middag hos en gjestfri jente som heter Inger.

I Riga tok vi med oss 9 latviere og så gikk turen videre til Øst-Latvia, hvor vi bodde vekselsvis i et barnehjem i en landsby, 50 km fra den russiske grensen, og en internatskole. Sammen med en baptistpastor fra området og en brennende latvisk evangelist, som het Egils, holdt vi møter i forskjellige skoler, kulturhus, institusjoner og til og med på en fotballbane a la Billy Graham.

Det er vanskelig å gjengi på en side det vi opplevde. Latvia er et land med utrolig mange kontraster: Mellom fattig og rik, befolkningen er 50% latviere og 50% russere, mellom katolikker og frikirker. En frodig og grønn natur med en masse innsjøer og gamle fabrikkbygninger som aldri er blitt bygd ferdige. Forskjellen i levestandard mellom Norge og Riga er like stor som mellom Riga og befolkningen i Øst-Latvia.

Størst inntrykk gjorde barnehjemmet vi bodde på. Det lignet på Romania-tilstander. Barna hadde bare kaldt vann. Ingen dusj, men vaskeservanter hvor vannet ikke rant ned i rør, men rett på gulvet når man pusset tennene. Kl. 7 om morgenen før vi hadde stått opp, satt det små 7-årige jenter på gulvet og skrubbet. Taket i spiserommet var grønt av råte. Vi ga de bananer, sukkertøy og såpe og fortalte om Jesus før vi dro. Baptistene i Latvia har planer om en bibelskole i samme landsby.

En gang vi skulle ha møte i et kulturhus, kom det ingen mennesker. Men etter at vi hadde satt oss ute og bedt, kom folk plutselig. Det viste seg etter møtet, at bare en av de 35 eide en bibel og de fleste hadde lyst til å begynne på bibelgruppe. Det var spennende å leve som "misjonær" i to uker og kan absolutt anbefales! Vi hadde et veldig godt fellesskap i teamet, og jeg vil takke for all forbønn vi fikk.

Det Norske Baptistsamfunns landsmøte 1996 i Langesund er over, og pastor Odd Adolfsen i Langesund baptistmenighet kan glede seg over et vellykket arrangement. Vi har tatt en prat med ham om hans tanker i etterkant.

Øyvind Rogstad

Våre nye rom

På sommersalg
Under salget fikk vi kjøpt 100 solide hagestoler og 10 store, rektangulære bord i plast for halv pris - til bruk i de ulike rommene. Siden kan vi sette dem ut i parken vår!

Hvem og hvor
Speiderne og forstanderen får rom i boligen, og barnekor/klubb og kvinnemisjon og menighetskor deler et stort og godt rom i underetasjen i brakka. Her finnes også to store rom til ulike klubbaktiviteter. Kjøkkenet (i denne etasjen) kan bli greit og funksjonelt med en liten oppussing. I annen etasje er det et stort rom hvor ungdommen f.eks. kan ha en rekke spill og andre aktiviteter. Her vil også bli et greit rom for medieutvalget. Resten av veggene vil bli fjernet, slik at vi får et stort og greit møtelokale for både ungdomssamlinger og menighetsmøter.

En gladnyhet
Fra sentralt hold har vi nå fått bekreftet at også kjøp av brukte eiendommer til menighetsbruk gir rett til et tilskudd på kr. 825 pr. m² bruksflate. Det betyr at vi vil få et ikkebudsjettert tilskudd for Schwiegaardsgt. 12 på godt over kr. 300.000,-!

Hva skjer videre
Utredningskomiteen hadde den 26. august sitt siste møte, der vi gjennomgikk hva som videre skal skje. Først vil vi på menighetsmøtet den 5. september velge en byggekomite med leder. Dette er et meget viktig valg, så møt fram! Deretter vil vi innhente tilbud fra 2-3 potensielle profesjonelle byggeledere før vi bestemmer oss for en av disse. Denne byggelederen vil vi trekke inn i prosessen omgående, blant annet før våre ønsker og behov blir sendt de 4 arkitektfirmaene som har sagt seg villig til å delta i en skissekonkurranse.

Før arkitektene utarbeider sine skisser, vil vi også ha en orienterings-, visnings- og drøftingsrunde på tomta. Disse skissene vil så bli hengt opp til allmenn "beskuelse" i brakka og sendt til de ulike virkegrener og utvalg til "høring" før vi bestemmer hvilket arkitektkontor som får tilslaget. Dette regner vi med å få avgjort før jul. Deretter følger en tid hvor arkitekten får tid til å utarbeide mer detaljerte tegninger, som så igjen vil bli gjennomgått av menighet og bygge-komite. Etter at våre eventuelle endringsforslag er gjennomgått med arkitekt, vil byggingen starte muligens sensommer/ høst 1997. Skal vi så våge å tro at den nye kirken står ferdig sommeren/høsten 1998?

Det er umulig å informere om alt som har skjedd og vil skje i en kort hilsen i menighets-bladet. Prøv derfor å komme på menighetsmøtet den 5. september, der du vil få mye mer interessant og inspirerende informasjon, og der du selv kan være med og drøfte og bestemme!

Rickard Skyer (25) er en av de som får til å realisere drømmene sine. Han drømmer om å bygge en båt, og gjør det. Han ønsker å lage eksklusive kniver og klokker, og gjør det. Siste oppfinnelse er fiskesneller (marksneller slik gamlegutta kjenner dem) av sjeldne treslag. Noen får det til, andre ikke. Rickard får det til - til gangs!

Denne høye mørke mannen som har bosatt seg langt ute i skogen ved Lakåsene, sammen med sin kone og sin hund, forbindes ofte med vakker sang og musikk. Og mange tror vel Rickard er født og oppvokst i vår menighet. Men, nei. Rickard har tråkket sine barnesko i Pinsemenigheten Tabernaklet inntil han som 15-åring begynte i speiderarbeidet og i Con Amore i baptistkirken.

Ved siden av å være aktiv i menighetens arbeid har han alltid vist stor interesse for håndtverk. Han begynte å bygge sin første båt (ikke modellbåt, men stoor...) som 17-åring. Siden har han konsentret seg stort sett om kniver, spesielle veggklokker, smykker og fiskesneller.

-Jo, det er blitt en lidenskap, forteller Rickard. Jeg bruker mye tid på dette. Et godt emne (trestykke) må få tørke et års tid. Så bruker vel jeg ca 20-30 timer med spikking, dreiing, fresing, sliping og lakking. Etter at snellene mine har fått 4-5 strøk med lakk mont-erer jeg kulelagre og gjør den ferdig til bruk.

-Det ser ut til å være tidkrevende. Er dette noe å satse på for hvem som helst?
-Etter min mening bør mange kunne drive med dette. Men du må ha tålmodighet. God tid, interesse og tålmodighet er nøkkelord i denne sammenhengen, forteller Rickard.

Han går etterhvert med på at langt fra alle som forsøker seg på knivspikkekunsten kommer dit han er kommet idag - på et plan de fleste bare kan drømme om. Mange av Rickard Skyers produkter henger i dag i ulike hjem og i ulike belter, med påskiften RickSkyer.

Rickard har i årenes løp hatt en del bestillingsverk på kniver klokker og smykker. En av hovedgevinstene ved menighetens siste store lotteri var nettopp en flott kniv laget av Rickard.

-Jeg er alltid på utkikk, i skog og mark, etter egnede emner til å lage enten boller, sleiver, kniver eller andre ting av. Flammebjørk og sjeldne eikeslag og andre myk- og hardvedsorter er alltid interessant

Det hører i denne sammenheng med å fortelle en liten historie om unge Skyer: -En sen natt som unge Skyer skulle ut å hente et bolleemne (det er som regel på natten at fristende emner kan hentes uten at noen merker det...) spurte en forbipasserende jogger: Hva i alle dager driver du med? Unge Skyer: JEG SAGER! Klart svar en klar natt...

Hver søndag samles barna til søndagsskole i kirken. Vi er heldig som har en fin gjeng med unger. Flere kommer trofast til kirken. Ungene er avhengig av sine foreldre/ foresatte for å komme til søndagsskolen. Mange foreldre er flinke til å ta barna med seg. Dette setter de i søndagsskolen stor pris på. Hver søndag forbereder lederne seg til søndagsskolen. Da er det inspirerende og koselig at mange kommer. Søndagsskolen er ingen barneparkering. Her lærer barne mye om Jesus og leker seg gjennom viktige hendelser i Bibelen. Undervisningen blir tilrettelagt til det alderstrinn de forskjellige er på.

Dette virkeåret er de delt i to grupper; Mikromax og Minimed. Mikromax er en gruppe for 3-5 og 11-12 åringer. Denne kombinasjonen er gjort for at de eldste skal fungere som assistenter. Opplegget som brukes, er mest flanellograf for de minste. 11-12 åringene studerer alfanøkkelen, en bibelleseplan. Minimed har barn fra 6 til 10 år. Opplegget som brukes her, heter Fra hjerte til hjerte. På hver av gruppene er det 4 voksne, og disse veksler fra gang til gang. Noen ganger er de to av gangen på hver gruppe.

Søndagsskolen starter hver gang med en felles samling. Her er det sang, barna får stjerne for frammøte og fødselsdager blir markert. Deretter går barna i grupper.

Nå har du fått rede på hva som rører seg i underetasjen, mens du hører på andakt eller preken. Husk denne fine barnegjengen vår med forbønn. Be om at det må være spennende og moro å lære om Jesus. Husk også på lederne, som søndag etter søndag samles med ungene, for å lære dem det viktigste av alt - Guds ord.

Leirprest var Bente Sandtorp fra Tistedal. Hun tok utgangspunkt i historien om Sykars brønn. Hver bibeltime ble etterfulgt av bibelgrupper, hvor det ble samtalte om dagens tema. Marika Hultgren, en av deltagerene fra Skien, forteller at det var fine kveldsmøter med mye sang og musikk, og en egen leirmusikk ledet av Åge Skau og Stian Taranger.

Brakk beinet
Men det som nok gjorde størst inntrykk på oss denne leiren, sier Marika, var da Magnus Taranger gav alt i fotballkampen og brakk benet. Han ble først kjørt til Halden sykehus, men fordi bruddet så stort, måtte han sendes videre til sentralsykehuset i Fredrikstad. Da samlet vi fra Skien oss i teltet og ba for Magnus. Det var en sterk opplevelse, sier hun. Magnus er en ekte Taranger og Skiensgutt; Han kom tilbake til leiren med gipset ben, og da var gjensynsgleden stSkiensgjengen.

Gav mersmak
Flere av skiensgjengen var på juniorleir for første gang, og det gav mersmak. Vi gleder oss til neste år, og håper enda fler fra Skien blir med, sier Marika. En stor takk til Stian. Sondre, Lena og Anne Lene som var de beste lederene på leiren. De var jo fra Skien!

Lørdag morgen var det gudstjeneste, mens både lørdag og søndag kveld var rene underholdningskvelder. Den ene kvelden ble vi delt inn i grupper som fikk i en oppgave å utføre. Blant annet skulle en gruppe lage en musikkvideo til "Bamses fødselsdag", mens en annen skulle ha en ballettoppvisning til "Skjebnesymfonien". Målet med dette var at vi skulle bli bedre kjent med mennesker som vi ikke hadde møtt før. For oss fra Skien var ikke dette så lett fordi vi utgjorde nesten 1/3 av alle deltagerne, og derfor havnet noen av oss på samme gruppe.

Søndag formiddag hadde vi første bibeltime med temaet "Hvordan kan jeg tjene Gud?". Leirprest var i år Kent Westergren. Etter samlingen gikk vi bibelgrupper og arbeidet med oppgaver i forbindelse med dagens tema. Hvert "gruppemøte" ble innledet med "crowdreaker", en form for lek som illustrerte det vi skulle snakke om.

Hver dag var full av aktiviteter som strandvolleyball og dartspill. Det ble arrangert strandvolleyballkamp mellom ØBU og SBU, hvor SBU gikk av med seieren. Aktivitetslederene Einar Grønvold og Raymond Halvorsen hadde også planlagt natursti hvor de som hadde innestengte følelser angående romsjekking og leggetid fikk fritt utløp for dette. Vi fikk nemlig lov til å kaste våte svamper på leirsjefene Harald Dønnestad og Odd Kløverød.

Vi hadde strålende vær hele uka slik at vi kunne bade mye. Dette medførte selvfølgelig en del kanovelting. Siste dagen skulle den tradisjonelle lommetørkleleken gå av stablen, og da åpnet himmelen sine sluser, mildt sagt. Det regnet og regnet. Det virket som om regnet måtte ta igjen for godværet vi hadde hatt.

Tirsdag 6. august hadde Skien fått ansvaret for underholdning ved leirbålet. Vi hadde både vannstafett og innslag fra Paralympics. Sist, men ikke minst, arrangerte vi Mann oh mann, hvor årets Mr. Vegårtun skulle kåres. En av oppgavene gikk ut på å sjekke opp en jente i ulike situasjoner. Merkelig nok vant ingen fra Skien...

For noen blomstret også kjærligheten på leiren, noe som gav seg utslag i Tyven-tyven og maten; Vi fikk nemlig hjerteformede fiskekaker. Om kvelden hadde vi fine kveldsmøter med sang og anledning til vitnesbyrd. Leirkoret sang og flere bidro med solosang o.a. En kveld hadde vi nattverd nede ved vannet. Det var satt opp et alter og fakler var sett sammen til et kors. Det ble en helt spesiell stemning og en fin o å få ta del i nattverdsmåltidet.

Samlingene på leiren var innholdsrike med aktuelle temaer. En kveld hadde vi også besøk av organisasjonen "Åpne grenser", som viste en film om det å være kristen i et muslimsk land. Filmen var sterkt engasjerende og mange ble tent til å gjøre noe for disse menneskene blant annet gjennom bibelsmugling.

Fredag 9. aug. var imidlertid årets sommerleir over. Tiden var kommet til pakking, rydding og vasking, samt tårevåte avskjeder. Jeg føler meg ganske sikker på at alle deltagerne er enig med meg, når jeg sier at vi hadde en kjempefin leir. Vi ble kjent med nye mennesker og fikk oppleve Gud gjennom samlingene og på bønnerommet. Nedtellingen til neste Vegårtunleir har nok for noen allerede begynt, men først blir det påskeleir, da. - Tusen takk til leirsjefene og alle andre som var med på å lage en fin leir for oss.

Vi har 14 -15 medarbeidere som har gjort en stor innsats i mange år, sier senterets leder, Rune Pedersen. Men dette er en tøff oppgave, og vi trenger flere medarbeidere som kan fordele oppgavene.

Være medmenneske
Kan du tenke deg å gjøre en innsats for dine medmennesker en dag, ettermiddag eller kveld i uka, er du velkommen til å ta kontakt med Kontaktsenteret. Hovedoppgaven er å være et medmenneske som kan lyse litt opp i en ellers mørk hverdag, sier Rune Pedersen.

Felleskristent tiltak
Alle våre medarbeidere kommer fra byens menigheter. For å synligjøre at menighetene står bak vårt arbeide, og at brukerne av senteret skal bli kjent med prestene og pastorene kommer det en prest/pastor hver torsdag og holder en andakt.

Ta kontakt
Gud har bruk for deg i denne tjenesten! Om du lurer på om dette er en oppgave for deg, så ta kontakt med vår forstander Jan Arnth Larssen, eller med Kontaktsenteret på telefon 35 52 56 77.