Ansvarlig redaktør: Odd Kløverød

Det kommer til å bli rart. De eldre i menigheten har vel hele tiden vært blant de mest skeptiske til salg og nybygg, men det er jo slett ikke merkelig. De har gjennom mange år blitt glade i kirkebygningen i Hesselbergsgata. Her har de vært vitne til vekkelse, dåp, omvendelser og inspirerende møter. Til sammen blir dette mange gode minner om hva Gud har gjort og minner om et godt sosialt fellesskap. Med dette som utgangspunkt er det slett ikke overraskende at flere av de eldre gjerne vil være der vi nå er. Noe annet hadde nesten vært rart.

Jesus var et helt menneske, et ekte menneske. Han trengte rekreasjon. Og han sa til disiplene sine: Kom med meg til et ensomt sted, og hvil dere.

Er det så slitsomt å være med i en menighet at en trenger å komme unna litt for å slappe av og samle krefter? Vel, det kommer an på. Hvis ditt menighetsengasjement begrenser seg til å gå på gudstjeneste nå og da, eller kanskje til og med de fleste søndager, så blir du neppe sliten av det.

Men det finnes andre - faktisk ganske mange - som siden tidlig sist høst og fram til nå har brukt masse tid og krefter på menighetsarbeid. I tillegg til alle de som er engasjert som medlemmer i en eller flere virkegrener, har vi alle lederne. De organsierer, forbereder møter, motiverer, inspirerer opp uke etter uke. Vi har også mange som stadig trår til med praktiske ting, ikke minst kakebaking og kjøkkentjeneste. Den flokken som gjennom virkeåret står på for fullt er sannelig ikke liten. Det skjønner en når en ser hva som skjer i kirka i løpet av et virkeår.

Nå er de slitne, og jeg føler meg trygg på at Jesus ville ha sagt: Det er på tide at dere tar en skikkelig ferie! Skal dere kunne gjøre et godt arbeid videre, må dere komme unna, hvile ut og samle krefter! La nye omgivelser, andre mennesker og gode opplevelser inspirere dere!

Og pastoren er fullstendig enig! Det er flott å ha mange medarbeidere som står på så mye at de er ordentlig slitne når ferien kommer, men da er det også veldig hyggelig å kunne si...
Ha en riktig god og avslappende sommer alle sammen!

-Her slipper vi inn selv om vi er menn. Dessuten er det fint at jeg av og til kan gjøre litt praktisk nytte for meg. Jeg kan hjelpe til med sangbøker og hente og bringe damer. Jeg har til og med vært reserveandaktsholder!

-Tror du damene helst vil være for seg selv siden det heter Kvinnemisjon?
-Neida, men det er klart at navnet kan virke litt ekskluderende i forhold til menn. Kanskje et navn som misjonsforeningen egentlig ville passet bedre? undrer Magne.

-Kaffekoppen er et høydepunkt?
-Den er et av dem ja, og maten har vi med selv, - dersom da ikke noen av damene har med kake, avslutter Magne Våga lurt.

Bente, hvorfor Sibir?
-Jo, det ser nå ut til at jeg kommer til å reise som teamleder til Krasnoyarsk i Sibir. NBUF (Norges Baptistungdomsforbund) skal sende ut team til Latvia, København og Krasnoyarsk i sommer, og i mars fikk jeg en henvendelse med forespørsel om å lede et av disse. Vi skal være der i fjorten dager, og hjelpe til i forskjellige sammenhenger i menigheten, spesielt blant de unge.

Ikke så kaldt!
Hva s er Krasnoyarsk?
-Det er en industriby som ligger ved den transsibirske jernbane! Vi skal imidlertid reise med Aeroflot-fly. Menigheten i Krasnoyarsk har tilknytning til Ungdom i Oppdrag, og det er stor lengsel etter å lære om Jesus i dette området. Forresten er det ikke så kaldt der borte! Temperaturen om sommeren ligger på mellom femten og tjuefem grader, sies det. Håper det stemmer.

Forberedelser
Hvilke forberedelser må til?
-Vi skal ha en samling for teamopplæring under landsmøtet i Langesund i sommer. Der skal vi først og fremst bli samkjørt som gruppe og lære hverandre å kjenne. Vi skal øve inn noen sanger, og vi skal også ha et lite dramastykke. Dessuten er det viktig at oppgavene blir fordelt etter den enkeltes evner og nådegaver! Det er viktig at vi hele tiden også forbereder oss i bønn til Gud.

Hvem skal være med i teamet?
-Det vet jeg ikke enda, for påmeldingsfristen er akkurat gått ut. Det ideelle vil være å ha en gruppe som består av seks personer, tre jenter og tre gutter, og alle bør helst være over atten år.

I Guds hånd
Sa du ja til dette med en gang?
-Nei, jeg hadde først en lang tenkepause, og deretter hadde jeg bestemt meg for å si nei. Så begynte det å skje ting... Jeg fikk det jeg oppfattet som små hint fra Gud om at dette var noe han ville jeg skulle gjøre. Når dette hadde skjedd en tre-fire ganger, var jag blitt ganske sikker på at jeg skulle si ja. Det er fremdeles mye som er usikkert. Jeg vet jo ikke om nok deltakere har meldt seg, og det økonomiske er heller ikke helt i boks enda. Jeg må jo betale hele reisen selv. Det kan jo hende at Gud bare vil prøve om jeg er villig til å gå. Jeg har ialle fall sagt ja, og da overlater jeg resten i Guds hånd!

F. L. Rymker kom til Norge på slutten av 1850 tallet, og begynte Baptistenes virksomhet i Norge i Skiens-distriktet, forteller Peder A. Eidberg, Baptistsamfunnets historiker fremfor noen, entustiastisk til Veiviser'n.

Rundturen I Rymkers fotspor starter i baptistkirken Elim i Langesund torsdag 11. juli kl. 15. Der vil Finn Rønning, museumsbestyrer og medlem av styret for Baptisthistorisk selskap kåsere om hvordan Baptistenes virksomhet startet i Langesund.

Kai Holien vil så guide deltagerene i buss til Tollnes gård hvor den første dåpshandling fant sted i elva 1. juledag 1858. Deretter går turen til der Zimmermangården lå, et samlingssted for de første baptister i Grenland.

Kai Holien inviterer så deltagerene til Porsgrunn Baptistkirke hvor han vil fortelle om soningskirken. Baptistkirken ble bygd ved hjelp av soningsgaver gitt av tyske Baptister for alle baptistkirker som ble bombet under krigen.

Skien er neste stopturen. Der venter Hans Otto Dønnestad på den nye kirketomta til menigheten i Skien. Etter omvisning og orientering om kirkeprosjektet går turen til Blekebakken hvor menigheten var samlet rundt århundreskiftet. Deretter besøkes den gamle Baptistkirken i Hesselbergsgata hvor det nå er presenningsveksted, før siste stopp i nåværende Baptistkirke. Her vil Hans Otto fortelle om dagens drift og menighetens profil i Skien. Det vil bli servert kveldsmat i kirken, før avreise tilbake til Langesund.

I mappen alle landsmøtedeltagere får, vil det ligge informasjon og påmeldingsskjema til turen. Ellers kan påmelding skje til landsmøtekontoret. Eidberg ønsker også Skien og Porsgrunns beboere velkommen til å lære litt om sine røtter, og den sammenheng vi står i.

Forøvrig vil Finn Rønning lage en utstilling om Langesund Baptistmenighets historie under landsmøte, sier Peder Eidberg og ønsker velkommen til å ta del i en annerledes opplevelse du sent vil glemme! Samtidig er dette en fin måte å lære om Baptisthistorisk Selskap og det viktige arbeide de gjør, avslutter han.

Du har jo vært med og hentet lopper hjemme hos folk tidligere. Er det noen episoder du husker spesielt godt?
-En gang måtte vi være 4 eller 5 mannfolk for å bære en kopimaskin som veide rundt 400 kg. Problemet var ikke vekten, men at vi måtte bære den ned en bratt trapp fra 2. etasje. Vi fikk den omsider på tilhengeren, men det var litt av en jobb.

Ellers husker jeg en gang hvor jeg skulle hente lopper hos en gammel mann. Jeg fikk med meg en stor søppelsekk, og jeg ble mildt sagt overrasket da jeg fikk se innholdet. Den var nemlig full av lange, hvite underbukser som var tydelig gule i gylfen og av gulnede helsetrøyer! For å være ærlig havnet innholdet aldri på loppemarkedet...

I år prøver man ut en ny ordning når det gjelder innsamling av loppene. Den går ut på en det er forskjellige personer som har ansvaret for hver sin måned. I sommer kan disse kontaktes hvis man ønsker å gi bort lopper:
# Juni - Geir Håkon Eikland tlf. 35 53 54 08
# Juli - Odd Kløverød tlf. 35 52 12 44
# August - Roy Arild Jensen tlf. 35 94 17 22

Er det noe spesielt dere ønsker til loppemarkedet?
-Egentlig ikke, vi tar imot alt. Men se gjerne etter om dere kan finne en eller annen ting som kan passe til å auksjoneres bort, vi trenger mange bra auksjonsgjenstander!

Øystein oppfordrer til slutt menighetens medlemmer som har lopper de ønsker å gi bort, om selv å kjøre til den faste lagringsplassen på låven i Are Frodes vei 40. Låven er låst, men nøkkel fås ved å henvende seg til Odd Kløverød eller Øystein Aasheim. De som har behov for tilhenger kan henvende seg til Helge Hole eller Hans Martin Kløverød og få låne ungdomsgruppas tilhenger gratis.

Nei, i øyeblikket har vi ingen leder, sier Eva Holm til Veiviser'n. Eva har vært med i Kvinnemisjonen i flere tiår, og i år er hun også med i styret. - Martha Sørensen er sekretær, Lilly Pedersen kasserer og vi tre andre styremedlemmer. Vi fem bytter på å lede møtene, og det fungerer greit.

Oase
Trives du på Kvinnemisjonen?
- Ja, veldig! Jeg tror ikke det er bare meg som opplever det som en oase. Vi har det veldig fint sammen.

Hva skjer på et vanlig møte i Kvinnemisjonen?
-Møtene er stort sett veldig like. Vi synger en god del, og da bruker vi den gamle sangboka, Evangelisten. Vi har en innledning, kollekt og andakt. Når det gjelder andakt, er det stort sett Jan Arnth Larssen og Svend Hansen som bytter på. Når Svend er der, hender det ofte at han og kona, Alice, synger for oss. Dessuten koker vi kaffe og spiser medbragt mat. Noen ganger hender det også at noen har med seg en ekstra kakebit.

Misjonsforening
Hva er målet?
-Det er jo en misjonsforening, og innsamling av penger som vi kan gi videre, er viktig. En gang i måneden går kollekten til Zaire, men vi gir også til andre formål. Vi sender gjerne penger hvert år til Honningsvåg, og vi har samlet inn til Rachel Trovis arbeid i Manila. Dessuten gir vi til menigheten, og i år fikk kassereren 10.000 på årsfesten. Nå er det jo likevel ikke bare penger som er viktig med Kvinnemisjonen. Både det åndelige og sosiale spiller selvsagt også en stor rolle.

Nytt tilholdssted
For en tid siden måtte dere flytte møtene deres fra Lundegata 10 til Peisestua, og nå må dere snart flytte igjen.
-Ja, og noen fra Kvinnemisjonen har allerede vært borte og kikket på den nye eiendommen i Schweigaardsgate. Det er vel slik at mange av de som er med i vår forening har vært med lenge og har fått et nært forhold til vår nåværende bygning. Vi synes nok det blir rart å flytte. Vi har imidlertid blitt vant med å være i peisestua, så på sikt skal vi nok tilpasse oss et nytt lokale og alt annet som vedrører salg og bygging av ny kirke.

Hender det at dere i Kvinnemisjonen gjør noe annet sammen enn mandagsmøtene?
-Det er veldig sjelden. To ganger i året har vi en litt større samling, og da er vi sammen med foreningene i Porsgrunn, Sandefjord, Langesund og Larvik, avslutter Eva Holm.

Ukas høydepunkt
-Det gir meg mye både åndelig og sosialt, og det er fint at vi kan gi til misjonen, sier Lilly Pedersen som har også vært i Kvinnemisjonen i flere år, om hvorfor hun er på plass hver mandag kl.11.00 og fortsetter -Vi som går på møtene er på en måte som en stor familie, og vi gleder oss til å treffes. Det er mange vennlige ansikter å se, og or mange synes det er et av ukas høydepunkt.

Er det viktig med Kvinnemisjonen i tillegg til gudstjenesten?
-Ja, så absolutt! Den dekker et sosialt behov, og pengene vi samler inn kommer jo både misjonen og menigheten til gode.

Det begynte i det små, forteller Aage til Veiviser'n. Det var tilfeldigvis flere i slekta mi som var slektsinteressert, og det var naturligvis masse opplysninger å hente derfra i starten.

Det begynte med at jeg tok utgangspunkt i min oldefar, Kittil Sigurdsen, videre til bestefars søsken. Etter en tid fant jeg ut at det var 309 etterkommere fra Kittil som var født ca. 1860.

Mer avansert granskning
Det er blitt mange timer med nesa nede i gamle kirke- og bygdebøker på biblioteket i Skien. Her finnes de mest interessante opplysningene om slekta. Jeg har funnet ut at min slekt strekker seg rundt hele Skien, Bamble, Vestfold, opp Lågendalen og videre nordover. Det interessante er at det aldri stopper - en kommer aldri til bunns. Derfor virker det ganske omfattende da antall navn fordobler seg for hvert slektsledd.

Hva får deg til å holde på med dette år etter år?
-Selv om det er en svært omfattende hobby, er det likevel en avkobling for meg. Jeg trives med å lese og studere navn og slekter.

Noen overraskelser underveis?
-Ja, jeg har oppdaget at mange av etterkommerne etter min tipp-oldemor i Skien, blant annet en tidligere stortingsmann og andre kjente og mindre kjente personer.
I min datamaskin er det nå lagt inn nesten 1100 navn. Alle disse skal først registreres, så sorteres og kobles riktig og i riktig rekkefølge. I dag har jeg kommet til min tipptipp...oldefar som levde på slutten av 1200-tallet. Det betyr ca. 24 generasjoner, eller oldefar med 20 "tipper" foran.

Flotte barnetilbud med barnehage og barnepass for alder 2-7. Tur til idylliske Lekeland i Skien, båttur til Jomfruland med besøk opp i fyrtårnet, boltring i Skjærgårdens Badepark (tropisk) og skolekjøkken er noen av tilbudene for 8-12 åringene.

Det vil være egen barneavdeling i tilknytning til møtehallen. Her kan barna få utfolde seg, mens foreldrene kan sitte alene på samlinger. Det blir også hobbyaktiviteter, festkveld mm.

Roy Arild Jensen sier til Veiviser'n at han kan love god stemning på familiefesten med Arild Brun Svendsen. Landsmøtes barnekor synger og vi får besøk av Terje Kingsrød. Lørdag blir det familiefest ut i det fri hvor Ivar Skippervold deltar med sang, trylling.

Med skjærgården tett inntil, er rammen for en god familieferie tilstede og de ansvarlige for barnearbeidet gleder seg.

Alle er positive
-Menigheten vår har bestått i ca. 10 år, og vi har aldri eid vår egen kirke, sier Friberg. -Vi har har vært ulike steder, - sist i Kverndalen og i den gamle kinoen, Parkbiografen. 1. oktober overtar han og de 150 andre medlemmene i denne menigheten vår "gamle" kirke. -Våre medlemmer er veldig positive til det som har skjedd, sier Friberg og vi er glade for å få noe vi kan kalle vårt eget.

Endringer?
-Vi har nok ikke planer om de store endringene når vi overtar Baptistkirken, fortsetter Bjørn Tore Friberg. Vi kommer til å pusse opp litt, men vi kommer ikke til å bruke mange penger på det. Maling av kirkesalen tar vi på litt sikt. Vi kommer sannsynligvis til å prioritere å gjøre om 1.etg. i Lundegate10 til en leilighet igjen slik at vi kan få leieinntekter her.

Parkbiografen
-Dere har nå lokaler i Parkbiografen. Hvordan har det vært å være der?
-Det har vært en og det var det forresten i Kverndalsgt. også. Begge steder ligge veldig sentralt, og det er viktig for oss fordi mange av de som går i vår menighet, har i mange tilfeller nesten kommet inn direkte fra gata. Det er kanskje riktig å si at en del av rekrutteringen hos oss skjer blant mennesker som av og til ferdes litt hvileløst omkring i sentrum.

Gode forhandlinger
-Hvordan har dere opplevd forhandlingene med Baptistmenigheten?
-Det er hyggelig å kunne si at den delen har fungert greit. Jeg synes forhandlingene har vært veldig positive, og at vi har hatt en koselig tone. I slike forhandlinger må det jo nødvendigvis bli slik at begge parter må vike litt i forhold til det en opprinnelig hadde tenkt, og slik har det også vært her. Det ble forøvrig litt unødige skriverier i avisa før alt var klart. På det tidspunktet hadde vi enda ikke snakket med vår nåværende huseier, og vi likte ikke at han fikk lese om dette i Varden. Dette er likevel ingen stor sak, og det vil ikke forkludre det gode forholdet vi har fått til menigheten deres, avslutter Friberg.

Det var med både glede og vemod at et enstemmig menighetsmøte vedtok å selge våre to eiendommer til Grenland Kristne Senter. Kirkesalgsutvalget har fått til en avtale som vi tror begge parter kan være fornøyd med. En hjertlig takk til dem.

På menighetsmøtet den 31. mai ble det valgt to kontaktpersoner til å ta seg av alle spørsmål som måtte dukke opp i forbindelse med sambruket. Disse er lederen for programutvalget, Reidun Johannessen, og medlem av eiendomsutvalget og menighetsrådet, Harald Edvardsen. Skien baptistmenighet vil få fortrinnsrett til bruk onsdag kveld og søndag formiddag. Bruk av kirken i forbindelse med høytider og bevegelige helligdager fordeles likt mellom menighetene etter avtale.

Kjøp av byplantomta
Menigheten venter nå på å få en ferdig utfylt kjøpekontrakt fra kommunen til undertegning. Vi håper å ha avtalen klar innen sommeren. I alle fall regner vi med å kunne disponere eiendommen for ønsket aktivitet til høsten. De ulike virkegrener har allerede vært på befaring og sett på lokalitetene.

Innsamlingsaksjonen vi startet i januar, er nå formelt avsluttet, og vi takker hjertelig for ca. kr. 800.000,-! Selv om vi ikke helt nådde det målet vi hadde satt oss, har vi likevel grunn til å være både stolt og fornøyd med resultatet. Dersom du ennå ikke har fått gitt noe, eller dersom du ønsker å supplere tidligere gave(r) eller offer, kan du bare benytte menighetens postgirokonto nr. 2680.31.14527. Eller du kan gi pengene i kollekten i en konvolutt merket "Til kirkefondet".

De neste skritt
Når dette leses, har vi forhåpentligvis hatt en inspirerende informa-sjons- og samtalekveld om kirkesaken (9. juni). Neste møte i Utredningskomiteen blii, og innen sommeren håper vi å få til et møte med aktuelle arkitekter. Da vil vi innby til en liten konkurranse, der de blir bedt om å komme med forslag til skisseløsninger bl.a. ut fra våre behov og ønsker.

Til høsten regner vi med å presentere disse forslagene for menigheten - til vurdering og drøfting. Det blir spennende!

For øvrig er menighetsmøtet stedet for all oppdatering og drøfting av alle spørsmål som melder seg i sakens anledning. Derfor kan vi alt nå begynne å glede oss til høstens menighetsmøter. Men inntil da - ha en riktig god og avslappende sommer!

Solbjørg Andersen
-Jeg synes at korturen til Sverige var helt topp! Det er første gang jeg kan huske at alle konsertene har vært så vellykkede. Dessuten var alle kirkene utrolig fine. Noe som er litt kjedelig er at jeg var ganske forkjølet under hele turen, og måtte derfor stå over litt av syngingen. Men det la ikke akkurat noen demper på resten av opplevelsene for meg. Det var både nattverd og dåp, og pastoren der var veldig flink til å tale.

Signe Martini
-Som vanlig hadde vi det veldig gøy på bussen. Vi sang og spilte kort og hadde det sosialt. Det jeg synes var best med korturen, var konserten i Ørebro. Der sang vi med et svensk kor, og det var bare helt utrolig gøy. Dirigenten til BeOne, det andre koret, hadde laget en kjempefin sang som vi sang sammen. Jeg hadde riktignok litt problemer med halsen på grunn av luftveisinfeksjon, men jeg sang nesten hele tiden likevel. Noe som var veldig positivt med turen, var det billige smågodtet de hadde i Sverige. Det kostet bare 5,90 per hekto, og konsekvensene av det ble at jeg spiste masse godteri. Det var forresten en kjekk gutt på den første konserten vår, i Gøteborg. Jeg ble ikke kjent med ham men... I Gøteborg hadde Lene og jeg en traumatisk opplevelse. Vi fikk jo litt tid til å gå og handle på, og vi klarte nesten å gå oss vill i det kjøpesenteret vi var i! Jeg tror vi var i de samme butikkene fem ganger fordi vi ikke kjente oss igjen. Men jeg må bare få føye til at det er snakk om Europas største kjøpesenter. Folk må jo ikke tro at vi er helt håpløse..!

Einar Grønvold
-Det er alltid gøy å være på kortur, og det var det denne gangen også. Det er noe eget ved det å være sammen nesten 24 timer i døgnet. Atmosfæren blir liksom helt spesiell, og man blir bedre kjent med hverandre. Jeg fikk i alle fall bedre kontakt med en del av de yngre. Når man er på tur så blir man mer sammensveiset på en måte - både åndelig og sosialt. Stemningen er på topp hele veien. For meg var konsertene høyde-punktene. Det var bra med folk hver gang,ar flest yngre mennesker som hørte på oss. Noen søte flickor var det også. Og når jeg først er inne på jenter: Da Bård, Tor-Erik og jeg var på Mc Donald's, så gikk jeg for å bestille mat mens de skulle finne bord. Og da jeg kom med maten hadde de satt seg med to svenske jenter. Da ble jeg litt paff, men det var jo bare hyggelig det. Jeg blir jo litt mobbet da, for jeg er jo fortsatt ungkar. Så hvis jeg kikker litt på ei jente, så få jeg høre det med en gang.

Hege Gulseth
-For meg er korturer en fin mulighet til å bli bedre kjent med andre på. Man er liksom ikke flink nok til å ta kontakt med de litt yngre når vi er på øvelsene.Når vi var i Sverige ble jeg også litt kjent med noen av de svenske ungdommene. Vi ble kjempegodt mottatt overalt. Da vi var i Linkøping fikk vi til og med pizza da vi kom. Det er visst første gangen Con Amore har fått det på kortur. Jeg vet ikke helt om jeg tør å fortelle det, av frykt for at det skal virke som jeg er kjempehol, men i løpet av tre dager var jeg på Mc Donalds fem ganger! Over til noe annet...; Noe jeg var veldig fornøyd med på denne korturen, var at vi fikk usedvanlig god tid til å handle og gå rundt i de forskjellige byene. Vanligvis er jo tids-skjemaet betydelig mere tettpakket enn det var denne gangen. Det ble til og med litt sightseeing på oss. I Ørebro var vi og kikket på et gammelt slott, og i Linkjøping var vi i en stor, fin kirke. Jeg tror alle er enige med meg når jeg sier at vi hadde en topp tur til Sverige.

Juni:
22-29/6 - Juniorleir på Kornsjøbukta/Østfold (Alder: 4.-9. klasse)
30/6 - Hagemøte - kl.16.00

August:
2-9/8 - Ungdomsleir på Vegårshei (Alder: ferdig med 7. klasse)
10/8 - Gudstjeneste kl. 10.30