Ansvarlig redaktør: Odd Kløverød

REDAKTØREN HAR ORDET!
Kugalskap og kristendom...

Noen ganger kan en bli temmelig forundret over hvordan en samlet presse kan gi enorm dekning av saker som egentlig ikke er så store. Noen vil kanskje hevde at alt som ble skrevet og sagt om sykdommen kugalskap var på sin plass, men for meg virket det utrolig overdrevet.

Det er viktig å forske på årsakene til sykdommer, men da det ble vurdert å slakte alle kuer i England, syntes jeg nok konsekvensene av forskningsrapportene gikk vel langt. Da burde man kanskje heller fjerne noe av det som beviselig dreper tusenvis av mennesker hvert år: Feit mat, alkohol, tobakk, våpen, biler osv.

Det var ca.2500 deltagere fra hele verden. De fleste 25-50 år, men også en hel del eldre. Forkynnelsen var sentral og solid. Gud og hans kjærlighet til mennesker som kjenner seg såret, forstøtt, ikke elsket, uverdige og verdiløse, ble med styrke forkynt. Mange opplevde gjennom forbønn og sjelesørgeriske samtaler å bli løst fra bitterhet og indre sår. Ved å motta Guds farskjærlighet maktet mange også å tilgi bl.a. egne fedre, som hadde sviktet dem da de var barn.

I all forkynnelse var det Gud, Jesus Kristus og Den Hellige Ånd som stod i sentrum. Mennesker og deres store gjerninger kom helt i skyggen. Det ble sterkt understreket at den kjærlighet vi mottar fra Gud skal bringes videre til våre medmennesker. Det er når vi elsker Gud og hverandre at Ånden kan virke i og blant oss. I løpet av de 2 1/2 år denne bevegelsen har eksistert, har den vokst fra en husgruppe til en stor modermenighet som også har plantet fem nye menigheter. I hvert møte ble mennesker frelst, og de ble straks tatt hånd om, bedt for og undervist. Til sammen er 9-10 tusen vunnet for Gud.

Selve møter mildt sagt levende. Det var mye lovsang, og da rådet den store frihet til å la følelsene få fritt løp. Folk klappet, danset rundt omkring, hoppet, viftet med armene, lå på gulvet, - og satt. Ingen tenkte på hva andre måtte synes. Lydnivået var hele tiden ganske høyt, som på fotballkamp når hjemmelaget får mål.

Forbønn var en vesentlig del av møtene, og menigheten hadde egne forbedere. Bare disse fikk be for andre. En meget vanlig foreteelse under forbønn var at den som ble bedt for falt i gulvet. Dette kunne oppleves nesten som et mønster, og for manges vedkommende var nok dette et frivillig og villet fall. En rekke andre fenomener kom også til uttrykk i forsamlingen, så som gråt, latter, skrik og andre lyder. Mange ting virket svært uvant, og jeg følte meg ikke umiddelbart vel med alle fenomener.

Spørsmålet mange stiller er dette: Er dette av Gud eller er det ikke? Personlig er jeg ikke i tvil om at Gud er virksom i denne menigheten. Den Hellige Ånd gjør sin gjerning, og mennesker blir frelst og fornyet. Samtidig er det naturligvis også mye menneskelig. Når mennesker slipper følelsene løs, lar sperrer falle og ikke tenker på hva sidemannen måtte mene, da kan mye rart skje, og det gjør det. Den menneskelige psyke er helt sikkert sterkt inne i bildet, men det er også Guds Ånd.

Midt i det hele skal vi ikke glemme at våre kristne mønstre er langt mer kulturbetinget enn åndelig betinget. Det er ikke mer naturlig, for ikke å si mer kristelig, å gjemme gleden i Gud langt inni seg og sitte stiv som en stokk, eller stille som en mus i kirka, enn å gi fysisk uttrykk for den ved bevegelser og lyd. Jesus var nok vant til det siste, for i den jødiske synagoge er det fortsatt masse lyd og bevegelse under gudstjenesten.

Er Torontovelsignelsen noe en kan ta med seg i bagasjen og overføre til Skien Baptistmenighet? Nei, - vi må finne vår egen vei. Men selv håper jeg at de positive inntrykk jeg fikk, og min egen opplevelse av Guds nærhet og velsignelse, kan gjenspeiles i min forkynnelse og tjeneste. Både før jeg dro til Toronto, og i dag, er jeg overbevist om at dersom vi lar oss fylle av Guds kjærlighet, vil mange indre sår leges hos oss. Vi vil i større grad vise hverandre og "verden" Guds kjærlighet, og menneskefrykten vil forsvinne. Det er når Gud får favne oss at vi blir istand til å favne andre. Da vil mennesker bli frelst og fornyet. Dette skjer ved Den Hellige Ånd, og derfor er bønnen Kom Hellige Ånd så viktig.

I løpet av denne uka oppsto det et verdifullt vennskap mellom oss som dro. Et vennskap som det ellers ville ha tatt mange år å bygge opp. Vi fant et åndelig fellesskap og en personlig nærhet som vil vare etter at vi er tilbake i byen. Og så hadde vi det naturligvis morsomt, til tider veldig morsomt.

Felleskristent initiativ
Det var forstanderparet i misjonsmenigheten Betania som opprinnelig hadde idéen til denne utdelingen av boller og varm drikke. Her tente særlig noen av ungdommene, og det ble sendt brev til noen andre menigheter, også Baptistkirken. Saken ble tatt opp på menighetsmøtet, og det ble bestemt at ungdomgruppa i menigheten skulle få hovedansvaret. Så langt har vi siden starten i fjor høst deltatt 3 ganger, - seinest lørdag 13. april. Bolleutdelingen vil sannsynligvis avsluttes i mai, og så vil oppsummeringen etter dette prøveåret avgjøre om en skal starte opp på nytt igjen neste høst.

Mange unge i sentrum
Undertegnede tok seg en tur ned til sentrum for en måneds tid siden for å "observere". Denne kvelden deltok ingen fra vår menighet, men ved et par bord i den nedre enden av Ibsenparken traff jeg fire personer fra Betania. I tillegg var det også stadig ungdommer som kom både for å prate litt og for å få litt varm drikke eller en bolle. Vanligvis ville det vært enda flere ungdommer fikk jeg opplyst, for svært mange går forbi her på sin vei til diskoteket i Meierigården. Dette var imidlertid stengt pga. oppussing, og dermed var ikke trafikken fullt så stor som vanlig.

- Jeg synes det er veldig koselig at noen gidder å stå her for å dele ut noe varmt å drikke, for på kveldene blir det veldig kaldt, sier Pia (17). - Vi innrømmer at vi er her nesten hver helg fordi det ikke koster noe, sier Lars(20) og Frode (21) mellom munnfullene. Ungdommene flokker seg rundt meg, og alle har bare lovord å komme med om dette tilbudet.
- Mange av oss er ikke gamle nok til å komme inn på utestedene, sier Michael (17).

Tok utfordringen
Flere av våre ungdommer (inkl. pastoren!) har vært med i byen på lørdagskvelden. - Jeg ble med fordi jeg var nysgjerrig og hadde lyst til å se hva dette var. Dessuten håpet jeg at jeg kanskje kunne få fortelle litt om hva jeg har opplevd som kristen, sier Mai Linn (17).

•Hvordan opplever du det å være med?
- Det var en veldig fin måte å komme i kontakt med de unge på. Mange er usikre, men her kunne de ta initiativet og komme til oss. Svært mange kom forøvrig, for vi sto rett i løypa mellom to utesteder. De unge var veldig positive. Vi fikk ros, og de sa vi var snille som ville stå der i flere minusgrader. Noen spurte hvem vi var, og da hadde vi muligheten til å si litt mer.

•Fikk dere samtalt med noen av de unge?
- Enkelte pratet vi litt med, men de fleste fikk boller og kaffe og for-svant. Jeg håper likevel at vi fikk vitnet på en måte ved at vi var der. Derfor tror jeg dette kan være noe å bygge videre på. Hvis ikke vi går ut og treffer menneskene der de er, er vel egentlig sjansen størst for at vi ikke treffer dem i det hele tatt, avslutter Mai Linn.

Synliggjøring
- For meg har det absolutt vært meningsfullt å stå i byen 2 - 3 timer et par lørdagskvelder, sier Harald Dønnestad til Veiviser'n.

Harald har hatt hovedansvaret for å få unge og voksne i baptistmenigheten til å stille opp. - Vi møtes kl. 22.00 i kirken , fortsetter Harald. - Her lager vi te og kaffe, finner fram bord, lys og 300 boller. Før vi går ned , ber vi sammen. I byen blir vi stående til det er tomt, og det blir det gjerne ca. 01.30.

•Og responsen er god...?
- Den er veldig positiv! Vi er ofte spente når vi går ned, bl.a. fordi vi treffer en god del kjente. De fleste vi møter sier det er et kjempefint tiltak det står respekt av. Noen troer fra Frelsesarméen fordi de forbinder dem med slike tiltak! Det er også en god del som spør hvorfor vi er der, og det kan være en innfallsvinkel til samtale.

•Men de dype samtalene er kanskje ikke målet?
- Vi står jo ikke der for at mennesker skal bli frelst, men noen litt dypere samtaler blir det av og til. Hovedmålet vårt er nok likevel å synliggjøre oss, - vise at vi som er kristne kan stå sammen. Dessuten er det med på å styrke ens eget kristenliv, sier Harald Dønnestad.

Bak fra venstre:
• Marit Rogstad, Mina Flatebø, Helene Forberg, Charlotte Bergsland, Adeline Edvardsen, Solveig Stensbøl, Silje Jensen, Kine Mari Kløverød, May-Liss Bergsland, Julie Holm, Kristian Sæthre, Mathilde Andresen og Simen Andersen.
• Even Aasheim, Ole Andre Kløverød, Maria Isolde Wiig Andersen, Malin Aasheim, Ida Jensen, Karianne Hansen, Ole Einar Frømyhr, Knut Andreas Eikland, Anne Rebekka Eikland, Sofie Andresen, Sigrid Stensbøl og Sondre Stensbøl.
• Sindre Aasheim, Robert Alexander Hultgren, Joacim Lindefjeld, Trine Bassebo, Marte Bassebo, Åselill Sæthre og Benedikte Knutsen.
• Gjermund Rogstad, Amalie Kløverød, Jørgen Skyer, Hege Kristine Eikland, Karoline Holm, Mari Hole og Sebastian Haugen.

I år var det 43 deltagere som hadde satt hverandre stevne for å tilbringe påskehelgen sammen, og for å sette av tid til disse viktige punktene. En påske som skulle bære preg av stille ettertanke og samling om Guds Ord, hvor hver enkelt skulle få åndelig føde.Men der skulle også være rikelig med sang og musikk, fest og glede. Det sosiale skulle også tas godt vare på, med godkaffe, prat og hyggelig samvær.

Disse målene ble, etter det Veiviser'n erfarer, behørig innfridd. På programmet sto det daglige bibeltimer om formiddagen og møte/ samling om kvelden. Talere på samlingene var Liv Rise, Knut Petterson og Kristian Sommer, og hver av disse hadde rikelig med tanker fra Guds ord å formidle. Sangen og musikken ble besørget av Liv og Gjertrud, og der var også innslag med en gruppe på tre damer fra De Frie Venner i Lyngdal. Disse var på Langesund Bad for første gang, men de trodde ikke det ble den siste!

Stevnedeltagerne deltok også på nattverdgudstjeneste i Langesund Baptistkirke på Skjærtorsdag og på festgudstjeneste 1. påskedag.

Noen fra vår egen menighet var også tilstede under stevnet, og disse kan melde om et rikt utbytte av en slik samling. Vi avslutter med å viderebringe en appell til alle som ønsker en god påskeopplevelse: Bli med på påskestevnet til neste år! Det er plass til mange fler!

Skjærtorsdag
Dagen startet med en hyggelig familiefrokost. Ronny kom så med sitt ønske for dagen, og det var en biltur. Robert Alexander er også glad i å kjøre bil, så det ble en fin biltur på oss gutta i strålende sol og med livlig musikk. Det ble også tid til å lytte litt til gudstjenesten på radioen mens vi kjørte. Orgelmusikk og salmesang synes Ronny var fint, men da prekenen begynte, ville Ronny heller høre musikk.

Etter en hyggelig tur bar det hjem for litt mat før jeg måtte på ettermiddagsvakt. En fin kveld sammen med to gode venner. Vi samtalte en del om påskens innhold og budskap.

Langfredag
Denne dagen pakket vi sekken med god mat, kaffe og frukt og reiste ut i Guds fantastiske natur. Mølen, en flott naturperle mellom Helgeroa og Nevlunghavn ble reisemålet. Vi møtte noen gode venner, og Ronny gikk stolt sammen med bestemor og bestefar. I det fine været, og den utrolige naturen måtte jeg sitere Fritjof Iversens dikt: "I skaperens tempel". Det var midt i Herrens eget tempel vi var. Hans storhet og prakt over-veldet oss, og langfredags kjærlighetserklæring til oss mennesker fylte oss med takknemlighet og ærbødighet.

Påskeaften
Denne dagen gikk flaggene til topps, for Robert Alexander fylte 9 år. Ronny ønsket seg allikevel en biltur før familieselskapet, noe Robert syntes var et godt forslag. Hva gjør ikke en far for sine barn som ber han om noe godt? Selvfølgelig, han kjører en tur.

Det ble et koselig familieselskap denne dagen, med Robert Alexander i sentrum. Vel, kanskje ikke i sentrum hele tiden, for Robert trives best på rommet sitt hvor han hører på musikk. Da kan selskap være selskap.

1. Påskedag
Det ble en fin start på denne påskedagen ved at vi reiste til Guds hus og hørte vår r bringe oss budskapet om den oppstandne frelser. Det ble en høytidsgudstjeneste og en fin avslutning på disse vakre påskedagene.

Ulike interessenter har vurdert eiendommene, men til slutt stod Grenland Kristne Senter igjen alene som budgiver. Salgsbetingelsene skal nå behandles i de 2 menighetene. Menighetsmøtet i Skien Baptistmenighet vil behandle kirkesalget 25 april.

De økonomiske betingelser i avtalen framlegges i saksdokumentene til menighetsmøtet. Kirkesalgsutvalget vil også gi en grundig orientering i menighetsmøtet. Grenland Kristne Senter ønsker å overta eiendommene i løpet av høsten 1996. I perioden fram til en ny baptistkirke er bygget ferdig, vil baptistmenigheten kun bruke eksisterende kirkelokaler til gudstjenester og øvelser i ungdomskoret. Denne tidsrammen er vurdert til 2 år fra overdragelsestidspunktet. De fleste av virkegrenene vil dermed flytte sitt arbeid til villaen i Schweigaardsgate 12. under byggeperioden.

Ved salg av Hesselbergsgate 12 og Lundegate. 10 har baptistmenigheten kommet et viktig skritt videre i kirkeprosjektet.

50 givere (familier og enkeltpersoner) har hittil bidratt med gaver fra 500 kroner til overkant 50.000 kroner. Omkring 2/3 er kontantbeløp, mens det resterende beløp i hovedsak er månedlige trekk.

Innsamlet beløp øker for hver uke. Det er fortsatt et betydelig potensiale, siden en del aktuelle givere ikke har tilbakesendt innsamlingsskjemaet. Alle som ønsker å bidra til kirkeprosjektet anmodes derfor om en snarlig tilbakemelding, slik at reelt gavebeløp kan innarbeides i byggebudsjettet.

Viktig menighetsmøte
Torsdag den 25. april kl. 19.30 blir det igjen et meget viktig menighetsmøte. Da regner vi med å fremlegge forslag til kontrakter både for salg og kjøp. Det blir spennende! Dersom du ønsker å være både oppdatert og nyinspirert angående kirkesaken, er det bare å møte fram!

Hjertelig takk
Nå er det kanskje uventet med en takk på dette stadiet i prosessen, men jeg føler likevel en sterk trang til å gjøre det. Først en takk til dere 50 givere/husstander som har gitt gaver og løfter på til sammen kr. 760.000,-!!! En ekstra takk til dere som i lojalitet mot et enstemmig menighetsvedtak måtte ha gitt penger til ny kirke, selv om dere i utgangspunktet ikke var stemt for det! Men vi har ennå et stykke igjen før målet er nådd, så vi venter fortsatt på alle dere som har noe å gi - både som gave og offer. Så vil jeg takke alle dere i utredningskomiteen og alle underkomiteene, som så langt har gjort en enestående innsats - og som fortsatt står på. Takk også til dere som har stått for loddsalget, og alle dere som har solgt lodder! Dettte ser ut til å gi en netto gevinst på 45-50.000 kr. Fabelaktig! Men den største takken vil vi gi til Gud, som stadig legger sin velsignelse til det vi ofrer og gjør!

Besøk
Når dette skrives, forbereder vi en tur til Gulset kirke (14. april) for å samle tips og ideer. Senere planlegger vi besøk til nyere kirker i bl.a. Porsgrunn, Sarpsborg, Kristiansand, Sverige og Danmark. Har du lyst til å være med på en eller flere slike "dugnadsturer", er det bare å melde seg på! Nærmere opplysninger følger, bl.a. på neste menighetsmøte. Vi regner med å ta kontakt med 3-4 arkitektfirmaer innen utgangen av juni, slik at de forhåpentligvis kan ha sine skisser klare innen utgangen av august.

Kirkens akustikk
Akustikken i kirke-rommet er et svært viktig element - som ifølge tips fra andre "nybyggere" bør vies meget stor oppmerksomhet. Eksperter på dette felt vil bli kontaktet, og vi har også nedsatt en liten komite som skal ha akustikk og mediaområdet i det hele tatt som sitt hovedansvar. Dette multimediautvalget består av Harald Edvardsen, Hilde Evensen Holm, Thorbjørn Andersen og Anne Marie S. Dønnestad.

Ingen trodde for få år tilbake at en så stor ungdomsflokk, med så mange ledere og med så mange engasjerte unge ville gå i så hard motvind som det oppleves i disse dager.

-Vi er nesten 100 aktive sangere i Con Amore, og de ulike samlingene vi har ellers i uka samler omlag 10 til 50 ungdommer. Selv om dette er langt færre enn for få år tilbake, gjør ikke disse tallene meg spesielt urolig. Det er holdningen at det ikke skal koste noe å være kristen som bekymrer meg, sier Jan Sæthre.

• Hva kan dette komme av?
-Et aktivt personlig gudsforhold gir seg utslag i nød for andre mennesker. Dette slår tydelig ut i vårt miljø. Det handler om å forstå at voksne ungdommer er og blir forbilder for de yngre. At de eldste viser Jesus på sin væremåte. Mange vil gjerne være med uten selv å yte noe.

• Hva blir de praktiske konsekvensene framover?
-Undervisning er tydligvis ikke in for tiden. Noen samtalegrupper fungerer, andre ikke. Det samme gjelder fredagskveldene. I tiden som kommer satser vi på å finne en balansegang mellom forkynnelse og sosiale aktiviteter. Det betyr blant annet spill/bordtennis, filmer, konserter og kveldskafeer eller "Siesta".

Jeg føler vi trenger litt glød, tenning og inspirasjon. Vi forsøkte å legge om tentreffene, uten at dette ga de resultatene vi ønsket. Jeg føler vi har en tung vei å gå, men er ukuelig optimist, avslutter Jan Sæthre.

Haakon Bårdseng, 15 år:
• Beskriv leiren med tre ord!
-Ski, sol og blondiner!!!
• Har det skjedd noe her du helst ville unnvært?
-Ja faktisk... Jeg dreit meg veldig ut en gang, men det vil jeg helst ikke komme inn på... (Selvfølgelig er det om jenter. Red.)
-Ellers vil jeg si at det har vært en veldig bra leir; Mange pene jenter over alt... Mmm

Anette Hübenbecker, 21 år:
•Hvordan var det på en baptistleir?
-Egentlig ikke noen store forskjeller med de leirene i Misjonsforbundet jeg har vært på tidligere; Møtene er ganske like, noe også leirens "struktur" er. Den største forskjellen må være at dere er nok mer på ski, men det har vært veldig bra!
•Synes du leiren har gitt deg noe?
-Først og fremst har jeg fått en del nye venner, og det har vært bra. Samtalegruppene vil jeg også trekke frem, for der måtte vi tenke litt gjennom hva som ble sagt på bibeltimene.

Hanne Nilsen 14 år:
•Hvorfor drar du på leir?
-Fordi jeg liker miljøet på leirene, og det er fint å treffe nye mennesker.
•Hva er det mest positive du har opplevd på denne leiren?
-Vel..., det må vel bli det sosiale samværet.

Bønn og arbeid
Årets landsmøtemotto er Bønn og arbeid, som også er Baptistsamfunnets motto for arbeidsåret 1996-97. Gen.sekr. Billy Taranger sier i innbydelsen at vi har også tidligere vært opptatt av å be, og mange har arbeidet trofast størstedelen av sitt liv. Likevel vedtok landsmøtet 1995 årets motto, og ønsket at vi alle skulle fokusere på bønnens muligheter og intensivere vårt personlige bønneliv ved å sette av mer tid til bønn i menighetslivet. Samtidig ligger det i mottoet en oppfordring til å følge opp vårt bønneliv gjennom arbeid.

Program
Mottoet finnes igjen i temaet for den enkelte dag. Onsdag begynner med Bønn og arbeid, mens vi utover uka møter tema som Bønn en ressurs, Bønn og helbredelse og Bønn og tjeneste. Årets talere er i større grad en tidligere hentet utenfra egen rekker. Geir Johannessen fra Trondheim Misjonsmenighet, Aril Edvardsen fra Sarons Dal og Karsten Isaksen er gjestetalere, i tillegg til Per Storheim og Sten Sørensen fra baptistsamfunnet.

Familiesamlingene er et av høydepunktene for mange under de siste års landsmøter. Arild Brun Svendsen er klar med dramaandaktene, og Ivar Skippervold kommer innom på familiefesten som skal være i Krogshavn.

Temasamlingene vil belyse ulike problemstillinger, slik som Hvordan brukbare ekteskap kan bli bedre (Per Arne Dahl), Barns religiøse behov (Terje Kingsrød) og Avslappet bønnefellesskap - en praktisk hjelp (Sigve Ims).

Påmelding
Siden landsmøtet denne gangen er i nærmiljøet er det en fin anledning for oss i Skien til å delta. Selv om vi bor hjemme er det viktig at vi melder oss på, slik at arrangementet får det nødvendige økonomiske fundament. Påmeldingsskjema er utlagt i baptistkirken.