Ansvarlig redaktør: Odd Kløverød

REDAKTØREN HAR ORDET!
Snart jubileum!

Veiviser'n kommer denne gang med årets siste nummer i sin 9.årgang. Det betyr at vårt første nummer i 1996 blir et slags jubileumsnummer! I skrivende stund er det ikke avgjort om vi kommer til å markere dette med brask og bram, men litt må vi jo gjøre ut av det.

Det som hadde vært fint var om noen av våre lesere kunne komme med en liten hilsen eller et lite innlegg til dette jubileumsnummeret. Har Veiviser'n hatt noe spesiell betydning for deg, eller husker du kanskje en reportasje/ et innlegg som ga deg noe ekstra? Kanskje noen av våre lesere har liten tilknytning til menigheten vår, men likevel er de trofaste lesere av vårt blad. Gi gjerne lyd fra deg, - send undertegnede noen ord. Vi er også åpne for ros og ris og innspill som kan hjelpe oss i redaksjonen, slik at Veiviser`n kan bli et enda bedre blad. Stoff til jubileumsnummeret bør være hos redaksjonen innen 25.januar.

Før den tid er det imidlertid juleferie for noen av oss. La oss håpe på en rolig og trivelig julefeiring for alle, og vi i Veiviser`ns stab vil også benytte anledningen til å ønske alle våre lesere en God Jul og et Godt Nytt År!

Snart er julefesten i full gang igjen, i hjemmene og i Guds hus. Gjennom utallige TV-programmer vet vi at for millioner av mennesker, i alle aldre, er det ikke snakk om en høytid med lys, varme og fest. For dem er det et spørsmål om å overleve, og kanskje få et glimt inn i en bedre verden, en verden de ikke slipper inn i. Våre små bidrag til nødhjelp fjerner ikke følelsen av en enorm maktesløshet overfor verdens nød. Vi kan ikke hjelpe, fordi nøden er så langt borte, sier vi.

Ville vi ha hjulpet hvis nøden var rett utenfor vår dør? Et spontant ja på dette spørsmålet kan gi oss en konkret utfordring før vi aner det. I vår by får selv de som ikke har så mye som en fyrstikk å selge materiell hjelp til å overleve. Men vi vet alle at det finnes et annet mørke enn nattens, og en annen sult enn den etter brød. Det bor mennesker i vår by som lengter etter et livsrom med lys, varme og glede. Et livsrom hvor de føler en trygghet og kjærlighet som gjør at de våger å være seg selv. Vre svak, våger å være ærlig.

Det er mitt oppriktige ønske, ikke bare for denne høytiden, men for alle tider, at vår menighet blir et slikt livsrom for enhver som ønsker det. Det kan den være fordi vi alle har vært og er gjenstand for den kjærlighet som ikke gis etter fortjeneste, men uforskylt. Det kan den være fordi vi alle er mennesker som er svake, feilende og ufullkomne. Det kan den være når det blir en realitet at: "kjærligheten skjuler en mangfold av synder".

Jesus kom med lys og varme til de som levde i mørke og kulde. Til oss sier han i dag: "Dere er verdens lys!" Det forplikter og utfordrer oss som menighet!

En velsignet julehøytid ønskes dere alle!

Mye positivt har skjedd. Barna blir tatt fram ved alle gudstjenester. De synger og blir bedt for. Vi foreldre tror bestemt at dette har en god og positiv effekt på barna. De har en forventning til samlinga på plattforma. Ungene trekker foran i salen på en naturlig måte. Mange blir lettere kvitt sjenanse for å stå foran forsamlingen på denne måten.

Barnearbeiderne har også tatt signaler om at barna bør ha et eget opplegg ved alle samlinger i kirken. Erfaringene med en barneparkering for alle barna, f.eks på kveldsmøtene, er ikke så gode.

Opptil 30 barn i alderen 0 til 10 år samlet i mer enn en time nede i kjelleren, er en ganske kaotisk opplevelse!

Denne våren vil det bli satset på søndagsskole eller barnemøter hver søndag. Unntakene er de gangene det er familiemøter.

Samlingsfesten på nyåret er et eksempel på en samling i kirken hvor det alltid er mange barn. Dette møtet blir ofte også meget langt, og de voksne som har hatt ansvaret i kjelleren har hattom kveld! Denne gang vil barnearbeiderne ta ansvar for at det blir et eget opplegg for barna, og at de får kveldsmat i kirken.

Barneparkeringen er normalt sett for de minste barna, de i alderen 0 til 3 år. Foreldre vi har snakket med gir uttrykk for at dette er en fin ordning, men nå er behovet for nye leker stort! Er det noen som har duplo, klosser, enkle bildebøker eller annet liggende, så tar barneparkeringen så gjerne imot! Det er også blitt gitt uttrykk for at det bør være to voksne som har ansvaret for barne-parkeringen hver gang.

Til slutt bringer vi videre et lite hjertesukk fra en av foreldrene:
Noe støy fra kjelleren de gangene det er mange barn i kirken må tolereres! Våre lokaliteter i kjelleren er dessverre ikke de beste, og det å holde 20 til 40 barn helt "i ånde" hele tiden er svært vanskelig!

ESTER CHRISTIANSEN: - Vi har tre døtre, og på julaften bytter vi på å besøke dem og deres familier. Dette året blir det feiring hjemme hos Berit i Kleivgt. Jeg regner med at det blir seks stykker til bords, og menyen er nok ribbe m/surkål. Som regel blir det en god del presanger. 1. juledag kommer forøvrig hele familien hjem til oss. I førjulstida baker jeg litt, og lille julaften tar jeg fram pynteting, lys og dekorasjoner. Jeg opplever julen som en stor høytid, og jeg prøver å komme meg til kirken av og til.

OLAF ANDRESEN:- Hos oss begynner det vel egentlig å bli litt jul når julekalenderen begynner på tv. Da blir det forsmak på julen hver dag kl. 18.00! I adventstiden tenner vi også lys på søndagene. Julaften i år skal vi til mine svigerforeldre, og da regner jeg med at det blir ribbe til julemiddagen. Julaften på formiddagen spiser vi alltid julegrøt hjemme hos mamma og pappa i Mosevn. Seinere på dagen drar vi til kirken, og når jeg så får høre Sølvguttene synge i fjernsynet litt etterpå, ja, da er det i alle fall jul! Av og til går vi rundt juletreet på julaften.

I romjula blir det ofte noen familiesammenkomster. Jeg synes forøvrig julen er en fin tid, og særlig er det moro med barna. Det blir kanskje litt mye stress i forbindelse med høytiden, og mye av dette leder oppmerksomheten vekk fra det som er viktig. Jula blir lett ting, men vi forsøker å lære ungene at gavene ikke er alt, - innholdet i juleevangeliet er viktigere.

ALICE HANSEN: - Nå i adventstiden er vi jo inne i forventningens tid, - vi venter på å kunne feire Jesu fødsel. Hos oss på Skotfoss tenner vi adventslys, og vi finner fram julemusikken.ter jeg meg rett som det er ved pianoet og spiller en julesang eller to. Baking av kaker hører også med, og marsipan og annen juleknask må vi også ha.

Lille julaften samles vi ofte til en familiesammenkomst. I mange år har hele familien vært hos oss på julaften, men i år blir det bare de aller nærmeste til middagen. Etter middagen drar vi ned til Anne Ingjerd og Lars Sandell. Her blir det utdeling av gaver og gjerne kaffe og kaker. Når det gjelder middag, så spiser vi først klar suppe m/boller. Dernest følger svinestek med tilbehør, og til dessert spiser vi "svensk julepudding". Jeg har jo svensk slekt! Høydepunktet på julaften synes jeg er når min mann leser juleevangeliet. I romjulen har vi som regel litt besøk, eller vi besøker andre. Møtene i vår egen kirke deltar vi ofte i, og vi er vel alltid i kirken 1.juledag. Det er kanskje mange som synes det blir for mye styr rundt julen, men så lenge Jesus får være i sentrum, synes jeg det er en veldig fin tid.

EINAR GRØNVOLD: - Mamma lager jul for meg...

ANNE MARIE DØNNESTAD: - Jeg begynner ganske tidlig å tenke på hva jeg skal gjøre med både koret og på skolen. På skolen kan det være aktuelt med skuespill, baking, juleverksted og julesanger. Hjemme hos Harald og meg har vi hatt bare en jul siden vi giftet oss, og mye av det vi gjør er sikkert preget av tradisjoner vi har arvet fra våre hjem. Jeg er veldig glad i pynte med lys, blomster, duker, gardiner osv., men jeg tror jeg skal redusere antall kaker i år, for i fjor hadde vi tre ganger mer enn vi spiste! Amerikanske "cookies" og mors krumkaker må vi ha! I fjor hadde noen av oss et juleverksted og lagde dekorasjoner, og det tror jeg vi skal fortsette med i år. Julaften skal vi forøvrig til mine svigerforeldre i Hubrovn., og menyen der har jeg ikke full kontroll på. Tidligere på dagen er det imidlertid garantert grøt hjemme hos min eldste søster på Falkum. Julaften drar jeg også til kirken, og i romjulen blir det tid til både kirke, familie og venner. Alle som kjenner meg vet at jeg er glad i jul og presanger, men jul er faktisk noe mer enn nisser og pakker for meg også.

Menighetsrådet:
Jan Arnth Larssen, Hans Otto Dønnestad, Øyvind Rogstad, Berith Andresen, Trond Hjort og Kari N. Sæthre

Viseforstander Harald Edvardsen
Sekretær Øystein Aasheim
Visesekretær Ingrid Eikland
Kasserer Karin Skyer
Regnskapsfører Olaf Andresen
Arkivar Hans Otto Dønnestad
Revisorer Rolf Flatebø og Per Chr. Holm
Valgkomite: Tore Jensen, Harald Dønnestad og Venke Aasheim

Eiendomsutvalget: Trond Andresen [L], Tormod Bergsland, Hans Martin Kløverød, Berit Kristiansen og Harald Edvardsen [M]
Finansutvalget: Geir Håkon Eiklanger Britt Taranger og Trond Hjort [M]
Mediautvalget: Odd Kløverød [L], Morten Flatebø, Magne Hultgren, Øystein Aasheim, Kari N. Sæthre [M] og Øyvind Rogstad [M]
Omsorgsutvalget: Tore Jensen [L], Tor Åge Hansen, Ann Karin Hultgren, Magne Våga og Berith Andresen [M]
Programutvalget: Reidun Johannessen [L], Solfrid Bergsland, Astri Holst, Venke Aasheim og Hans Otto Dønnestad [M]

Barnearbeidet: Roy Arild Jensen, Tove Bakli Jensen og Heidi Kløverød
10. Skien BSK: Trond Andresen
Ungdomsarbeidet: Birgit Andersen, Harald Dønnestad og Jan Sæthre
Con Amore: Anne Marie Dønnestad
Kvinnemisjonen: Enda ikke valgt.

Mange lurer nok på hvordan moppene skal brukes, så hvis du ønsker et lite kurs kan du si fra til Berit Kristiansen i eiendomsutvalget. Melder det seg nok folk, vil det bli avholdt et kurs tidlig på våren '96. For at de som ønsker å begynne å bruke moppene med en gang, følger det under en liten orientering om hvordan moppene behandles:

Brukte skitne mopper
- Legges i bøtte merket med "Brukte mopper" (Berit Kristiansen har ansvar for å vaske disse).
Brukte mopper
- Skylles og henges til tørk nederst på stativene.
Rene mopper
- Ligger i bøtte på toppen av stativene.
NB: Moppene må ikke klores.

Nytt er det også at støvkluten er borte. Som erstatning er det nå kjøpt inn en orange støvkost som "suger" støvet med seg. Denne skal ikke vaskes, men ristes ute når du er ferdig med den.

Menigheten retter en stor takk til eiendomsutvalget for det arbeidet de gjør.

Midt i beste barne-TV tid en kveld i uka samles en stor gjeng med barn i kirken. Den ene uka er det "LOGOS" med Sissel & Co. i spissen, den andre uka er det KLUBBEN som står på plakaten.

En av lederne, Gro Juve forteller til "Veiviser'n":
-Det hele startet i 1987-88 med et tilbud til barn på lørdagene. Dette varte omtrent et år før vi inngikk et samarbeid med barnekoret. Da ble det klubb og barnekor annenhver torsdag. I denne tiden har veldig mange binnom klubben. Men medlemstallene har ikke alltid vært like stabile. Fra 8-10 barn for noen år tilbake til 25-30 barn i dag.

-Er flesteparten av disse barn fra vår menighet?
-Vi ser i dag en flott tendens blant barna - de tar med sag mange av sine kamerater og venner til kirken. Omtrent halv-parten av barneflokken kommer fra vår egen menighet. Barnekoret "LOGOS" merker også denne store økningen av barn. Dette med å be med seg venner er et eksempel vi voksne burde følge opp.

TRIVSEL
En annen av lederne, Roy Arild Jensen forteller at det viktigste er at barna skal trives i vår menighet.

-Hva legger dere som ledere mest vekt på i arbeidet med barna?
-Vi ser det som veldig viktig at barna skal trives i vår menighet, bli glad i den. Derfor gir vi dem den voksenkontakt de har behov for, leker og spiller med dem, tar dem med til svømmehallen, Lundedalen og andre steder. Og så prater vi mye med dem og forteller dem om Jesus. Ved å ha et så variert innhold og tilbud håper vi at barna trives, noe medlemstallene kanskje viser at de gjør.

Det er veldig artig å se at tidligere klubbmedlemmer i dag fungerer som ledere. Det er inspirerende å være med å høste på en slik måte. Da er et av de mange målene nådd, understreker Roy Arild.

FADDERBARN
I tillegg til at det bades og bakes med barna, at de har utflukter og drama og teater, har Klubben i fire år hatt et fadderbarn.
-Alle barna gir hver uke 5 kroner til Wipa fra Thailand. Klubben mottar av og til takkebrev og bilder fra Wipa og støtteapparatet rundt henne.
-Vi tror det er viktig for barna å få oppleve å hjelpe et barn i en annen del av verden. Ikke alle barn i vår sammenheng vet hva fattigdom og nød betyr, avslutter Roy Arild Jensen.

Klubben er for barn fra seks til tolv år. Barnet kan begynne det halvåret det fyller seks. De samles annenhver torsdag fra halv seks til sju. Vil du vite enda mer, så ta kontakt med Roy Arild Jensen eller Gro Juve for mer informasjon.

Valg av utvalg
I det videre arbeid med nytt kirkebygg er det nå opprettet tre nye utvalg under Utredningskomiteen for nytt kirkebygg:
Økonomiutvalg: Jan Sæthre (leder), Rolf Flatebø, Reidun Johannessen, Runar Frømyhr og leder av menighetens finansutvalg, p.t. Olaf R. Andresen.
Utvalg for Schweigaardsgt. 12: Per Chr. Holm (leder), Sissel Raflund, Aage R. Andresen, Geir Håkon Eikland, Venke Aasheim og leder av menighetens eiendomsutvalg, p.t. Tormod Bergsland.
Utsmykningsutvalg: Jan Arnth Larssen (leder), Karin Frømyhr, Liv Flatebø, Åge Skyer og Mona Solvang.
Fra før av er følgende mvalgt inn i Kirkesalgutvalget: Jan Sæthre (leder), Runar Frømyhr og PerChr. Holm.

Det ble også vedtatt et mandat for hver av de tre førstnevnte utvalgene.

Rombehov
En viktig del av forarbeidet til et nytt kirkebygg, er å utrede et rombehovet. En gruppe under ledelse av Harald Dønnestad har laget et foreløpig grovforslag, bl.a. basert på tanker og idéer fra ulike hold. Dette ble lagt fram for menighetsmøtet uten realitetsbehandling. Utredningskomiteen foreslår å vente med dette til et bredere grunn-lagsmateriale foreligger.

Aksjon kirkebygg
Det siste møtet i Koordineringsgruppa for ulike innsamlingtiltak under Aksjon kirkebygg (Liv og Rolf, Signe og Tore, Inger Lise og Hans Otto) fant sted den 9. nov. Dens funksjoner vil heretter bli ivaretatt av Utredningkomiteen og økonomiutvalget. Pr. 1. nov. 1995 kunne vi som et resultat av alle tiltak så langt notere kr. 438.187,-. Dette er ikke mindre enn enestående! I tillegg kommer inntektene ved lotterimessa den 24. november på ca. kr. 22.000 netto. En hjertelig takk til alle som var med - både på jobbe- og kjøpesida!

Ellers er bunadslotteriet i startgropa. Loddene skal være ferdige før jul, og vi minner om gevinstene: herrebunad, barnebunad, et maleri eller en akvarell og en tollekniv. Trekningen kunngjøres den 21. april 1996.

Kirkesalget
En eiendomsmekler har nå laget et fint prospekt på våre nåværende eien-dommer, og dette vil bli brukt i den videre markedsføringen. Et par interessenter har meldt seg, men flere potensielle kjøpere - både offentlige og private - har vært eller vil bli kontaktet. Sannsynligvis vil også offentlig avertering skje i nær framtid.

Innsamlingsaksjonen
Om ikke altfor lenge kommer økonomiutvalget til å sette i gang en innsamlingsaksjon for å få inn ca. 1.5 mill. kroner - som gaver og løfter. Dette er en halv million mer enn det som er blitt antydet tidligere for menigheten, men det er et forsøk på å redusere lånet til nytt kirkebygg ytterligere. Som et første skritt vil medlemmer og venner av menigheten få et hyggelig brev - sammen med et skjema som kan fylles ut slik det måtte passe. Vi håper dette blir tatt positivt imot. Hva hver av oss finner mulighet til å ofre, blir selvsagt behandlet konfidensielt av økonomiutvalget.

For øvrig fikk Jan Sæthre en gladmelding her om dagen. Noen venner i Amerika har sendt 200 $ som en gave til nytt kirkebygg!

Vi ser framover
Menigheten venter nå på å få en innkalling til et forhandlingsmøte hos kommunaldirektøren om overdragelsen av tomta.

Ellers er Brekkeby videregående skole og Fylkesskolesjefen svært interessert i å få utredet mulighetene for å få til en leieavtale om en gymnastikksal. Vår forutsetning for å gå inn i et slikt samarbeid er, som understreket en rekke ganger tidligere, ikke bare å sikre en finansiering av relevante låne- og driftsutgifter, men å kunne oppnå en betydelig gevinst - i alle fall på lengre sikt. Dette har også andre menigheter klart - med mindre gunstig utgangspunkt enn vi har. Saken vil selvsagt bli utredet så grundig som overhodet mulig før den forelegges menigheten til avgjørelse. Dersom dette går i orden, vil en slik gym.sal ikke minst også kunne få et evangeliserende perspektiv. Men dette tar vi som det kommer, og vi ber fortsatt om Guds ledelse både i denne saken og i hele kirkeprosjektet for øvrig!

Hans Otto Dønnestad har i flere år spilt en sentral rolle i ulike komiteer og utvalg. Sammen med koordineringsgruppa for ulike innsamlingstiltak har Hans Otto gjort en iherdig innsats for å gjøre et byggeprosjekt mulig.
"Forhandlingsutvalget" har lagt ned mange timer med planlegging og møtevirksomhet med de riktige instanser i kommunen. Menigheten er dypt takknemlig for den innsatsen disse og andre har gjort i denne viktige fasen.

-Menigheten går en spennenede tid i møte...

Kari Sæthre og Anne Lene Madsen hadde ansvaret på kjøkkenet og sørget for god mat. På lørdag var det bordtennisturnering med 20 deltakere og vinneren ble Stian Taranger.

Søndag var det gudstjeneste, med mye sang, dans av Mariann Vestøl og Sara Låås fra Helle, andakt og nattverd. I andakten fortalte Jan Arnth Larssen om velsignelsen som blir lyst hver søndag. Han tok opp hver del av den. Det var nok mange som fikk en klarere forståelse, og en sterk opplevelse av innholdet. Jeg tror de fleste hadde en veldig fin gudstjenesten!

-Dette er første gang på Trovassli, sier Eileen Haakonsen. Jeg trivdes veldig godt og vil veldig gjerne dra hit igjen.
- Det beste med helgen var kveldssamlingen på lørdag hvor ordet var fritt og vi kunne ha vitnesbyrd, sier Sondre Taranger og takker samtidig for en fin leir.

Anne Marie har lenge gått med tanken om å samle et julekor. Tanken var at de skulle bidra til å utvide det tradisjonelle pro-grammet på "Julen inn"-konserten. Dessuten var det en motivasjon å samle forskjellige alders-grupper til et skikkelig korpret har da også lykkes. Koret består av både unge og litt mindre unge, både fra menigheten og utenfra.

Nye sanger -godt miljø
Koret har i løpet av 4 øvelser rukket å øve inn 7 julesanger, noen gode gamle, og noen litt mer utradisjonelle. Ved siden av det musikalske, som er blitt utmerket ivaretatt, har også det miljø-messige fungert på en meget god måte. Anne Marie forteller at det har vært en god stemning på øvelsene, og deltakerne har hatt en veldig positiv innstilling.

Bør bli tradisjon?
Når jula er over, er også dette korprosjektet over. Mange i koret føler at dette har vært noe spesielt verdifullt, som bør få en slags fort-settelse. Dirigenten er enig, og hun håper det skal bli mulig å gjøre noe lignende neste år. Dette bør så absolutt bli en tradisjon, mener hun.

Ny i miljøet; Dette var trivelig!
Vi har tatt en liten prat med en av deltakerene, Mona Vollen.
Hvordan kom du på å bli med i julekoret?
-Det var datteren min, May Linn, som synger i Con Amore, som maste på meg at jeg måtte bli med! sier Mona. Og det angrer jeg slett ikke på at jeg gjorde. Jeg synes at jeg har blitt mottatt på en utrolig fin måte, folk er veldig flinke til å ta kontakt og få en til å føle seg velkommen. Dette var trivelig!
Har du sunget i kor tidligere?
-Ja, jeg var med i et ungdomskor i Brevik for en del år siden, men så har det vært en pause.
Hva har vært mest spesielt med å synge i dette koret?
-Jeg synes sangene har vært fine, ikke så tradisjonelle som jeg hadde ventet. Dessuten synes jeg det var uvant med all den oppvarminga!

Takk for praten!