Ansvarlig redaktør: Odd Kløverød

REDAKTØREN HAR ORDET!
Tenke nytt!

Jeg har hørt rykter om at Brekkeby videregående skole kan være interessert i å legge sine gymnastikktimer til en gym.sal som eventuelt skal bygges av oss på vår "nye" tomt. Glimrende! Dersom avdrag og lån på en slik hall kan betales gjennom leieinntekter, vil denne gym.salen gi oss muligheter til å nå nye mennesker, og på sikt kan utleie her kanskje også gi oss inntekter.

Noen vil nok hevde at bygging og drift av en gym.sal ikke er noen oppgave for en menighet. Dersom vi har en plass på tomta og økonomien er i orden, er jeg ikke enig. Ofte sliter vi som menighet med å komme i kontakt med nye mennesker. Det er ikke så ofte det er noen nye på Gudstjenesten, og også rekrutteringen i barne- og ungdomsarbeidet lider til tider av at ikke alle aktivitetene appellerer til ungdom slik de gjorde for 20 år siden. Kanskje vi kan legge ned noen av dagens aktivivteter og starte noe nytt og spennende i gym.salen?

Bygging av en slik sal er foreløpig knapt nok på planleggingsstadiet. Kanskje vil det om en stund vise seg å være håpløst å få til. Jeg håper imidlertid at menigheten satser seriøst på å klare dette. Etter min mening vil en slik sal gi oss gode muligheter til å komme i kontakt med mange mennesker som ellers aldri ville satt sine bein innenfor ei kirkedør.

Alt var ganske stille de første par timene, men ved ettiden om natten endret bildet seg temmelig radikalt. I løpet av kort tid var gatene og området rundt Ibsenparken fylt av flere hundre ungdommer. De kom fra diskotek eller skulle dit, eller de bare drev i gatene. På vår vandring registrerte vi en hel del svært unge.

Klokka to på natta snakket jeg til en tretten-åring som jeg tidligere på kvelden hadde pratet med på Huset. Er ikke du hjemme og sover nå, spurte jeg poden som var på veg inn på dansebaren Woodstock. Jeg skal hjem nå, svarte han stotrende. Men hva sier foreldrene dine om dette? spurte jeg. De bryr seg ikke om hva jeg gjør, var svaret. Politiet, som kjente gutten, bekreftet senere hans uttalelse om foreldrene. De kunne fortelle at han var en av flere mindreårige som stadig driver på byen natterstid. Det positive denne kvelden var at han ikke vaet var derimot nesten alle de andre i gatene og på diskotekene som vi besøkte. Å se flere hundre ungdommer fra 13 til noen og tyve år som nesten alle var beruset, var for meg en deprimerende opplevelse. Ølflaskene gikk fra den ene til den andre, og på Colaflaskene var den brune drikken erstattet med hjemmebrent. Jeg snakket med mange av dem, og deres begrunnelse for å være på byen og drikke seg full, var at dette var moro, dette var fest.

Natten ble en erfaring til ettertanke. Jeg måtte takke Gud for den ungdommen vi har i menigheten. Det er ingen selvfølge at de er hos oss. Det gikk også opp for meg hvorfor kommunens folk så sterkt understreket at de ville ha vår nye kirke med dens ungdomsarbeid i byens sentrum. Disse ungdommene trenger noe annet og bedre enn øl og hjemmebrent. Det er vår utfordring å gi dem det!

Slik jeg ser det har de det veldig lettvint. Arbeidsbyrden ser ikke ut til å være så veldig stor.
- Hvordan er din arbeidsdag?
- Jeg står gjerne opp før solen kommer fram. Inne i jordhytten vår steller jeg de minste barna. Dernest går jeg noen kilometer for å komme til åkeren. Her dyrker jeg alt vi skal spise, og hvis jeg er heldig blir det et lite overskudd som jeg kan selge på markedet. I løpet av dagen må jeg også ha tid til å hogge ved og vaske klær. Det aller meste av det jeg gjør i løpet av dagen gjør jeg alene, for det er kvinnfolkarbeid. I tre - fire tida på ettermiddagen drar jeg hjem for å lage ild og forberede dagenes eneste måltid. Det spiser vi gjerne ca. kl.18. Etterpå er det å vaske opp og sette over vann slik at vi har litt varmt vann til neste morgen. Omlag kl. 21 legger jeg meg.
- Hva vil du gjerne formidle til norske kvinner og menn?
- Ikke la mange ting i hverdagen hindre deg i å være med i Guds arbeid. Jeg har et ganske hektisk liv i Zaire, men det er likevel plass til Gud i det daglige.
- Hvilke positive og negative erfaringer har du gjort ved dette besøket i Norge?
- Jeg må si at jeg har følt meg veldig velkommen i hjemmene. I Zaire spiser vi bare ett måltid om dagen, men her i Norge har det stadig vært tilbud om mat. Likevel synes jeg Norge på enkelte områder er et kaldt samfunn. På et nesten tomt tog i Zaire vil de som kommer på nesten alltid sette seg ved siden av noen andre. I Norge vil de fleste sette seg på et eget sete slik at de slipper å ta kontakt med noen ukjente.

Baptistene i Skien er i dag representert med to medarbeidere i dette prosjektet. Trond Hjort, som har vært med siden det hele startet i 1979 og Aage Andresen, som i dag sitter i styret for Senteret.

-Hva er Kontaktsenteret, Aage?
-Kontaktsenteret er et bredt felleskristelig eierskap hvor de aller fleste menighetene i Skien bidrar både praktisk og økonomisk. Enkelte menigheter er fortsatt ikke med i samarbeidet, men vi har som mål å få med alle.
-Hva er din rolle i denne sammenhengen?
-I dag sitter jeg som styremedlem i Senteret. Men jeg har tidligere vært med på frivillig basis en kveld i uka i et salgs sosialt støtteapparat. Det betyr at vi driver litt oppsøkende virksomhet enten på byen, kafeer eller rett og slett oppsøker mennesker hjemme. Ofte er vi også på "stua", hvor vi pleier et sosialt fellesskap med de besøkende. Alt etter behov.
-Hva kan Kontaktsenteret tilby mennesker i Skien?
-Vi kan tilby hjelp via sosialkontor, psykiatrisk avdv ved TSS, Blå-Kors klinikken og annet. Vi har alle mulige kontakter. Men vi er med å hjelper mennesker til å ta de første skritt mot et rusfritt liv. Ikke minst kan vi tilby samtaler på tomannshånd og sjelesorg.

Mange år er gått siden oppstarten i 1979. Trond Hjort har vært med siden den gang.
-Kan Senteret vise til noen resultater i løpet av disse årene?
-Ja, helt klart!, svarer Trond bestemt. -Mange har kommet på rett vei. Mange er blitt kristne. Flere har lagt dette bak seg, stiftet familie og fått barn. En er i dag forstander i en pinsemenighet. Og en tidligere uteligger, og fryktet av de fleste, jobber i dag i Skien Kommune. Det finnes mange eksempler som viser at arbeidet vi driver bærer frukter.

Det er ikke alltid vi får se de endelige resultatene, da vi ofte sender mennesker videre til rehabelitering. Men det er ikke bare solskinnshistorier å fortelle. Ikke alle klarer å forlate dette belastede miljøet for godt. Noen klarer å holde seg rusfrie i lange perioder, opptil flere måneder. Etter en slik lang periode er det tungt å se at de igjen er havnet tilbake på kjøret.

-Kontaktsenteret ønsker seg flere medarbeidere. Hvem kan egentlig bidra i dette selskap?
-Mennesker over 25 år som er trygge på seg selv. Bør være utadvendt og åpen for å skape kontakt. En stor fordel med sjelesørgerisk bakgrunn. Vi er også litt opptatt av å finne løsninger til de økonomiske utfordringene. Derfor ønsker vi oss også flere i fast givertjeneste, sier Aage Andresen.
-Gleden ved å så er stor. Selv om vi ikke alltid ser resultatene er vi overbeviste om at ingenting er sagt eller gjort forgjeves, avslutter Trond Hjort.

Dette gikk over all forventning, sier møteleder Hans Otto Dønnestad til Veiviser`n rett etter møtet. - Det var en flott samling med en positiv og åpen atmosfære, og veldig gledelig var det også at det ble et enstemmig ja. Jeg tror mange skjønner at dette er Guds sak - ikke vår, og vi merket da også Guds nærvær i møtet og under takke- og bønnestunden etterpå.

Behov for ny kirke
På menighetsmøtet var det tre personer som holdt korte innlegg i tomte- og byggesaken. Menighetens forstander, Jan Arnth Larssen, tok for seg det åndelige perspektivet av det å få en ny kirke. Larssen pekte på at kirken må være et redskap for å vinne andre og for at alle som går der skal kunne leve sine åndelige liv. - Vi trenger kanskje ikke først og fremst en større og finere kirke, men et gudshus der våre åndelige liv vil få bedre forutsetninger, sa menighetens forstander.

Harald Edvardsen tok for seg ønsker og behov i en evt. ny kirke. Han mente kirkesalen i dag ble brukt til for mange aktiviteter, og at dette bidro til å bryte ned respekten for kirkesalen som et hellig sted. Instrumentene burde flyttes til et egnet øvingslokale, og barne- og ungdomsaktivitetene burde få andre rom enn kirkesalen til sine samlinger. Edvardsen ønsket seg også et spiserom, stor garderobe, bønnerom og bedret adkomst for funksjonshemmede i en ny kirke.

Økonomi
Jan Sæthre tok for seg inntekter og utgifter ved et nytt kirkebygg. Det er satt opp et budsjett som balanserer på ca. 10 millioner kroner, og det forutsetter at menighetens medlemmer må være med på å gi mer og ta aktivt del i dugnaden. Dessuten er vi avhengig av å få solgt vår "gamle" kirke til en god pris. Noe av det økonomiske grunnlaget er forsatt litt uklart, men i løpet av kort tid vil arbeidet med salg og innsamling av midler i menigheten settes i gang.

Positive menighetsmedlemmer
Rett etter avslutningen av menighetsmøtet fikk Veiviser`n en kort kommentar fra noen av de som var tilstede. Hvordan så de på vedtaket om å kjøpe en ny kirke?

Harald Skyer:
- Vi har ny kirke før jul! Nei, det var kanskje litt optimistisk, men muligens i løpet av fem år? Hvis alle er med og bidrar med penger og med dugnadsinnsats, klarer vi det.
Harald Edvardsen:
- Det var jo en veldig god og oppløftende stemning her i kveld. Jeg er veldig positiv til hele prosjektet, og det virker som om svært mange av oss er fylt med innsatsvilje.
Pål Ellefsen:
- Jeg synes vedtaket på dette møtet gikk helt etter oppskriften. Det er mange penger som skal til, men det tror jeg vil gå.
Det var utvilsomt et positivt og optimistisk menighetsmøte denne kvelden. I samme kategori er også Hans Otto Dønnestads svar på spørsmålet om han nå for alvor tror på en ny kirke: - Jeg er helt overbevist! Med Guds hjelp skal vi kl!

Fred Dallas bor nå på Lillehammer, sammen med sin kone og deres to barn på 10 og 8 år. Barna har begynt i norsk skole, og trives meget bra, og ekteparet Dallas satser begge på å lære seg norsk via kurs i voksen- opplæringen.

Fred Dallas forteller til Veiviser'n at han fikk innbydelse fra Det norske Baptistsamfunn om å bli i Norge etter at han arbeidet med OL-kirken på Lillehammer i fjor.
-Jeg trives så godt i Norge nå at jeg blir gjerne her i 20 år fremover! Men det er Gud som rår, så hvor lenge vi blir i Norge vet jeg ingenting om nå. Jeg satser på å lære norsk i løpet av dette første året. Min oppgave er å forsøke å inspirere mennesker i menighetene til å innvie seg til Gud, såkalt disippeltrening, sier en entusiastisk Fred Dallas.

En variert og spennende bakgrunn
Amerikaneren fra staten Texas begynte sin forkynnergjerning i 1970, og har vært stasjonert i Spania i mange år. Han arbeidet både i Barcelona og i ferieparadisene, Tenerife og Ibiza. Der jobbet han som misjonær og pastor. Under de Olympiske lekene i Soul, Sør-Korea, i Barcelona, Spania og her i Norge har Dallas vært med å lede det evangeliske arbeidet.
-Hva er hovedbudskapet ditt, når du kommer til Skien i november?
-Oh, boy. sier Fred Dallas impulsivt og må tenke seg litt om før han svarer:
-Jeg forkynner det enkle, sterke evangelium. At Jesus Kristus er vår Herre og Frelser. Jeg snakker mye om gleden ved å kjenne Ham, og at sammen med Jesus får vi et liv som er bedre enn alt annet!

Gud velsigne dere i Skien, Jeg gleder meg til å treffe dere!

Det vi først og fremst ønsker i Utredingskomiteen, er at den nye kirken som vi forhåpentligvis snart skal begynne å b bli et bygg til Guds ære og et vitnesbyrd om Guds kjærlighet til menneskene i Skien by! Den vil også være et lite bevis på menighetens takknemlighet til Gud for all den velsignelse og alle de goder han har overøst landets eldste baptistmenighet med gjennom 135 år. Og så er det vårt håp at den nye kirken med alle sine faciliteter kan bli et tilfluktssted for mennesker som lengter etter varme, fellesskap, omsorg og vennskap!

Organisasjonsstruktur
Utredningskomiteen vil overfor menighetsmøtet 19. okt. fremme forslag om sammensetning og mandat til 3 undergrupper - i tillegg til den allerede oppnevnte "kirkesalgskomiteen". Og det er: økonomiutvalg, utvalg for Schweigaardsgt. 12 og utsmykningskomite. Disse gruppene vil holde Utredningskomiteen løpende orientert om sitt arbeid, og sistnevnte komites sekretær (forstanderen) videreformidler denne informasjonen til menighetsrådet. Komiteer og utvalg som er valgt av menighetsmøtet, fremmer naturligvis sine forslag direkte for dette. For øvrig vil en skjematisk oversikt over organisasjonsstrukturen bli vist på nevnte menighetsmøte.

Økonomiutvalget
Overfor menighetsmøtet vil det bli foreslått at økonomiutvalget bl.a. utarbeider investerings- og likviditetsbudsjett for nytt kirkebygg. Videre vil det være ansvarlig for den innsamlingsaksjonen som vil bli satt i gang snarest mulig. Denne vil i stor grad basere seg på direkte kontakt med menighetens medlemmer og venner, og derfor vil vi allerede nå oppmuntre så mange som mulig til selv å ta kontakt med ett av utvalgets medlemmer så snart sammensetningen er klar. Utvalget vil være ansvarlig for den daglige oppfølging av prosjektets økonomi, og det vil stå for den videre oppfølging og samordning av ulike finansieringstiltak (f.eks loppemarked, julemesse, utlodning, bøssetømming)

Utvalg for Schweigaardsgt. 12
Dette utvalget vil utrede ulike typer anvendelse av bygningen - med anslått inntjening og stipulerte utgifter (bl.a. til istandsetting, drift og vedlikehold). De ulike typer anvendelse settes opp i prioritert rekkefølge. Det vil videre være ansvarlig for eventuell utleie og drift. Årlige budsjettforslag blir også en del av utvalgets arbeid. Det vil også fungere som menighetens kontaktorgan i forhold til brakkene - med ansvar for eventuell bruk og senere avhending.

Utsmykningskomiteen
Utsmykningskomiteen utarbeider forslag til utsmykning av bygningsmassen (innvendig og utvendig) og beplantning av utearealet. Den kontakter relevante fagfolk og innhenter prisoverslag. Kostnadsoverslag oversendes økonomiutvalget før endelig behandling og vedtak i menighetsmøtet.

Innhenting av tips, tegninger og skisser
Vi har allerede fått en del tips og tegninger, og i skrivende stund er våre søstersamfunn i Sverige, Danmark, Tyskland og England kontaktet med bønn om å få tilsendt materiell om nyere oppførte kirkebygg. Utredningskomiteen vil i ikke for fjern framtid også dele seg opp og besøke en rekke nyere kirkebygg i Sør-Norge. Et par nyttige tips som alt er registrert, er fordelen ved å engasjere en profesjonell byggeleder og en form for konkurranse blant 4-5 arkitektfirmaer.

Idedugnad
Utredningsutvalget nedsatte en liten arbeidsgruppe som skulle forberede en idedugnad om rombehov på menighetsmøtet den 19. oktober. Denne gruppen består av Harald Dønnestad (leder og ungdommens repr.), Tove Baklie Jensen (barnearb.), Geir Håkon Eikland (speidern), Harald Edvardsen, Jan Arnth Larssen og Hans Otto Dønnestad fra menighetsrådet. Denne gruppen hadde et møte 5. oktober. I forbindelse med rombehovet snakket vi om de visjoner vi har for vårt arbeid i framtida - ikke minst på l Som et resultat av dette arbeidet vil menighetsmøtet få seg forelagt et grovutkast med forslag på type rom og en anslått størrelse på disse. Dette skal vi så arbeide videre med på menighetsmøtet. I den forbindelse kan det antydes at det er dukket opp et uhyre spennende element, som vil bli presentert på dette møte. Det skal ikke legges skjul på at dette er noe spesielt som vi tror Gud står bak!

Videre framdrift
Det neste møtet i Utredningskomiteen blir mandag den 13. nov. På dette møtet vil de ulike utvalg og komiteer bl.a. presentere sine framdriftsplaner. Vi regner med at innsamlingsaksjonen kommer i gang snarest mulig, og likedan håper vi at det ikke tar for lang tid før vi får en avklaring når det gjelder salg av våre nåværende eiendommer. Videre vil det bli aktuelt å kontakte arkitekter med tanke på å kunne presentere noen skisser for menigheten - sammen med en finansieringsplan - i forbindelse med et endelig vedtak om eventuell byggestart. Ja, vi går spennende tider i møte! Men vi har tro på en Gud som er med og hjelper oss, og vi tar med oss den optimismen, gløden og offerviljen som så tydelig kom fram da et enstemmig menighetsmøte vedtok å kjøpe ny kirketomt! Dette skal vi klare - til Guds ære!

Hvordan har det seg at en vanlig norsk menighet kan gjøre så gode resultater på et loppemarked?
- Den viktigste forut-setningen er at flere tar i et tak. Menigheten har mange aktive, og det jobbes med god dugnadsånd. Dessuten har vi mange "spesialister" i menigheten, som kan reparere og sortere ting både når det gjelder møbler, el.varer, klær o.a. En viktig faktor er også det at vi har mulighet til å ta inn og oppbevare lopper hele året. Vi er allerede igang med å samle inn varer til neste års loppis!

- Hvem skal pengene gå til?
- I år er det ungdomsgruppa. Vanligvis går pengene annet hvert år til oss. Det vil imidlertid bli en forandring på det de nærmeste årene, da alle loppis- og lotteripenger skal gå til nytt kirkebygg.

- Er du fornøyd med årets loppemarked?
- Kjempefornøyd! Jeg vil takke alle som har vært med og gjort en innsats, ikke minst noen av foreldrene til de nye vi har i ungdomskoret! Alle har vært med og bidratt til det gode resultatet.

- Takk til deg! Ten - Four, over og ut!

Virkeliggjørelsen av vårt arbeid har fremkommet som følge av en kombinasjon mellom ansatte og frivillig personale. Våre frivillige medarbeideren ressurs vi ikke kan drive foruten. En fast turnus, vanligvis en dag eller en kveld pr. uke, sikrer driften hverdag som helg.

Vi vil med dette invitere deg til å ta kontakt med oss for en hyggelig prat. Da vil du bli nærmere kjent med oss og våre mangesidige oppgaver. I fellesskap enes vi om oppgaver som du kjenner for og har lyst til.

Vi ber deg derfor legge dette fram for Gud i bønn i håp om at han gjennom Kontaktsenteret vil vise deg en oppgave for Ham. Gud trenger deg, vi trenger deg, og utslåtte mennesker trenger din utstrakte hånd.

Ta kontakt, da vel!