Ansvarlig redaktør: Odd Kløverød

REDAKTØREN HAR ORDET!
Kjøp tomta!

Så langt jeg kjenner saken, bør det ikke være noen tvil: Kjøp tomta! Det betyr ikke at vi skal bygge ny kirke uansett hva som skjer. Jeg sier ikke ja til nybygg før det økonomiske er i havn, og før svært mange har gitt løfte om at de vil delta aktivt i dugnadsarbeidet.

Selv om det en gang i framtida skulle vise seg at det ikke blir aktuelt å bruke tomta til nytt kirkebygg for menigheten vår, har vi likevel tapt svært lite dersom vi kjøper arealet. Den vil sannsynligvis ha steget i verdi, og det vil være få problemer med å få solgt den. Slik jeg ser det oppnår vi en valgfrihet ved å tilegne oss denne eiendommen: Vi kan bygge, eller vi kan selge. Dersom vi lar være å kjøpe, har vi i grunnen få muligheter...

I mange år har vår menighet bedt Gud om at vi enten måtte kunne utvide vår nåværende kirke, eller bygge ny et annet sted. Inntil i sommer var alle veier stengt, men da fikk vi tilbud fra kommunen om en praktfull tomt. Har Gud vært med i dette? Er det Gud som har åpnet opp en vei for oss?

  Når vi har møtt en utrolig imøtekommenhet og velvilje i alle kommunale organer, og når tilbudet kommer fra et enstemmig formannskap, har Gud noe med det å gjøre?
  Når vi får tomta til halvparten av markedspris, har Gud noe med det å gjøre?

Jeg tror han har! Det tror jeg ikke fordi jeg har hatt syner og åpenbaringer, men fordi jeg vet at Gud svarer bønn. Vi tilhører en Guds menighet, en menighet han har en framtid for. Gud ser hele vår framtid, men hans utfordring til oss er å sr han åpner og gå gjennom dem i tillit til at han er med oss.
Slike steg gjennom Guds åpne dører må vi ta i tro. De tas ikke overfladisk og ubetenksomt, men som en følge av opp-riktig bønn om Guds ledelse. Det er lenge siden menigheten har stått overfor en slik avgjørelse som vi nå gjør.
Hvis det er Gud som har åpnet oss en dør som svar på bønn, måtte vi da gå gjennom den i frimodig tillit til hans videre hjelp og ledelse!

Dette var den gledelige melding menigheten fikk i brev fra ordfører Audun Kleppe og kommunaldirektør Sten Ulrik Heines datert den 19. 07.95. I dette brevet forbeholder kommunen seg retten til gjenkjøp av tomta for en tilsvarende salgssum dersom den ikke bebygges, - og forkjøpsrett til eiendommen ved eventuelt salg av kirkebygget. Videre bes menigheten bl.a. om å opplyse om ønsket tidspunkt for overdragelse og mulig igangsettelse av selve byggingen.

Neste menighetsmøte
Torsdag den 14. september kl. 19.30 vil denne viktige saken bli tatt opp til behandling og avgjørelse. En time før møtet begynner, dvs. kl. 18.30, inviteres alle menighetens medlemmer og venner til en omvisning på byplantomta og inni den verneverdige boligen og brakkene. Menighetsrådet og utredningskomiteen ønsker at flest mulig skal komme og oppleve denne byens fineste tomt - med sin idylliske beliggenhet, sine verneverdige trær, sine gode muligheter for park- og rekreasjonsområder og trygge tumleplasser for barna.
På menighetsmøtet vil vi som en innledning til debatten bl.a. få høre vår forstander og viseforstander si litt om menighetens behov for ny kirke, hvilke muligheter den vil gi, - og litt om de visjoner blant annet de og menighetsrådet har for den nye kirken. Jan Sæthre vil deretter presentere en foreløpig grovskisse til finansieringsplan.

En honnør
Kommunens tilbud til menigheten er i virkeligheten en stor håndsrekning og honnør til menighetens arbeid og virksomhet, - særlig på barne- og ungdomsfronten. I tillegg er det naturlig nok tatt hensyn til de hindringer som vernebestemmelser og reguleringsplaner legger for utvidelse av våre nåværende eiendommer. Vi har faktisk fått et tilbud på tomta som ligger ca. 1,3 mill. kroner under vanlig markedspris. En storslått gave fra kommunen!

Velkommen
Vi oppforder alle menighetens medlemmer og venner til å delta på omvisningen og menighetsmøtet tors. 14. sept.! Dette blir en milepæl i menighetens historie! I mellomtiden ber vi om Guds fortsatte ledelse og velsignelse i saken.

Dette er i korte trekk litt av programmet under ungdomsleirene på Vegårtun. -Men ikke alt. Det er nemlig ganske mange som i løpet av denne uka finner fram til Gud. De lærer Ham å kjenne for første gang og de får oppleve sider av kristenlivet som er med på gi dem en solid grunnvoll å bygge livet på.
-Finner disse opplevelsene sted, da er et av hovedmålene for uka nådd, sier Kent Westergren, en av årets leirsjefer. -Mange får nye venner, og de aller fleste har det veldig gøy, og det er fint. Men det viktigste for oss blir allikevel å forkynne budskapet på en enkel og forståelig måte.

Totalt deltok ca. 160 unge, barn og ledere på årets ungdomsleir på Vegårtun. 23 av deltagerne kom fra Skien. Og flere av våre var der for aller første gang. Grunnen til at mange av "traverne" uteble, var selvsagt at Argentinaturen kolliderte med leiren. Men de av våre som fikk oppleve en varm og solfylt uke i de dype skoger i Vegårshei, reiste ikke tomhendte hjem.
Geir Thoresen, pastorstudent og leirprest på Vegårtun for alle første gang, fengte de unge med sin levende forkynnelse. Jan Arnth Larssen, som holdt bibeltimer for de eldste ungdommene, var i høyeste grad med på å gjøre denne uka både meningsfull og innholdsrik. Begge leirprestene høstet solid respons for sin innsats.

Den poulære gjøgler og prest, Kent Westergren, tok i år på seg en leirsjefoppgave. Noe han mestret meget vel. -Dette var helt annerledes - og litt uvant, forteller Kent Westergren. Å være leirsjef er noe helt annet enn å være prest, slik jeg har vært i flere år på rad.
De vitnet og sang, leste bibelvers og egne dikt. De ga av seg selv, og noen viet sine liv til tjeneste for Gud. Det er godt å se - og det godt å oppleve at unge mennesker fortsatt søker en mening med livet - og finner det!

Tidligere har vi hatt følelsen av at mange tok seg fri når det var speidergudstjeneste, fordi speider'n ikke angikk dem, eller kanskje vår gudstjeneste med flagg og innmarsj virket noe fremmed, sier Sondre. Derfor har vi nå slått oss sammen med ungdomsarbeidet forøvrig, og har nå felles ungdoms- og speidergudstjeneste.

10. Skien BSK, som vår speidergruppe heter, har ca. 25 medlemmer fordelt på 3 speiderpatruljer og 1 aspirantpatrulje. De samles til møter hver tirsdag kl. 17^{3000. I tillegg er det en rovergruppe med 7 medlemmer. Speiderne har sine patruljerom i Lundegata 10, og Roverne har sin roverhule i kjelleren der. Speidermøtene består av innledning/andakt, så en hovedbolk som inneholder diverse speideropplegg, og avsluttes med lek, konkurranse evt. andre aktiviteter. Roverne driver mer "tøff" speiding med mye uteaktiviteter.}

Klar målsetting
Vi har en klar målsetting med vårt arbeide, sier Sondre, og det er at speiderne skal oppleve naturen, og det viktigeste er å rekrutere til menigheten. Mange unger har opplevd sitt første møte med menigheten gjennom speiderarbeidet, blitt med i ungdomsarbeidet og så medlem av menigheten. Dette er mye å takke Gud for!

Hytta på Godal
Sondre forteller at alle speiderpatruljene har minst en tur hver til Godal i løpet av høsten/vinteren, noen ganger slår to patruljer seg sammen en helg og reiser dit. Alle i menigheten kan i midlertid leie hytta når den er ledig, det er bare å kontakte Ruth Brynhildsen.

Høsten og vinterens program
Under Handelsstevnet har speiderne ansvaret for parkeringen, noe som gir en kjærkommen inntekt til arbeidet. Ellers planlegger de en kanotur for hele gruppa. Hver sommer pleier vi å dra på leir.

Ledersituasjonen
"Lederteamet" dette året er Trond Andresen som gruppeleder, og Stian Taranger som troppsleder. Småspeiderarbeidet har pause i år, men det satses på dette igjen til neste høst. Når det gjelder rekrutering til lederverv og til speider'n forøvrig, skjer det for det meste gjennom vennekontakt.

Venke Aasheim og mannen hennes, Øystein, gikk over til fast girotrekk for ett års tid siden.
-Det er klart at vi unge i etableringsfasen ikke opplever det som helt enkelt å skulle ta på seg nok en fast forpliktelse. Men når pengene trekkes fast av konto merker vi ikke så mye til det. Tidligere gav vi mer "på lykke og fromme". Jeg syntes det er godt å vite at vi er med på å trygge menighetens økonomi. Det ansvaret har vi jo alle sammen, sier Venke.
-Er det ikke litt pinlig å la kirkebøssa passere uten å være med å gi under gudstjenesten?
-Nei, det tenker jeg overhodet ikke på. Jeg vet at vi har gitt, og det er det viktigste, sier Venke uten å nøle.

Tiende - et bibelsk prinsipp
-Menighetens økonomi og den enkeltes givertjeneste er på mange måter et ømtåelig emne som kan være vanskelig å ta opp.
-Jeg syntes ikke detppgave å preke og formane for mye om dette, så lenge det jo er mine lønn som er den største utgiftsposten, sier forstander Jan Arnth Larssen. Men han viser til at temaet blant annet har vært tatt opp i menighetsmøter og temasamlinger.
-Mener du at vi skal gi tienden?
-Ja, dette er jo absolutt et bibelsk prinsipp, som er omtalt både i det gamle- og det nye testamentet. Jeg tror alle som gir tienden, opplever velsignelsen med dette.
Men først og fremst er det viktig med et system over givertjenesten. Jeg tror at mange lurere seg selv med å tro at de gir mer enn de faktisk gjør. Ved å trekke et beløp fast har en jo full oversikt over hvor mye en gir i løpet av et år.
-Dette med tiende er uklart for mange. Hva skal vi gi tiende av?
-Jeg syntes det er en grei regel å regne tiende av det netto-beløpet hver enkelt har til disposisjon hver måned. Altså regne 10% etter at skatten er trukket.

Også Jan Arnth Larssen oppfordrer til bruk av fast girotrekk.
-Dette er med på å trygge menighetens økonomi. De faste giverne blir menig-hetens økonomiske ryggrad. Sommeren er jo en kritisk tid, da det jo er lite eller ingen møter. Ergo kommer det også svært lite penger inn. Men ved hjelp av de faste girotrekkene, vet vi at menigheten klarer sine forpliktelser, også om sommeren, sier Jan Arnth Larssen.

-Utstrakt bruk av girotrekk kan jo gjøre kollekt i møtene unødvendig. Er det betenkelig syntes du?
-Det er klart at vi kunne komme i en slik situa-sjon. Jeg ser ikke på det som noe problem. Vi kunne jo ha kollekt ved utgangen for de som ønsket det. Jeg vet at en innvending mot fast girotrekk er hvilken signaleffekt dette gir til de unge. Det å se at stadig flere ikke gir når bøssene går rundt, kan jo gi et galt inntrykk. Men her er det jo naturlig å lære barna våre at vi skal være med på å gi til Guds rike, og når pengene går direkte fra banken til menigheten, vil vel barna neppe reagere på det, sier forstanderen.

Vil du støtte menigheten med fast girotrekk, finner du skjemaer du kan fylle ut bak i kirkesalen. Du kan henvende deg til kasserer Karin Skyer, eller til forstander Jan Arnth Larssen.

Da vi kom fram etter to timer i bil og førti minutter i båt, satte vi opp teltene. Etterpå måtte vi rundt for å bli kjent med stedet og folkene. Det var til sammen 120 juniorer fra 4. til 9. klasse, og i tillegg var det 60 ledere. Arild Brun Svendsen var leirsjef.

Vi badet masse på leiren. Det var tre badetider hver dag, og de ble godt brukt! Hver dag var det også to møter. På formiddagen var det bibeltime og bibelgrupper. Det vasten, Kent Westergren fra Arendal, som hadde ansvaret for bibeltimene. Kveldsmøtene ble ledet av viseleirsjef Bente Sandtorp fra Tistedalen. På slutten av kveldsmøtene var ordet fritt, og da var det mange som hadde et vitnesbyrd. Disse møtene inneholdt mye sang og musikk.

På kveldene hadde vi ofte ringleker. Det var populært. Underholdningen ved leirbålet måtte nesten alle være med på, og det var veldig moro. En av dagene var det misjonsmarked med mange forskjellige ting. Noen solgte vafler og andre småting, og Stian og Sondre hadde "trillebår-safari"! Sammen med panting av flasker fikk vi inn ca. 7.000 kroner til misjonen i Nepal!

Vi fikk veldig mye ut av leiren og hadde det topp! Dette ga oss mersmak!

SØNDAG 10.09 Undervisningskveld
SØNDAG 17.09 Misjonsmøte (Se egen omtale under)
SØNDAG 24.09 Familiegudstjeneste/høsttakkefest. Logos synger og vi tømmer bøsser
ONSDAG 27. - LØRDAG 30.09 Ungdommens loppemarked. "Alle" hjelper til!
SØNDAG 22.10 Ungdoms- og speidergudstjeneste
HELGEN 03.-05.11 Møteaksjon med Fred Dallas
- Gladmøte på fredag
- Temasamling på lørdag formiddag
- Gospelkveld lørdag
- Gudstjeneste søndag
SØNDAG 19.11 Familiesamling m/kirkekaffe
FREDAG 24.11 Lotterikveld med kaffe og kaker

Det er moro å synge for mange tusen mennesker slik vi fikk gjøre det på Baptistenes Verdenskongress i Buenos Aires. Hele fem ganger slapp vi til, og siden vi var det eneste ungdomskoret der borte, fikk vi en god del oppmerksomhet. Våre største tilhengere hadde vi utvilsomt blant andre kongressdeltagere på vår egen alder. Voksne og litt eldre mennesker i Sør-Amerika var temmelig ukjent med den gospelen Con Amore synger, og det var nok ikke alle som trampet takten like aktivt. Samlet sett må vi likevel si at responsen var god.

Ingen problemer
Når en drar så langt vekk med 35 ungdommer, er en på forhånd veldig spent på om alle klarer seg unna uhell av ulik slag. Det gjorde vi! Enkelte hadde litt mageproblemer og var utsatt for stjeling i naboland, men i Argentina gikk alt bra. Dette skyldtes nok god planlegging og litt forsiktighet, men vi var på ingen måte overdrevent forsiktige. Derfor tror jeg vi kan fastslå at Buenos Aires var en forholdsvis trygg by.

Mange baptister
Nesten 10.000 kom på åpningsmøtet om kvelden 1. august. 3 - 4.000 av disse kom muligens fordi Argentinas president, Carlos Menem, var der, for på de andre kveldsmøtene var det en del færre. Dette kan selvsagt også skyldes at det var temmelig kaldt i møtehallen. Mange forlot hallen hver kveld fordi de frøs. Den ene konserten vi skulle etter kveldsmøtet trakk derfor ikke de store skarer av folk. De hadde dratt hjem til hotellene sine for å varme seg!

Flest gode minner
Litt kulde og litt dårlig lyd da vi sang kan likevel ikke forhindre at vi sitter igjen med flest positive minner. Vi hadde et flott fellesskap innad i koret, og mange fikk nye venner på kongressen. Flere av våre yngste jenter fikk god kontakt med ungdommer (flest gutter...) fra Argentina, og det var ikke alle som syntes det var like festlig å reise hjem. (Det er best å skrive litt forsiktig om dette så jeg ikke pådrar meg enkelte jenters vrede...) Vi minnes også de hyggelige nonnene som tok hånd om oss på skolen vi bodde. Det var ikke så lett å snakke med dem, for engelsk var det verken nonner eller andre som kunne. Sjelden har vi vært så slitne i armene og beina som etter samtaler i Sør-Amerika! Vi spiste god mat, og de lange reisene er også ting vi minnes selv om de var slitsomme. På hjemturen var det selvsagt artig med en stopp i Roma. Overnatting på hotell, Colosseum og Peterskirken bidro til en fin avslutning på en lang tur.

Texas neste?
Om fem år avholdes neste verdenskongress i Melbourne, Australia. Det er imidlertid bare tre år til verdenskongressen for ungdom i Houston, Texas. Mange av de unge som nå var i Buenos Aires har helt tydelig fått smaken på kongresser, og personlig ville jeg bli svært overrasket om ikke flere fra Skien drar til USA. Lederen fra arrangementskomitèen i Houston var i Argentina og fortalte at de hadde reservert en hall til 35.000 mennesker, så det kan nok bli en opplevelse! Kanskje Con Amore kan få en invitasjon?

Øyvind og Gry Anett var med på årets kortur -"Baptist world congress" i Buenos Aires, Argentina. Begge hadde mye å fortelle om alt de hadde sett, hørt, opplevd og om menneskene de hadde møtt.

Hva gjorde mest inntrykk på deg Gry Anett?
Alle de koslige og gjestfrie menneskene. Det var lett å få kontakt, og vi blei godt kjent med noen Argentinske gutter.
Siste konserten var stilig! Blant publikum var den kjente basketballspilleren Kenny Austeen. Han sa at han hadde sovet i seks dager, og første når VI sang våknet han. Vie måtte sende han en CD.
Noe annet som gjorde ganske sterkt inntrykk på meg, var ungene som tagg. Med en gang det blei rødt lys i gatekryssene, var de der for å vaske bilrutene eller tigge penger.
Etter en lang tale av Gry, ville Øyvind gjerne få si litt han også; Hjemme i Norge er vi vant til at lys- og lydanlegget er ferdig når koret kommer til lydprøve. I Argentina tar man det mer som det kommer, og de er ikke så nøye med om alt er klappet og klart til avtalt tid. Men det ordnet seg som regel til slutt. Ellers vil jeg si at vi ble veldig godt mottatt der nede.

Har du problemer med å lagre loppene frem til vi starter opp den 25. september, kan vi komme å hente loppene hjemme hos deg den dagen du selv måtte ønske det! Årets loppegeneraler er Thorbjørn Andersen 35 53 13 50 og Harald Dønnestad 35 53 80 26.

Det er noe plass igjen på låven i Are Frodes vei, så de av dere som vet hvor låven ligger kan bare kjøre loppene direkte opp dit. I år går overskuddet til ungdomsgruppa, og målet er å sitte igjen med kr. 100.000,- etter at regningene er betalt. Utfra de siste års erfaringer skulle ikke dette være et uoverkommelig mål, men det krever en solid dugnadsinnsats fra mange positive mennesker! "Together we will serve det Lord!"

Med tanke på at vi forhåpentligvis skal bygge ny kirke de nærmeste årene, er dette loppemarkedet noe vi i ungdomsgruppa regner "å leve på" noen år.

Vi ser frem mot en ny høst, med mange spennende arrangement og turer. Alt dette koster, men loppemarkedet gjør det mulig for oss å hjelpe til økonomisk slik at flest mulig av ungdommene kan bli med på våre leirer og turer. Og når vi vet at to av tenåringene har blitt frelst på våre turer og leirer hittil i høst skaper det begeistring og forventning til resten av høsten.