Skien baptistkirke
Herman Baggers gt. 1-3
N-3717  SKIEN
Tlf     +47 3552 9000
Faks +47 3552 9005
.
Hovedsiden
Hvem er vi ?
Hvor er vi ?
Hva skjer ?
- Barn
- Ungdom
- Speider
- Unge voksne
- Alpha
Veiviser'n   -  Indeks
menighetens kontaktblad

Veiviser'n
Nr. 2/95  -  Årgang 9

Redaktøren har ordet!
Andakt
Studier ved BTS - nytt opplegg
Eldrefest
Påsken - hjemme eller på hytta?
Misjonærer i eget distrikt
Tomta kan bli vår!
Dugnad vedlikehold
Nytt fra menighetsrådet
S
terkere personlig engasjement for Kristus og menigheten
Kristendomsskolen 94/95
Nå er den kommet!
25.000 netto i Con Amores lotteri
Menigheten for alle - uansett funksjonsnivå!

Ansvarlig redaktør: Odd Kløverød

 


Klikk for å gå til toppen av siden

REDAKTØREN HAR ORDET!
Det handler om å gi!

La meg først takke alle de som har gitt, og vil gi, i forbindelse med innbetalingsgiroen i Veiviser'n forrige gang. Disse pengene kommer godt med i arbeid med bladet.

I denne utgaven av Veiviser`n kan du lese om andre som også gir, - om enn på en litt annen måte enn via kroner og øre. Randi Driessen og Bård Aasland reiser hver torsdag til Langesund for å hjelpe til med barne - og ungdomsarbeid. De er i høyeste grad med på å gi noe fra Gud. Slik er det også med den omsorgsgruppa du kan lese om et annet sted i Veiviser`n. En liten gruppe ungdommer/unge voksne har sagt seg villige til å hjelpe noen i vår midte som har funksjonshemninger. Et meget prisverdig tiltak fra omsorgsutvalget.

På sidene 8 og 9 kan du lese om tilbudet vi har fått om å kjøpe tomt til nytt kirkebygg. Det er snakk om mange penger, men dersom mange er med og gir, blir det ikke noe problem med tomta. Senere må menigheten avgjøre om det skal satses på ny kirke eller ikke. Det blir et betydelig økonomisk løft, og da vil det ikke holde at noen få gir litt. Da må mange gi mye, - både av penger og arbeidsinnsats.

Odd Kløverød

Klikk for å gå til toppen av siden

Andakt...
Ny nattverdpraksis

"Forandring fryder", sies det. Vel, det kommer vel litt an på hva som forandres og hvordan. Å forandre på gammel hevdvunnen praksis knyttet til sentrale kirkelige handlinger oppleves ikke like frydefullt for alle. Det er så trygt med den kjente og kjære måten å gjøre ting på. Noen vil sikkert føle det slik når vi nå skal forsøke en ny nattverdordning etter enstemmig vedtak i menighetsmøtet den 23/3. Innholdet vil bli det samme sentrale, men formen ny.

Det nye består hovedsaklig i at den som vil delta i nattverden må forlate sin plass, gå fram i kirken, og der få brød og vin sammen med andre deltagere. Grupper på 12-14 personer blir betjent hver gang. Nytt er også at det skal leses litt mer fra Bibelen, og at det under utdelingen blir svak musikk eller sang. Før hver gruppe setter seg igjen, får deltagerne med seg et Guds ord og en fredshilsen.
Men hva med dem som ikke kan eller ønsker å gå fram og stille seg på rekke, men likevel ønsker å få nattverd? De blir naturligvis betjent der de sitter. To menighetstjenere vil sørge for det mens den første utdelingen finner sted.

Hvorfor gjør vi dette? Fordi ganske mange, spesielt ungd gitt uttrykk for at de opplever nattverden sterkere og mer personlig når den gjøres på denne måten. Den som skal delta, må vise et personlig initiativ ved å reise seg og gå fram. Derved kommer også bekjennelsen til Kristus klart til syne for de som er til stede. Trosbevisstheten aktiviseres på en konkret måte.

Prøveordning
Denne praksisen ble vedtatt som en prøveordning fra nå av og fram til årsskiftet. I januar 1995 skal vi igjen snakke om hvordan vi synes ordningen har fungert. Ordningen er forsåvidt ny for oss alle, og vi vil nok trenge tid til å venne oss til den både praktisk og ikke minst følelsesmessig. Vi som har gått inn for forandringen tror den vil berike den enkeltes opplevelse av delaktighet i Jesu død og oppstandelse. Den vil sterkere enn før understreke både lidelsens og dødens mørke og oppstandelsens glede og lys.

La oss derfor møtes ved nattverden med et åpent sinn og vilje til å bli beriket både av en innhold og form.

Jan Arnth Larssen

Klikk for å gå til toppen av siden

Studier ved BTS - nytt opplegg

Vi ønsker at Bibelen skal være det helt sentrale i all vår undervisning. Slik kommenterer rektor Tor Mikalsen det nye studieopplegget for Baptistenes Teologiske Seminar på Stabekk.

Han har nå presentert det nye studieopplegget og helt nye brosjyrer. Det fremgår at det nå blir studentene selv som i stor grad kan velge innhold i studiet og hvor lang tid man vil bruke på studiet. Det tar sikte på både på hver og en som vil fordype seg i Bibelen en tid, uten tanke på eksamener og yrke, så vel som ungdom med kall til tjeneste i ulike deler av Guds rike. I tillegg til de teoretiske emnene, blir det tilbudt en rekke praktiske emneområder. Den teoretiske undervisningen starter på grunnfagsnivå.
.

Klikk for å gå til toppen av siden

Eldrefest

Jeg hadde slik lyst til å takke for festen,
hyggelig var det å være gjesten.
En takk til omsorgs utvalget som gjorde
det festelig for oss som var benket rundt bordet.

En takk til de yngre som løftet i flokk,
så mat og drikke ble rikelig nok.
Men her var ikke bare mat til vår kropp
av åndelig føde var det også nok.

De vakre sanger som klinger så friskt
det er noe vi alltid har likt.
"For Herren la i min munn en sang"
og Han vi selv gi den rette klang.

Fra Bibelen vår får vi alltid høre,
måtte vi også etter den gjøre.
Så tar vi et koselig minne med oss hjem,
og ønsker dere Guds signing igjen.

Hjertelig takk fra alle!

Ambjørg Henriksen

Klikk for å gå til toppen av siden

Påsken - hjemme eller på hytta?

Påsken nærmer seg med stormskritt. Om du ikke var helt klar over det, så er palmesøndag 9. april. Det er som kjent ikke veldig lenge til. Selv om de fleste er hjemme i påsken, er dette også en tid mange reiser bort. På en dugnad i kirken grep Veiviser`n tak i 3 personer og spurte hvor de skulle tilbringe påsken dette året.

Bjørn Tore Gurholt: Lene og jeg blir hjemme med begge ungene i år. Jeg tror heller ikke det blir så mange skiturer, - det er ikke så lett med små barn. Isteden blir det kanskje litt jobbing på huset! Før jeg giftet meg var jeg på leir hvert år - nesten 100 år, tror jeg! (Bjørn Tore tar alltid godt i...) Det var en flott måte å feire påske på, men nå er det vel for seint med "come back.." ?

Berit Kristiansen: Vi har en trivelig hytte i Birtedalen i Fyresdal. Der kommer mannen min og jeg til å tilbringe hele påsken, - det bruker vi forresten å gjøre hvert år. Tidligere var alltid begge barna også med, men i år hadde de andre planer. Selv uten dem skal vi nok få det koselig med skiturer, soling og sosialt samvær med venner på nabohytter, avslutter Berit Kristiansen.

Helge Hole: Det blir fjellet som vanlig. Først drar vi over fjellet, - til Bergen. Her innledes påsken med besøk hjemme hos min familie. Etterpå tror jeg kanskje vi tar en tur til Solvangfamiliens hytte i Arabygdi, hvis Anita vil dit, da... Her blir det forøvrig debut for oss med barn i pulk. Dersom noen har en brukt pulk til salgs, så er det bare å ringe!
.

Klikk for å gå til toppen av siden

Barnearbeidere i Elim, Langesund:
Misjonærer i eget distrikt

For en tid tilbake gikk styret i Sørlandets Baptistungdom(SBU) ut med henvendelse til distriktets største ungdomsgruppe: Vi trenger en eller to ungdommer som er villige til å bruke litt tid i en av våre menigheter som sliter med barne- og ungdomsarbeidet. -Og svaret lot ikke vente lenge på seg.

Bård Aasland og Randi Driessen tok utfordringen og reiser i dag en kveld i uken til Langesund og driver barnearbeid!

-Fortell litt om hva dette går ut på, Randi.
-Vi er med å driver et barnearbeid for 7-10-åringer. Det er ca. 8 barn som kommer fast hver tirsdag. Kveldene går med til form og farve, lek, lesing og synging. Vi har også vært i Badeparken.

-Hvorfor dere to, og hvorfor Langesund?
-Vi ble utfordret av SBU og hadde lyst til å hjelpe. Vi fikk høre at de i Langesund hadde barn, men ingen barneledere. Jeg er vokst opp i en trygg og stor sammenheng uten å ha hatt det e ansvaret. Så overgangen til en menighet med såpass små forhold var en stor overgang for meg. -Men allikevel en verdifull erfaring, forteller Bård.

Randi nikker og er enig. -Et helt annerledes lederansvar. Vi har aldri tidligere måttet ta ansvar. Nå står vi midt oppi det, og må bruke de evner og gaver vi er gitt. Vi får ikke lenger alt lagt opp i hendene våre...

Verdifull lærdom
-Jeg er overbevist om at vi drar nyttig lærdom av dette, både Bård og jeg. Ingen vet vel hvor i verden eller i hvilken sammenheng en til slutt havner. Så disse opplevelsene og erfaringene er veldig verdifulle for oss. Vi oppfordrer flere ungdommer i vår sammenheng til å prøve dette, hvis behovet dukker opp. Og det gjør det sikkert. "Vi som er sterke må bære svakhetene til de som er svake...".

-Dette er både moro og interessant, fortsetter Randi. Og vi takker for den tilliten vi er vist. Men å vite at jeg gjør en tjeneste for Gud, det er det som betyr mest.

LITT OM ELIM

Elim, Langesund er en liten menighet som i de siste årene har slitt med sitt eget barne- og ungdomsarbeid. De har hatt pastor på halv tid, som den siste tiden også har gått langtidssykemeldt. Menigheten, med veldig få yngre krefter, har ikke maktet å holde vedlike arbeidet med de yngste. Uten om søndagsskolen. SBU's utspill ble derfor tatt veldig godt imot, og Randi og Bård har forløbig bundet seg for et halvt år. Målet er at menigheten selv i løpet av litt tid, skal klare å drive sitt eget barne- og ungdomsarbeid.

Øystein Aasheim

Klikk for å gå til toppen av siden

Attraktivt tilbud fra kommunen:
Tomta kan bli vår!

Byens fineste tomt kan bli vår! Dette er tilbudet fra Skien kommune til Skien baptistmenighet i brev fra kommunaldirektør Sten Ulrik Heines.

Skien baptistmenighet har nå, etter flere års forarbeid og forhandlinger, fått et tilbud fra Skien kommune om å kjøpe "byplantomta" for 1 million kroner. Dette er egentlig et enestående håndslag fra kommunen, og vi tar det bl.a. som en anerkjennelse av det rike og allsidige arbeid menigheten driver i byen. I samtale med "byråkrater" og politikere er ikke minst den forebyggende og engasjerte innsats blant barn og unge blitt fremhevet.

Gedigen tomt
I tilbudet fra kommunen er den verneverdige boligen holdt utenom, men den blir vi også tilbudt, til en pris det kan forhandles om.
Hele tomta er på ca. 4,7 da, og det betyr god plass både til bygninger, parkeringsplasser og ikke minst et nydelig uteareal - med blant annet gamle verneverdige trær.

Videre framdrift
I anledning tilbudet fra kommunen, inviterte menighetsrådet kirkebyggkomiteen og finansutvalget til et møte i Lundegt. 10 den 30. mars. Her var det stor begeistring over tilbudet, og det ble lagt opp til følgende framtidsplaner:

1: Snarest mulig be om et møte med kommunen. Her vil vi prøve å få avklart en del spørsmåla. går ut på totalpris for hele eiendommen og på den verneverdige eiendommen.

2: Etter dette møtet vil menigheten bli innkalt til et ekstraordinært menighetsmøte for å realitetsbehandle tilbudet om kjøp av tomta. Der vil det bl.a. bli nevnt en del av de behov et evt. nytt kirkebygg vil dekke, og en foreløpig, grov finansmessig modell vil bli presentert.

3: Dersom menigheten går inn for å kjøpe tomta, vil vi etter en tid innkalle til et nytt menighetsmøte, der det vil bli presentert og drøftet mer detaljerte planer for bygninger og finansiering.

Utredningskomite
Som et siste skritt i forberedelsesarbeidet nedsatte møtet den 30. mars en såkalt "utredningskomite". Disse skal forberede tomt- og byggesaken til de to nevnte menighetsmøtene. Komiteen består av følgende: Jan Arnth Larssen, Harald Edvardsen, Hans Otto Dønnestad, Olaf Andresen, Tormod Bergsland, Jan Sæthre og Aage Andresen. I tillegg en ungdoms-, barne- og speiderleder. Disse 10 skal utrede alt fra finansieringsmodeller til rombehov, tilskuddsordninger og utkast til tegninger.

En gave fra Gud
I menighetsrådet ser vi på dette tilbudet fra kommunen som en gave fra Gud, og gleden og begeistringen er upåklagelig. Vi ser på dette som en mulighet til enda bedre å etterleve misjonsbefalingen han har gitt oss. Tente og engasjerte barne- og ungdomsledere ser med glede fram til å få betydelig bedre arbeidsforhold. Og som menighet vil vi få mulighet til å disponere et langt bedre arbeidsredskap i Guds vingård.

Det er ikke alle forunt å være med å reise et nytt kirkebygg!

Dette skal vi klare - ved felles svette og innsats - og ikke minst ved Guds hjelp og velsignelse! Vel møtt til neste menighetsmøte! Da regner vi med full kirkesal!

Hans Otto Dønnestad

Klikk for å gå til toppen av siden

Dugnad vedlikehold

Omtrent to mandager i måneden er det dugnad i kirken og evt. i Lundegata 10. Lederen i eiendomsutvalget, Tormod Bergsland, sier til Veiviser`n at han skulle ønske noen flere kunne være med å hjelpe til. Det blir ofte en fast gjeng, og bare noen få kommer dersom de ikke blir spurt. Han minner derfor om datoene for dugnad resten av våren: 10. og 24. april, 2. og 15. mai.

Egentlig er det vel ingen store ting som er på trappene, sier Tormod til Veiviser'n under en pause i dugnaden i mars.
- Imidlertid er det stadig en god del mindre ting som må gjøres. La meg også få sagt at bokstaven E som mangler over inngangspartiet snart vil være på plass. Mange minner meg stadig på det, men om en stund vil vi ha en ny en i porselen. En litt større jobb vil det nok bli å pusse på muren utvendig, for her har mye falt av. Kanskje noen av bladets lesere er flinke til å mure? Det kan også hende vi kommer til å male salen på sikt, og også det blir jo en større jobb. I første omgang skal vi male dåpsrommene og utføre noen andre male- og lakkejobber. Finnes det noen pensjonister som kunne pusle litt med dette på dagtid?
-Tidligere hadde dere små dugnadsgrupper som hadde ansvaret for ulike mandager...
-Jeg har hørt at et nytt nøkkelsystem er på trappene?
-Ja, og det vil nok koste en del penger. Selv om alle som har nøkkel har betalt for den, hadde det faktisk vært ønskelig at de betalte en gang til for den nye de evt. får. Dette har jeg imidletid ikke tenkt å stå steilt på, for det er sikkert ikke veldig populært, smiler Tormod.
-I korthet vil det nye låssystemet føre til at alle med litt lederansvar vil få nøkkel nr. 3. Den passer til døra i bakgården. Ledere får nøkkel nr. 2, som går til flere dører. Kun pastor og et par andre får en nøkkel nr. 1 som går alle steder, avslutter lederen i eiendomsutvalget.

Odd Kløverød

Klikk for å gå til toppen av siden

Nytt fra menighetsrådet

Tilbud om ny kirketomt
Som kjent, arbeider menigheten med å få utvidet kirken på en eller annen måte. Der vi har kirkebygg nå, vil en evt. utvidelse av kirken være vanskelig. Grunnen er at vi ikke får lov å rive Lundegt. 10. Menigheten har vært på utkikk etter en ny kirketomt, og vi har nå fått tilbud om å kjøpe "byplantomta" (R.Ørnsgt./Schweigaardsgt.) for 1 mill. kr. Les mer om dette på siste side...

Hilsener til misjonærer?
Du har mulighet til å sende hilsener over radio til bl.a. misjonærene i Zaire, Thailand og Nepal. Misjonærene er aktive lyttere på kortbølgesender. "NRK Postkassa" sender hilsener med plateønsker, noen gode ord eller skriftsteder. Skriv det du ønsker på et postkort og send det til: NRK Postkassa, Utenlandsprogr., Marienlyst, 0340 OSLO.

Arbeidsmål for '95
Det er laget små kort med arbeidsmålene for 1995. Disse ligger til utdeling bak i kirka. Ta med deg et hjem. Heng det opp på oppslagstavla di og du vil daglig bli minnet om dem.

Øyvind Rogstad

Klikk for å gå til toppen av siden

Menighetens mål for '95
Et sterkere personlig engasjement for Kristus og menigheten

-Bli glad i Jesus og mennesker rundt deg. Lærer du å bli glad i Jesus, vil Hans kjærlighet prege deg i din kontakt med andre mennesker. Du svarer kanskje at alle som er kristne er jo glad i Jesus. Det er sikker sant. Men Han må få lov til å prege oss mere. Han må få lov til å leve mere i oss. Han må bli en person vi snakker med timelig på dagen.

Oppmuntre hverandre til å snakke om Gud. Hvor ofte er det i løpet av dagen at vi snakker til andre om Gud? Hvor ofte dreier vi samtalen slik at vi snakker om Gud i stedet for dagligdagse ting? Svar på disse spørsmålene får du gi selv. For at vi ikke skal miste motet, bør vi begynne et sted. Når flee er sammen må vi bli mere bevisste på at Gud er en vi kan snakke om utenfor kirkeveggen også. Gud er den som gir den beste kjærlighet vi kan oppleve. Da har vi jo noe kjempegodt å snakke om.

-Oppmuntre kristne til å vise sine nådegaver. Nådegaver er gaver som Gud har gitt oss for å berike vårt eget eller andres kristenliv. Nådegavene bør komme mere i bruk i kirka vår. Mange sitter og brenner inne med stor berikelse for oss som menighet. Kjenner du at du har en nådegave og er usikker på om du tør bruke den, snakk med pastoren eller noen andre du har tillit til. Lå nådegaven din komme i funksjon slik at fellesskapet vårt kan bli farget med flere farger, ikke bare sort og hvitt.

-Få inn det personlige ansvar hver enkelt har for menigheten både sosialt og økonomisk. Vi kan ikke si at menigheten har ansvar for at folk skal trives. Det er mitt ansvar om jeg vil eller ikke. Men jeg bærer ikke dette ansvaret alene. Jeg har med meg alle de andre i kirken. Det er iallfall slik det burde være. Opplever vi et eierforhold til kirka, vil også det økonomiske ansvaret bli mere bevisst.

-Personlig innbydelse til gudstjenesten (be andre med seg). De få ordene; blir du med meg i kirka i dag?, er ofte mye bedre enn annonsering og skriving. Annonsering kan vi distansere oss fra. Skrevne innbydelser kan vi kaste. Men en innbydelse sagt av et menneske kan vi ikke la være å svare på. Den er mye mere forpliktende.

Det å få en personlig innbydelse innebærer også at en har noen å gå i følge med. Det kan være trygt og godt for en som ikke er vant med å gå i kirken.

Kari N. Sæthre

Klikk for å gå til toppen av siden

Kristendomsskolen 94/95

Kristendomsskolen er menighetens tilbud til ungdommer i konfirmasjonsalderen, som et alternativt tilbud til Den Norske Kirkes konfirmasjonsundervisning. Kristendomsskolen er åpen for alle som ønsker å benytte seg av menighetens tilbud.

Elever dette året er: Øyvind Rorge, Marita Edvardsen og Christine Odden. Ansvarlig for undervisningen er menighetens forstander Jan Arnth Larssen.
-Det er greit å gå på kristendomsskolen, opplegget er lett så vi forstår alt han underviser om, sier Marita.
-Hadde du noen forventninger når du begynte?
-Jeg hadde ikke tenkt på forventninger. Kristendomsskolen var noe man skulle gå på. Men noe av det vi lærer er aktuelt for oss i hverdagen som kristen.
-Dere har nylig vært på en tur sammen med kristendomsskoleelever for flere menigheter. Hvordan var den?
-Turen var kjempebra! Vi hadde det gøy, og ble kjent med mange folk. Samlingen var fine.
-14. mai er den store avslutningsdagen. Ser du fram til den?
-Jeg gruer meg litt for spørsmålene, men gleder meg også til dagen.
-Mange undgommer sier de går på kristendomsskolen eller står til konfirmasjon bare for å få masse gaver og penger. Hvordan er det med deg?
-Jeg går på kristendomsskolen på grunn av tradisjon, ikke på grunn av gaver.
-Til slutt, Marita; Hvordan opplever du å gå alene fra din skole i Baptistkirken, og ikke være sammen med dem i deres konfirmasjonsforberedelser?
-Jeg går der for å lære, ikke for å være sammen med andre fra min skole.

-Hva er målsetningen med kristendomsskolen, pastor Jan A. Larssen?
-Det er å gi innføring i kristen tro, moral og måte å leve på. Ønsker å gi dem en forståelse av det å være kristen. Det store mål er at elevene blir bekjennende kristne. Jeg ønsker å formidle kunnskap om tro, samt gi dem opplevelsen av troen som noe levende.
-Hva er din største utfordring i undervisningen?
- At elevene skal oppleve evangeliet som levende, som aktuelt for dem og ikke at der bare er historie.
Også Jan A. Larssen forteller at turen de hadde til Mjøndalen, var meget vellykket. Det ble en sammensveiset flokk, og både fritidsaktiviteter og bibeltimer var bra. I kveldssamlingen var det flere som avla sine personlige vitnesbyrd.

HUSK! Be for elevene og for vår forstander som underviser dem! Vi ser med forventning fram til den store dagen 14. mai kl. 11.00.

Magne Hultgren

Klikk for å gå til toppen av siden

Nå er den kommet!

CHOIR heter CD'en Con Amore bidro med to sanger til. Nå er den her. Det ble feiret med is og kaffe på lotteritreffet, da det samtidig ble kunngjordt hvem som hadde vunnet de flotte premiene i lotteriet. Noen hadde tatt med seg CD-spiller. - En time fullspekket med frisk gospel fra åtte norske amatørkor med to sanger hver. - Og det låt fint også...

Korleder Anne-Marie S. Dønnestad kan fortelle at alt skjedde veldig fort. Ved juletider fikk hun telefon fra vel kjente Arnold Børud, og han ville gjerne høre om Con Amore kunne "kvalifisere" seg til en eventuell CD-innspilling. Børud hadde hørt om koret gjennom sviger-dattera, som også er kusine til Harald Dønnestad, og ba oss sende ham en demoinnspilling.
-Men det hadde vi ikke, så vi sendte et amatøropptak, sier en stolt korleder. -Sangene måtte vi plukke ut fort, men selvsagte valgte vi ut de to fineste.
Opptak i Sverige...
Men Anne-Marie og resten av koret fikk en overraskelse i studioet. "Kompet" var allerede spilt inn og forspillet manglet på en av sangene. Men det verste var at de hadde spilt inn hele sangen i feil tempo. Sangen gikk alt for tregt og koret ble utslitt etter en prøveomgang. For å få den riktige rytmen, speedet teknikerne opp sangen, men da ble tonen for høy, spesielt for basssolisten Richard Skyer. Både vers og refreng måtte legges om. Det ble mye ordning etter en slitsom konsert kvelden før i Korskyrkan.
Fornøyde
-Jeg sang med den stemmen jeg har og gjorde det beste ut av det, var Richards kommentar, men jeg tror det holder med denne ene CD... - Også korleder er fornøyd; Ingen falske toner og koret holdt rytmen.
Korseminar
Percussionisten Sven Olle Späng skal ha noe av æren for at koret greide det. I oktober kommer Späng for øvrig for å ha et seminar med koret i Skien. Selvsagt gleder vi oss fryktelig til det (spesielt jentene...).

Lindis Solvang

Klikk for å gå til toppen av siden

25.000 netto i Con Amores lotteri

Vel 30-40 unge møtte opp i peisestua i Baptistkirken fredag kveld den 17. mars for å overvære trekningen av Con Amores loddsalg. Siden før jul har kormedlemmene stått på og solgt lodd til fjern og nær, og nå skulle altså trekningen foretas.

Da Onkel Politi var på plass, kunne han og lotterisjef Harald Dønnestad starte den automatiske loddtrekkeren. Første gevinst ut var en reise med Scandi Line og det ble Kai Wilhelm Aasland fra Luksefjell som åpnet "ballet" med nr. 9303.

Av de ni gevinstene som skulle deles ut, var tre av dem "selvlagde" av korets egne krefter. Richard Skyer bidro med en flott bunadskniv, bestemora til Tonje Nilsen hadde strikket en kofte og bestefaren til Helge Hole hadde lagd en vakker tine.

Da hovedgevinsten stod for tur, var det ikke noe å si på spenningen i peisestua. Vinnernr., 1271, viste seg på skjermen til loddtrekkeren, og lotterisjefen selv var nok en smule skuffet da han oppdaget at han bare var 20 nummer fra en valgfri reise for 4.000 kroner. En som ikke skulle ha noen grunn til skuffelse, må være den heldige Stine Dolva Christensen fra Mæhum som stakk av med 1. premien i år. - Gratulerer!

Harald Dønnestad sier han er stolt over "kreftene" i ungdomskretsen.
- Alle har gjort en flott innsats og solgt minst 2 blokker hver. Noen har i tillegg til å ha gått rundt og solgt på dørene, også solgt på Herkules Stormarked. Resultatmessig er jeg litt skuffet med 35.000 kroner i brutto, for det er 10.000 kroner mindre enn det vi fikk inn ved forrige lotteri. - Men for all del, pengene kommer godt med.

Solbjørg Andersen

Klikk for å gå til toppen av siden

Menigheten for alle - uansett funksjonsnivå!

Ronny og Robert Hultgren og Morten Langeland er sterkt funksjonshemmede. Likefullt har de stor glede av menighetsfellesskapet. Nå har omsorgsutvalget tatt initiativ til en mer bevisst inkludering av de tre.

Etter en samtale med moren til Robert og Ronny, Anne Karin Hultgren, fikk jeg øynene opp for hva vi i menigheten kunne gjøre for guttene. Nå opplever jeg hvilken glede det gir å ta de med på barne- og ungdomssamlinger. De viser med hele seg at dette er topp, og det gjør meg også glad! Dette sier lederen i omsorgsutvalget, Tor Åge Hansen til Veiviser'n og legger til at det nå er 5-6 ungdommer/ voksne som har tatt på seg oppgaven med å hente de tre til ulike samlinger.

-Det er viktig for oss som foreldre at alle våre tre barn blir inkludert på en naturlig måte i menighetens barne- og ungdomsarbeid, sier Anne Karin. Jeg må innrømme at det var sårt for oss når vår friske datter, Marika, fikk innbydelser og henvendelser - mens Robert og Ronny ble holdt utenfor.

-Vi er svært glade for å se hvor stor glede ungene våre har av menighetsfelleskapet. Guttene gir på sitt vis uttrykk for dette, sier Magne Hultgren. Han forteller videre at Ronny er blid som en sol når han blir hentet til en ungdomssamling e.l. - og like blid når han kommer her ikke mye Ronny kan si, men han sier JESUS. Og det ordet sier han ofte etter å ha vært i kirken.

-At også Robert var opptatt av ungene i kirken og det de gjorde, så vi da han akte seg mot døren og ville være med ned når ungene skulle til sine samlinger i peisestua. Det ble en påminnelse om at han nok forstod mer enn det han klarte å gi uttrykk for, sier Magne Hultgren til slutt.

Hilde Evensen Holm

Klikk for å gå til toppen av siden

VevAnsvarlige: Geir Håkon Eikland og Jan Sæthre
Sist oppdatert: 21.11.1999