Ansvarlig redaktør: Odd Kløverød

REDAKTØREN HAR ORDET!
Utvikling

Veiviser`n vil temmelig sikkert utvikle seg videre fra dagens "nivå" også. Som nyutnevnt redaktør har jeg imidlertid ingen ønsker om å gjøre mye nytt, - vi skal arbeide videre på den linjen tidligere redaktører og redaksjoner har bygget på.

Vi kan imidlertid bli bedre. Vi kan ta bedre og flere bilder, ha bedre layout, bedre det vi skriver osv. Du som leser kan også hjelpe oss, - gi oss tilbakemelding på det vi gjør. Kanskje du også kan skrive et innlegg eller tipse oss om noe vi skal ta opp?

La meg også minne om at våre gaveinntekter fra dette nummeret og våre annonsører er vår finansielle ryggrad. Støtt opp om den virksomhet våre annonsører driver - de støtter Veiviser`n.

Bare den som selv har vært eller er flyktning vet noe om hvilken nød, fortvilelse, savn, lengsel, håp og skuffelser dette dreier seg om. Noen ganske få av disse verdens fortvilte er kommet til oss, til vår by. Ser vi dem? Ser vi dem som medmennesker som trenger vårt smil, vår medmenneskelige varme, vår omsorg og interesse? De kommunale organer skaffer dem hus og penger å leve for, men de skaffer dem ikke medmennesker, ikke venner, ikke sosialt nettverk. Derfor kommer en slik aksjon som Kirkelig dugnad inn i bildet. Vi som bekjenner oss til den Jesus som sa: Jeg var fremmed, og dere tok imot meg, vi utfordres til å opprette vennekontakt, vise praktisk omsorg og gi trygghet.

Flyktningene har stort behov for vennekontakter. Noen som kan besøke dem enten på asylmottaket eller i deres nye hjem, eller invitere dem hjem til seg. Skolebarna og tenåringene trenger noen som kan sitte sammen med dem å gjøre lekser. Hvorfor? Fordi de har språkproblemer og derfor vanskeligheter med å forstå det som står i lærebøkene. Foreldrene kan ikke hjelpe, for deres norskkunnskaper er enda dårligere. Er ikke dette en utfordring for skoleungdom!? Selv om kontakten på det personlige plan er aller viktigst, kan også menigheten som sådan og virkegrener gjøre en innsats ved å invitere til spesielger eller turer.

For mange, også kristne, oppleves alt nytt og fremmed som truende. Det sikreste er å "få det vekk" eller "holde seg unna". Mer enn én gang er jeg blitt opprørt over å høre hva kristne kan få seg til å si om mennesker de ikke kjenner, bare fordi de har en annen hudfarge, kommer fra andre kulturer og bruker andre slags krydder i maten. Slik man kan overvinne frykt for mørket ved å oppsøke mørket, kan man også overvinne fremmedfrykten ved å være sammen med de fremmede. Når de fremmede blir kjente, ja kanskje til og med venner, viker frykten for kjærligheten. Kjærligheten driver frykten bort, sier Bibelen.

Kan du tenke deg å være vennekontakt med en flyktning? Da tar du kontakt med forstanderen, så skal det ordnes.

Nære 70 damer i alle aldre, var møtt frem denne lørdag formiddag. Kirken var pyntet med nydelige tulipaner og masse lys. Innholdet i lunsjen gikk ut fra temaet: Det handler om å leve.

Torunn Risan Taranger talte over dette temaet; -Vi må tørre å leve, ikke bare styres av andre. Vi må våge å gjøre ting som vi har lyst til, selv om det er utradisjonelt. Vi må ikke alltid tro at alle andre har det bedre en meg. Dette var noen av hovedtankene til Torunn Risan Taranger. Fra boka Spre glede! av Phil Bosmans leste hun disse visdomsordene:

Ikke på den andre siden
Hvorfor speider du alltid mot den andre bredden?
Hvorfor tror du bestandig at alle andre,
venner, kjente, naboer er så meget heldigere enn deg?
Du har så lett for å si: Alle andre gjør det godt,
og selv gjør jeg mitt beste uten å lykkes.
Den andre bredden er alltid vakrere.
Den er fjern og du stirrer
som forhekset mot det lokkende skinnet.
Men har det aldri falt deg inn
at på den andre stranden stirrer de mot deg
og tenker at det er du som er heldig
for de ser også bare glasuren.
Dine små og store sorger kjenner de ikke.

Tove Rogstad sang to nydelige sanger om Det handle om å leve.

Underholdning
Tre spreke unge damer utførte en fengende sketsj. Den omhandlet at vi ofte se på TV, ting som vi ikke vi innrømme at vi ser på. Her var mange gode effekter tatt i bruk, som f.eks. sjebnesymfonien- Ba-ba-ba-bam, knall og fall, gråt og latter.
Bevertning
Tre mannlige kokker hadde ansvar for deilige karbonadesmørbrød og kaffe m/ kake. Det er nok historie at det har vært mannlige kokker på et rent kvinnearrangement.
Utsmykking
Det ble også tid til en liten utlodning av alle tulipanene som var kjøpt inn. Overskuddet av denne utlodningen gikk til utsmykning av kirka vår. Det ble ca. kr.2.500 i overskudd.
Kaldt og varmt
Kifryktelig kald denne lørdag formiddag. Men damene pakket seg inn og storkoste seg med varm kaffe og vennekontakt.
Levende lys
Som tidligere nevnt, var det mye levende lys. Dette skulle symbolisere livet. Til innledning av kvinnelunsjen ble det lest noen visdomsord om lyset.
- Håper at vi kan være lys som ønsker å tenne andre, isteden for å brenne andre!

Å være medlem i en baptistmenighet betyr at du faktisk kan være med å påvirke styre og stell i den grad du selv ønsker det. Endel har tydligvis ikke helt fått med seg dette poenget.

-Hva tror du grunnen er til at så få stiller til menighetsmøtene?
-Jeg skulle ønske jeg hadde et greit svar til det spørsmålet, men det har jeg ikke. Noen har vel den oppfatningen at menighetsrådet på forhånd har bestemt saker og ting og enkelte er kanskje redde for å uttrykke seg. Noen er redde for ikke å få respons for sin syn, mens andre igjen overlater alle avgjørelser til de frem-møtte og stoler på at de riktige beslutninger blir fattet.

-Hvem er det egentlig som bestemmer i menigheten?
-La meg med en gang si at menighetsmøtet alltid er avgjørende instans. Det betyr at hverken menighetsrådet, pastor eller noen andre kan ta noen avgjørelser på egenhånd. Men hvem som helst kan komme med ulike forslag.
Det pålegger alle, etter mitt skjønn, å forme menighetens liv og virke. Uteblir man fra noe så viktig som et valgmøte har man også automatisk gitt sin stemme. Jeg føler noen ganger det er galt å gjennomføre et menighetsmøte med få av medlemmene tilstede - men vi har ikke noe valg.

-Kan møtene gjøres annerledes, mer interessante, slik at flere får lyst til å delta?
-Det er forsøkt flere varianter allerede; menighetsmøte i forbindelse med bibeltime, etter gudstjenesten og til og med søndag kveld. Vi erfarer kanskje at dagens ordning tross alt fungerer best. Da vil jeg heller appellere til samvittigheten og solidaritetsfølelsen til de enkelte; At nye og gamle menighetsmedlemmer bærer nøyaktig det samme ansvar for menighetens liv.

-"Menigheten, det er je det...", uttalte en eldre dame en gang. Hva tror du ligger i det?
-Vi bærer alle det samme ansvaret for menighetens virke. Ingen av oss kan med rette sette seg på utsiden og snakke nedsettende eller komme med umotivert kritikk, - for menigheten er meg det - på godt og vondt, avslutter Harald Edvardsen.
PS! Menighetsmøtet er alltid avgjørende instans. Menighetsrådet kommer ofte med innstillinger (forslag) som menighetsmøtet enten godtar, justerer eller forkaster. Eksempel på saker hvor menighetsmøtet tar avgjørelser kan være: Ansettelsessaker, regnskap og bud-sjett, valg av utvalg og ledere og mye annet. Et annet eksempel på en spennende og viktig sakr KIRKESAKEN.

-Fordi det er det organ som bestemmer i menigheten. Jeg blir orientert om det som skjer, kan være med å ta avgjørelser og gjennom det føle/få ansvar.

Geir Håkon Eikland

-Har vært ivrig på menighetsmøter siden jeg ble døpt. Synes det er viktig å få være med å forme menigheten. Jeg ønsker ikke å være et passivt medlem.

Aage Andresen

-Jeg er interessert og engasjert i menigheten. Menigheten er en stor del av livet mitt.

Søndagskolebarna har de siste søndagene riktig fått utfolde seg med maleriarbeider. Her har barna fått prøve flere teknikker, både akvareller og oljemalerier blir å finne på utstillingen.
- Tanken med dette noe utradisjonelle tiltaket er å gjøre en morsom vri for å skape litt blest rundt barnearbeidet i kirken vår. Vi håper bildene faller i smak og at riktig mange vil kjøpe med seg et bilde eller to, sier Tove B Jensen til Veiviser'n.
Inntektene av salget går til baptistmenighetens barnearbeid som denne våren har rundt 45 barn innskrevet i søndagskolen. Vanligvis samles rundt 20-25 barn ved søndagsskolesamlingene. Barna er delt inn i tre "klasser", etter alder. Barna samles til en kort fellessamling aller først, før barne deles inn i sine tre grupper.
Søndagskolelærerne ønsker denne våren å samle barna oftere enn før. Derfor er det nå også søndagskole under kveldsmøtene. Vi tar heller ingen vinterferie, slik vi ofte har gjort tidligere. Dette for å få mer kontinuitet i søndagskoletilbudet.
Så er det bruk av flannelograf, dukker, tavler, tegninger og Bibel, for å fortelle barna om Jesus. Det blir også ofte tid til å tegne, klippe og lime, eller å male slik barna nå har gjort.

Det er barna og familiene som står i fokus under familiegudstjenesten den 19. februar. Christer Lilienberg vil ha barneandakt, Logos og menighetskoret synger, det blir bøssetømminge og kaker etter gudstjenestesamlingen. Og altså., ikke minst, salgsutstilling av barnas egne malerier! Velkommen!

Trosmål 1995:
Vinne for Kristus og menigheten de som vi har kontakt med
Et sterkere personlig engasjement for Kristus og menigheten
En sterkere profilering i nærmiljøet
Styrke menighetens økonomi

Alle har ansvar
- Jeg vil gjerne si at dette ikke først og fremst er menighetsrådets mål, sier Kari Sæthre Hun er medlem av menighetsrådet, og det er de som har foreslått målene. - Vi vil at dette skal være et mål for hele menigheten. Vi må stå sammen om dette, og alle har vi vel et ansvar for å bidra til at målet oppfylles. Kanskje hver enkelt kan spørre seg: "Hva kan jeg gjøre for at noen av de vi har kontakt med blir frelst?" -Vi har forøvrig satt opp noen underpunkter også, sier Kari.

- Vi ønsker at vi egentlig bør få noen flere venner som ikke er kristne, og at vi av og til kan være flinkere til å be dem med hjem, supplerer Kari Sæthre. - Ofte blir det til at vi bare omgås kjente i menigheten, sier hun.

- Vi kan oftere og ikke bare av og til gi en innbydelse i møtene våre. Vi er ikke flinke nok til det, - vi avslutter kanskje møtene våre for tidlig noen ganger, sier Kari.

- Dette har på mange måter vært ungdommens ansvar, for det er jo der de fleste nyfrelste har vært. Vi tror menigheten også trenger tilsvarende grupper for de voksne. Vi håper at vi vil få bruk for dem i 1995, avslutter Kari Sæthre.

Leder av menighetsmøtene
Menighetsrådet har valgt Hans Otto Dønnestad til leder av menighetsmøte i 1995. Vi takker for at han sa seg villig til denne oppgaven og husker han med forbønn.

Nytt nøkkelsystem
Eiendomsutvalget har laget et forslag til nytt nøkkelsystem. Dette er nå ute til høring blant de som får tildelt nøkkel. De som har en oppgave i kirken som tilsier at en må ha nøkkel, får denne. Andre må levere inn sin nøkkel om de skulle ha noen. Mere informasjon kommer senere.

Møter med menighetsrådet og virkegrener/ utvalg
Det er sendt ut brev til de forskjellige virkegrener/utvalg om at noen representanter fra menighetsrådet ønsker å delta på et av styremøtene deres. På denne måten ønsker menighetsrådet å få informasjon om evt. ønsker, behov og gleder hos de enkelte.

Ekteskapshelg
Den 31. mars - 2.april arrangeres det ekteskapshelg på Langesund Bad. Hovedtema denne helgen, Til mann og kvinne skapte han dem. Hilde Arna og Hans Voll fra Ungdom i oppdrag har ansvar for innholdet i kurset. Kristiansand Baptistmenighet er kursansvarlig. Mere informasjon kan fåes ved henvendelse til pastor Jan Arnth Larssen.
Menighetsrådet ønsker å takke for alle gode og oppmuntrende ord. Takk for forbønn i et arbeid som til tider kan være vanskelig og krevende.

Siden hovedtrekkene fra innspillingen er kjent fra lokalavisene, har vi grepet fatt i et par av jentene for at de kan gi sitt syn på helgen. Anette Rød Oskarsen og Hanne Ajer er begge 15 år gamle, og til daglig g. klasse på Menstad Ungdomsskole. Anette begynte i koret i august -94, mens Hanne først startet opp i januar i år. Begge virker rimelig bra fornøyd...
-Kjempebra! sier Anette. -Det var råkult! Sangen som Richard sang tror jeg ble best. Han er jo skikkelig god til å synge..... - Men begge ble jo bra, da! skyter Hanne inn. Hun smiler lurt og er tydelig fornøyd med egen og øvrige kormedlemmers innsats.

Gøy i studio og på tur
Hanne har vært i Busk lydstudio før, så hun ble ikke noe overrasket over hvordan det så ut i det svenske studioet. Anette hadde trodd det skulle bli kjedeligere, men positive svenske produsenter bidro til at det var moro. - De var bare kjempeherlige, og Christian lignet så på Paul Mc-Cartney at jeg trodde jeg skulle dø! sukker Hanne.
- Ble turen som forventet? Jeg må stille spørsmålet et par ganger, for selv om jeg sitter i setet ved siden av jentene på bussen hjemover, skal det et brukbart volum til for å overdøve latter, musikk, rasling i potetgullposer, hyling (!), synging o.l. - Jeg hadde ikke regnet med å sove, svarer Anette omsider.
- Samme her, istemmer Hanne. - Jeg trodde det ville bli umulig å sove på et kirkegulv. Der tok vi ganske feil, for vi to var de første som sovnet!
- Dette har ikke bare dreiet seg om innspillingen, det har jo også vært en tur.

Hvordan har dere hatt det?
- Bussturen blir litt lang. Kanskje er det noe avhengig av hvem du sitter ved siden av? undrer Anette og skotter bort på Hanne.
-Bussturen er morsomst, avbryter Hanne. - Da er det mye treigere med køene! I dag brukte jeg 35 minutter for å få vasket meg. Og så de dokøene.....! Men det har selvsagt vært gøy. Håper det ikke blir eksamen når Con Amore skal på tur i mai.
Både Anette og Hanne synes forøvrig det er veldig moro å synge i Con Amore. - Guttene synger så fint, særlig Tor Erik, sier Hanne og snur seg mot den omtalte guttestemmen som befinner seg i setet bak. Tor Erik Flatebø blir litt smigret, men han forsøker å late som ingenting...

Tilfreds korleder
På fergen mellom Moss og Horten treffer jeg også en sliten, men tilfreds, dirigent. - Jeg synes det gikk over all forventning, sier Anne Marie S. Dønnestad. - Vi hadde en meget god solist og et eksemplarisk kor. Vi vet jo ikke hvordan det endelige resultatet blir, men vi har i alle fall gjort det vi kunne. Dessuten har det vært veldig inspirerende for oss alle å ha dette å jobbe fram imot. Nå får vi forhåpentligvis endelig et skikkelig opptak av oss selv, avslutter Anne Marie S. Dønnestad.

Vår nyvalgte redaktør er slett ingen nybegynner i faget. Han har i alle år vært en av dem som har stått i bresjen for det meste av menighetens media- og profileringsarbeid.

-Hva blir annerledes med Odd som redaktør.
-Jeg har ingen spesielle revolusjonerende planer om forandringer. Det eneste som blir annerledesav kort tid, er at bladet i sin helhet vil bli laget i nyoppussede lokaler i Lundegt. Ellers er jeg rimelig tilfreds med dagens utgave av Veiviser'n.

-Hilde E. Holm trekker seg som redaktør, men ikke fra mediautvalget?
-Helt korrekt. La meg med en gang skyte inn at jeg synes utviklingen de siste årene har vært meget positiv. Og jeg vil i den sammenheng takke Hilde for arbeidet hun har lagt ned. Vi vil fortsatt dra nytte av hennes ekspertise i årene framover.

-Hvor blir stoffet i bladet hentet fra?
-For å si det som det er, så savner vi litt engasjement, idèer, tips om saker og andre ting. Noe får vi stukket i hånden, men for det meste sitter redaksjonen og klør seg litt i hodet før hver utgivelse.

Til slutt vil jeg få fram at det ikke bare er redaksjonen som jobber for at bladet kommer ut annenhver måned. Geir Håkon Eikland, Jan Sæthre og Tor-Åge Hansen, er svært sentrale når det gjelder lay-out, trykking, stifting, bretting og utsendelse. Alle tar vi del i et omfattende teamarbeid, avslutter Odd Kløverød.