| Herman
Baggers gt. 1-3 N-3717 SKIEN Tlf +47 3552 9000 Faks +47 3552 9005 |
| . |
| Hovedsiden Hvem er vi ? Hvor er vi ? Hva skjer ? - Barn - Ungdom - Speider - Unge voksne - Alpha Veiviser'n - Indeks menighetens kontaktblad |
Veiviser'n
Nr. 2/94 - Årgang 8
Redaktøren har
ordet!
Andakt
Arbeidsmål 1994
Nytt om kirketomt...
Sammen om kvinnelunsj
Styrke omsorgsfelleskapet!
Vi aksjonerer fortsatt...!
Form og farge - til Guds ære
La Jesus bli barnas ideal...
Interessante muligheter i Europa
En tillitserklæring...!
Con Amore i Østerled
Hva kan ett individ gjøre?
Ansvarlig redaktør: Hilde
Evensen Holm
Levende menighet...
Dette fyldige nummeret av kontaktbladet for Skien Baptist- menighet viser at menigheten er aktiv og levende! Mange
ivrer for nye tanker og vil prøve ut ideer.
Arbeidet med kirkebyggsaken går videre, det er arbeidet mr>
kvinnesamlinger, nå går innbydelsene ut til den første lørdagssamlingen.
Barna i menigheten - tar vi godt nok vare på dem? Dette spørsmålet blir
satt på dagsordnen, seinere denne måneden.
Ungdommene har startet opp med "båskvelder", og for første gang har
mediagruppa ansvaret for ungdomssidene i bladet.
Vi håper dette vårnummeret sprer litt lys og varme og vårlig pågangsmot
også til deg!
Hilde Evensen Holm
Vår utfordring!
Når jeg har kristne venner i mitt hjem, kan jeg gjøre bønn til en naturlig del av samværet. Jeg kan også være med å styrke bønnefellesskapet ved å delta med bønn i gudstjenester og møter.
Skal omsorgsfellesskapet styrkes, må det også arbeid til. Vi vet alle hvor
mye et oppmuntrende ord, et lite besøk, en telefonsamtale eller et postkort
med en god hilsen på betyr. Ikke minst når dagene er tunge.
Dette er signaler som forteller at noen tenker på meg, bryr seg om hvordan jeg har det, er glad i meg og setter pris på det jeg gjør. Vi kan alle være en god og omsorgsfull venn for noen. Svært ofte skal det ikke mye til for å glede og oppmuntre en annen, men noen ganger kreves det et sterkere engasjement.
Uansett, det er et stykke arbeid som må gjøres, og du og jeg utfordres til
å ta det lille eller store skrittet som skal til for at vi sammen kan nå målet.
Det ingen av oss må tenke; Det betyr ikke noe hva jeg gjør. - Jo, det er
nettopp hva du gjør som betyr noe, både for andre og deg selv!
Arbeidsmålene er trykt på små kort, som du finner bak i kirken. Fest
kortet på et godt synlig sted, og gjør noe konkret med et eller flere av
målene hver dag. - Det er opp til deg og meg om målene skal nås, - og det
skal de vel!?
Jan Arnth Larssen
Arbeidsmål
Menigheten har valgt fire viktige og gode arbeidsmål for 1994:
1: Styrke bønnen og bønnefellesskapet
2: Styrke omsorgs-fellesskapet
3: Gi oppmuntring og støtte til alle lederne i menigheten
4: Bedre profileringen av menigheten i nærmiljøet.
At dette er arbeidsmål, understreker at det må arbeid til for å nå dem. Vi
kommer ikke i mål med noen av de fire, dersom vi ikke bevisst gjør en
innsats for å nå dem. Hvem skal gjøre denne innsatsen? Hver enkelt som
ønsker å tjene Gud med sitt liv, og som synes at målene er viktige å nå.
Vi må for eks. spørre oss selv: Hvordan kan jeg styrke bønnen og
bønnefellesskapet? Da kan svaret bli: Jeg må styrke mitt personlige
bønneliv ved å bruke mer tid til stillhet inn-for Gud og i løpet av dagens
gjøremål, være lyttende til Guds stemme.
.
Prinsippsøknaden til menigheten har nå vært gjennom de fleste
kommunale instanser - uten negative innvendinger.
En deputasjon fra menigheten hadde den 28. januar i år et meget positivt
møte med rådmann Rolf Haugen og kommunaldirektør Sten Ulrik Heines.
Kommunen ønsker å skille ut det verneverdige huset på "Byplantomta" for
å kunne leie det ut til Sivilforsvaret. Dette vil i tilfelle kjøp frita
menigheten for kostbar restaurering og dyrt vedlikehold. I tillegg vil en
slik utskilling selvsagt innvirke så salgssummen - i vår favør.
Nå gjenstår praktisk talt bare en gjennomgang av søknaden i formannsskap
og bystyre. Rådmannen regnet med en avklaring der før sommeren.
Hans Otto Dønnestad
- sammen om kvinnelunsj
Under temaet "Oasen i livet" innbyes kvinner i menigheten til en egen kvinnelunsj lørdag 30 april. Lignende samlinger har vært svært vellykket i noen av våre nabomenigheter. Nå vil vi også sette i gang, - sier en av initiativtakerne, Inger Lise Dønnestad til Veiviser`n.
HVA ER TANKEN BAK TEMAET OASEN I LIVET?
-Vi har det så travelt bestandig! Det er mange krav og ofte vanskelig å
finne hvile. En tar ikke tid til det. Så temaet har vi kommet fram til etter
samtale blant oss som arrangerer denne første kvinnelunsjen, og etter
signaler fra andre, sier Inger Lise Dønnestad.
Hun sier videre at det vil være tre innledere rundt dette temaet, men at
samlingen vil ha et uhøytidelig preg. Likefullt vil vi legge vekt på at det
skal dekkes spesielt fine bord, og vi lover god mat. Denne lørdags
formiddagen skal være en liten oase i hverdagen, sier hun videre.
Jeg håper dette blir en begynnelse til flere kvinnelunsjer med flere temaer.
Vi kvinner må backe hverandre opp litt mer, bli bedre kjent på tvers av
aldersgrupper. La dette bli noe positivt som kan føre oss sammen, -sier en
entusiastisk Inger Lise Dønnestad.
Hilde Evensen Holm
Skien Baptistmenighets arbeidsmål. (Del 2 av 4)
Styrke omsorgsfellesskapet
Ordet omsorg er et ord som ofte er blitt glemt i vår travle verden. Vi vet at omsorg er viktig for at vi ikke skal føle oss
ensomme. Omsorg gjør oss betydningsfulle. Når noen bryr seg o meg, blir jeg synliggjort på en måte som virker
befriende.
Omsorg er viktig for at et fellesskap skal bli godt. Hvis ingen bryr seg om
den andre i et fellesskap, blir det ukoselig og “kaldt“. Alt bli upersonlig,
og gleden over å være der blir borte. Det er viktig at vi blir flinke til å ta
vare på hverandre. Hvordan kan vi bli flinkere til det? Hvordan kan vi greie å bry oss om andre, når vi ikke har tid til oss selv?
Omsorg handler om å bruke alle de sansene
som Gud har gitt oss!
For å kunne være et godt medmenneske må vi kunne lytte. Å lytte er
vanskelig. Vi vil ofte gi en masse gode råd. Men å lytte til hva
vedkommende har på hjertet er ikke så lett. Å lytte i stillheten, er en kunst
som bør prøves. Da kommer en innpå et følelsesområde til vedkommende
som ikke kan beskrives med ord.
FOR TRAVELT...?
For å kunne hjelpe, trøste og gi styrke til andre, må en også kunne bruke
øynene. En må kunne se de menneskene en omgåes. Ofte har vi det så
travelt. Vi har ikke tid til å snakke med noen av dem vi møter.
NÆR-/FJERNHET...
Vi går tett ved siden av hverandre, men allikevel er vi ensomme. Vi tør
ikke ta på hverandre. Vi er redde at det skal taes galt opp. Samtidig vet vi
at ved berøring kommer vi nærmere hverandre. Berøring gjør at det skapes
noe godt og varmt mellom to mennesker.
Smil og vennlighet
er to viktige komponenter i omsorgsarbeidet!
Hva skulle en ha gjort uten smilet? Smilet befrier og skaper en atmosfære
som er god. Vi kan ikke gå rundt å smile bestandig. Men bruk smilet når
du møter et menneske, om du kjenner det eller ikke.
VENNLIGHET ER HANDLING!
Har Gud fått vist oss sin kjærlighet, tror jeg at vi får lyst til å være
vennlige. Vennlighet kan vises ved at vi gi en blomst til noen som har det
vanskelig. Vi kan gå på besøk til en som ikke orker å komme seg til
kirken så ofte. Vi kan passe barna til foreldre, som har godt av å få være
litt for seg selv. Bake en kake og gå på besøk til noen du ikke snakker
med så ofte. Det nytter ikke bare å si at vi bryr oss om hverandre. Vi må
vise det i handling. Vet vi at noen trenger oss en dag, må vi være så flinke
at vi lar husarbeid og andre sysler ligge. Ved et slik besøk, merker vi at
vi blir rikere.
Gud har omsorg for oss (1. Pet.5,7 ), om vi er slik eller slik. Gud setter
oss ikke i båser. Vi er Hans redskap på jord. Vi bør vise omsorg til dem
vi omgåes, om vi liker dem eller ei. Alle trenger omsorg om de er snille
eller ikke.
Den korteste veien mellom to mennesker er et smil!
Kari N. Sæthre
Det kom fram mange positive meldinger på det siste møtet i styringsgruppa for "Aksjon arbeidskirke" den 6. mars. Julemessegjengen er allerede i god gjenge - med arbeidsmøter hver annen uke, og loppene begynner alt å strømme inn til loppemarkedet.
ulike aksjoner i 1992 og 1993, gav et netto overskudd på til sammen
kr. 238.000,-. Ikke dårlig! Vi satser i framtida på tiltak som gir en
"rimelig" avkastning i forhold til innsatsen.
TILTAK...
Loppemarkedet finner sted i oktober. Odd Kløverød og Øystein Aasheim
er hovedansvarlige, og lopper er allerede begynt å strømme inn. Det
lønner seg å få rutine som "byens største og best organiserte loppe-
marked"! Så det kan faktisk se ut til at den eventyrlige rekorden fra 1992
på 128.000,- kan bli slått i år!
Oppropet går ut allerede nå: Tenk loppemarked og finn fram ting du
kan unnvære! Det er utrolig hva folk kjøper!
Julemessa
Damene (!) under Solfrid Bergslands og Karin S. Frømyhrs ledelse er
ustoppelige! De samles hver annen uke til arbeidsmøter, og mange stiller.
Likevel er det behov for flere, så det er bare å komme.
Nærmere informasjon om når og hvor og hva kan du få hos Solfrid (tlf.
35942049) og Karin (tlf. 35532208).
Messa vil bli avholdt i siste halvdel av november, og også her tar vi sikte
på å slå rekorden fra i fjor (ca. 39.000,- netto).
Bøssene
Tømmingen under kveldsgudstjenesten den 6. mars innbrakte kr. 1.700,-.
En god del av menighetens medlemmer og venner har bøsse, men her er
fortsatt store muligheter for økt innsats.
Det er utrolig hvor mye det kan bli av "lommerusk" og skillemynt hvis
alle er med. Hvis du ikke har fått en bøsse ennå, så få en med deg neste
gang du er i kirken. Du finner dem ved utgangsdøra. Målet må være 1
bøsse i hvert hjem! Neste tømming blir sannsynligvis under gudstjenesten den 12. juni.
Kirkemiddag
Etter barnegudstjenesten den 10. april blir det kirkemiddag. Overskuddet
går til "Aksjon arbeidskirke", samtidig som dette er en fin måte å styrke
det sosiale fellesskapet i menigheten på.
Utlodning
Bunadsutlodningen i fjor gav et godt utbytte (netto ca. kr. 32.000,-), og
den frister til gjentakelse. Men for å få en viss spredning og balanse i
aksjonene, vurderer vi nå å få til en utlodning våren 1995 - kanskje med
en mannsbunad og hverdagsbunader for barn som hovedgevinster.
Kakelotteri
Dette er et tiltak som gir ren netto uttelling, og vi tar sikte på å få til ett
eller to til høsten - etter kveldsmøte(r).
Friluftsaktiviteter
Søndag den 5. juni er det menighetstur til Luksefjell, og i den forbindelse
vil vi prøve å få arrangert noen aktiviteter. Dette vil vi komme nærmere
tilbake til.
Forventning og spenning
Det er inspirerende å registrere alle de engasjerte mennesker i menigheten
som ser med forventning og spenning fram til å få en ny og bedre
arbeidskirke. Mange er det som på ulike måter arbeider og ofrer for å nå
dette målet. Må Gud holde gløden levende hos oss alle - slik at hans
kjærlighet og oppdrag gir oss det rette perspektivet over vår virksomhet
som menighet.
Hans Otto Dønnestad
FORM og FARGE - til Gbr>
Syv unge jenter kommer sammen en kveld i uken. Alle er de ulike. Og alle er de utrustet med ulike evner og gaver. Dette er ingen vanlig jenteklubb hvor alle med munndiare, er velkommen. - Det handler om å komme sammen for å bruke de talentene som er gitt dem. - For å forme..., - og kanskje også for å la seg forme...
Det høres unektelig litt tregt ut, for en ungdom, å sitte rundt et bord og
lage gipsfigurer og dekorere kurver og slikt. Det må da finnes noe mer
meningsfylt å finne på?
Mona Solvang Skyer er av en annen oppfatning. -Dette er interessant!
Gruppa blir spleiset sammen på en bra måte. Vi lærer av og med
hverandre og det skaper et brasamhold. Vi lærer hverandre å kjenne på en helt spesiell måte, sier lederen for "båsgruppa" som driver med form og farge.
PRODUKTIVT
-Vi har allerede rukket å lage en hel del saker, fortsetter Mona. Vi er i
gang med arbeider til neste julemesse, noen holder på med akvareller og
blomsterdekorasjoner og oppsatser, mens andre dekorerer kurver og annet treverk. -Og så er det jo delt ut noen bønnekort på gudstjenesten for en tid tilbake, og de har vi laget! Det er en produktiv gjeng vi har med å gjøre.
INTENSJONER
Kan det være særlig oppbyggende å være med i en slik gruppe?
-Jada, svarer Mona. - Her får vi på en praktisk måte utfolde oss, gitt av oss selv og ikke minst benyttet de talenter som er gitt oss. Vi gjør på en måte ordet om til handling og det gjør oss godt.
RESULTATER
Enkelte er svært resultatorientert. Noen vil gjerne at "ting skal skje" i løpet
av kort tid. At noen blir frelst og tillagt menigheten osv. Det blir sjelden eller aldri slik. I en slik "båsgruppe" har man målsetninger, men kanskje av en litt mer langsiktig karakter.
Lære seg selv og hverandre bedre å kjenne. Og ikke minst lære Gud bedre
å kjenne. Men de trenger din og min forbønn. Da vil vi se resultater.
Øystein Aasheim
-Mange barn er redde i dag. Fortell dem om englene som passer på!
-Unger forstår mye mer enn vi tror. Fortell om Den Treenige Gud!
-Barna liker å ha idealer. La Jesus bli barnas ideal!
Dette sier Kari Margrete Løvgren, barnearbeider gjennom 15 år, i samtale
med Veiviser`n. Mandag 25. april skal hun holde hovedinnlegget på en åpen temasamling for alle i menigheten om hvordan vi møter barnas
åndelige behov.
Kari Margrete slår raskt fast at barna HAR åndelige behov. -Barna forstår mye svært tidlig av det kristne budskapet. Jeg har ofte blitt forundret over hvor direkte ungene er, og hvor lett de tar imot, sier hun.
-Mener du at alle barn har et åndelig behov uansett bakgrunn, påvirkning og hva de har lært om Jesus?
-Ja, det mener jeg helt klart. Vi er jo skapt i Guds bilde alle sammen og
med de åndelige dimensjonener i oss, sier Kari Margrete fast.
-Kan vi virkelig fortelle ungene om kors, synd og fortapelse. Skaper ikke dette angst og skyldfølelse hos et barn?
-Først og fremst må ungene bli kjent med Jesus. Og få høre mye om alt
det fantastiske Jesus gjorde og hva Han er dag. Ut fra egen
erfaring er det uproblematisk å fortelle ungene f. eks. om korsfestelsen.
Det er viktig og ikke skape skyldfølelse hos ungene selvfølgelig, når vi
snakker om det som er rett og galt. Her gjelder det også å gå litt forsiktig
fram, og legge vekt på at Jesus kom for å være noe for oss som gjør noe
galt. Men forøvrig mener jeg også at vi må snakke med ungene om Den Hellige Ånd. Gud er jo en treenig Gud. Denne dimensjonen må også ungene få del i, sier Kari Margrete engasjert.
Hun har vært barnearbeider, knyttet til barnekoret, siden 1979 til hun ba
om avløsning i høst. Hun har også gjennom de siste 6 årene representert
menigheten i Skien Søndagskoleforening, og har hatt ledervervet der.
-Det å jobbe med barn på denne måten har gitt meg utrolig mye. Jeg gledet
meg til hver øvelse med barnekoret, og det var fint å arbeide i et tverr-
kirkelig miljø i søndagskoleforeningen, sier Kari Margrete.
Kari Margrete, selv trebarnsmor, vil snakke mer om barns åndelige behov
i temasamlingen 25 april. -Og her er alle velkomne!
Hilde Evensen Holm
-Folk i vest kan bli mer glad i bibelen og vise større respekt for Guds hellighet, mens i øst trengs veiledning i barne- og ungdomsarbeid og en utvidelse av kirkens tradisjonelle arbeidsformer. Dette uttaler generalsekretær i EBF (European Baptist Federation) Karl Heinz Walter til Veiviser'n på spørsmålet om hva kristne i øst og vest kan lære av hverandre.
Situasjonen i mange land er at menneskene ser etter en ny mening med
livet etter ideologienes fall. Spørsmålet er hvilke nye verdier som folk skal
bli ledet til. Dette er en stor utfordring, men den vil ikke vare lenge. En
annen stor mulighet er at kirkene kan være med å løse etniske problemer
mellom ulike folkegrupper. Walter nevner også muligheten til å utdanne
ledere på forskjellig nivå, som det nå er åpent opp for i Øst-Europa.
Av prosjekter de europeiske baptistene prioriteter er fortsatt hjelp til de
barna i Ukraina og Hvite-russland som ble rammet av Tjernobyl-ulykken
meget viktig også i 1995. I Bulgaria og Kazakstan planlegges fabrikker for
bygging av ferdige kirker. Det tredje prosjektet er nødhjelpsforsendelser
av mat og klær til Georgia og Azer-bajdzan
Karl Heinz Walter ser fram til EBF-kongressen på Lillehammer den siste
uka av juli. Den beste grunnen for å komme til Lillehammer er å møte
mennesker. Få personlig kontakt med nye mennesker og samtale med dem. Personlig ser han spesielt fram til bibelstudiene på formiddagene.
Den beste erfaringen for norske baptister kan gjøre under kongressen er få
større misjonsglød. Uten et rikt misjonsarbeid vil et kirkesamfunn stagnere
og komme i en vanskelig situasjon avslutter Karl Heinz Walter til
Veiviser'n.
Jan Sæthre
- En tillitserklæring...!
- Jeg synes det er en tillitserklæring at jeg blir spurt om å komme og preke. Det var ikke så vanskelig å si ja til Skien, for utadrettede , felleskristne møter vil jeg gjerne prioritere. Det er egentlig fint å kunne arbeide for store deler av Guds rike, og ikke bare for ett kirkesamfunn. For meg blir i grunnen felleskristne tiltak, som det jeg skal være med på i Skien, en forlengelse av det jeg gjør på TV.
Han har etter hvert blitt kjent for de fleste, Egil Svartdahl. Fra 29. april
til 1. mai er han hovedtaler under "Ungdoms-aksjonen", som Betel,
Betania, Baptistkirken, Tabernaklet og Musikkcafèen står bak.
Egil Svartdahl nærmer seg 40 år, arbeider i TV2 og bor for tiden i Oslo
sammen med kone og fem barn. - Før TV2 - jobben arbeidet jeg som pastor i pinsemenigheten i Kristiansand i over sju år. Før det igjen var jeg vel omlag ti år som ungdomspastor i Filadelfia i Oslo.
"KONDITOR"
Før det igjen, har jeg også noen års praksis som konditor... - Jo da, det er
konditor som er yrket mitt. Det var vel også derfor TV - programmet ble
kalt "Gudesens konditori". Da jeg var konditor, kom ofte folk for å få
kaker til spesielle anledninger, og som pastor fikk jeg ofte kontakt med de
samme menneskene ved de samme anledningene! - Vi fikk en idé om å slå dette sammen; - Vi ønsket å gi TV-seerne "livets brød".
- Virker Gud gjennom TV?
- Ja, uten tvil! Det er ikke til å komme bort fra at TV har stor makt, og
det ligger en veldig påvirkningskraft der. Alle som driver med reklame har
jo skjønt dette. Derfor tror jeg også at vi kan bruke TV til å peke på Gud
og Jesus, og at Gud kan tale til mennesker som ser på.
FREMHEVE JESUS
- Hvilke fordeler og ulemper synes du det er å være en "kjent" person?
- Ved å være i TV har jeg helt klart muligheten til å være med på å peke
på evangeliet. Jesus fortjener å bli kjent, og da må også vi "tåle" det
samme. Av og til kan en kanskje gå i den fella at en tror en er viktig fordi
en er på TV. Da har du jo fått et helt galt forhold til deg selv. Mange ville
kanskje tro at jeg opplever det negativt med den pågangen det er om
foredrag og prekener. Stort sett synes jeg dette bare er positivt og en
tillitserklæring. - Når det er sagt, kan det av og til være vanskelig å få
nok tid til familien, når jeg i det siste har jeg vært ute og talt annenhver
helg.
- Hva er dine høyeste ønsker for "Ungdoms-aksjonen" i Skien?
- Jeg vi først og fremst være en medarbeider for de som arrangerer. Jeg vil høre på deres ønsker og lengsler og samarbeide så godt det lar seg gjøre. Dernest håper jeg at vi sammen kan klare å møte de som bevisst og ubevisst søker etter Gud. Kanskje vi sammen kan være en slags velkomstkomité for mennesker som ønsker et hjem og som søker åndelig
tilhørighet?
LOKALE KREFTER
Lokale musikkrefter vil også delta på årets kampanje. Fredag 29. april
synger "Resonnans" fra Evangeliehuset. Dette møtet er i Tabernaklet, men
lørdag forflytter "aksjonen" til Ibsenhuset. Her synger "Con Amore" på
kveldsmøtet, og kl.22.00 blir det konsert med "Take Off" fra Kristiansand.
Møteaksjonen avsluttes søndag kveld, og da synger "Essens". I tillegg til
lokale innslag, deltar også et lovsangsteam fra Ungdom i Oppdrag i alle
møtene. Deres musikalske leder, Jan Honningdal, vil også ha med eget
band.
Odd Kløverød
10. mai drar Con Amore på ny kortur til Estland, Finland og Sverige. Dette er første gangen Con Amore drar så langt øst i Europa. Omtrent 80 deltagere forventes å bli med. Veiviser'n har snakket med ungdomsleder Jan Sæthre, og han har allerede begynt å glede seg.
Det har bestandig vært morsomt på korturer, og nå da vi har planlagt
denne turen i snart et halvt år, stiger forventingene. Klart vi blir inspirert
ved å dra rundt til forskjellige menigheter i Europa. Vi får dessuten andre
inntrykk når vi drar til Øst Europa, kontakten blir annerledes enn når vi
drar i vesten.
- Hvordan tror du denne korturen vil bli i forhold til de som er blitt
arrangert før? -Reisen blir ikke så slitsom som den forrige, men mange inntrykk og nye opplevelser blir det sikkert. Spesielt hos den russiske befolkningen i Estland. Vi har ellers gode erfaringer fra de forrige turene.
- Hvor skal dere være på de forskjellige dagene på turen?
-Tirsdag skal vi overnatte i Karlstad i Sverige, og dagen etterpå ferger vi
til Estland. Torsdag er vi framme i Estland, og vi skal ha konsert i Kothla-
Järve om kvelden. Fredag skal vi ta ferga fra Tallin til Helsinki, hvor vi
synger på kvelden.
Lørdag er det shopping i Helsinki, og samme kveld reiser vi tilbake til
Sverige. Søndag skal vi ha ansvaret for gudstjenesten i Västerås før vi
vender nesa hjemover. La meg forresten nevne at vi har gitt en oppmaskin
til baptistmenigheten i Kothla-Järve, som skal hentes ved påsketider.
Hvor mange kor-turer har dere planlagt?
-Vi har hatt korturer utenlands siden 1980, og har stort sett hatt en tur
hvert år. Det er forøvrig ikke særlig vanskelig å arrangere en kortur,
fortsetter Jan, som nå har endel erfaring og rutine med arbeidet. Plan-
leggingen må imidlertid være nøyaktig, så det ligger mange timers arbeid
bak! Uansett er det som regel kjempekoselig på turene. Det gir en ny side i
kristenlivet ved at vi for eksempel ser hvordan kristne i andre land har det.
Hvordan har det vært å planlegge denne korturen?
-Det har gått veldig bra denne gangen i forhold til i fjor. Kontaktene med
Sverige, Finland og Estland har gått bedre enn ventet, og vi var allerede
ferdige i januar.
Har dere noen planer om hvor neste tur vil gå?
-Vi får behandle det i styret tidlig på høsten, men det hadde vært morro
å reise en tur til Frankrike!
Lindis Solvang og Tomas Bang Hauen
For en tid tilbake kunne vi lese om gatebarna i Brasil som ingen brydde seg om, som levde som tiggere og som også ble utsatt for undertrykkelse og drap. Så ble det skrevet et brev hvor det ble protestert mot brudd på menneskerettsloven og et krav om at noe måtte gjøres.
Det tok en stund før jeg fikk sendt dette brevet, forteller Birgit Andersen.
hadde å gjøre var å sette min signatur på dette massekopierte brevet jeg fikk utdelt i kirken. Jeg tenkte ikke særlig mer på denne saken før den store overraskelsen dukket opp i postkassa.
BREV FRA PRESIDENTEN
I postkassa lå det nemlig et brev til meg fra "Presidencia da Republica",
Brasil. Det tok en stund før jeg forstod hva dette betydde. I brevet stod det
at de takket for vår henvendelse og at det på instrukser fra presidenten,
var satt i gang tiltak for å bedre situasjonen for gatebarna.
INSPIRERENDE RESULTAT
Det gjorde godt å lese dette brevet. Det totalt uventede svaret fikk meg til
å forstå at arbeidet som Amnesty Internasjonal driver, bærer frukter. Og
at "det lille" du og jeg bidrar med, kan føre til store konsekvenser for
andre mennesker.
Øystein Aasheim