| Herman
Baggers gt. 1-3 N-3717 SKIEN Tlf +47 3552 9000 Faks +47 3552 9005 |
| . |
| Hovedsiden Hvem er vi ? Hvor er vi ? Hva skjer ? - Barn - Ungdom - Speider - Unge voksne - Alpha Veiviser'n - Indeks menighetens kontaktblad |
Veiviser'n
Nr. 6/92 - Årgang 6
Redaktøren har
ordet!
Andakt
Assistenter
Anne Marie opptrer i hjembyen
Harald Dønnestad - ny sivilarbeider
Slik feirer vi jul hos oss
Kristendomsskoleelevene 92-93
De røde vantene fra Canada
Trovassli
Julens møter
Mitt bibelvers
Ansvarlig redaktør: Hilde
Evensen Holm
Forventning
Hva er advent, mamma, spurte min 3 åring nå tidlig i desember. Med stor undring kikket hun på adventsstaken vi hadde henta fram, kalenderen med små gaver og alt det andre som hører adventstida til.
Og med ett lys tent i staken vår snakket jeg om at Jesus ble født, og at det skal vi feire når det er jul, og at nå i advent venter vi...
Julies forventning og glede over alt dette ekstra som desembermåneden fører med seg gav meg grunn til ettertanke.
Så fint å ha forventningen og gleden i behold nå i førjulstida, og det gav meg en påminnelse om bevisst å skyve stress og mas tilside.
Jeg håper også at dette julenummeret av Veiviser'n er med på å gi glød til
FORVENTNINGEN over julehøytiden. Tenk om vi voksne også kunne gi forventingen plass i hjertene!
- Og God Jul til dere!
Hilde Evensen Holm
Snø...
Snø faller stille ned og dekker en svart jord. Det er vinter og mørketiden lyses opp av et hvitt dekke..... Alt blir så trivelig. Trærne står som om de skulle fått "julestasen" på. Skogen nikker og sier: " Kom inn til meg, så skal du få slappe av fra alt julestrevet." Lyset og renheten gjenspeiles overalt.
Men snøen kan også være voldsom... når den fyker rundt hushjørnene og du knyter igjen anorakken, så du knapt får puste. Du får lyst til å flykte unna. Allikevel vet du at når stormen gir seg, ligger snøen der som et fløyelsmykt, hvitt teppe og smykker landskapet.
Guds ord snakker om snø. I Salme 51,9 "...vask meg, så jeg blir hvitere enn snø", og videre leser vi i Jes. 1,18 "...Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø,...". I begge disse versene er det tilgivelse fra synden det snakkes om. Guds tilgivelse er stor nok, selv om alt synes håpløst for deg.
Bønnen er den eneste veien å gå, for å bli kvitt dine onde tanker og handlinger. Da kan Gud få rense deg. Han dekker over alt det gale du gjør.
Men bønnene dine kan besvares på ulike måter. Noen ganger kommer velsignelsene "dalene som stille snø", som sakte, men sikkert, dekker over det onde i deg. Andre ganger er oppgjøret med Gud mer stormfullt. Det er en kamp å få bedt om tilgivelse. Det stormer rundt deg. Guds godhet virker så langt borte. Men allikevel, etter at Gud har fått stillet uroen inni deg, står du glad, fri og lykkelig over at Gud enda en gang har tilgitt deg.
Snøen er ubeskrivelig vakker der den ligger i solskinnet. Like "vakker" kan du bli der du ferdes i hverdagen. Men, la Gud få rense deg så du blir "hvitere enn snø". Da vil Guds Kjærlighet kunne lyse gjennom deg til andre. Først da vil andre merke at Guds Kjærlighet er like fristende og fredfull som et solrikt landskap dekket med snø.
Kari N. Sæthre
Den minste klassen i søndagsskolen, det vil si fra 3 til 6 år - vokser stadig.
Det er 8-10 barn samla i den gruppa, og det er vanskelig for 1 voksen å "holde styr på" alle. Derfor ønskes
- 2 assistenter -
som kan bytte på å komme å hjelpe til på søndagsskolen.
Er du interessert - ring Tove B. Jensen, tlf.: 03 94 17 22!
Anne Marie opptrer i hjembyen
Etter å har fartet på kryss og tvers av det amerikanske kontinentet de siste månedene, er Anne Marie Sørensen hjemme på juleferie. Nå for jobbe for Up With People, organisasjonen som hun er knyttet til dette året.
Anne Marie har vært blant de som har fulgt ungdomskoret vårt, Con Amore trofast i mange år, og nå synger og spiller hun altså sammen med den internasjonale gruppen Up With People.
IBSENHUSET
Da Veiviser'n gikk i trykken var Anne Marie på vei inn i landet, men vi har fått vite at hun nå blir hjemme til rundt 20 januar. Da skal gruppen opptre i Ibsenhuset med Anne Marie på scenen!
PR-FREMSTØT
I tida fram til gruppen inntar byen skal Anne Marie, sammen med to andre ungdommer, arbeide som PR representant. Besøket i Skien skal legges til rette. Blant annet får hun som oppgave å finne vertsfamilier til 120 ungdommer, legge opp programmet for gruppen de dagene de er i byen og drive informasjonsarbeid om organisasjonen.
PÅ TVERS I USA
Anne Marie har siden i sommer reist tvers over USA fra Arizona i sørvest til Colorado, Kansas og Pennsylvania og over til Øst-kysten. Nå setter altså gruppen kursen for Norge og de andre skandinaviske landene. Anne Marie får også oppleve Canada før året avsluttes til sommeren.
VELKOMMEN
Velkommen hjem på besøk til både Anne Marie og de andre ungdommene som er på reisefot i år! Vi har jo blant andre ivrige ungdommer som Tid for Gud arbeidere dette året. De bringer Veiviser'n intervju med i vårt neste nummer.
Hilde Evensen Holm
Harald Dønnestad - ny sivilarbeider
Harald Dønnestad skal avtjene sitt sivilarbeid i Skien Bapist- menighet fra januar 1993. Dette ble klart etter at menighetsmøte i november gikk inn for dette. - Jeg gleder meg, sier Harald, som har vokst opp i menigheten.
Jeg ser virkelig fram til å begynne i denne jobben. I forbindelse med utdanning har jeg nå bodd flere år i andre byer. Det skal bli godt å legge vekk bøkene og gjøre noe annet noen måneder, og jeg er veldig fornøyd med å kunne få utføre siviltjenesten i min "hjemmemenighet"!
OPPVOKST I MENIGHETEN
Dette er det altså vår påtroppende sivilarbeider som uttaler. Snart fyller han 24 år, og vi overdriver vel ikke om vi sier at han er "født og oppvokst" i Skien Baptistmenighet. I januar begynner han i sin nye stilling, men det er foreløpig litt usikkert hva slags arbeidsoppgaver han kommer til å få.
OMSORGSARBEID
- Det er imidlertid temmelig sikkert at jeg kommer til å bruke mest tid
blant ungdommene våre. Det er her jeg ønsker å virke. Det kan også bli snakk om noe kontorarbeid. Dette vil det imidlertid bli mer klarhet i når det blir utarbeidet en arbeidsinstruks for stillingen min.
- ...Og så blir du vel vår nye vaktmester...?
- Å, nei!! Det er helt utelukket! Harald blir med ett svært engasjert. Fra en tilbakelent posisjon i sofaen retter han seg nå opp og begynner å gestikulere. Han skal tydeligvis gjøre det helt klart hva han mener: - Det er nemlig slik athar med vaktmesterarbeid IKKE er godkjent som sivilarbeid i en menighet. Det vil med andre ord si at den slags jobbing ikke er tillatt for meg. Dessuten føler jeg ikke at mitt kall er kirkevask hver uke. Det betyr selvsagt ikke at jeg avviser å skifte en lyspære i ny og ne, sier Harald med et smil om munnen og i en noe mer forsonende tone......
- Når fikk du idèen om sivilarbeid i Skien Baptistmenighet?
- Jeg vet ikke når jeg tenkte på det for første gang, men det hele kom i stand fordi Astri Holst spurte meg i september. Hun hadde vel hørt at jeg skulle ut i siviltjeneste, men jeg hadde vel ikke sendt noen signaler om at jeg ønsket å være i menigheten. Dersom ikke Astri hadde kommet til meg, kan det jo hende jeg hadde kommet med et utspill, sier Harald med et lurt smil...
- Du ser ingen fare i det å bli ansatt i "hjemmemenigheten"?
- Nei, det gjør jeg faktisk ikke. Situasjonen blir selvsagt en annen, men jeg tror vi alle kjenner hverandre så godt at det ikke bør bli de store problemene. Dessuten har jeg jo bodd vekk noen år nå, så situasjonen ville vel egentlig blitt ny for meg enten jeg kom tilbake som "vanlig" menighetsmedlem, eller som nå, som sivilarbeider.
- La meg forresten til slutt få med et ønske, og det er at jeg i løpet av disse 16 månedene skal få bety noe for noen, - at jeg kan gi noe av meg selv og fra Gud til andre. Dersom jeg kan klare det, vil jeg få en meningsfull tjeneste, avslutter Harald Dønnestad.
Odd Kløverød
Slik feirer vi jul hos oss
Gode gamle juletradisjoner holdes i hevd blant de tre familiene i menigheten som Veiviser'n har snakket med om julefeiringen.
- Tradisjonene er viktige å bringe videre, sier Mia Taranger i en av familiene vi besøkte i begynnelsen av adventstiden.
Mia Taranger står midt i fattigmannbaksten da Veiviser'n ringer, og en lettere oppjaget Mia ber oss ringe igjen om et par timer.
SMÅKAKER
Varme smultgryter og klissete deig er ingen spøk skal vi tro Mia, som forteller at småkakene, de er det knyttet tradisjon og hyggelige minner til, hjemme hos dem.
HJEMME
- Jeg liker å pynte og stelle til jul, sier Mia. - At det blir litt masete hører liksom med. Hos oss feirer julen sammen med familien. Vi er alltid hjemme her på julaften og har gjerne ungenes besteforeldre på besøk.
RIBBA...
Og ribba er en selvfølge på julaften hjemme hos Inge og Mia, og sønnene Stian, Sondre og Magnus.
For familien Bergsland i Siljan blir årets jul en annerledes
jul.
For første gang skal ikke pappa Tormod feire jul sammen med Solfrid og døtrene. Han skal er nemlig på jobb i Nordsjøen i jula.
UTEN PAPPA
- Det blir jo litt rart, medgir Solfrid, men legger til at dette har de innstilt seg på. - Det blir vel verst for ungene, de vil nok savne pappa, og har brukt adventstiden til å lage presanger som pappa skal få med seg på plattformen, sier hun.
TAR DET IGJEN
Nå kommer pappa Tormod hjem igjen til nyttårsfeiringa, og da blir han til gjengjeld også hjemme i hele januar. Og det er godt å tenke på sier Solfrid.
TILVEKST
Familien Bergsland har også fått et nytt lite faem nå før jul.
Tormod og Solfrid er blitt fosterforeldre til lille Helene (1 år), og storesøstrene Charlotte og May-Liss er svært så fornøyde.
BESTEFORELDREJUL
Julaften skal Solfrid og jentene feire hos Bergslands i Kilebygda, og der står det ribbe på menyen forteller Solfrid.
Pliktene kaller, også hos Else og Arne Holte, denne jula.
Når Veiviser'n spør Else hvordan julen skal feires hos dem, utbryter hun spontant: - Å nei ikke spør om det a` - jeg skal nemlig jobbe julaften i år! - Ikke akkurat det morsomste Else vet på en sådan dag, det er tydelig!
KALKUN
- Det var min tur til å jobbe julaften i år, - ikke noe å gjøre ved det, sukker hun. Ellers forteller Else at hos dem er kalkun tradisjon på julaften. Det har familien Holte hatt de siste 20 årene.
VARM JUL...
Else og Arne har også feiret jul 8 ganger i utlandet de siste årene. I gang i Belgia og 7 ganger i Zaire. Minnene fra den afrikanske julen er først og fremst gudstjenesten på kvelden, når afrikanerne kommer med de tente lyktene sine i mørket. Det var stemningsfullt, forteller Else.
JULEBARN...?
Nå blir det julaften på sykehusets fødeavdeling for Else i år, og resten av familien skal feire julaften hos Anette og Jarle og lille Sigrid.
Hilde Evensen Holm
Kristendomsskoleelevene 92-93
Det er Jon Arild Holte, Solfrid Henriksen og Tove Holst som går på kristendomsskolen dette året i Skien Baptistmenighet. Skien og Porsgrunn Baptistmenighet har slått seg sammen om undervisningen.
Dette ble gjort for å dele på arbeidet som kristendomsskolen innebærer. Et godt og koselig miljø er også lettere å skape, når en ikke er så få.
Fra Porsgrunn er det 3 elever; Ann Kjersti Bendiksen, Stig Tidemandsen og Kristin Tønnesen.
Undervisningen er hver 14 dag med 1.5 t. varighet. Annen hver gang er undervisningen i Skien. Inge Taranger har ansvar for kristendomsskolen hos i Skien. - Det var med varierte følelser at jeg sa ja til denne oppgaven, sier han, men legger kjapt til - Men følelsene er blitt mer og mer positive! Det er en kjempefin gruppe å jobbe med. Ungdommene er åpne og flinke til å snakke.
I Porsgrunn har Roald Midteide undervisningen. Materiellet som brukes har tittelen er "Våg å leve".
Veiviser'n ønsker disse unge lykke til videre, og ber om at menighetene husker dem med forbønn.
Kari N. Sæthre
De røde vantene fra Canada
Vi er i en liten svensk by for omtrent 70 år siden. Det nærmer seg jul. Skolebarna har for lenge siden begynt å glede seg og skrive ønskelister.
I andre klasse gikk det ei lita jente. Forskjellen mellom henne og de andre barna var at pappaen hennes ikke bodde hjemme. Han hadde ikke vært i byen på lenge. Han var visst på den andre siden avappaen til den lille jenta var nemlig sjømann.
De andre barna skrøt og fortalte til hverandre at pappaene og mammaene deres hadde forberedt en hel del før jul. Det eneste den lille jenta kunne fortelle var at hun skulle få ei fin pakke fra pappaen sin, for det hadde han lovet.
Hver dag da den lille jenta kom hjem fra skolen spurte hun mamma: - Når kommer pakka fra pappa? Hva tror du det er i pakka mamma?
Endelig en dag rett før jul kom den. Jenta sprang ut og fortalte til alle vennene sine at nå hadde pakka fra pappa kommet. Det ble julaften, og tiden kom da pakken skulle åpnes. Med skjelvende hender åpnet den lille jenta pakka si. Der lå et par røde ullvanter fra Canada. Selv om vantene var veldig fine, og kom fra et land langt borte, kunne en tydelig se hvor skuffet den lille jenta ble da hun fikk se vantene.
Tiden gikk, og skuffelsen ble glemt, også vantene. En dag i slutten av januar ble det veldig kaldt. Da jenta skulle gå til skolen, kom hun på vantene. Hun fant dem frem, og stakk fingrene i dem for aller første gang. Plutselig kjente hun at noe buttet mot fingertuppene. Da ble hun ivrig. Hun stakk nesa ned i vantene og lirket frem det som lå der. Og vet du hva det var? Jo, det var det nydeligste smykke du kan tenke deg. Gullhjerte omringet av perler.
Da tenkte jenta på hvor skuffet hun hadde vært på julaften. Nå var hun ikke lei seg lenger. Nei, nå var hun flau. Og hadde pappaen til den lille jenta vært der akkurat da, så ville hun ha gitt ham en ordentlig klem. Men det var han ikke. Derfor trakk jenta vantene godt på seg, trykket dem mot kinnene sine og hvisket:
- Tusen takk, pappa. Du er den snilleste pappaen i verden!
Slik er Gud
Gud ligner på pappaen i denne fortellingen. Gud gav oss Jesus i gave på julaften. Men det er så mange som ikke oppdager hvor verdifull gaven er. De skjønner ikke at Jesus er det viktigste av alt. Jesus er mye mer verdifull enn alle ting som finnes i hele verden.
.
Puh! For et aktivt stressende, men HERLIG liv! Her har vi ungdommene som absolutt ikke ligger på latsida, det er sikkert!
Nå sitter vi på Trovassli - trærne utenfor svetter under tyngden av flere centimeter med snø. I blant gir grenene etter for presset. Et stort snøflak løsner, - gli av og faller tungt ned. Vips - og greina spretter på plass igjen. Endelig! Det var deilig å få hvile ut, kaste av seg litt av den tunge byrden og slappe av. - Ta det rolig.
Ja, slik identifiserer vi oss med naturen her oppe. Vi ser oss rundt - på snøkledde fjell, på grantrær som står som gamle koner i svære kjoler, og på istapper som henger ned fra hustaket. Sola sender sterke stråler, som en eksplosjon fra en kald isblå himmel. Guds natur, Guds skaperverk, og vi kjenner Guds nærvær. Vi puster inn og tar imot, nyter det - kjenner på vår egen svakhet.
Vi tar - og vi gir. Livet - lærer oss at verden ikke kan trøste noen som ikke har gitt trøst selv. Vi får heller ikke noe som vi ikke selv har skjenket andre. Oss imellom bytter vi bare - Gud alene gir, han alene.
Derfor trengs en helg som dette. Hvor vi har tid til Gud, uberørt av det moderne samfunns?/sivilisasjons mas og jag. Hvor vi opplever at vi styrkes. Strykes gjennom å gi og å få. Noen kommer tilbake til sin Gud, andre finner ham for første gang. Og det er godt, - og viktig. For oss selv -og for vekst, samhold og fellesskap i ungdomsgruppa.
Og det gjør godt. Tillat meg å si at vi fortjener detber hadde nemlig pangstart. Kortur fra fredag 30. oktober til søndag 1. november. Vårt kor ble bedt om å synge både på kveldsmøte og gudstjeneste på ØBU-treffet i Tistedal. Og for ikke å glemme Gospelnighten vi hadde på lørdag. Apropos gospelnight - som de spreke ungdommer vi er fulgte vi opp med nok en gospelnight lørdagen uka etter. Denne gangen i Gjerstad. Vi hadde to KJEMPEFINE helger, og virkelig følte at vi fikk gitt noe gjennom sangen.
De to neste helgene nøt vi som "verter". Først for Siljan Ungdomskor som imponerte oss stort. Flotte talenter, glød og entusiasme. Vi fulgte på med "Agatos" fra Oslo 1. Baptistmenighet. KJEMPEFLOTT. De hadde et enormt repertoar, og de gav oss utrolig mye. De fulgte opp med konsert på MusikkCafèen og sang på gudstjenesten forrige søndag.
Ja, og her sitter vi nå. Tenker litt forvirret tilbake. Summer oss, prøver å fordøye. Tenker på adventskonserten og teller dager til jul. "Åh, livet er herlig," sukker vi lykkelig og takker Gud.
Tonje Nilsen
Søndag 20. desember kl. 17 00
Vi synger julen inn.
Torsdag 24. desember kl. 15 30
Familiegudstjeneste
Fredag 25. desember kl. 11 00
Høytidsgudstjeneste
Søndag 27. desember kl. 16 00
Menighetens romjulsfest, - for alle!
Fredag 1. januar kl. 18 00
Felles møte med Porsgrunn
(I Porsgrunn)
Tirsdag 5. januar kl. 18 00
Speidernes julefest
Alle er hjertelig velkommen!
Veiviser'n ønsker deg
en god jul og et godt nytt år!
.
- I dag: T o r m o d B e r g s l a n d
Tormod hilser dere alle med noen vers fra Romerne 13,8:
Bli ingen noe skyldig,
annet enn det å elske hverandre.
Den som elsker sin neste,
har oppfylt loven.
Det er mye kulde og ensomhet i vår verden i dag. Derfor skulle jeg ønske at vi alle i langt større grad kunne vise omsorg og bry oss om hverandre.