Herman Baggers gt. 1-3
N-3717 SKIEN
Tlf +47 3552 9000
Faks +47 3552 9005
Hovedsiden
Hvem er vi
Hvor er vi
Hva skjer ?
- Barn
- Ungdom
- Speider
- Unge voksne
- Alpha
Veiviser'n
Indeks
menighetens kontaktblad
Veiviser'n
Nr. 4/03 - Årgang 17
Redaktøren har
ordet!
Pastorens hjørne
Gjenreising og forsoning i
Kongo
Misjonsteam til Sierra-Leone?
Mast: Vokse i modenhet
Anerkjent kirke!
Gudstjenester og møter
Fra menighetsrådet
Kristendomsskole og 9 døpte!
Track is fun!
Beste leir på 30 år!
Juniorleir på Kornsjø
Tid for lederskap
Bønnesamlinger i kirka
Pastoren i ny "drakt"
Mitt sangvers
Ansvarlig redaktør: Kari N. Sæthre
En liten tankevekker
Vinteren står for døren. Høsten har allerede gjort sitt inntog med
skjønne farger og ikke minst kulde og rim. Naturen forbereder seg på en
vinter. Den drar til seg all livskraft, for så å lagre den til neste vår
og sommer. Jorda blir hard, kald og svart.
Hvor blir alle de skjønne plantene i hagen min av? Hadde jeg ikke visst og
erfart det, hadde jeg vel trodd at alt i hagen ble borte for bestandig.
Det er godt det ikke er slik. Jeg vet og har erfart at når våren og
sommeren kommer, med varme og regn, begynner det å spire igjen. De samme
blomster dukker opp i hagen, og ofte litt større enn året før.
Har du tro på at Gud kan bruke deg denne høsten? Eller har du mistet troen
på en Gud?
Ser du på den kalde jorda og tenker…. ”Her er det ikke mulighet for at noe
skal kunne vokse.”
Reflekterer du dette til ditt liv vil du kanskje si …. ”Gud, mitt liv er
helt håpløst. Jeg har rotet til alt. Ikke Du en gang kan greie å gjøre noe
fornuftig med det”.
Men jeg har erfart at Gud kan. Jeg vet at han lar det spire og gro i hagen
min om våren.
På sammen måte må vi ha tiltro til at Han greier å ordne med deg og meg.
Det står i Matt. 6.30f: ”Når Gud kler gresset på marken så fint, det som
står der i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da
kle dere?” Du er ikke oppgitt eller for håpløs for Gud. Du er altfor
verdifull til det.
Veiviser'n har nå fått ny redaktør
Odd Kløverød har i mange år hatt ansvaret. Han har gjort en kjempefin
innsats. Så tusen, tusen, takk Odd. Arbeidet ditt har vist at det nytter.
Kari N. Sæthre
Arbeide for eller i Herren?
Hvorfor sitter hun der? Hun kunne vel heller hjelpe til i stedet! Marta ser på Maria der hun sitter ved Jesu føtter, og hun kjenner seg mer og mer irritert over at hun må gjøre alt selv. Vi kjenner godt til fortellingen om de to søstrene Marta og Maria. Og vi kjenner til problematikken med å finne en god balanse mellom arbeid og hvile, mellom å gjøre “nytte” og å sitte ved Jesu føtter.
Fra vår tidligste barndom lærer vi oss å gjøre rett og skjell for oss. Vi skal være flinke på skolen, i idrett, og vi skal være riktig kledd – slik at vi blir akseptert. I arbeidslivet handler det om å være nyttige, effektive og kunne produsere. En bedriftsleder er resultatansvarlig og skal påse at bedriften går framover og er lønnsom.
I den forbindelse er det viktig å samtale litt om hva som er tanken med menigheten. Hvorfor finnes vi som menighet? Vi sier så ofte at vi er til for verdens skyld, - for at vi skal møte de behov som finnes i samfunnet. Og visst er det sant og rett! Men er det hele sannheten? Er det slik at min relasjon til Gud bare handler om til hvilken nytte han kan være for meg i min hverdag og i min tjeneste? Er det slik at jeg søker Gud bare for å få kraft til tjeneste og for å få den hjelp jeg trenger i mine bekymringer? Er det slik at jeg søker Gud bare på grunn av de fordeler han kan gi og ikke på grunn av at han er den han er?
Både i Det gamle og i Det nye testamente ser vi at relasjonen til Gud i form av tilbedelse, lovsang og nærhet kommer foran tjeneste og oppdrag. Ut fra dette kommer alt annet som vi skal gjøre i verden. Når Gud får være sentrum, faller alt annet på plass og får sine rette proporsjoner. Da blir alt arbeid et arbeid “i Herren” og ikke et arbeid “for Herren”.
Når Jesus kalte disiplene, sa han først: “Følg meg!” Siden fulgte tilbudet: “Jeg skal gjøre dere til menneskefiskere!” Denne rekkefølgen er avgjørende for oss og viser hvor viktig det er at min relasjon til Jesus er grunnlaget for all tjeneste og alt arbeid i Guds rike.
Ingemar Fhager
Syv år med borgerkrig har satt sine spor også i Bas-Uélé – området i det nordlige Kongo. Hus, skoler og helsestasjoner er blitt ramponert av soldater fra forskjellige politiske grupperinger, ofte i allianse med soldater sendt av regjeringene i Rwanda og Uganda. De har tatt seg til rette, stjålet og plyndret.
Dette kunne Kumbowo Manzinga, presidenten i Baptistkirken i Nord Kongo (CBCN – Communauté Baptiste du Congo Nord) fortelle under besøket i Skien Baptistkirke søndag formiddag 5 oktober. Med seg hadde han sin kone, Yertilu Zeno og Jean Behte Osito, lederen for jordbrukprosjektet i Likati .
Yertilu forttalte at helt nødvendig utstyr som symaskiner og rismaskiner, sendt ut fra Norge, som gjorde kampen om tilværelsen lettere for kvinnene, var blitt stjålet . De trenger hjelp til å bygge opp det ødelagte og gjenreise tillit og engasjement blant de kristne, gi dem håp og vise at det nytter. De fleste kristne tilbringer ukedagene på åkrene, 10- 30 km til fots fra der de bor. Her kan de dyrke det de trenger for å overleve. Til kirken kommer de i helgene for å være med på gudstjeneste. Å drive organisert menighets-arbeid på denne måten blir svært vanskelig.. Mens en venter på bedre tider , fred og utvikling i Kongo, forsøker kirken å vise at Guds kjærlighet er annerledes og betyr å bygge opp det ødelagte og hjelpe folket som er i nød.
Baptistkirken i Nord Kongo har ca. 30.000 medlemmer. 71 pastorer og rundt 300 evangelister forkynner evangeliet ved sentrene og i de mange skogsmenighetene. Fra pastorskolen i Bondo , hvor det hele tiden har vært virksomhet, ble det uteksaminert 13 nye pastorer i vår. Utdanning av evangelister skjer på de andre sentrene i Buta, Bili, Monga, Koteli og Likati. Å bygge opp igjen helsearbeidet , skole-arbeidet, barne- og ungdomsarbeidet og arbeidet blant kvinnene er prioriterte områder. Kumbowo sier:
”Krigen i vårt land har ført til mye vondt. Det er mye vi ikke har noen løsning på, men vi er glad for å høre at dere ber for oss og vil hjelpe oss slik at barna igjen får gå på skole og de syke får medisiner.”
Skien baptistmenighet har gjort seg bemerket på det lille stedet Ndikinimeki i Kamerun. Rundt 30 000 mennesker tilhører denne folkegruppen og de er spredt over et område like stort som Telemark fylke. Else og Arne har hatt det privilegium å arbeide her i to år for Europeisk Baptistmisjon, Arne som rektor for et teologisk seminar og Else som jordmor.
Takket være midler og innsats fra Norge ble hele prenatal- og fødeavdelingen ved helsesenteret pusset opp. Innsatsen stod et team fra Skien baptistmenighet for. Ved fødeavdelingen ble det gamle elektriske systemet erstattet med nye installasjoner. Rustne tak ble malt og legeboligen fikk en ansiktsløfting. Teamet bestående av Magne Hultgren, Henry Arne Solvang, Ronald Brynhildsen, Pål Ellefsen og Marika Hultgren, var der i to uker. Deres innsats ble tatt imot med stor glede og beundring.
Hadde det vært en idé for Skien baptistmenighet å ha menigheten i Ndiki som en vennskapsmenighet? Det er mye vi fremdeles kan hjelpe dem med uten at det behøver å koste oss så mye. Samtidig vil en slik kontakt med en søstermenighet i Kamerun kunne berike vårt misjonsengasjement og gi den mening og nærhet.
Arne Holte
Skien baptistmenighet har blitt forespurt av den Europeiske baptistmisjonen EBM og vi kan stille med et frivillig misjonsteam for dugnadsinnsats i Sierra Leone i Vest-Afrika.
Landet har tidligere vært herjet av borgerkrig og er et av de fattigste områdene i verden. Misjonsarbeidet skjer gjennom det lokale baptistsamfunnet – Baptist Convention of Sierra Leone – og består av evangelisering, kirkevekst, helsearbeid og undervisning. Gjennom årene med borgerkrig opplevde kirkene en stor tilstrømming av mennesker og mange ble frelst. Et eventuelt misjonsteam fra Skien vil bli forespurt om å sette i stand en bygning for misjonsarbeidet.
.
Vokse i modenhet
Menighetsvekst er en naturlig del av et fungerende menighetsliv. Stagnasjon og tilbakegang er tegn på at noe ikke stemmer. Menighetsvekst betyr noe mer enn at medlemsantallet øker. Menighetsvekst handler om å vokse både i kvantitet og i kvalitet.
Vi tror at menighetsvekst handler om vekst på fire forskjellige områder: Å vokse i Modenhet, Antall, Samhørighet og Tjeneste (MAST). Vår visjon er å vokse på alle disse områder. I dette nummeret av Veiviser’n ser vi på det første området – Modenhet.
Å vokse i modenhet handler om at Gud vil forandre våre liv slik at hans vilje får skje. Det berører alle områder i våre liv. Paulus taler om at “Kristus må vinne skikkelse i dere.” Gal 4.19. Han taler i Rom 12.2 om at vi skal “la oss forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje.”
På liknende måte som et barn utvikler seg i kunnskap, forståelse og erfaring, så forventes det at vi vokser som Guds barn. Et barn “lar seg forvandle” gjennom kjærlighet, forbilder, å møte andre mennesker og situasjoner, gjennom motgang og veivalg. På disse og mange andre måter dannes et menneske og vokser i modenhet.
Å vokse i modenhet handler om lære å kjenne Kristus, å la seg lede av ham i alle situasjoner.
Men det handler også om å få større innsikt i den plan Gud har med verden, med menigheten, vårt kall og vårt oppdrag. I brevet til Efeserne ber Paulus: “Måtte han gi deres hjertes øye lys, så dere forstår hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik arven er for de hellige, og hvor veldig hans kraft er hos oss som tror.” Ef 1.18-19
Her ser vi at det å vokse i modenhet også betyr å bedre forstå hvem vi er i Kristus og hvem vi er som menighet.
Lenger frem i brevet taler han om “den hemmelighet” vi har som kristne. Ef 3.2,4,5,9
Hemmeligheten handler om at vi som kristne ser annerledes på verden, tiden og tingene enn de som ikke er kristne. Vi kjenner til noe som ikke andre vet noe om. Vi vokser i innsikt om at vi faktisk er gjester og fremlinger i denne verden, og at vi som menighet er et tegn på noe nytt som Gud vil danne iblant oss.
Ingemar Fhager
Skien baptistmenighet har fått et kirkebygg, som syns i landskapet. Dette har også Skien kommune lagt merke til. Kirkebygget har en spennende arkitektur og syns godt.
I forbindelse med utdeling av byggeskikkprisen -2003, som ble gitt til et privathus, fikk Skien baptistkirke en hederlig omtale av kirkebygget. Vår pastor, Ingemar Fhager, mottok mandag 6. oktober et diplom og et porselensfat, som et synlig bevis for dette.
Så DET NYTTER å tenke litt annerledes
.
- Litt om programmet framover...
• November
2. nov. kl. 17.00: Sanger vi gjerne synger
Dette blir en samling lik den vi hadde i februar. Her vil noen personer i
forkant få velge en sang som betyr noe spesielt for dem. De vil få
muligheten om å si litt om sangen og en eller flere av menighetens sangere
vil fremføre denne.
9. nov. kl. 18.00: Temasamling med Solveig Høegh-Larsen
Solveig Høegh-Larsen er familieterapeut. Hun er kontaktperson for personer
som har blitt utsatt for ulike type krenkelser i kristelig sammenheng. Hun
vil sette dette temaet på dagsorden for oss denne kvelden og informere om
sitt arbeid.
23. nov. kl. 17.00: Misjonsmøte
Misjonsmøte med Arne og Else Holte, Magne Hultgren, Arnhild Edvardsen m/
flere. Dette blir en samling med misjon i sentrum, både visuelt og med mat.
Samlingen blir i underetasjen i kirken. Opplev en eksotisk kveld i
høstmørket.
30. nov. kl. 17.00: Sang og musikkfest i Ibsenhuset.
Vår menighet satser stort og vil fylle Ibsenhuset denne kvelden.
Overskriften blir ”Kom å se” og alle blir oppfordret til å be med familie,
venner, kollegaer og naboer til denne samlingen. Hele menigheten
mobiliseres og alle menighetens kor vil delta.
• Desember
5. des. kl. 17.30: Adventshygge
Som tidligere år bli det kakesalg, åresalg, trekking av høstlotteriet og
kafeteria.
(Minner om gevinster til åresalg, som kan leveres komiteen)
Se fast ukeprogram
.
Det nytter!
Er Skien baptistmenighet et redskap for Gud?
- Kirken er så å si åpen hele uken, med tilbud til alle aldersgrupper!!
Hvor er så Gud i vår bruk av tid og krefter?
- Vi ønsker å vokse nærmere Gud - nærmere hverandre og nærmere mennesker i
Skien!
Dette er målsettingen vår - men nytter det? Får vi det til?
Ja, jeg har tro på den forkynnelsen og det arbeidet vi har. Mange sier de
opplever at de har kommet nærmere Gud, at de har fått flere/nye venner i
kirken, og at de ofte møter nye mennesker der.
Nærmere Gud
-Det er flere som kommer til kirken, er med på Alpha, bibelgrupper, eller
smågrupper. Møtene våre fokuserer på dette. Folk i alle aldre søker mer
undervisning og derfor inviteres det til lederkurs denne høsten (PS. Ikke
bare for ledere. Se s. 15).
Nærmere hverandre
-Vi kommer nær når vi velger å møte hverandre, enten det er på møtene
våre, på dugnad eller på kafé. På menighetshelgen på Langesund Gjeste-gård
var det over 100 samlet!
De unge er ikke bare sammen, men sender også bønnetekstmeldinger til
hverandre!
Nærmere menneskene i Skien
- Kirkedørene våre er blitt åpnere! Nye mennesker kommer til kirken.
Pastor Fhager har i sommer tatt med seg bønnekrukken og gått på «gater og
streder». Dette har gjort at bønnen og møte med nye mennesker har endret
vårt fokus fra «oss selv». Og så må vi ikke glemmer alle de som
inviteres/kommer til de ulike aktivitetene våre.
Så kommer nei-et:
-Uttrykket «Vi vil, men får det ikke til» er vel levende i hver av oss til
ulike tider. Vi må også spørre oss selv om det er noen som ønsker å gå inn
gjennom kirkedørene våre, men som ikke tør eller orker! Selv om vi er
aldri så fornøyde med oss selv og Gud, så står det fortsatt mennesker på
utsiden av kirkedørene som søker etter en kjærlig Gud….!
Jeg tror likevel det nytter!
-Min bønn er at vi må få visdom fra Gud til å si og gjøre de riktige
tingene!
Ingrid Eikland
Fem gutter og fire jenter, har valgt å gå på kristendomsskolen i kirken vår. Jenny Brynsholmen og Ingmar Fhager skal undervise disse ungdommene om kristentro og hva det er å leve som en kristen. De 2 nye elevene er:
Julie Holm, Joakim Løberg, Even Aasheim, Victoria Berg Jensen, Kyrre Erlend Gonsholt, Linnea Dale, Adeline Edvardsen, Joakim Hjort, Ole Andre Kløverød
9 flotte ungdommer døpt!
I begynnelsen av august ble menigheten vår 9 medlemmer rikere.
Dette er 9 ungdommer, som på hver sin måte, ønsker å fortelle at Gud lever og er noe å satse livet sitt for.
Ta godt imot disse nye, og la
dem føle at menigheten bryr seg om dem, både med forbønn og omtanke:
Steffen Koth, Benedicte Knutsen, Eli Bakkevold, Silje M. Jensen, Kjerstin
Taranrød, Anniken Taranrød, Even Aasheim, Andreas Eriksen og May Bente
Heitmann.
.
Minnene etter en av de beste ungomsleirene noen sinne, lever fortsatt; Bil-knusing, såpebowling,
håndlaget bløtkake, lovsanger og vitnesbyrd, var noe av det som sto på programmet.
Som dere nå kanskje allerede har skjønt, var TRACK 03 en kjempe-happening for ungdom som har begynt på ungdomsskolen. Leiren var en del av ungdomsopplegget på landsmøtet i Oppdal. Ungdommer fra baptistmenighetene over hele landet, møttes her til felles aktiviteter, bønn, lovsang og fellesskap.
Det som er sikkert, er at noe av det viktigste var det å kunne møte andre kristne fra forskjellige steder av landet, utveksle erfaringer og andre nyttige trekk for å styrke troen på Gud. Håper at så mange som mulig kommer neste år, på Track 04!
Knut Andreas Eikland
Ungdommene var i år igjen på Vegårtun fra 2. – 8. august. Med Harald Dønnestad og Stian Taranger som leirsjefer, var det ikke rart at det ble en sinnssyk kul leir. Det var masse aktiviteter med bl.a. leirkor som Eyolf Dale ledet. Men også vanvittig bra kveldsmøter. Ingen på leiren tenkte på å lengte hjem en gang. Det var sinnsykt kult!!
Kent Remi Westergren og Kai Tore Bakke var leirprester. Tirsdag kveld var det leirbål. Kjerstin og Åselill stod for underholdningen, som var kjempemorsom. De hadde også ansvaret for kulturmønstringa på torsdag kveld. Ungdommen bidro med blomsterbuketter, dans og sang .... og Kjerstin og Åselill i fine bunader, delte ut vestlandslefse til vinnerne. Også i år fikk vi sjansen til å gi penger til misjonen. Dag Frode Vaagsnes fra Arendal hadde også i år, mange kreative ideer for å samle inn penger. Det ble samlet inn 10640 kr.
Spør du en som var på Vegårshei i år om det var bra der, vil de svare “Ja, iallfall den siste kvelden”. Lurer du på hva som skjedde, så er det ikke lett å forklare. Først hadde vi ett kjempe fint møte med Kai Tore. Han snakket om at vi er en “Sprell levende gave fra Gud”. Kvelden fortsatte med lovsang og vitnesbyrd. Etter vært som kvelden gikk, fikk vi tilbudet om å gå eller fortsette å være oppe i salen og synge. Ingen gikk, alle ble stående. Noen begynte å danse bak i salen. Til slutt dansa de fleste eller stod og hoppet av glede og takknemlighet til Gud. Til slutt stilte vi oss i en ring, mens vi sang lovsanger. Slik stod vi nesten en time og det var få som gikk fra det møte uten tårer i øynene. Det var en sterk opplevelse, og jeg tror ingen glemmer den kvelden så lett.
Silje Jensen
Jeg hater knott! – Kjekt utgangspunkt for ei uke på leir hvor knotten er utrulig intens. Samtidig var jeg sliten etter en hektisk vår med jobb og flere eksamener. Men på leir skulle jeg jo for siste gang. Juba-folket var i motsetning til meg - topp motiverte! Så hva skjedde med meg? Kom jeg hjem som et fullstendig utslitt vrak.
Nei, - jeg gjorde ikke det!
For det første hadde vi med oss noen flotte unger som fort ble kjent med andre, som tok seg av andre, som var positive selv om tøy og sko var vått, som fisket, som danset, som leste fra Bibelen, som sang om Jesus.
For det andre er det fint å dele et lederfellesskap med ledere fra ulike steder. Vi camperer sammen i nesten ei uke og blir godt kjent. Det innebærer at vi gir til hverandre – og får noe fra hverandre.
For det tredje så var vi mange ledere fra Skien. Det var fint for ”oss gamle” (Roy, Rune, Jenny og meg) å få forsterkninger fra Steffen, Magnus og Kristine, som gjorde en kjempejobb.
Alt dette førte til at jeg kom hjem og følte meg uthvilt i stedet for utslitt. I Guds rike kalles dette velsignelse.
Solfrid Bergsland
Menighetens nye ledertreningsprogram heter Tid for lederskap. Kurset vil starte opp 6. nov. 2003 og bestå av 4 samlinger. Den siste samlingen er en weekend til Donsø utenfor Göteborg 23.-25. april 2004.
Pastor Ingemar Fhager sier at kurset er en unik mulighet for deg som er leder i Baptistkirken eller som tenker på å bli det. Kursinnholdet vil bestå av 3 hovedtema. Lederskapets utgangspunkt med fokus på det indre livet og at Jesus kaller oss først til fellesskap. Videre tas lederskapets posisjon opp med innstillinger og holdninger. Samtidig som både fallgroper og muligheter ses på. Til slutt tas lederskapets utøvelse opp, som inkludere både personlig utrustning og Den Hellige Ånds gaver.
Målet er at dette vil være et kurs som deltakerne sent kommer til å glømme! Det skal være en møteplass for ledere og lederinteresserte. Med studie og samtale omkring bibelens syn på ledere og lederskap. Deltakerne skal oppdage sine gaver og muligheter og oppleve gleden i å være leder til sammen med andre. Slik at de kan veilede mennesker til tjeneste i Guds rike.
Jan Sæthre
I en travel hverdag kan det være godt med en stille stund.
Kirka vår er åpen for bønn:
- Tirsdager mellom 11.00 – 13.00 ( Åpen kirke)
- Onsdager fra kl. 18.15 – 18.45
( ungdommen + flere samles i underetasjen før Con Amore øver)
- Torsdag fra kl. 19.30 – ( Ikke de torsdager det er menighetsmøte)
.
- Ny? Min “kaftan” er faktisk 23 år gammel, men siden den ikke brukes så ofte, holder den seg godt…
Det var i et bryllup for noen uker siden at Ingemar Fhager dukket opp i en drakt ingen kjente igjen. Men alle syntes det var et flott plagg! - For meg er dette en høytids-, fest- og embedsdrakt.
Jeg bruker den som oftest i bryllup og begravelser. I gravferder har den en praktisk nytte ved at ingen skal være i tvil om hvem som er presten. Mange forventer jo at presten ser litt annerledes ut. I Sverige er det ganske vanlig at pastorer og prester i frikirker har en kaftan nettopp av den grunn. Bare mørk dress og hvit krage kan av og til være litt lite dersom en ønsker å skille seg ut, sier Fhager, der han går fram og tilbake mellom soverommet og stua. Veiviser´ns utsendte har nemlig forlangt et bilde av pastoren i finstasen. Da må det selvsagt skiftes og prøves og ordnes...
Ikke fra Cubus?
- Nei, denne er sydd av en skredder i Örebro, sier Anna-Lena. Hun er egentlig litt sliten etter at hun nettopp har syklet hjem fra jobb, men når mannen skal ha på kaftanen, må hun selvsagt bistå…! - Den koster jo en god del også, sier Ingemar fra soverommet. - Siden dette plagget er sydd av en skredder, må man nok opp i en 10-12.000 kroner. - Av og til låner han den ut til kollegaer også, sier Anna-Lena i det Ingemar kommer inn igjen - ferdig påkledd…- Nå, skal vi kanskje ta et bilde i “biblioteket”??
Odd Kløverød
Sonja Øverbø har valgt en sang, som har rørt ved noe dypt i hennes
hjerte.
Det er en kort tekst, men den inneholder så mye. For meg er den like
aktuell i dag, som i går. Den gir meg håp og tro for i morgen.
Jag böjer meg, inför Dig
och bekänner min synd.
Jag böjer mig, inför Dig
så Du kan lyfta av den tyngd
som blivit allt för tung att bära
och som nästan krossat mig.
Jag böjer mig, inför Dig,
och ber Dig, Jesus, forlåt mig.
Då ser jag dina sårmärkta händer,
som lyfter oket av.
Och jag hør din røst som säger:
Mitt barn, Jag din synd forsonat har.
Se dig aldrig mer tillbaka.
Det som var ditt nederlag,
har på korset blivit kvar.
Mel./ tekst: Ingalill Vaim