Herman Baggers gt. 1-3
N-3717 SKIEN
Tlf +47 3552 9000
Faks +47 3552 9005
Hovedsiden
Hvem er vi
Hvor er vi
Hva skjer ?
- Barn
- Ungdom
- Speider
- Unge voksne
- Alpha
Veiviser'n
Indeks
menighetens kontaktblad
Veiviser'n
Nr. 2/03 - Årgang 17
Odd har
ordet!
Pastorens hjørne
Nytt initiativ: Ut på tur!
-Team i Ndikinimeki, Kamerun!
Bente og Jan Runar har fått en sønn
Maleri i gave!
Gudstjenester og møter
Glimt fra menighetsrådet
Tilbake til sine røtter i Kongo
Konfirmantgjengen!
2 stillinger ledig!
Thomas ble med på "flyttelasset"!
Mitt sangvers
Ansvarlig redaktør: Odd Kløverød
Vi er privilegert!
Alt for mange i Norge klager over hvor håpløse mange ting er. Det er
for høye skatter og avgifter, for dårlig helsevesen, for dårlige
pensjoner, veier og skole. Bilene er for dyre, maten er for dyr, - for
ikke å snakke om alkohol, tobakk og bensin! Og hvorfor kan vi ikke tjene
mer når vi bor i et så rikt land?
Jeg blir av og til litt svett når folk klager slik, -selv om jeg muligens
enkelte ganger kan bli dratt litt med i sutringen selv. Egentlig skulle vi
hatt et spark i baken alle mann! Vi lever i verdens rikeste land. Vi
tjener for mye de fleste av oss, og av den grunn må bedrift etter bedrift
"flagge ut". Ingen har en velferd som oss, vi kan tro hva vi vil, vi har
en flott natur med ypperlige muligheter for friluftsliv og rekreasjon.
I kveld skriver vi 19. mars. Alle regner med at amerikanerne invaderer
Irak i løpet av få dager. Det vil helt sikkert føre til tap av
menneskeliv. Kanskje dras andre land inn i krigen også…. Like ved ligger
Israel. Deres problemer kjenner vi alle til. Andre steder i verden pågår
"glemte" kriger. Andre områder, ja hele kontinent, sliter med matmangel,
fattigdom og sykdommer. Om vi tar for oss land etter land, ser vi fort at
det bare er noen ganske få som har en standard som vår. Vi er utrolig
heldige som er født nettopp her... Jeg foreslår at vi øker dosene med takk
til Gud for akkurat dette, - samtidig som antall klager med fordel kan
reduseres betydelig.
Odd Kløverød
Men vi forkynner en korsfestet Kristus
Men vi forkynner en korsfestet Kristus. For jøder er dette anstøtelig og for hedninger uforstand, men for dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus Guds kraft og Guds visdom. 1 Kor 1.23-24
I menneskers øyne er påskens budskap en anstøtssten og uforstand. Et menneske, fastspikret på et kors reist på et henrettelsessted, blant forbrytere, tilsynelatende totalt hjelpeløs, overlatt til ensomhet, til menneskers vold og ondskap! Hvordan kan det finnes mennesker som tror at dette er Guds svar på menneskets lengsel og en seier over ondskap og død?
Hvordan kan det finnes mennesker som satser hele sitt liv på disse hendelsene og tror på denne mannen som døde på korset?
Korset er uforstand, noe anstøtelig som går imot det fornuftige, det logiske og det attraktive. Men Gud regner helt annerledes. Han har gjort verdens visdom til uforstand og Guds uforstand til visdom!
1 Kor 1.20-25. Gud har altså valgt å la det motsetningsfulle, det anstøtelige bli til frelse og liv for den som tror på påskens budskap.
Bibelen stiller korset i sentrum før Guds handling. Det som skjer i forbindelse med påsken, ses på som høydepunktet, midtpunktet og sentrum i Guds svar på ondskapen, synden og menneskets leting etter mening i tilværelsen. Gjennom historien har korset vært et samlingspunkt for mennesker som lengter, søker og ber om nåde og tilgivelse. Korset har en sjelden tiltrekningskraft. For den som en gang har vært der, forstår at nettopp der - ved korset - finnes liv og helse! Ingen forblir uberørt etter å ha vært ved korset.
Jesus døde på korset for oss – det er korsets hemmelighet. Korsets dag, var dagen som forandret verden. Den dagen viste Guds kjærlighet seg for hver og en av oss!
Å underfulle salighet. Å Kristi tornekrone, som mer en verdens visdom vet og hver en synd kan sone.
Jeg trenger nå til korset fram, fra syndens land meg vender, og gir min sjel liksom et lam i Jesu frelserhender.
Ingemar Fhager
Ut på tur!
- Det er koselig å møtes av og til utenom gudstjenestene, sier Målfrid Bjella. Jeg og mannen min, Torgeir, er jo innflyttere. Vi tenkte litt på dette med fellesskap gjennom turer. Det er en fin måte å bli kjent med folk på, - samtidig som vi blir bedre kjent i nærområdene.
Det er ingen helt ny ide Målfrid nå virkeliggjør. Det er over et halvt år siden hun begynte å tenke på det.
-Jeg nevnte det også for pastoren vår. Han syntes det var en veldig god ide og ba meg dra det hele i gang. Jeg inviterte Trond Andresen, Mette Aasland, Anette Stensbøl og Odd Kløverød til å bli med i en turkomité. De sa “ja”, så nå er vi menighetens selvutnevnte turkomité...
Komiteen tenker seg fotturer som ikke er mer krevende enn at de fleste kan bli med. Søndagene er blinket ut som turdager, og da er det særlig aktuelt med de søndagene det ikke er gudstjeneste på formiddagen. I starten satses det bare på et par turer i halvåret. Dersom det er mange som synes dette er trivelig, kan det selvsagt være mulig å arrangere fellesturer litt oftere.
Den første turen går i området rundt Rustankollen søndag 27. april. Fremmøte ved Lensmannsseter kl. 10.30. Dette området er kjent for sin blomsterprakt på denne årstiden. Her er det muligheter for både korte (Gamlestulen) og lange (Søgardseter) turer. Vi satser på å spise sammen. Alle må selv ta med mat og drikke.
Siste turen før sommeren blir for øvrig Holmefjell. Utgangspunktet her er Solvika kafe i Siljan, søndag 15. juni kl. 10.30.
Turkomitéen vil også utfordre friluftsinteresserte i menigheten til å ta med oss andre på tur, - kanskje til steder vi aldri har vært før. Vi kjenner jo folk både i Luksefjell og Siljan, så kanskje går høstens to turer i disse områdene. Har du et turforslag? Ta kontakt med en av oss i turgruppa!
-Og så håper vi å se mange av dere på tur til Rustan. Med all den blå - og hvitveisen som er i det området på våren, finnes det knapt nok finere steder i nærområdet, avslutter komitéen.
Odd Kløverød
Teamet var full av forventning og spenning når vi reiste til Kamerun. Opplevelsen overgikk alle våre forventninger. Møte med mennesker, menigheter, naturen, gleden og begeistringen er noe vi alltid vil huske.
At en fotball kan skape så mye glede og takknemlighet som vi opplevde flere steder i Kamerun, må bare oppleves. Gavene fra menigheten ble til stor velsignelse. Fødeklinikken fikk helt nytt elektrisk anlegg, taket på pastorskolen ble malt, og doktorbolig fikk strøm og flere rom ble malt. Søndagsskolen fikk flanelograf og to fotballag, en videregående skole, pastorstudentene og deres koner og en landsby fikk fotballer og håndballer.
Pastor Henri Matoukou og alle hans medarbeidere sender de varmeste hilsner og takk til menigheten vår og teamet for gaven og arbeidet som ble gjort i Ndikinimeki. Ronald Brynhildsen og Henry Arne Solvang la opp det elektriske anlegget i fødeklinikken og doktorboligen. Pål Ellefsen og Magne Hultgren sto for malingen, og Marika Hultgren hjalp Else i hennes arbeide i tillegg at hun underviste søndagsskolelærerne i bruk av flanelograf og lovsangsdans.
Teamet besøkte også tre menigheter, i Douala, Ndikinimeki og Ndokonabaho.Vi deltok med tale, sang og lovsangsdans. En stor opplevelse var sangen, gleden, dansen, entusiasmen og atmosfæren vi aldri vil glemme. Vi fikk møte Gud gjennom våre venner.
Etter møtet i Ndokonabaho gikk opp i landsbyen og overrakte vi en fotball og håndball til byens ungdommer. Rektor for skolen tok imot dem, og gleden og begeistringen dette medførte må bare oppleves. Den samme gleden opplevde vi når det lokale fotballaget, seniorlaget og den videregående skolen fikk sine baller.
Teamet fikk også møte byens ledelse, og ble invitert på byfest, og var med på feiringen av kvinnedagen. Vi var med på andakt og hadde time med pastorelevene.
Det er ennå mange uløste oppgaver i Ndikinimeki, og vi ble ønsket velkommen tilbake.
Magne Hultgren
I disse tider er det heldigvis ikke uvanlig at det blir flere menighetsbarn i kirken vår. De fleste venter i 9 måneder før resultatet kommer, men Bente og Jan Runar Hoppestad har ventet i 2 år siden de først begynte adopsjonsprosessen.
Prosessen har vært lang, men da det endelig skjedde noe, ja da gikk det fort. I februar fikk de et bilde av lille Andres og beskjed om at de måtte være klar til å reise på en ukes varsel. Turen til Colombia og byen slett ikke ut som han var vant til at damer skulle se ut. - Bente og Jan Runar merket i denne tiden at det var en menighet som ba for dem om at alt skulle gå bra. De vil i den forbindelse benytte anledningen til å takke menigheten for forbønn.
Jeg syns det måtte være en vanskelig oppgave å få en gutt på denne måten, men Bente kunne fortelle at hun hele tiden, mens de var i Colombia, var rolig. Selvsagt var det vanskelig å se på sin nye sønn at han ikke skjønte hvorfor han var blitt tatt bort fra sin fostermor og plassert hos to helt fremmede som dette. Men overgangen til de nye foreldrene ser ut til å gå forholdsvis greit.
Etter en uke med de nye foreldrene, kom det to mennesker til inn i Andres liv. Tore og Signe Jensen kom den lange veien fra Norge for å dele gleden med sin datter og svigersønn. Det var ikke så veldig rart at den lille gutten falt for sine nye besteforeldre. De ble også helt bergtatt av den lille skjønne tassen, så der var kontakten god med det samme.
Alle var innstilt på at det ikke går så fort i Colombia. Dette gjorde at de ikke ble helt frustrert av tempoet i prosessen. Før alle papirer var ferdige, fikk de en uke badeferie ute ved kysten. Her kunne de slappe av og bli litt mer kjent med den nye gutten sin. Så bar det tilbake til papirer og venting. Før de kunne få alt i orden, måtte en domstol avgjøre om de skulle få adopsjonen i orden. Rettsaken var fastsatt til mandag. Den ble så utsatt til tirsdag, for så å bli på onsdag. Så var det venting på nye papirer og pass. Det viste seg også at det ikke var så lett å få byttet om på billettene på flyene til Europa, men 13. mars kunne de ta med seg Andres og forlate Sør-Amerika for å komme til dette rare landet som heter Norge. Hjemme hadde tanter, onkler og bestefar møtt opp på flyplassen for å ta i mot dem.
Da jeg besøkte familien Jensen Hoppestad, fant jeg en harmonisk familie ved middagsbordet. To stolte foreldre kunne vise fram en blid gutt. Han hadde funnet seg godt til rette og hadde nettopp satt til livs en bedre middag. Det brede smilet og de flotte hvite tennene fortalte om en gutt som syns livet var herlig. Det manglet heller ikke med leker i huset, men den flotteste leken var de nye skoene som Bente hadde kjøpt i Bogota. Den ene av disse trasket Andres rundt med og det var ikke vanskelig å høre når han kom.
Veiviser'n ønsker Andres velkommen til Norge og Guds velsignelse over familien. Når Andres blir å se i kirken vår, håper vi at alle tar hensyn til at alt er nytt for han, men vi håper at han finner seg like godt til rette der som foreldre og besteforeldre.
Inge Taranger
Menigheten har fått et nydelig maleri av Kai Holien, som ble overrakt under kirkekaffen den 2. februar.
I den forbindelse sa kunstneren litt om tankene bak motivet på bildet. Undertegnedes umiddelbare reaksjon på motivet var "Livets seier over døden" og "Lysets seier over mørket". Maleriet er hengt opp i underetasjen, og det vil etter hvert få spesielt lys fra en spotlight i taket. Vi takker så hjertelig for den storslåtte gaven!
Hans Otto Dønnestad
• April
27. april 17.00: Åpen dør
Con Amore og Logos er med.
• Mai
11. mai 11.00:
Avslutning på Kristendomsskolen
Elevene deltar. Yvonne & Marita og Basis synger.
17. mai 18.00 (etter Borgertoget):
Nasjonalfest. Logos synger. Randi Larssen holder dagens tale.
Kafeteria før festen.
• Juni
1. pinsedag – 8.juni:
Menighetene i Grenland samles til gudstjeneste på Langesund Bad.
Se fast ukeprogram
.
"Det er så spennende å komme på gudstjeneste at det går ikke an å
la det være!" var en kommentar jeg fikk forleden søndag av en av våre
trofaste gudstjenestedeltakere. Og han er ikke den eneste som opplever det
slik. Vi gleder oss over og takker Gud for en pastor, sangere og musikere,
et programutvalg og et møtelederteam som gir oss gudstjenester med innhold
og kvalitet. Men det viktigste: Gudstjenestene er preget av en atmosfære
og en varme som bare Gud ved sin Hellige Ånd kan gi oss!
Gudstjenestene
Det blir mer og mer spennende og inspirerende å komme på gudstjeneste i
kirken. Og ekstra fint er det å se alle menneskene som kommer. Siden siste
utgave av Veiviser'n har vi bl.a. hatt samlinger som vi har kalt “Sanger
vi gjerne synger”, “Kom Hellig Ånd” og “Åpen dør” - pluss en forrykende
gospelgudstjeneste med Basis og Anki og Magnus Spångberg. Og hver gang har
det vært mellom 150 og 180 til stede. Disse gudstjenestene er ikke noe
underholdningstilbud! De er ett av de midlene Gud bruker i menigheten til
å påvirke oss med sin nåde og sin kjærlighet. Og de er et sted der han
kommer til oss med sitt tilbud om tilgivelse og frelse, overgivelse og
fornyelse. Gripende er det at så mange tenner et lys og ber en bønn for
seg selv eller andre! La oss som kristne være med i kampen for evangeliet
- også gjennom gudstjenestene!
“Et liv i vekst”
Samlingene er meget lærerike og inspirerende. En godt forberedt pastor gir
oss fordypning i ulike sider ved evangeliet - knyttet opp mot de visjoner
og mål vi som menighet har. Åpne og fine samtaler og noe å bite i er med
på å gjøre disse kveldene til en oase. Mange i menigheten har etterlyst
mer undervisning, og nå har vi virkelig fått et godt tilbud! Og her er det
plass til enda flere. Prøv å få med deg de siste tre samlingene: 29.
april, 13. og 27. mai!
Dåp
Søndag 6. april blir det dåp igjen, og vi er glade for hver og en som
velger å følge Jesus i dåpens grav. Dersom du har noen spørsmål i
forbindelse med dåpen er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med
Ingemar Fhager eller en annen du har tillit til.
Våre visjoner
På menighetsrådsmøtet den 20. mars brukte vi god tid til å samtale om
situasjonen i menigheten - sett i lys av de visjoner vi har fått og
arbeidsmål som er vedtatt for de neste to årene. Vi gikk gjennom alle
tilbudene vi har i menigheten og gledet oss over alt som Gud bruker til
velsignelse og vekst. På den annen side tok vi tak i det som kunne fungere
enda bedre - i håp å bli et enda bedre redskap i Guds hånd. Og
utfordringene står i kø! En av de største blir ved oppstarten til
høsthalvåret å legge forholdene til rette for nye husgrupper - for alle de
medlemmer og venner som ennå ikke er med i slike. Samtidig vil vi selvsagt
oppmuntre de husgruppene som allerede er i gang, til å fortsette med ny
glød.
Behovet for en øket bønneinnsats ble også understreket. Vi har et tilbud
hver torsdag kveld kl. 19.30, og det er til rik velsignelse for de som
kommer dit - og en styrke for menigheten.
Vi var enige om betydningen av å gå i Guds tempo og å utvise trofasthet i
det arbeide vi står i.
Landsmøtet
Årets landsmøte finner sted i Oppdal 8. - 13. juli
- med Oppdal og Lønset baptistmenighet og Vidar Bergsland som vertskap.
Mange viktige saker vil bli behandlet, bl.a. valg av ny generalsekretær.
Det er kommet inn forslag på 25 kandidater, 5 kvinnelige og 20 mannlige.
Tre personer har fått mer enn fem stemmer: Per Øvergaard, Tor L. Rønneberg
og Magnar Mæland. Blant de foreslåtte finner vi også Jan Sæthre.
En annen viktig sak er forslag til ny struktur i Det Norske
Baptistsamfunn.
Ledersituasjonen
Vi har - Gud være takk - mange villige mennesker i menigheten, som trofast
bruker de gavene Gud har gitt dem. Noen av dem har en lederfunksjon, og
det kan være ekstra krevende. Derfor er det godt å kunne dele litt også på
disse oppgavene. Til høsten slutter to av de tre hovedlederne for
ungdomsarbeidet, og ungdomsstyret har begynt å arbeide med å finne noen
til å ta over deres plass. I den prosessen ønsker menighetsrådet å være en
medhjelper. De tre lederne var derfor invitert til å bli med på det siste
møtet i menighetsrådet, der vi hadde en inspirerende og nyttig samtale om
situasjonen og den videre framdrift. La oss be om at Gud kaller villige og
tente mennesker til å gå inn i denne viktige oppgaven! I Speider’n vil det
også bli noen ledere som slutter til sommeren, og hovedlederne der vil bli
invitert til det neste møtet i menighetsrådet. Husk på alle lederne våre -
både med noen oppmuntrende ord og i bønn!
Hans Otto Dønnestad
Hele høsten 2002 gikk til forberedelse av en tur til Congo. Niesa mi, Beate som har afrikansk far, har i mange år hatt lyst til å reise ned for å møte sin far, som hun ikke hadde sett siden hun var 1 ½ år.
Siden jeg har bodd i Congo før, så visste jeg at dette kom til å bli en vanskelig oppgave. Landet var ødelagt av kriger, folket var fattige. Av transportmidler var det bare sykler og mopeder som ble brukt, siden veier og bruer var ødelagte.
Det fantes ingen misjonærer der lenger, utryggheten rådet og fortsatt var det geriljasoldater gjemt langs landeveiene.
Det var dette som ventet på oss da vi endelig landet midt inni jungelen.
Spenningen var til å ta og føle på. Beate som aldri har vært i Afrika før, skulle nå få oppleve å møte sin far, lære afrikansk kultur, og ta knekken på angsten hun hadde for krypdyr.
Min oppgave var å være tolk, og lære bort det jeg kunne om kulturen.
Det var 12 år siden jeg var der nede sist som misjonær, og det var lite som var forandret. Ingen fremgang, heller tilbakegang. Krigene hadde satt landet veldig tilbake. Ingenting var vedlikeholdt.
Folket overlevde på det de greide å dyrke selv. Overskuddet solgte de på markedet. Dette gav litt penger til klær. Skoletilbudet var dårlig og mange barn fikk ikke noen skolegang i det hele tatt. For min egen del så var det en opplevelse å få hilse på mange av mine venner som kom langveisfra for å hilse på. De kunne fortelle om grusomhetene de hadde opplevd som flyktninger inne i jungelen, men gjennom alt så hadde Gud vært med hele tiden og de hadde ikke mistet håpet eller troen.
Hensikten med turen for både Beate og meg, var å finne våre røtter, og vi fikk oppleve dette på hver vår måte. Hun fikk møte sin far, og sin kultur, mens jeg fikk møte mine venner og tilfredsstilt en del av mine savn.
Neste prosjekt blir å finne mulighet til å ta med hele min familie ned, bl.a. for at Adeline skal få møte sin far.
Til dere som gav en gave som skulle finansiere stæroperasjon til faren til Beate, vil jeg bare gi dere en takk. Han fikk pengene og ble veldig takknemlig, og ba meg hilse.
Dette er en tur og opplevelse som var viktig og som kommer til å påvirke fremtiden og jeg er takknemlig til Gud som gjorde en mulig!!
Arnhild Edvardsen
På konfirmasjonen er vi en gjeng på ni stykker som har det veldig gøy sammen! I begynnelsen av undervisningen var vi sjenerte og turte nesten ikke å si noen ting. Nå er isen brutt og vi prater hull i hodet på Ingemar og Jenny.
Vi har samlinger i kirken annenhver onsdag og
prater om viktige ting i livet. 4. april skal vi ha konfirmasjonsleir i
villaen her i Skien. Da håper vi at det kommer folk fra mange andre steder
også. Det blir veldig moro!
11. mai skal vi ha avslutning på konfirmasjonen. Da skal vi styre møtet,
og det hadde vært veldig kult om mange kom for å se på. Sang, dans, drama,
opplesning og intervju høres vel spennende ut?
Charlotte Bergsland
Miljøarbeidere i Con Amore!
Con Amore øver 3 av 4 onsdager i måneden. Vi er ca. 45 ungdommer som møtes fra kl.19.00 til kl.21.00. Medlemmene setter pris på at det er voksne til stede som har tid for dem. De lederne som er tilstede nå, gir uttrykk for at det er en takknemlig ”jobb”. Det er noen kjempeflotte ungdommer å tilbringe tid med!
Kvalifikasjoner:
- Glad i å være sammen med unge mennesker.
- Alderen din betyr ingenting.
- Kvinner oppfordres til å søke.
Stillingsbeskrivelse:
- Være i miljøet og se ungdommene.
- For å opparbeide tillit hos ungdommene, bør en være tilstede på hver
øvelse.
Velkommen til et godt felleskap! Kom gjerne innom en øvelse for å se!
Henvendelse Bente Jensen Hoppestad
-Jeg trives i Skien!
Tomas Fhager (19) har bodd i Falun, Mariestad, Örebro og Borlänge. Nå bor han i 2. etg. i huset til Else og Arne Holte i Skien og trives med det.
Jo da, jeg trives godt. I huset til Holte har jeg jo Rune og Jenny Petersen som nærmeste naboer, så det er bra. I menigheten kom jeg raskt inn i fellesskapet. Nå er jeg med i både speider, søndagsskole og ungdomsarbeid, så en kan vel kanskje si at jeg tilbringer det meste av fritida mi her. Nå har jeg imidlertid funnet en klubb som driver med innebandy, så da kan det kanskje bli litt aktivitet utenfor kirken også? Jeg har drevet med innebandy i 10 år, - det er veldig populært i Sverige. Heldigvis ser det ut til at det også er noen som spiller her i Skien.
Jobb,- eller ikke jobb..?
- Og for tida er du i vaskebransjen?
-Det stemmer. Før jul hadde jeg et vikariat i barnehagen på Borge-stad. Etter jul har jeg arbeidet på Storvask på Klyve. Nå ser det litt usikkert ut videre framover… Det er vel ikke tilfeldigvis noen av Veiviser´ns lesere som har en jobb på lur? Det har i alle fall vært bra å gjøre noe annet enn skole, for jeg var litt lei. Derfor passet det på mange måter bra at mamma og pappa flyttet, for da lå det bedre til rette for at jeg også kunne gjøre noe helt annet. Det var selvsagt en overgang å flytte for seg selv, men det går bra. Av og til må jeg hjem til mamma for å få vasket klær, og da kan jeg jo like godt spise litt også,
når jeg likevel er der…!
Studier i Sverige, eller?
-Jeg har ikke helt klare tanker om framtida. Da jeg kom hit, var det med tanke på at jeg skulle bli her ett år og så reise tilbake for å begynne å studere. Nå er jeg litt mer usikker… På grunn av språket er det nok ikke aktuelt med studier her, men det kan jo hende jeg blir litt lenger enn det ene året…
Jeg vet faktisk ikke - jeg tar en dag av gangen, avslutter Tomas Fhager.
Odd Kløverød
Denne sangen har fulgt meg gjennom flere år og er alltid aktuell. Den gir meg trygghet i alle livssituasjoner, sier Venke Hege Aasheim.
Når min veg går gjennom tetta skodda,
nær ved bratte stup og djupe vatn,
da er du nær meg,
ja, du leier gjennom vatn.
Du omgir meg på alle sider og held meg fast i di hand.
Når mi tru er svak og motet sviktar
og eg kjenner kalde redslevindar.
Då veit eg trass alt, at du er med meg,
du har lova vere med kvar ein dag.