Herman Baggers gt. 1-3
N-3717 SKIEN
Tlf +47 3552 9000
Faks +47 3552 9005
Hovedsiden
Hvem er vi
Hvor er vi
Hva skjer ?
- Barn
- Ungdom
- Speider
- Unge voksne
- Alpha
Veiviser'n
Indeks
menighetens kontaktblad
Veiviser'n
Nr. 6/02 - Årgang 16
Odd har
ordet!
Pastorens hjørne
Basis + Jimmy Carter = sant!
Hilsen fra Else og Arne Holte
Misjonærteam til Kamerun
Anna-Lena: Min svenske juletradisjon
Gudstjenester og møter
Glimt fra menighetsrådet
Studietur til Göteborg
Visjoner og planer
Kryning på Trovassli
Mitt sangvers
Ansvarlig redaktør: Odd Kløverød
Framtidas møteform?
Søndag 24. nov. var jeg på kveldsmøtet i kirken. Det var en "Åpen
dør" samling, - en møteform som i noe større grad retter seg mot
kirkefremmede og/eller mennesker som ikke er så ofte i Baptistkirken. Vi
har hatt noen slike samvær tidligere også, og jeg ser ikke bort fra at det
vi opplevde til en viss grad vil vise retningen av hvordan møtene våre i
større grad kommer til å bli.
I disse gudstjenestene er det alltid gjort litt ekstra arbeid med ulike
dekorasjoner. I tillegg er programmet variert og gir oss derfor
opplevelser på forskjellige plan, - vi får ulike sanseinntrykk. I starten
ble det vist bilder på lerretet, og etter hvert fulgte blant annet
solosang, intervju, dans av barna, sang av Basis inkl. litt drama,
fellessang, tale, "dramatisert" tekstlesning, bønn og invitasjon til å
komme fram og tenne lys. Isolert sett kanskje ikke så ulikt enkelte andre
møter, men kombinasjonen av innslag gjør at opplevelsen likevel blir
annerledes. Kvelden ble avsluttet med kirkekaffe, og også dette er
utvilsomt med på å gjøre det lettere å få kontakt med de som er "gjester"
en slik kveld. Det er en egen komité i kirken som planlegger disse møtene,
og de fortjener virkelig honnør for godt utført arbeid! Vi ser spent fram
mot fortsettelsen!
Veiviser'ns redaksjon vil ønsker alle våre lesere en riktig god jul. La
oss også håpe på et godt år i 2003, - et år der alt det positive i kirken
kan vokse videre...
Odd Kløverød
Gjør som Gud - bli menneske!
Mennesket har til alle tider sett for seg veien til Gud som en klatring oppover en stige. En god del tenker slik: Hvis jeg bare klatrer halve veien, hvis jeg bare gjør så godt jeg kan, så kommer Gud til å hjelpe meg med resten.
Alle religioners frelsesveier kan egentlig beskrives som en klatring oppover en himmelstige. Det handler om at mennesker gjennom sine anstrengelser skal nå opp til Gud og bli godtatt av ham.
Kristen tro handler om hvordan Gud har kommet ned til oss. Gud har ikke gitt oss et handlingsprogram for at vi gjennom våre anstrengelser skal nå opp til ham. Gud har i Jesus Kristus på en fullstendig måte identifisert seg med oss og kommet til oss.
Advent og julebudskapet setter fokus på hvordan Jesus steg inn i vår verden. Han forlot sin herlighet og ble en ydmyk tjener. Han ble menneske, levde vårt liv, møtte våre fristelser, opplevde vår sorg, kjente vår smerte, bar våre synder og døde vår død. Det handler om en total identifisering i kjærlighet.
Paulus beskriver dette slik: Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet. 2 Kor 5,21
Gjennom Jesus Kristus – og bare gjennom ham – finnes en vei til Gud. Det er ikke lenger håpløst! Midt i vår verden finnes Jesus, som tilbyr oss frelse! Julebudskapet handler om hvordan Guds rike inntar ny mark der vi minst av alt forventer det, - ikke ved maktskifte i samfunnet, ikke blant de intellektuelle, til og med ikke blant prestene! En stall i Betlehem var godt nok som fødested, og noen søvnige hyrder var de første som fikk rede på hva som hadde skjedd.
Guds rike kommer nedenfra for å løfte oss opp. Gud rekker ut sin hånd til oss. Skal vi gripe tak i den?
Ingemar Fhager
-Det er klart det skal bli spennende å synge på gudstjenesten i Oslo domkirke i forbindelse med utdelingen av årets fredspris! Veldig morsomt å få profilere oss på den måten!
Det er lederen for styret i Basis, Venke Aasheim, som sier dette. Da det ble kjent at «baptisten» Jimmy Carter skulle tildeles årets fredspris, ville man ha et «baptistisk» innslag. En tillitserklæring er det at Baptistsamfunnet ganske raskt tok kontakt med koret.
- Det er klart det kunne la seg gjøre, svarte Venke. Jeg er likevel overrasket over at mer enn 42 kunne få fri på en vanlig arbeidsdag. Selv om gudstjenesten ikke begynner før kl. 17, må vi dra 10 for å få tid til bl.a. lydprøve.
-42, er det hele koret?
- Basis har økt i høst, så jeg tror vi er 51. Vi har god stemning og atmosfære, og det er lett å be med noen når en trives godt selv.
Rett etter konserten arrangeres den tradisjonelle fredsmarsjen i Oslos gater. Der skal vi være med og være forsangere. Vi har også hørt rykter om at NRK og CNN overfører. Det imidlertid ikke bekreftet at Jimmy Carter kommer til å være med selv om han fikk fredsprisen, men vi håper selvsagt...
Siste:
Hvor var Jimmy Carter? Hvor var CNN, NRK og TV2? Hvor var Nobelkomitéen og Alfred Nobel selv? Basis har returnert fra oppdraget i Domkirken, og dirigent Dønnestad fikk på vei hjem i bussen mange spørsmål som gjaldt uteblivelse fra både den ene og andre. Vi var lovet (nesten) å bli filmstjerner og kjendiser hele gjengen, men måtte ta til takke med Roger Dahl i Banneret….!
Odd Kløverød
Fødestua i Ndiki i ny drakt
Fødestua i Ndiki ble bygget først på 60-tallet, og har gjennom de senere årene forfalt på grunn av manglende vedlikehold som igjen skyldes manglende ressurser. For noen år siden, var den nærmest avskrevet og forlatt, men den siste legen som kom hit, har forsøkt å få en del av bygningsmassen som tilhører hospitalet på fote igjen. En plan for oppussing forelå, og ”gitter” til vinduer var laget allerede. Som mange av dere allerede vet, sa jeg ja til å hjelpe til med fødestua uten å ha sett stedet, og jeg må vel tilstå at det jeg fant var verre enn fryktet. Som vår kjære Arild Harvik sa under årets landsmøte, heller ikke han hadde orket å føde der!! Jeg skal ikke gå i detaljer om elendigheten, men heller fortelle hva vi har gjort.
Bygningen er malt innvendig og utvendig. Det rustne bølgeblikkstaket er også malt. En veranda, som også fungerer som venterom og undervisningsplass for de gravide ble bygget på den ene kortveggen, halvparten av denne ble laget til et kontor for jordmor, som fungerer som konsultasjonsrom for de gravide. Lemmene som dekket vindusåpningene er fjernet, nå er det glass i vinduene. Nytt toalett med tilhørende grøft er laget, dusjrommet malt, alt av avløp er ordnet på Kamerunsk vis, dvs. det renner ut i ei renne bak huset. Alle utvendige dører er skiftet, de innvendige ble pusset opp. Fliser er lagt i selve fødestua og på konsultasjonsrommet, ellers er alle gulv som før. Alt i alt ble dette mye mer enn først tenkt, men det er vel sånn det er når man pusser opp gammelt, det ene drar det andre med seg.
Til å begynne med hadde vi vel tenkt å beholde de gamle jernsengene (som var uten madrasser), men etter hvert som det begynte å bli lyst og trivelig, kom også ønsket fra betjeningen om nye senger. Lokalt er det laget senger, barnesenger og nattbord til 6 personer i pent tropisk treverk, møbler til kontoret ble laget av den samme snekkeren. Foreløpig har vi madrasser i 4 senger.
Jeg har trukket om den gamle fødesenga med et nytt skaitrekk, den fungerer som konsultasjonsbord for de gravide, en ny, enkel og lokalt laget fødeseng er innkjøpt og puter (madrass) er laget . Her får jeg bruk for alle mine kunnskaper!
Vi har hatt en 4-5 fødsler etter at alt var ferdig, og alle er glade for den forandringen som har skjedd. Vi hadde et hyggelig besøk av ”Gideon” i Kamerun i mai, de etterlot seg endel nytestamenter til utdeling blant de syke, og alle som føder hos oss får nå et nytestamente i gave. Det er alltid hyggelig å gi bort en liten gave, og hva kan vel være bedre enn Guds eget ord?
Jeg sender på vegne av meg sjøl og alle som arbeider ved helsesentret her i Ndiki en hjertens takk til Skien menighet , Kvinneforbundet, enkeltpersoner og kvinnegrupper som har gitt til dette prosjektet mitt. Jeg kjenner ikke alle giverne personlig, men ta takken til dere, alle som har gitt penger til Fødestua i Ndiki. Det har vært en stor glede å kunne formidle denne gaven, og jeg vet at Gud vil velsigne dere rikt tilbake.
En siste overraskende gave kom fra en ung kvinne som ønsket å gi en gave til en ”god sak” i stedet for gaver til fødselsdagen. Jeg ble rørt til tårer over en slik giverglede, og kunne dagen etter at jeg fikk vite dette, gi klarsignal til innkjøp av over nevnte fødeseng.
En dag under klargjøringen av fødestua etter at håndverkerne var ferdige, hadde jeg en eldre dame på omvisning, kjøp og oppfølgning av arbeiderne.
.
21. februar til 11. mars reiser et team fra vår menighet for å besøke Else og Arne Holte og arbeide på misjonsstasjonen. Teamet vil bestå av Henry Arne Solvang, Magne Hultgren, Pål Ellefsen, Marika Hultgren og forhåpentligvis en eller to personer til. Arne ønsker at det blir med en elektriker, så vi får håpe en kan bli med.
Teamet skal hjelpe til med forefallende arbeide som det er behov for, som maling av tak, elektrikerarbeide, muring etc. Teamet skal besøke menigheter og delta i møtene. Marika skal ha sin misjonspraksis, og hun skal delta i ungdomsarbeide og være med Else i helsearbeidet og undervisning av kvinnene.
Vi håper dette kan være starten til en menighetsutveksling med Kamerun, og at besøket vil få betydning for menighetens misjonsengasjement.
For Magne blir dette en helt spesiell opplevelse, da han i alle år har følt på kallet til misjonstjeneste.
Gave til arbeidet
Ønsker du å gi en gave til misjonsarbeidet i Ndikinemeki slik at Arne kan kjøpe inn det som trengs av utstyr til arbeidet vi skal være med om, så kan det gjøres til menighetens konto 2680 34 04266.
Arne ønsker også en gave til pastorene, nemlig presteskjorter. De koster ca. 550,- pr. stk. og det er ønske at vi har med oss 5–6 skjorter. Husk å merke gavene "Kamerun". Vær med å be for arbeidet til Else og Arne, og for teamet som skal reise. Takk for all støtte og forbønn.
Magne Hultgren
Min svenske
juletradisjon
Anne-Lena Fhager kan fortelle at det er mye likt mellom norske og
svenske juletradisjoner. Men det er også en del som er ganske forskjellig.
Julen starter med 1..søndag i advent. Det er den store dagen og ”alle” går
til kirken. Alle sanggrupper, kor og musikkgrupper stiller opp. Det er
overfylte kirker og etter gudstjenesten er det kirkekaffe med
”lussekatter”, safranboller og/eller pepperkaker.
Den andre store feiringen i desember er Lucia-dagen den 13. På forhånd
blir ofte byens eller stedets Lucia kåret og hun går rundt, sammen med
sine terner, på byen, gamlehjem og andre steder og gleder med
”Lusse-katter” og sang. -Anna Lena kan fortelle at da de var i tenårene
gikk de rundt til lærere og andre på denne natta, vekket dem og delte ut
kaker.
I våre dager har denne feiringen utartet slik at det lett blir bråk på
gatene. Kirkene finner derfor på program for å holde ungdommer i kirken
denne kvelden; slik at de har noe positivt å holde på med.
Julaften er det midnattsmesse kl. 23.00. Etter at folk har spist og delt
ut presanger, drar de ut for å oppleve julens budskap i kirkene. Det er
også mange kirker som har morgenmesse kl. 7.00 på 1.juledag. På disse
gudstjenesten er det mye lys og vakker sang og musikk. I de frikirkelige
menighetene er det tradisjon å ha møter 2.juledag med fokus på misjon.
I motsetning til hos oss er alle butikker åpne på alle søndagene i
desember. Særlig vekt blir det lagt på 1.søndag i advent. Da skal den
store høytiden åpnes og handelsstanden gjør alt for at folk skal bruke mye
penger. Det er mange boder i byene, det serveres gløgg og forskjellige
kaker, og butikker og boder er åpne til langt på natt.
Det er ikke så mange fridager i jula. Allerede 2. juledag er alle butikker
åpne på nytt.
Mens vi ofte spiser ribbe eller pinnekjøtt, er juleskinke det som er
tradisjon i Sverige. De bruker nok både lutefisk og juletorsk og mange
steder er julegrøten på bordet. Mens vi ofte lager hjemmebrygget øl til
jul, har de i Sverige julemost.
Som vi ser er det noe forskjell på tradisjonene, men budskapet om
Frelseren som er født, er den samme.
Inge Taranger
• Julens møter
Søndag 15. desember 17.00: Toner i advent
Førjulskonsert med Skien Mannssangforening og
menighetens egne solister
Søndag 22. desember 17.00: Vi synger julen inn!
Yvonne og Marita Edvardsen, Logos, Con Amore og Basis synger. Ingemar
Fhager holder andakt
Julaften 15.00: Familiegudstjeneste
Logos synger. Ingemar Fhager deltar.
Offer til Else og Arne Holtes arbeid i Kamerun
2.juledag 12.00 (Merk tiden!): Gudstjeneste
Ingemar Fhager taler
1.nyttårsdag kl. 17.00: Nyttårstime
Jan Arnth Larssen taler. Nattverd.
Se fast ukeprogram
.
På vårt siste møte i menighetsrådet, den 28. november, tok vi oss
god tid til å snakke om den helt spesielle situasjonen som menigheten nå
befinner seg i, og hvordan vi på best mulig måte kan legge opp veien
videre – ved Guds hjelp og Den Hellige Ånds ledelse og inspirasjon.
I løpet av november har det strømmet uvanlig mange mennesker til våre
gudstjenester og øvrige samlinger. Hør bare her: 360 mennesker overvar
musikalen til Logos, 260 kom til medlems- og vennefesten, nesten 200 var
på avslutningsfesten til Trall, 160 kom til «Åpen dør» og 150 var med på
foreldrefesten/konserten til Con Amore! Og dette er i stor grad
forskjellige mennesker! I tillegg gleder vi oss over stadig nye sangere i
Logos, Con Amore og Basis og et Alpha-kurs med over 20 deltakere. For ikke
å glemme Trall – som opererer med venteliste til våren!
Utfordringen
Det gledelige er at mange av disse gir uttrykk for at de trives i kirken,
og foreldre er takknemlige for at barna deres er med i ulike aktiviteter.
Den store utfordringen for menigheten er at det på alle disse samlingene
er flere, ja, til dels mange flere ikke-medlemmer enn medlemmer til stede.
Mange av disse er på leting, de søker etter et åndelig fundament i
tilværelsen og et godt sosialt miljø. Og der har hver enkelt av oss som er
«stuevarme», et stort og gledelig ansvar! Og du som ikke har mulighet til
å komme til kirken, - vær med og be for alle disse flotte menneskene som
vi nå har fått kontakt med! For det aller viktigste er – som vi samtalte
litt om på den forrige bønnesamlingen – at de må bli frelst. Og så går vi
dem i møte – med kjærlighet, åpenhet, tilstedeværelse og gjestfrihet. Ta
initiativ! Be folk hjem! Start en husgruppe! Kom og vær sammen med dem på
møtene i kirken! Ikke vent på de andre! Ikke vent på at noen spør deg!
Sett i gang! Det gjelder livet!
Vi er rike
Gang på gang blir jeg slått av glede og takknemlighet over hvor mange
nådegaver og villige tjenere Gud har gitt menigheten. La oss takke Gud for
dem og gi dem en oppmuntring når det faller seg naturlig. Jeg tenker på
alle våre ledere, assistenter og medhjelpere, - valgte og ikke-valgte. Jeg
tenker på alle musikerne, dirigentene, sangerne, danserne, poetene,
kunstnerne, møtelederne. Og jeg tenker på alle de som gjør sin gjerning
uten at noen ser det, - de som gir en hjelpende hånd og et varmt hjerte
til et medmenneske, de som besøker syke, ensomme og gamle, de som går og
pusler og ordner i kirken, som vasker og rydder etter alle oss som
«glemmer» å rydde etter oss. Jeg tenker på de som vasker sent hver kveld
for at det skal være rent og pent når AMO-kurset fortsetter neste dag, og
jeg tenker på de som baker kaker og steller mat til kirkekaffe og fest, og
de som trofast gir sin tiende/gave til menigheten hver uke/måned. Og jeg
tenker på den gode og inspirerende forkynnelse og undervisning som
menigheten nyter godt av. For alt og alle takker vi Gud!
Ledersamling
Mandag 10. februar kl. 19.00 innkaller menig-hetsrådet til en ledersamling
– for alle hovedlederne i virkegrenene. Da skal vi bl.a. legge opp en
felles strategi i pakt med menighetens målsetting. Sett av denne dagen alt
nå!
Menighetshelg
Vi har bestilt Langesund Bad Gjestegård for en ny fellesskapshelg 12. –
14. september 2003. Vi begynner alt å glede oss! Kryss av!
Nytt medlem
Det var en glede å kunne ønske Randi Eriksen velkommen til menigheten på
menighetsmøtet den 12. desember. Vi gleder oss også over alle de som har
fått og får et nytt eller fornyet forhold til Jesus Kristus gjennom vårt
fellesskap i menigheten. La oss også be om at enda flere må bli klar over
og ta konsekvensen av dåpens betydning på frelsens vei!
Hans Otto Dønnestad
| Bill Hybels grunnla
forsamlingen Willow Creek Community Church utenfor Chicago for 26 år
siden. Hver uke oppsøker mer enn 20.000 mennesker menighetens
gudstjenester! Bill Hybels er kjent for sitt visjonære lederskap og sin evne til å formidle evangeliet på en relevant måte til dagens mennesker. Hans brennende engasjement for å nå «unchurced people» er drivkraften. |
Studietur til Göteborg
Torsdag 14. – lørdag 16. november var 10 personer fra vår egen kirke
så heldige å få delta på konferansen "Tillsammans" i Smyrnakirken i
Göteborg. Konferansen ble arrangert av "Williow Creek – Sverige". Og for
noen dager det ble!
Den første konferansedagen snakket Bill Hybels og hans "Program direktør",
Nancy Beach, bl.a. om "Å bygge kulturelt relevante menigheter",
"Evangeliseringens sju lover", "Kreativ gudstjenesteplanlegging" og "Å
skape en frivillig revolusjon".
Da vi kom til familien Fhagers flotte hus på Donsö torsdag kveld, var vi
fulle av tanker og opplevelser som hadde gjort inntrykk på oss, og som vi
tror vil prege oss i lang tid fremover.
Birgit: Nancy Beach appellerte like mye til hjertet som til hjernen. Det
var så bra! Hun snakket om hvordan våre samlinger bør skape stillhet i
sjelen, gi oss dyptfølte opplevelser, stille oss på valg – det er så
viktig å la kunst og kreative uttrykksformer få appellere til hele
mennesket! Også fikk vi se videokutt fra noen av deres gudstjenester, så
bra!
Stian (og Harald E.): Vi var skikkelig imponerte over kvaliteten på
teknikk, lyd og musikere. Bill Hybels snakket om at det vi gjør skal være
"excellent", og det handlet ikke om å legge lista for høyt, men at vi må
yte det beste vi kan for Gud på alle områder. Det fortjener han jo.
Ingrid: Jeg ble grepet av presiseringen om hvor viktig det er at vi skal
være ”der ute”. Noe av det viktigste for oss er faktisk å være blant
venner og kolleger osv.
Harald D.: Det jeg tenker etter denne dagen, er at faktisk er mye av det
vi har fått høre om ikke så fjernt for oss lenger. Vi har nærmet oss denne
tenkningen en stund.
Mange tanker og ønsker for vår egen kirke preget den lange samtalen sent
på torsdag kveld.
Andre konferansedag inneholdt blant annet samlinger om lederskap,
teamarbeid og en kveldsgudstjeneste med personlig utfordring om å få Jesus
”innpå livet”.
Harald D.: Ja, i dag har vi altså fått vite at Ingemar må fortsette som
pastor hos oss i minst 9 år til. Hybels mente at det tar minst 10 års tid
å få til endring og vekst.
Venke: Jeg fascineres av innstillinga om å ha øret åpent for Guds stemme
hele dagen, fra vi står opp til vi legger oss. Vi fikk høre at livet vårt
er jo det vi gjør hver dag – og at vi må selv ta ansvar for å lade opp med
det gode. Vi fikk konkrete råd om hvordan vi kan stille inn kanalen.
Stian: Jeg kjenner igjen det at menigheten er det beste som finnes – det
sier jo Ingemar hele tiden, også.
Ingemar: Vi må holde fokus på relasjonen, ikke oppgaven. Vi har lett for å
havne i oppgaven. Jesus kalte ikke til oppdrag, men til å følge ham, til
et forhold til ham. En som ba for meg sa: ”Husk at din identitet er å være
Guds barn. Ditt kall er å være pastor”.
Ingrid: Hvis en er trøtt og lei, må en kanskje endre fokus, pleie
forholdet til Gud. Man skal kunne finne inspirasjon, kraft og styrke i
fellesskapet. Å gå på møte må ikke være tyngende – det skal være en
inspirasjonskilde. Målet må være at man ikke kan gå glipp av en søndag i
kirken!
Lørdag hørte vi om den kreative gudstjenesten, å være leder for en
"smågruppe", rett person på rett sted og et barneopplegg.
Personlig må jeg si at det tok litt tid før jeg "landet" etter disse
dagene. Kanskje har jeg ikke gjort det enda...
Jeg er så glad over å få være en del av vår menighet, og tror vi har et
fantastisk potensial.
Anne-Marie Dønnestad
Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for att dere skal ha samfunn med oss, vi som har samfunn med Faderen og hans sønn Jesus Kristus. 1 Joh 1,3
Vi vil at gudstjenester, samlinger og
virksomheter skal hjelpe mennesker å komme nær Gud. Mennesker skal se at
Gud har kommet nær oss i Jesus Kristus. Det avgjørende for relasjonen er
nåden, og vi tror at nåden er unik for kristen tro. Vi vil at nåden skal
være det mennesker forbinder med oss som menighet.
Det andre fokuset handler om relasjonen oss imellom. Menigheten er en
samling mennesker rundt Jesus og relasjonene oss imellom er avgjørende. I
menigheten finnes et mangfold av mennesker og gaver. Vi vil derfor arbeide
for at felles- og vennskapet mellom oss blir dypere. Å være kristen er å
dele livet med alle andre som er kristne.
Det tredje fokuset peker på at vi lever i denne verden, og at vi er kalt
til å vise andre veien til Gud. Vi ønsker å strekke oss ut – både lokalt,
nasjonalt og internasjonalt – for å tjene den verden Gud elsker. Vi tror
at misjon handler om å bygge relasjoner til enkeltmennesker.
Med disse tre fokus ønsker vi å prioritere følgende:
1. Husgrupper
Vi tror at en satsing på husgrupper er et viktig skritt for å nå opp til
de tre fokus vi har pekt på. Vi tror at husgruppen er en god vei for å
vokse og utvikle seg som kristen.
2. Kom Hellig Ånd
Vi tror at Gud har gitt oss Hjelperen, den Hellige Ånd. Vi vil være åpne
for Den Hellige Ånd, og vi tror at det kristne livet har dimensjoner som
ikke bare kan forklares rent fornuftsmessig.
3. Vennskap
Dette innebærer noe mer enn et overfladisk bekjentskap. Vennskap tar tid,
og det må ta tid; det er ikke noe man opplever etter en kort stund. Vi vil
at vårt fellesskap skal være slik at vi våger å møte hverandre i svakhet
og tillit. Vi ønsker å skape møteplasser der vi kan hjelpe hverandre.
Menigheten skal være omsluttende og et sted for legedom og hjelp.
4. Skien
Vi vil at vår menighet skal være fylt av sjenerøsitet, kjærlighet,
åpenhet, varme, omtanke, rettferdighet. Vi tror at dette peker på den nåde
og barmhjertighet som vi har fått i møtet med Jesus Kristus. Vi ønsker å
peke på nåden - for mennesker i Skien og verden vi lever i.
(Forkortet av red.)
.
Runt sju-tiden på fredagen entrade en fullproppad buss med förväntansfulla tonåringar - Trovassli.
Stämningen var god
och man kände att gemenskapen liksom hängde i luften.
En stor mängd packning bars upp för en lång backe - och med bussresan i benen så var det skönt att äntligen vara framme vid den myt-omspunna lägerplatsen.
Efter det att vi incheckat på våra tilldelade rum så var det snart dags för att fylla magarna med kvällsmat. Detta gjorde gott för både kropp och själ.
Strax därpå var det tid för helgens första möte. Möterna var mycket enkelt utformade med gott om lovsång och bön. Hege Holmkvist från (Acta) Nor-Mission var helgens gästpredikant - en duktig, självsäker och väldigt brinnande sådan.
Kvällen fortsatte med en listigt planerad nattmanøver. Här gällde det att springa runt i den djupa snön, leta efter utplacerade gåtor - samtidigt som man skulle hålla gruppen ihop - vilket inte var så lätt med tanke på hur mörkt det var ute!
Efter detta fylldes fredagen med allt från bordtennis, spel, godis och snöbollskrig. Gemenskapen flödade.
Etter en natt med variert inntak av søvn, sto vi glade og opplagte opp til en velsmakende frokost. Deretter var det lagt opp til morgensamling hvor vi sang lovsanger og Hege hadde andakt. Det var noen nervøse sjeler som gikk ut etter morgensamlinga, alle visste hva som ventet dem. Nemlig......ut i snøen, ned lia og helst masse snø ned i genseren. Alt dette ganske ufrivillig... Andre tilbrakte heller dagen inne på hytta med spill o.l i stedet for å utfordre sjebnen ute i snøen. Dagen gikk og kvelden snek seg uventet og forsiktig inn på alle og en hver. Underholdningen, som for øverig var uovermåtelig bra i år, hadde Åselill og Kjerstin ansvaret for. Underholdningskvelden som ble kalt ”Vår kveld” inneholdt noen flotte sketsjer og sanger. Underholdningen i år var fortreffelig og disse to sjarmtrollene gledet alle mannlige tilskuere med sin utrolige utstråling. Magnus deltok også med ”Knakk, knakk, knakk på himmelens dør”. Senere på kvelden var det kveldsmøte, ledet av Sondre og Magnus, som inneholdt mange flotte vitnesbyrd, lovsanger og andakt av Hege. Gjennomganstema på vitnesbyrdene var at bønn faktisk funker..... De sene nattetimer inneholdt spill, spill, spill,spill.....nevnte jeg spill? Ja.... Åsså, man kommer jo ikke utenom,legging.... God natt!
Eller? *muhahahahaahahaahahah*!!!
Sonntag:
Dieser Tage kommt sehr plötslich, und die Frühstück smeckt sehr seht gut. Dann sprach die alte greis, Wann kommt die Buss. Wir essen mittag das smeckt sehr sehr sehr gut, und alles freuen sich.
Tomas Fhager
Ragnhild Grønset kan fortelle at hun alltid har likt
å synge. Hun var tre år da hun første gang sto på en stol og sang for de
hjemme. Hun savner derfor et kor for de som er for gamle til å være med i
”Basis”.
Da Anne Marie S.Dønnestad opplyste at de som var interessert i å synge,
kunne møte opp på øvelsen til ”Basis,” var det like før hun tok henne på
ordet. Menigheten og alt som skjer her er helt topp, men det eneste
menigheten mangler, er et voksen-kor. Sangen MIN er:
Jeg vil gi deg o Herre min lovsang.
Jeg vil takke deg med mine ord.
For din nåde som er uten grenser.
For din godhet og kjærlighet stor.
Jeg vil gjøre mitt liv til en lovsang for deg.
La hver tone en hyllest til deg være.
Og i dager med glede og dager med sorg.
Vil jeg leve hver dag til din ære.
Ingen annen er verd denne sangen
Bare du Herre eier min sang.
Og i him'len skal lovsangen lyde.
Til din ære en evighet lang.
Og om sangen iblant skulle stilne.
Og forstyrres av uro og strid.
Herre åpne påny mine øyne.
Så jeg ser at hos deg er det fred.