![]() Herman Baggers gt. 1-3
|
Veiviser'n
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Endringer i Veiviser'n Odd Kløverød |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Pastorens hjørne... Församling! Det ordet som brukes om menighet på svensk, er församling. Dette ordet beskriver en av hemmelighetene ved det kristne livet. Å være kristen innebærer å dele fellesskap med alle andre som er kristne. Jeg lever ikke isolert, men er en del av Guds familie og har brødre og søstrer over hele verden. Församling kan deles opp i to ord, för og samling. Det betyr at menigheten er positiv til å komme sammen. Det ligger i menighetens vesen at fellesskap, samling, og det å møtes er noe umistelig. Paulus skriver i Efeserbrevet at det er sammen med alle de hellige vi blir i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden av Kristi kjærlighet. Ef 3,18 I høst kommer undervisningen til å handle om menigheten. Jeg tror at en av menighetens store utfordringer ligger i å synliggjøre det fellesskapet vi faktisk er. Vi kommer derfor til å tale om menigheten ut fra fire ulike aspekter. Vi begynner med menighetens identitet. At identiteten er viktig, det vet vi. Om jeg ikke vet hvem jeg er, blir det vanskelig å gi noe av meg selv til andre. Jeg føler meg usikker og famlende. Jeg tror man trygt kan tale om at menigheten i dag lever i en slags identitetskrise. Mange plages av spørsmål som: Hvor passer vi inn i et individualistisk samfunn? Har vi noe å komme med? Hvordan skal virksomheten vår se ut? Hvilke metoder er best? Når slike spørsmål blir stilt, er identiteten avgjørende for hvordan vi skal arbeide. Det neste emnet er menighetens liv. Her vil vi se nærmere på hvordan vi skal leve som kristne i denne verden. Vi kommer til å ta opp etiske og moralske spørsmål og hvilke verdier vi bør leve etter som kristne. Ingemar Fhager |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Anne-Lena Fhager på plass i Skien!
I noen måneder har vår nye forstander, Ingemar Fhager, vært uten sin kone her i Skien. I begynnelsen av mai flyttet imidlertid også Anna-Lena inn i leiligheten på Venstøp. Anna-Lena sier til Veiviser'n at hun var veldig klar for å flytte nå, men da Ingemar fikk kallet første gang, ja, da sa hun nei! Odd Kløverød |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
«Minnes du sangen» En søndagskveld i mai var det duket for allsang og besøk av en sanggruppe som kalte seg Country Comfort og var fra Tistedalen. Det var godt frammøte og mange gledet seg over arrangementet, men det var nok litt bom hvis en sammenligner seg med Minns du songen? , det svenske programmet som har gått på TV. De som hadde funnet vegen til Baptistkirken denne kvelden var innstilt på at her skal det bli fin stemning og god allsang. Forventningene var store også til Country Comfort som ikke hadde vært i Skien siden 70 tallet - og da het gruppen New Charity. Nå stilte gruppen opp noe avstumpet. Fire av åtte hadde funnet vegen til Skien. Likevel framsto de med en sang- og musikkglede som gjorde at tilhørerne var med fra første stund. Repertoaret var nok mest Curt og Roland og mange har nok sunget med på de sangene som disse lanserte for noen tiår siden, men det skal nok noe til å fordøye to sekvenser på hver en halv time. Gruppen savnet nok batteri og piano, selv om de gjorde noen forsøk med playback. En ny sanggruppe fra vår menighet dro allsangen i gang. Det var Rune og Jenny Petersen, Pål Ellefsen, Ingemar Fhager og Arnhild og Harald Edvardsen. Ved pianoet satt vår eminente pianist Hans Otto Dønnestad og det var tydelig at dette var noe han likte. I disse allsangavdelingene fikk vi være med å synge de kjente sangene ”Han skal åpne perleporten”, ”Han er min sang og min glede” og O, store Gud. –Når jeg er på sånne samlinger, synger jeg gjerne i to timer, var det en av møtedeltagerne som ga uttrykk for etterpå. Dette er nok samlinger som mange kan være interessert i. Og det forventes at det i hvert fall blir en sangkveld i halvåret. Da kunne det vært fint om det hadde blitt flere musikkinstrumenter med på plattformen og at vi hadde flere solister og sanggrupper med som kunne ledet sangen. Alle sanger bør vel heller ikke synges på originalspråket – noen kan også gå an på norsk. Aage R. Andresen |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Basis sang i Örebro: Pilegrimsferd til pastorens «gamle» menighet! Immanuelskyrkan i Örebro er navnet på menigheten som Ingemar Fhager tidligere arbeidet i som pastor. 24. - 26. mai ble han og hans kone, Anna-Lena, med tilbake til gamle trakter sammen med drøye 35 (inkl. «gjester»!) sangere fra Basis. Märtha og Ari i fokus! (U)Heldigvis falt årets kortur sammen med et bryllup i Trondheim. Dette gikk (dessverre?) ikke upåaktet hen i bussen. Birgit Andersen stilte i selskapskjole, glitter og stas og gjorde alt for at bussen i stedet skulle legge om kursen til Trondheim! Her fikk hun ikke viljen sin, men alle sangene hun hadde laget til brudeparet fikk hun oss i alle all med på (Og det var ikke få!!)! Hun dro også i gang et ukjent antall med «hipp hurra», og dette uttrykket ble turens varemerke. Så fort noen gjorde eller sa et eller annet positivt, dro Venke Aasheim i gang med å hippe….. Jeg hadde egentlig forventet at hun også hadde kjørt et skikkelig hipp hurra - show etter at Ingemar hadde fullført sin preken i Immanuelskyrkan på søndag formiddag, men der gikk visst grensa. Jeg regner med at hun heller tar det etter en preken i vår egen kirke…… Store menigheter Området rundt Örebro har et likhetspunkt med Skien: Det er utrolig mange menigheter der. I tillegg er de store. Basis overnattet begge netter i Immanuelskyrkan. Den har over 700 medlemmer og tilhørte inntil for noen uker siden Örebromisjonen. Nå har andre menigheter kommet til, og sammen har de dannet «Evangeliske Frikyrkan». I byen finnes også flere menigheter fra baptistsamfunnet og den tidligere Örebromisjonen. Den største har over 1000 medlemmer, og når en tenker på at byen «bare» har 120.000 innbyggere, skjønner man at en er i et av kristenhetens kjerneområder i Sverige. Fordelen med å besøke slike steder er at menighetene som oftest har kapasitet til å ta imot et kor! Vi sov på golvet i ulike rom i den nesten 100 år gamle kirken, og Ingemar hadde for øvrig fått sin gamle «bibelgruppe» til å gi oss mat! Vi sang også! Basis sang to ganger i løpet av helgen. På lørdag kveld var vi i en økumenisk menighet i Åsbro en halv time fra Örebro. Søndag formiddag sang vi så på gudstjenesten i Immanuelskyrkan,- menigheten der Ingemar var pastor i 7 år. Over alt ble han godt mottatt, og det var tydelig å se at han hadde vært en populær pastor og at han var savnet. - Koret sang bra, sier for øvrig korleder Anne Marie Dønnestad på et spørsmål om hvordan hun opplevde den biten. - Det er ofte litt sløvt og tafatt på øvelsen, men de hever seg flere hakk så fort det er alvor! (Best når det gjelder! Red. anm.) - Kirkene var gode og synge i, og vår «gjestemixer», Bjørn Aspheim, klarte seg veldig bra. - Det var veldig gøy å synge i kor igjen, samstemmer Helge og Anita Hole fra nabosetet i bussen på vei mot Norge. - Vi tar gjerne flere gjesteopptredener! - Nei, dere blir nå faste medlemmer i koret! repliserer Anne Marie. Livet på bussen Det viser seg litt vanskelig å få kontakt med setet der Gunn Andresen og Kari Sæthre sitter. De er nemlig fordypet i en intellektuell samtale omkring de gode kjøpene de akkurat har gjort da vi stoppet for harryhandel på OBS i Karlstad! Heftige diskusjoner om hvor mye som er spart på innkjøp av ost, flesk colabokser og kylling høres over hele bussen. En stemning preget av lykke og tilfredshet råder…. Samtidig kommer bussvertinne, Bjørg Hafredal, og serverer kaffe og muffins. I baksetet har Christine Lyng endelig roet seg ned etter at hun trodde handleposen hennes fra OBS var stjålet! Undertegnede fikk skylda, men hun hadde glømt at hus selv hadde lagt varene i Solfrids handlekurv! Unge frøken Lyng fikk for øvrig nesten hysterisk anfall i bussen også på vei mot Sverige to dager før. Hun og Olaf Andresen oppdaget at motoren kokte og røyk, og sammen stormet de fram til sjåføren med krav om omgående stopp og ny buss! Dette førte til en sjekk på et lokalt verksted, og jeg tror det var like før Olaf ringte hjem til Berith Andresen (mamma) og forlangte å bli hentet! Den samme Olaf gjorde seinere lykke med diverse imitasjoner av personer fra tv-serien, «Borettslaget». Særlig hadde han suksess med moren til Trude fra Haugesund. - Vi leide sykler på lørdag og brukte mesteparten av dagen på å kjøre rundt, sier Andresen til Veiviser'n. - Vi var på det flotte slottet i byen, sier Gunn Andresen. - Kari Sæthre og jeg tok med oss Kai Robert til toppen, men han pustet og peste veldig opp trappene, så han må være ute av form! - Skriv at Örebro er en veldig fin by, sier Kari. - Vi har hatt en veldig fin tur med god mat og godt vertskap. Det gjør ikke så mye at ei eldre dame tok gåstolen og gikk på konserten lørdag kveld! I det samme lyder turens sterkeste hipp hurra ledet av Trond Hjort. Odd Grenland har gått opp til 2 - 0 over Brann, og Roy Arild Jensen turner i hattehylla iført den nye sorte og hvite lykkehatten. Det ender 3 - 1, og mye av grunnen kan ligge i hatten, - i følge Trond Hjort. «Lykkehatter kan være undervurdert og må i alle fall ikke være uprøvd,» er Tronds kommentar. En perfekt avslutning på en perfekt tur! Odd Kløverød |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Gudstjenester
og møter
Det blir litt av hvert å være med på denne sommeren. Det er
tilbud for både unge og eldre. Det største arrangementet denne sommeren
går av stabelen i Porsgrunn, rettere sagt Eidangerhallen, hvor Det norske
baptistsamfunn arrangerer sin sommerfest og landsmøte. Aage R. Andresen |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Nytt
fra menighetsrådet
En evaluering av vårhalvåret avslører svært mye å glede seg
over og mange takkeemner. Samtidig gir den oss mange utfordringer i tida
som ligger foran. En god del av det forrige menighetsmøtet (18. april) og
det siste menighetsrådsmøtet (23. mai) ble brukt il å samtale om hva
som fungerer og hva som kan bli bedre i menigheten vår. Vi spurte oss: Hvor er menigheten – som sådan – på den ”ordinære” gudstjenesten? Det naturlige og normale burde vel være at hele menighetsfamilien samlet seg på søndagene – for å dele gleden over fellesskapet, for å takke og lovprise Gud sammen, for å styrke sin identitet og tilhørighet og for å oppleve meget god og inspirerende forkynnelse og undervisning. Likevel opplever vi at altfor mange kan være borte både 2 og 3 (ja, opp til 4) søndager i måneden. Ikke noe er så inspirerende for oss alle som når folk går ”mann av huse” for å komme til kirken. På enkelte samlinger har vi opplevd at bortimot halvparten av
forsamlingen (og noen ganger mer) ikke er medlemmer av menigheten. Dette
er noe nytt, og det er utrolig gledelig og positivt. Samtidig er det både
utfordrende og litt bekymringsfullt. Vi står alle som innbydere til våre
gudstjenester og samlinger, og det er vel rimelig å forvente at vertene
er til stede når gjestene kommer? Vi vil oppmuntre hverandre til å satse
enda mer på å ta del i gudstjenesten. Vi trenger hverandre, og vi har
alle behov for å få vårt ukentlige påfyll av den undervisning,
forkynnelse, kraft og frimodighet som Gud vil gi oss – ikke minst på
gudstjenestene! Hans Otto Dønnestad |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Valgmøtet 2. juni 2002 Det var møtt fram 38 til valgmøtet søndag den 2. juni kl. 18.00, og valgkomitéen kunne legge fram godt forberedte forslag. Selve valget gikk raskt og greit unna, og alle valg var faktisk helt eller nesten enstemmige. Resultatet ble som følger:
Deputerte til landsmøtet Hans Otto Dønnestad |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Jubileumsfest for glade sangere Con Amore 30 år Det er nå 30 år siden Hans Otto Dønnestad fikk ”det for seg” at han skulle starte opp med et ungdomskor. Hans Otto oppsøkte menighetsbarn og andre som kunne være interessert i å være med i et slikt kor. Fra denne spede begynnelse, er det nå 700 som har vært med og sunget opp gjennom disse årene. Flere ganger har det vært forskjellige former for jubileer, og nå står altså 30 års jubileet for døra. Lørdag 15.juni står den store jubileumsfesten på programmet. I motsetning til 25 års jubileet, kan vi denne gangen ha jubileet i vår egen flotte kirke. Det er sendt ut innbydelser til alle som det er klart å finne adresser til. (670 stykker) Til nå er det over 100 som har sagt at de vil komme, så det blir en fin samling av kormedlemmer. Flere har dessuten skrevet og takket for invitasjonen og beklaget at tidspunkt eller andre årsaker gjør det umulig å delta. På denne samlingen vil det bli mange innslag. – Det vil bli satt i gang ”kor” fra de forskjellige epoker, - det vil bli vist film/video fra forskjellige turer og merkedager, - lysbilder fra turer, - bilder fra turer og samlinger og selvsagt skal vi alle sammen synge. Et spesielt innslag vil bli ”Speakers corner.” Jan Sætre vil ikke røpe så mye mer hva dette innebærer, men det går nok på spesielle episoder som er opplevd i disse årene. Det er også tenkt på annen underholdning som var vanlig under de forskjellige epokene, så her blir det noe for enhver smak. Hedersgjestene denne kvelden vil være de tidligere lederne av koret. Hans Otto Dønnestad gjorde en fantastisk pionerjobb, men også Reidun Johannessen og Anne Marie Dønnestad la ned veldig mye arbeid for å få koret så fint som mulig og for at det skulle være et flott samhold medlemmene imellom. Selvsagt kommer det til å bli enkelte overraskelser. Det hadde vært helt ulikt disse samlingene om det ikke hadde dukket opp noe helt uventet; både planlagt og ikke planlagt. Til en slik jubileumshelg hører også med god mat. Dette er også tatt vel vare på og ingen behøver å gå sulten hjem på denne lørdagskvelden. Nå tror kanskje noen at dagens Con Amore er glemt oppi alt program, men det er faktisk helt motsatt. Dagens Con Amore kommer til å spille hovedrollen i festen. Det er jo de som kan sangene og de har nettopp holdt en flott konsert for foreldrene sine, så de har mange sanger å synge for ”gamle” sangere. Dramagruppen Quest vil også opptre med sine flotte innslag, så alle som kommer denne lørdagskvelden har mye å se fram til. Når jeg da legger til at Venke Aasheim og Jan Sætre skal lede denne samlingen, ja da kan alle være trygge på at det blir en flott fest. Jubileet vil så fortsette på formiddagsmøtet på søndag. Her vil det bli mye sang og musikk. Selvsagt vil dagens Con Amore synge. Det vil også bli forsøkt å få til et ”Storkor” hvor alle som har sunget i Con Amore vil delta. Flere av Con Amores tidligere medlemmer har begynt å synge i Basis. Derfor vil også dette koret synge på søndag formiddag; både fordi de synger svært godt, og for å vise andre at det fortsatt er muligheter til å være med i et kor i kirken vår. Når vi da vet at Harald og Anne Marie Dønnestad vil lede jubileums- gudstjenesten og at Ingemar Fhager vil delta, ja da skulle også denne samlingen være i de beste hender. På jubileumsgudstjenesten er selvsagt alle velkommen, så da er det bare å si: «Vel Møtt.» Inge Taranger |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Mitt sangvers
For Ragnhild Kiste er det sangen ”Blott en dag” som har vært hennes sang
gjennom livet. Hun har ikke hatt det greit bestandig – mye har vært vondt og trasig. Bekymringer har hun hatt også. Men hun forteller at denne sangen har hatt stor betydning og vært til trøst og oppmuntring. «Blott en dag, et øyeblikk om gangen, |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Sist oppdatert: 02.10.2002