Herman Baggers gt. 1-3
N-3717 SKIEN
Tlf +47 3552 9000
Faks +47 3552 9005
Hovedsiden
Hvem er vi
Hvor er vi
Hva skjer ?
- Barn
- Ungdom
- Speider
- Unge voksne
- Alpha
Veiviser'n
Indeks
menighetens kontaktblad
Veiviser'n
Nr. 2/02 - Årgang 16
Redaktøren har
ordet!
Pastorens side
Festlig fest for ledere
Brev fra Else og Arne...
Rune og Jenny trives...
Gudstjenester og møter
Glimt fra menighetsrådet
Con Amore drar til Hong Kong
Påskeleir 2002
Speider'ne på frammarsj
Siste skidag på Godal?
Mitt sangvers
Ansvarlig redaktør: Odd Kløverød
Israel i fokus
Det er en selvfølge at denne spalten nesten alltid handler om saker som er veldig lokale. De fleste ganger dreier det seg om et eller annet med svært nær tilknytning til Skien baptistmenighet. I det lyset er det kanskje ikke så farlig om jeg for en gangs skyld berører et emne av mer utenrikspolitisk karakter, for denne saken berører også mange i vår menighet….
I dag er det 2. påskedag, og de siste dagers nyhetssendinger har vært fylt med voldsreportasjer fra Israel. Den ene parten har drept noen, og dermed må det gjengjeldes. Etter dette må det nye gjengjeldelser til, og slik drives «gjengjeldelsesspiralen» nærmest daglig «framover» av nye mord. Araberne er verst. De sender selvmordsbombere inn på kafeer og restauranter med ett mål for øye: Drepe så mange uskyldige som mulig. Israelerne er ikke så mye bedre. Voldsomme gjengjeldelsesaksjoner, ydmykelsen av Arafat, ødeleggingen av palestinske
bygninger... Enkelte kristne har i alle år forsvart absolutt alt Israel har gjort, men de kan ikke ha det lett nå om dagen.
Israels statsminister, Ariel Sharon, tror at hans beinharde linje vil føre til at palestinerne må gi seg og at selvmordaksjonene tar slutt. All erfaring så langt tyder på at det er så feil som det kan bli. Det er nemlig akkurat det motsatte som skjer! Køen av palestinsk ungdom som vil bli martyrer, vokser for hver dag! Nei, her er det bare forhandlinger med innrømmelser fra begge parter som kan gi varige resultater. For få dager siden anerkjente det arabiske toppmøtet staten Israel. Da gjenstår det at Israel gir fra seg områder de i dag har kontroll over slik at palestinerne kan få sitt eget. Om det kan komme noe godt ut av dagens fullstendig håpløse situasjon, må det være at begge parter etter hvert tar til vettet og innser at dette er den eneste løsningen.
Odd Kløverød
Middel og mål
Hagestell har aldri vært noen prioritert oppgave for meg. Men her for noen år siden fikk jeg anledning til å prøve meg på grønnsak- dyrking. Sammen med det huset vi kjøpte, fulgte det et lite veksthus, og ganske snart ble prosjekt ”tomatdyrking” satt i gang hjemme hos Fhagers. For at prosjektet skulle lykkes, hadde vi behov for en del saker. Vi kjøpte inn tomatfrø, snøre og pinner. Vi bearbeidet jorden, plantet frø, vannet – og så fikk sollyset gjøre resten. Prosjektet gikk bra, og etter en tid kunne vi høste røde og gode tomater.
Bildet kan brukes for å beskrive en menighets arbeid. I dette arbeidet er det viktig med visjoner og mål for virksomheten. For oss i prosjekt ”tomat- dyrking” var målet at det en dag skulle bli røde, fine tomater etter det arbeidet vi la ned. Arbeidet som vi utførte med å bearbeide jorden, sette opp pinner og vanne, var midler til å oppnå målet: å høste tomater.
Som menighet er vi med i prosjektet ”Gjør alle folkeslag til disipler”. Gud har kalt oss fra mørke til lys, og han sender oss ut i denne verden med verdens beste budskap. En menighet ser alltid ut over seg selv. Vi er ikke en forening som har nok med oss selv, men vi er til for andre. Paulus taler om dette i Efeserbrevet, der han peker på hvordan Gud har kalt oss til å gjøre hans mangfoldige visdom kjent. (Ef 3,8-11)
Jesu ord til disiplene om å gå ut i hele verden og gjøre alle folkeslag til
disipler gjelder til og med oss som menighet i Skien! For at dette skal bli en virkelighet, trenger vi ulike midler. Derfor arbeider vi på bred front med en virksomhet som retter seg mot alle aldersgrupper. Vi preker og underviser, vi innbyr mennesker til å bli med på Alphagrupper, vi har et stort arbeid blant barn og unge, og vi innbyr til gudstjenester og temasamlinger. Alt dette og mye mer er midler for å nå målet - at mennesker skal lære å kjenne Jesus Kristus.
Tre avgjørende spørsmål
En menighet behøver stadig å arbeide med sine mål og sine midler. Vår lengsel og vår bønn er å leve i overensstemmelse med Guds tanker for våre liv. En god måte å holde disse tankene levende på er å arbeide med tre viktige spørsmål:
- Hvordan ser evangeliet ut?
I undervisning og samtale trenger vi stadig å arbeide med spørsmålet om hva som er vår identitet. Hva er grunnlaget for menigheten vår? Hva har Gud gjort for oss i Jesus Kristus? Vi behøver stadig å vende tilbake til Bibelen for å forstå hva som ligger til grunn for vår eksistens og hva som er vår oppgave. - Hvordan ser samfunnet ut?
Hvilke behov er det som preger vårt samfunn i dag? Hva slags spørsmål er det vår tids mennesker stiller? Vi vet at det finnes en sterk lengsel etter å få tilværelsen til å gå i hop, - etter å finne en mening med livet. Vår oppgave er å leve så nær våre medmennesker at vi ser de behovene og hører de spørsmålene. - Hvordan ser menigheten ut?
Vi trenger stadig å evaluere den virksomheten vi driver. Ingen virksomhet er hellig, men den må stadig prøves, utvikles og fornyes. Er den virksomheten vi driver, et uttrykk for det vi er som menighet? Er det noe vi kan og bør gjøre på en annen måte?
Å leve med disse spørsmålene er avgjørende for om vi kan fungere som menighet på 2000-tallet. ”Sammen” er et nøkkelord i denne forbindelse. Sammen har vi et ansvar og en oppgave – nemlig å bære ut evangeliet til vår tids mennesker.
Menigheten er det fineste som fins, og de mennesker som ikke er med der, er de viktigste som fins!
Ingemar Fhager
Mandag 17. mars var lederne i menigheten samlet til lederfest. Et sosialt samvær med god mat og festlige innslag og med en kjendis som konferansier. To langbord i menighetens festsal i underetasjen var fylt med 40 glade og forventningsfulle ledere i alle aldre. Mange trodde nok det var julaften eller 17. mai.
Hvem var kjendis
Innbydelsen til festen inneholdt bl. a. at det skulle være en kjendis som konferansier. Og mange lurte nok, selv om diverse lekkasjer hadde forekommet. Jo, det stemte: Der satt superTVkjendis og vår autofile venn Jan Erik Larssen. Og det varte ikke lenge før konferansieren overtok styringen og han gjorde sitt til at det ble hyggelig, morsomt og koselig. Han ble et friskt pust og kastet glans over forsamlingen – noe som kanskje trengs i en forsamling av opptatte og til dels slitne ledere på alle trinn.
Gode ledere
Jan Erik Larssen hadde den oppfatning at vår menighet hadde en drøss av gode ledere. Dette bør vi være spesielt glade for og i tillegg bør vi være veldig glade for at vi har mange barn og ungdom blant oss. Han reflekterte over ungdommen av i dag. Hvilke meninger har ungdommen – hvem er de og hvor skal de. Og hvor kommer de fra? Helt klar var Jan Erik på at ungdommen må ledes. – Vi har det beste budskap og tilbud, sa Jan Erik. –Å gjøre ting på ungdommens premisser er det største vås jeg har hørt, fortsatte han.
Ungdomsbilder
Det ble stor applaus da Odd Kløverød viste fram gamle bilder som var over 20 år gamle bilder fra turer etc. Ingen tvil om at vårt utseende endres med årene, men moro var det lell. Så var det opptak av to som snakket med hverandre på telefonen uten at noen av dem hadde ringt. Dette ble vittig på en helt spesiell måte og satte lattermusklene i sving.
Bærebjelkene
Administrasjonsleder Hans Otto Dønnestad syntes det var hyggelig at alle lederne i menigheten var invitert til denne spesielle uformelle gledesfesten. –Vi er så takknemlige for deres engasjement og dere er bærebjelkene i menigheten, sa Hans Otto. –Menigheten kan ikke klare seg uten engasjerte ledere og vi håper dere opplever Guds velsignelse i deres arbeid. –Spørsmålet kan fort bli: Hvorfor fortsetter jeg i lederoppgaven jeg har. Noen svarer kanskje at det er ingen til å overta. Andre at dette er min oppgave som jeg har fått fra Gud. –Alle skal ha en takk for det du gjør som leder, avsluttet Dønnestad og siteret Paulus: Kristi kjærlighet tvinger meg – dette må være drivkraften og da blir ikke arbeidet forgjeves.
.
Kjære venner og menighet!
På denne første dagen i det nye året vil vi gjerne ønske dere alle et Godt Nyttår velsignet av Gud. Vi har nettopp vært på et friluftsmøte som var både stilig og livlig. Koret ”Tumba na Luba” fra Ndikinimeki sentrumskirke bad om å få bruke området foran skolen til et slags retrettmøte. Navnet på koret betyr ”Guds folk”. De synger ganske bra, på Douala-språket for det meste, selv om språket her er et annet. En av lærerne talte fra Lukas 13,8 om Jesu lignelse om fikentreet som gartneren ba skulle få stå et år til selv om det ikke hadde båret frukt. Etterpå ble det en enkel servering. Mens jeg sitter her og skriver sitter en del av de under et tre i nærheten og fortsetter å synge.
Den 30. var det stort dåpsmøte i kirken her i Ndiki som var mer enn fullsatt med ca. 600 mennesker. To av pastorene døpte ca. 30 kandidater som over en periode nå har fulgt dåpsundervisningen. Det gjøres veldig mye ut av rammen rundt dåpen. Det skal kjøpes/lages dåpskjole, ikke den hvite kjortelen de døpes i, men en flott hvit kjole som de godt kunne brukt til bryllup også hva jentene angår. Etter dåpsseremonien ble det nattverd og utdeling av et bibelvers til hver kandidat som fem pastorer kledd i sine sorte drakter med hvit sløyfe stod for (slik utrustning er ikke noe for meg !) Liturgien, møteformen og bønnene er sterkt preget av den reformerte kirken, mer enn det vi er vant til i en baptistkirke, da de fleste pastorene har fått sin utdannelse innen denne tradisjonen. Men dåpen var da baptistisk nok.
Undervisningen ved Instituttet begynner igjen 7. jan, men allerede 21.1 skal vi til Douala for å være med på et slags rådsmøte hvor det kommer andre misjonærer og pastorer. Til det skal jeg ha en rapport om første semester ved skolen ferdig. Så følger det en retrett for pastorer, men før det kommer Else og jeg til å tilbringe noen dager ved kysten. 30.1- 1.2 er det generalkonferanse for hele kirken. Her ved Instituttet skal det bygges en ny fløy for gifte studenter og deres koner og barn. Arbeidet bør helst begynnes nå i januar i tørkeperioden og avsluttes før regntiden setter inn.
Vi skriver nå 20. januar og har akkurat kommet tilbake fra møte i en liten nabomenighet ca. 3 km herfra. Som så mange andre små menigheter i Afrika så har de fått opp murene til en forholdsvis stor ny kirke og strever med å få inn penger til sperrer og tak. Murene var ferdige for 6 år siden. Det var en egen stemning å feire nattverd inne i bygningen dekket av palmegrener som beskyttelse mot sola.
I slutten av jan. var vi på eksekutivkomitémøte i Douala. Jeg ville heller kalle det for et rådsmøte. Else og jeg ble behørig presentert og så måtte jeg, som representant for det teologiske instituttet, være med på resten av forhandlingene. På mandag begynner pastorkonferansen som varer i tre dager, og etter det generalkonferanse med delegater fra hele landet. De andre misjonærene vi har møtt påstår at de samme sakene som kom opp på det første møte i Douala, har lett for å bli gjengangere på de to andre møtene, så jeg har noe å glede meg til. Baptistene her er meget tradisjonsbundne på en del ting de har fra den reformerte kirke, blant annet hvorvidt eldste skal være det på livstid ! (Det er en ære å bli begravd i sin hvite eldste kjortel) Det ble en gang foreslått den mer baptistiske ordningen med valgte diakoner på begrenset tid, men det ble nedstemt.
Men nå er vi faktisk nede ved sjøen og har leid oss inn på et sted som de katolske prestene i Yaounde har med trapper rett ned til sjøen og stranda – i hvert fall 25 grader i vannet. Jeg er blitt kjent med en del av fiskerne som padler ut i sine pirogues – uthulede trestammer og skal ut med en i morgen tidlig for å ta opp garn som han setter ut kl . 02.00 om morgenen. Jeg fikk kjøpt en flott barracuda på 3 kg. Den har noen forferdelige tenner! Sist jeg spiste barracuda var i Sør-Afrika for 45 år siden. Dette er litt av et drømmested med katt , bikkje og en hyggelig vaktmester. Det er fem rom med en dobbeltseng og to køyeplasser på hvert rom med egen dusj og toalett – et brukbart tekjøkken med kjøleskap og gassovn, flott uteterrasse med tak og en praktfull utsikt over strand, hav og kokospalmer. Rent og ordentlig er det også.
Vi fikk en del brev mellom jul og nyttår og det var en fin oppmuntring. Uten telefon og e-post blir en nokså isolert. E-post får vi kun lest og sendt når vi er i Douala eller hovedstaden Yaounde. Vi kan dra til et sted som heter Tonga for å ringe – 60 km t/r, men det er fryktelig dyrt å ringe fra Kamerun til Norge. Vi fikk snakket med Anette og Geir på julaften, så det var jo fint bare å høre stemmen og vite at det stod bra til. Utenlandssendingen på NRK ble lagt ned Nyttårsaften, så der mistet mange en trofast nyhets- formidler. På tirsdager var det nyheter fra Telemark. Nå er det borte. Så får dere lyst til å fortelle litt om hva som foregår i Skien og i menigheten, så er vi takknemlige for brev.
.
Trives godt i Skien
Det er torsdag ettermiddag. Jeg er på vei opp trappene til kirken. Jeg hører klare barnestemmer som synger: ”Heia Jesus.” Da jeg kommer inn i kirkesalen, ser jeg Heidi Kløverød som inspirert leder ”Logos.” Sangen de nå synger lyder: ”Hipp, hipp hurra. Jeg er kjempeglad. Jesus er med meg hver eneste dag.” Denne hilsningen ble samtidig en oppfordring til meg. Jeg håper også du som leser Veiviser'n kan ta med deg dette og glede deg over denne strofen.
En annen grunn til at barnekoret får slik klem på sangen er de som spiller. På pianoet og ved bassen finner vi henholdsvis Jenny og Rune. Da jeg etter øvelsen får anledning til å stille disse to musikerne noen spørsmål, svarer Jenny at det var lett å komme til Skien fra Stockholm. -Jeg har jo flyttet noen ganger, og alltid har det gått fint og greit. Menigheten her i Skien var åpne og vi har glidd fint inn i miljøet. Vi ble møtt av positive mennesker, så alt her i menigheten har lagt seg fint til rette.
Jeg traff Rune på folkehøyskolen ”Bromma-skolan” i Stockholm. Det tok lang tid før jeg ble oppmerksom på Rune og enda lenger før jeg ble ”kjær” i han. Det var slett ikke kjærlighet med første blikk.
Etter endt utdannelse i musikk, var Rune musikklærer ved en barneskole. Dette var slett ikke noen drømmejobb, og han var på utkikk etter en annen jobb da han fikk forespørsel om å bli musikkarbeider i kirken vår. Jenny kunne fortelle at Rune var helt i ekstase da han ringte henne og fortalte at han hadde fått forespørsel om å komme til Skien. De hadde bestemt seg for å takke ja til jobben nesten før de dro til Skien for å se på forholdene. Det var imidlertid et par hinder til som skulle overvinnes. Jenny hadde en jobb i Stockholm som hun trivdes bra i og hun måtte også få jobb i Skien om det skulle være mulig å flytte. Hun skrev da til apotekene i Grenland for å høre om mulighetene for å få jobb, og to stykker var svært interessert i å få henne som medarbeider. Alt la seg fint til rette. Det vanskeligste var å si opp jobben på apoteket i Stockholm. Her ble det felt mange tårer på begge sider. Når det gjaldt leilighet i Skien, var vi også her i ledelsen. På grunn av denne, ble vi kjent med Runar Eidem og han er nå med i ”Basis.”
Det var litt vanskelig økonomisk med bare 50% stilling i menigheten. Den første sommeren fikk Rune jobb på Borgestad-klinikken, og dette løste disse problemene. Foruten å være 50% barne- og ungdomsmusiker, har Rune 4 timer undervisning på Klosterskogen videregående skole. Dessuten har han 15 elever på musikkskolen på Musikktorvet, (gitar, keyboard og bass.) Og han har fremdeles noen timer på Borgestad-klinikken.
-Selve arbeidet i menigheten syns jeg er givende. Jeg føler at jeg har noe å gi og får også mye av å jobbe med barn og unge. Noen ganger kan jeg komme trøtt og sliten på jobb, men etter noen timer med de unge, kan jeg gå videre med nye krefter. Her til menigheten kommer barna og de unge frivillig og fordi de vil lære noe, noe helt annet var det som lærer i Sverige. Det er også flott at Jenny er musikkinteressert og er sammen med meg i arbeidet. Vi ser hverandre på denne måten også i jobben. Det er også flott at det er så mange musikkinteresserte og musikere i menigheten. Dette betyr at vi slipper å dra lasset alene, men kan inspirere hverandre.
Når det gjelder planer framover, reiser vi til Sverige med Con Amore Kristi Himmelfartshelgen. Midt i mai skal vi ha en konsert i Tabernaklet, og vi er nå nettopp kommet tilbake fra en flott påskeleir. Her var vi 30 stykker fra Skien.
Til sommeren kan vi feire 30-års jubileum i Con Amore, og barnekoret kan feire 25-års jubileum. Disse jubileene må planlegges skikkelig. I den forbindelsen holder jeg på å skrive en musikal om Sakeus. Denne håper jeg å få ferdig slik at vi kan framføre den på jubileet. Her er det meningen at både Logos og Basis skal være med på framføringen.
Vi har også planer litt lenger fram. Sommeren 2003 skal vi reise med koret til Hong Kong. Det er 68 som har meldt seg på foreløpig. Jeg regner med at 60 av disse blir med i koret og da må vi ha noen helger med obligatoriske øvelser. Det er derfor mange spennende ting på gang. Det viktigste er at det er moro det vi holder på med og at vi ser resultater av arbeidet vårt; både i form av at flere kommer med og at vi har det fint sammen.
Vi er heldige i menigheten som har et så fint par som musikkmedarbeidere og Veiviser'n ønsker de fortsatt Guds velsignelse i arbeidet.
Inge Taranger
• April
Søn. 21. kl.10.30: Gudstjeneste. Ingemar Fhager taler. S.skole.
kl.17.00: Eldrefest. Ingemar Fhager og Pål Ellefsen.
Søn. 28. kl.10.30: Familie-gudstjeneste
Arild Brun Svendsen og barnekor fra Fredrikstad. Kirkekaffe.
•
Mai
Søn. 5. kl. 11.00: Gudstjeneste. Krist.domsskolens avslutning.
Ingemar Fhager og Con Amore. S.skole.
Søn. 12. kl. 19.00: Minnes du sangen-kveld. Fhager og Country
Comfort
Fre. 17. kl. 18.00: Nasjonalfest. Åpen kafeteria ca. kl.11.30-18
Søn. 19. kl. 10.30: Gudstjeneste. Ingemar Fhager taler. Nattverd
Søn. 26. kl. 10.30: Gudstjeneste. Magne Hultgren taler. Kirkekaffe
•
Juni
Søn. 2. kl. 10.30: Gudstjeneste. Fhager og Rune Petersen. Kirkekaffe.
Søn. 9. kl. 11.00: Menighetstur til Bakkestranda.
Søn. 16. kl. 10.30: Gudstjeneste. Ingemar Fhager og Con Amore.
Søn. 23. kl. 10.30: Gudstjeneste.
Søn. 30. kl. 19.00: Sommersøndag i kirken. Andakt, vitnesbyrd og
sang.
kl. 18.00: Ettermiddagskaffe
Alle er hjertelig velkommen!
Se forøvrig fast ukeprogram
.
Sterkt fokus på menighetens arbeidsmål. Fine gudstjenester med stadig nye mennesker. Nye vedtekter til utdeling i kirken. Hyggelig lederfest for menighetens ledere.
Har vi nådd målene?
Selvfølgelig har vi ikke det! Men vi er underveis. Vi brukte en del tid på å drøfte vår situasjon i forhold til arbeidsmålene på det siste møtet i menighetsrådet. Gledelig er det å oppleve at mange mennesker – på forskjellig måte – er med på å virkeliggjøre arbeidsmålene. Mange gir av sin tid for nye mennesker, og mange bidrar på ulike måter til å styrke omsorgsfellesskapet i menigheten. Problemet er kanskje å ta seg tid til å pleie vårt eget Gudsforhold – gjennom stillhet, bønn og fornyelse. Men dette er ikke det minst viktige! Og her kommer bl.a. gudstjenestene inn som et fantastisk og inspirerende middel. Gledelig er det at stadig flere finner veien til disse, og ekstra inspirerende er det når nye mennesker kommer igjen og igjen fordi de setter så pris på den gode forkynnelsen og det varme fellesskapet.
Vi har laget noen små papirlapper med arbeidsmålene på, og disse ligger til utdeling ved utgangsdøra i kirken. Under hvert mål er det et par åpne linjer, der du kan notere ned det du vil prioritere i forhold til disse dette året. Ta en lapp med deg neste gang du er i kirken! Den kan du f. eks. legge i Bibelen eller i andaktsboka di. Eller du kan henge den opp på oppslagstavla – som en daglig påminnelse.
Menighetsmøtene
Disse opplever vi som stadig viktigere for vårt arbeid, og det er stadig like oppmuntrende og inspirerende å lytte til de tanker og visjoner som vår pastor kommer med på disse samlingene. I forbindelse med drøftingen av arbeidsmålene stilte han på det siste møtet tre sentrale spørsmål, som han selv nevner i sin hilsen et annet sted i menighetsbladet.
Videre kom han med en rekke konkrete og positive forslag og tanker når det gjaldt målsettingen vår for dette året. På det neste menighetsmøtet, torsdag 18. april kl. 18.00, skal vi gå dypere inn i de utfordringene som ligger foran oss og prøve å finne ut hvordan Gud kan bruke oss til å møte disse. Virkelig noe å glede seg til!
Lederfesten
Menighetsrådet ønsket å gi en lite oppmuntring til alle de lederne som gjør en innsats i menigheten, og derfor innbød vi disse til en uformell og hyggelig lederfest mandag 18. mars. Selveste Jan Erik Larssen var konferansier, og han kastet en uforglemmelig glans over samværet. En hjertelig takk til ham!
Det gjelder livet
Vi har i løpet av de siste par årene hatt en rekke temasamlinger under overskriften «Når livskrisen kommer». I vår blir det av ulike grunner ingen temasamling, men vi legger opp til 1 eller 2 samlinger til høsten. Bl.a har vi gode forhåpninger om å få til en med Karsten Isachsen. Nå har
program- gruppa for disse samlingene funnet ut å ville ha en ny overskrift på dem, nemlig «Det gjelder livet». En overskrift med dobbelt klang, og kanskje litt mer utfordrende!
Andre nyheter
- Vi har nå fått trykt opp de reviderte vedtektene, og de ligger til utdeling i kirken.
- Ragnhild og Thor Grønseth er blitt nye kontaktpersoner for Kirkens Nødhjelp. Fastebøssene bes levert til dem snarest mulig etter 7. april.
- Arnhild Edvardsen slutter som menighetens misjonskontakt, og Randi Larssen overtar. En takk til Arnhild for hennes innsats!
- Så er vi veldig glade for at Anne Kristin Lysø Bugodt er blitt medlem av menigheten. En hjertelig velkommen til henne!
- Vi har nå fått to nye opplysningsskilt ute, ett på veggen til Villa Brekkeby og ett frittstående mot Schweigaards gate. Kjempebra!
- Kjekt er det også å ha fått to reserverte parkeringsplasser for handikappede. Planen er også snarest å få en skikkelig oppstreking av alle parkeringsplassene.
Mer utleie
Det er bestemt at vi skal prøve å få leid ut en del av 2. etasje i Villa Brekkeby til kontor. De som holder til der nå, medieutvalget og
musikk- arbeideren, vil da få tilhold i et annet rom. Dersom du kan hjelpe oss å finne en leietaker, er vi takknemlige for det!
Måtte påskens dramatiske og gledesbringende budskap hjelpe oss til å få et nytt lys over våre liv, våre tanker og våre prioriteringer. Er Jesu lidelse, død og oppstandelse blitt en selvfølge for oss? Ha en velsignet og fin vår!
Hans Otto Dønnestad
Con Amore drar til Hong Kong!
-Så langt har hele 60 meldt seg fra vår menighet. De aller fleste kommer fra Con Amore, men det er også noen fra Basis, vårt «unge - voksne kor». I tillegg kommer omlag 10 personer fra NBUF, og selv om noen sannsynligvis faller fra når vi nå i disse dager samler inn de første 200 kronene, nærmer vi oss det antallet vi har satt som øverste grense.
Det er menighetens mangeårige tursjef, Jan Sæthre, som sier dette til Veiviser'n. Selv om det ikke er før i juli 2003 Con Amore skal synge på baptistenes ungdomskonferanse i Hong Kong, er plan- leggingen allerede i gang.
Trenger penger
- Vi er allerede nå nødt til å begynne å jobbe med økonomien. Vi har gått ut med en pris på kr.9.500 pr. deltager. Dette skal dekke flyreisen, deltakeravgift, overnatting, daglige måltider og noe transport i Hong Kong. Jeg vil tro at de reelle kostnadene for dette vil ligge på omtrent 13.000 for hver deltaker. Det betyr videre at vi ved hjelp av ulike tiltak må klare å skaffe over 200.000 kroner slik at vi kan subsidiere hver billett med 3.500 kroner. Heldigvis har vi fått en brukbar start ved at NBUF har fått et statstilskudd til dette på kr.2.000 på. deltaker. I tillegg må vi nok selge lodder, gjøre inntektsbringende arbeid og skaffe sponsorer. Alle som kjenner noen som kanskje kan sponse oss, må si fra til meg!
Mye avklart allerede
-Vet du allerede nå en del om overnatting, synging…?
-Jeg vet i alle fall at Con Amore er avbildet på den offisielle brosjyren for konferansen, og den sendes selvsagt over hele verden siden dette er en verdenskonferanse der en forventer at det kommer flere tusen unge. I tillegg er det avklart at vi skal bo på Hong Kong Baptist University. Det er tross alt 56.000 baptister i Hong Kong fordelt på 129 menigheter, så da er det kanskje ikke så rart at de har et eget universitet? Her der det et internat med to senger på hvert rom, og på universitetsområdet spiser vi også frokost. Når det gjelder synging, er ikke det helt avklart, men i tillegg til sang på konferansen, håper jeg vi kan synge i minst en lokal menighet. Fly- billettene er det vanskelig å begynne å jobbe med før det er under ett år til avreise, men i løpet av noen uker starter også arbeidet med dette...
Odd Kløverød
Hva har Åselill Sæthre gjort i påska i år?
-Hva er påske for deg, Åselill?
-For meg er påskeleir, med mange gode (og ikke fullt så gode) venner, lite søvn på hardt underlag. Som den raceren jeg er på snowboard, suste jeg nedover alle bakkene i Hafjell…på rompa. Siden jeg ikke hadde noe kjæreste, måtte jeg selv ta beina fatt og skaffe påskeegg med innhold. Hint, hint…
-Hvordan var møtene?
-De var bra, de. Spesielt med han tidligere rusmisbrukeren. I alle fall første del. Han fortalte om hvordan hans tidligere liv hadde vært, og hvordan han blei kristen. Innimellom dro“n en låt på gitaren sin. Åsså syns jeg møtet på fredag var innmari allright, mye på grunn av at det ble åpna for vitnesbyrd. Da var det mange som kom opp og sa mye bra!
-Var det noen leirprest i år?
-Jådda, det var Fred Habberstad fra Lillehammer, som var veldig flink til å nå ut til ungdommene som var der. Det var veldig bra at bibelundervisninga var lagt til kveldsmøtene, for vi får ikke noe med oss på morran uansett.
-Hva er det beste og det verste minne du sitter igjen med?
-Det beste er…jeg har mange beste, jeg…kan jeg har flere best'er? For det første var det å være på leir med mine beste venner, den nådeløse vekkinga til meg og Marte som alle satte så pris på (eeeh…), dusjkrig med Marte og senere Benedicte i jentegarderoben. Og det verste var å våkne dagen etter at jeg hadde vært i bakken, da jeg så vidt klarte å kle på meg, og det, til tider, tørre brødet. Bare si at jeg har hatt en flott leir…til tross for at vi savna noen… AAAASGEEEEEIR!
.
Hver tirsdag er det speidersamlinger i Villa Brekkeby. 41 er i dag innmeldt av småspeidere, jente- og guttespeidere og ledere. Anne Lene Madsen, som er gruppeleder, gleder seg over den medvind som speiderne nå har og vi slår fast at de er på framarsj.
Mye liv og fart
Det er liv overalt i Villa Brekkeby når Veiviser'n var på visitt tirsdag før påske. Speiderne har visst sannelig bruk for rom. Det var aktiviteter alle steder, også i spisestua. Leopardene, så het en patrulje, holdt på med store forberedelser til årets palmesøndagstur. Da skulle patruljen til Haukeli og overnatte i snøhule en natt. Greitt å lære hvordan en skal grave seg ned i tide. Heldigvis har de Tarangers hytte i nærheten. Ni speidere og ledere skal være med på dette. Instruksen går på at det er viktig med klær og selvfølgelig må fjellvettsreglene læres. Også må de ikke glemme spader. Denne gang skulle alle ha med seg nistepakker.
Snart påske
Bjørn og Ulv holdt på med påskeforberedelser. Her ble det laget gule kyllinger i massevis og alle så svært så ivrige ut. I Ørnepatruljen satt noen og sydde. De tenkte lenger frem. Til sommer og leir. Da måtte leirkappene være i orden. Og stolt viste de fram alle de merkene som etter hvert ble sydd på – merker og emblemer fra turer og leirer. Tilslutt var vi innom småspeiderne. Hilde prøvde å tegne og fortelle om stjernebildene. Og alle småspeiderne var ivrig opptatt med å lime stjerner på rett plass – dette er Orion, ble det fortalt til Veiviser'n.
Trygg gruppeleder
Hun sitter der og virker så trygg, Anne Lene Madsen. En skulle trodd at gruppelederen og den som har ansvaret for de førti speiderne som herjer rundt i Villa Brekkeby hver tirsdag burde hatt og vist noe av sine nerver. Men, nei. –Jeg skulle egentlig bare hjulpet til litt i speideren i en situasjon hvor de manglet ledere, jeg, forteller Anne Lene Madsen. Nå er det gått fire år og de to siste har Anne Lene vært gruppeleder og sjef for det hele. –Til sommeren drar vi på skandinavisk korpsleir til Eidskog, antagelig et sted borte ved svenskegrensa, fortstetter Anne Lene. Forberedelsene til dette synes ikke å ha kommet veldig langt, men 22 har meldt seg på.
-Jeg synes speider'n har mye å gi til barna og de unge – det er mange som ikke har noen tilknytning til menigheten fra før, og jeg føler at terskelen er lav for å begynne her, sier hun.
Vær beredt
Speidermottoet Vær beredt – Alltid beredt er et fint valgspråk. –Men vi arbeider også etter NBUFs motto: For Kristus og menigheten. –Lederteamet vi nå har er bra. Jeg kan stole på dem og de vet hvorfor de er her – det snakker vi om på ledermøtene, avslutter Anne Lene og skynder seg tilbake til snøhuleopplegget.
Kontakt med andre
Speidergruppa – 10. Skien – har kontakt med andre speidere gjennom Grenland krets. Her er det felles arrangementer som det går an å være med på. I kretsstyret har det stadig vært noen fra gruppa i Baptistkirken. Kretsen har speiderne bl.a. samarbeide med under parkerings-vaktene på Stevneplassen under Handelsstevnet.
Når det gjelder Baptistenes speiderkorps er det heller liten kontakt. Det er veldig få grupper igjen innen baptistmenighetene i Norge.
Godalstua
Hvordan det går med speiderhytta på Godal i Luksefjell er ikke helt sikkert enda. Eieren vil selge til en som vil bosette seg der. Anne Lene Madsen sier at i hvert fall har speiderne gjennom alle de åra som de har brukt Godalstua hatt kjempemasse glede av hytta.
Aage R. Andresen
Speiderne dro klokka fem på fredag ettermiddag. Været var overskyet, og det yret litt. Jo nærmere hytta vi kom, jo større ble brøytekantene...
Neste morgen skulle speiderne lage hoppbakke og skiløype til menigheten kom. Det tok litt tid før alle kom, men da de kom, var alt klart for hopp i K-15 bakken! Været var nydelig med litt vind og noen få skyer på himmelen. Alle koste seg og stekte pølser på bål. Det ble også arrangert langrenn på idealtid. Vår pastor, Ingemar Fhager, hadde andakt, og han fortalte om drømmer, for det er det viktig å ha! Alle som var med på skiaktiviteter fikk diplom og premier. Selv om det ikke var mange som møtte opp, hadde alle de som var der, en koselig tur!
Knut Andreas Eikland
Anne Synnøve Hansen:
En for meg god påske er over, en påske med nydelig turvær, koselige gjester,
påskekrim og påskenøtter. Men det har også vært en påske der vi igjen har
fått oppleve Guds store påskebudskap i toner og ord. Mye av det Jesus opplevde kan vi i dag identifisere oss med hvordan han gruet seg til det
som skulle komme kampen og bønnen heder og fornedrelse smerten og
nederlaget men også seieren og det store underet oppstandelsen.
Maria fikk på en spesiell måte oppleve dette når spenningen, sjokket,
håpløsheten og alt viraken var over og kun sorgen var igjen. Da sto Han der,
den oppstandne Jesus. Han var ikke død. Og dette var ikke bare en god åndelig opplevelse hun kunne ha for seg selv. Nei, hun skulle fortelle det
hun hadde opplevd til disiplene. Og det er her denne sangen kommer som jeg
har gått og sunget på i flere dager:
Han lever, Han lever, Han lever
Jesus har stått opp igjen
Han er ikke lenger i grava,
Nå har jeg møtt frelseren.
Han lever og jeg skal få lov til
Å gå med beskjed
Om at Jesus han lever fremdeles i dag
Det er ingen tvil om det.
.