Herman Baggers gt. 1-3
N-3717 SKIEN
Tlf +47 3552 9000
Faks +47 3552 9005
Hovedsiden
Hvem er vi
Hvor er vi
Hva skjer ?
- Barn
- Ungdom
- Speider
- Unge voksne
- Alpha
Veiviser'n
Indeks
menighetens kontaktblad
Veiviser'n
Nr. 6/01 - Årgang 15
Redaktøren har
ordet!
Andakt
Trall'ene...
Åpent hjem og fulle kirker
Gudstjenester og møter
Glimt fra menighetsrådet
Velger MISSION med 7000 andre unge!
Ungdom i utdannelse: Vegard Flatebø
Trovassli - 2001!
Bursdagsfeiring
Mitt sangvers
Stilling ledig
Ansvarlig redaktør: Odd Kløverød
Veiviser´n i tabloid?
Når vår største lokalavis velger å skifte format, må kanskje vi også vurdere en omlegging? Ehhh,
vel... Neppe! Jeg tror vi holder oss til det velprøvde A5 - formatet! Det betyr likevel ikke at Mediautvalget ikke vurderer kvaliteten på det bladet du nå holder i hendene. Vi er for eksempel ikke fornøyd med kvaliteten på bildene. Derfor har vi valgt å trykke akkurat denne utgaven av bladet hos Vapro på Kjørbekk. Vår kopimaskin i kirken gir nemlig dårligere kopier. I tillegg vurderer vi å kjøpe en ny skriver slik at bildene som kopieres skal være enda bedre før «trykking». Å gjøre noe på disse områdene kan nok gi Veiviser'n en bedre ansiktsløftning enn overgang til tabloid. For noen uker siden så jeg et eksemplar av menighetsbladet til baptistmenigheten i Sandnes. Store fargebilder på dyrt, glanset papir! Vi får satse på at innholdet i bladet vårt holder mål, og det er som kjent «det indre» som teller! Hmmmm, dette kunne en eller annen skrive en andakt om…? Men i bladet fra Sandnes var både «det ytre og det indre» i orden!! Vel, alt avhenger av hvor mye penger vi er villige til å ofre for å bedre kvaliteten på skrift, papir og bilde.
Det går mot jul, og mange av virkegreinene våre har hatt «juleavslutning». Det har vært sammenkomster med stor oppsluting, for denne høsten har mange barn og foreldre kommet til kirken. Etter jul har vi enda en god «nyhet» i vente, - Ingemar Fhager begynner for fullt! Vi i Veiviser'n ønsker han hjertelig velkommen, og benytter samtidig anledningen til å ønske han og hans familie en fin juletid. De samme ønsker for høytiden går til alle våre trofaste lesere! Neste nummer av bladet kommer ut i midten av februar.
Odd Kløverød
Det knekkede rør skal han ikke knuse, og den rykende tande skal han ikke slukke. Jes. 42,3.
Det er sagt mye om Jesus i Det gamle testamente. For de som først hørte profetenes ord, virket de sikkert gåtefulle. Først da Jesus kom ble de forståelige. Profetordet gikk i oppfyllelse. Jesu disipler, som sikkert kjente de gamle utsagn om Messias, så at det lå en langt dypere mening i de små ordene enn de hadde tenkt.
Jesus ble kontroversiell fordi han var annerledes enn folk flest, og annerledes enn hva de forventet av Messias. Messias skulle holde oppgjør med alt som var galt og urettferdig i samfunnet. Han skulle vise makt og autoritet. Han skulle være dommeren. Men i stedet for å møte mennesker med hardhet og fordømmelse , viste Jesus dem ømhet og tilgivelse. For han var det viktig å gi ethvert menneske muligheten til å komme i et rett og godt forhold til Gud, seg selv og sine omgivelser. Jesus var opptatt av menneskets verdighet, ikke minst verdigheten til de som i andres øyne hadde mistet den fullstendig. Uttrykket: " tollere og syndere" brukes i evangeliene stadig som beskrivelse av Jesu omgangskrets. Disse var i samtiden mennesker som var knekket både moralsk og sosialt. De ble sett ned på som utskudd. Deres livs lys var som en ulmende veke i en lampe. Heller enn å trampe i stykker strået som var knekt, eller slukke den osende flammen, ville Jesus rette opp strået og rense veken , slik at livet igjen kunne leves oppreist og lyset igjen skinne. Jesus kom til sørgende hjerter, og himmelen bragte han med.
Slik kommer Jesus også til oss. Med ømhet, tilgivelse og oppreisning kommer han til mennesker som er utslått, som har mistet omgivelsenes respekt, som er moralske tapere eller på annen måte "ligger nede". Ingen mennesker knekkes eller ødelegges i møtet med Jesus, men gis tvert imot et nytt liv. Han som er "verdens lys" tenner lys i hvert hjerte som åpner seg for ham. Dette er det glade budskap. Dette er JUL.
Jan Arnth Larssen
Tidlig en tirsdag ettermiddag tok jeg med kameraet for å se hva de holdt på med i kirken på denne tiden. Der var det barn i mange aldre og da jeg spurte Andres, syns han det var greit at jeg tok bilde av han og de andre på ”Trall”.
I alle rom var det unger. Lederne kunne fortelle at det var 12 barn på Store Trall. Her var de fra 3-5 år. Denne gruppa blir ledet av Birgit Andersen med Rune Petersen på gitar.
Mellom-Trall har også 12 barn og her er det Anja Strømodden som leder gruppa. Her er de fra 2-3 år. Lille Trall hadde også 12 barn. Gruppa besto av barn fra 1-2 år. Både i Mellom-Trall og Lille-Trall måtte en av de foresatte være med under hele ”møtet”.
”Kom la oss synge ” ble jeg møtt med av barna i Lille-Trall og både barn og voksne sang med. Den neste sangen handlet om de tre små fiskene og her svømte barna rundt og var tydelig små fisker på tur.
Det var helt klart at barna likte seg; selv om det lett ble gråt om de ikke fikk gjøre det som de selv hadde tenkt. Ungene ble aktive med på de forskjellige sangene. De gikk og hoppet, danset og sprang rundt og hadde tydelig en morsom stund. Da jeg spurte foreldrene, svarte de at ungene ikke ville være borte fra Trall. De måtte være svært syke om de skulle være hjemme.
Da jeg snakket med Birgit etter sangtimen, kunne hun fortelle at de nå hadde fått bra med utstyr og lokalene egner seg svært fint til dette. Etter møtet er det slik at både store og små spiser kveldsmat sammen.
Det de savnet var noen som kunne ta seg av det praktiske; ordning av stoler og bord og noen som kunne prate med foreldrene som var der. Det er nesten bare folk som ikke tilhører menigheten, og de som er ledere har ofte med seg sine egne barn og da er det ikke lett å snakke med de andre så mye. Det er fint med de som lager til mat, for de setter seg ofte ned og prater med foreldrene, men dette er en utfordring til oss som menighet. Det er vanskelig å få med seg foreldrene til noen andre arrangementer i kirken, men vi har en fin misjonsmark i alle de som er der. Det gjelder bare at vi utnytter den. Birgit så for seg at vi prøvde å ha en foreldrekveld uten barn, men hun syns det så litt vanskelig ut, uten at flere av menighetens medlemmer var der for å bli kjent med alle de voksne som var på de vanlige samlingene. Denne utfordringa lar vi gå videre til oss som menighet, og håper ellers at dette fine tiltaket også kan bringe frukter for menighetens vekst.
Inge Taranger
Åpent hjem og fulle kirker
-For oss som vokste opp på 20 og 30 tallet var julen en stor familiebegivenhet og vi hadde bestandig et åpent hjem. Ofte hadde vi enslige med i julefeiringen og familie som ikke var så veldig nær var også med, forteller Alice Sandell Hansen fra Skotfoss.
Alice Sandell Hansen forteller gjerne Veiviser’ns lesere om hvordan det var å feire jul i hennes barne- og ungdomsår. Alice, som nylig feiret sin 80 årsdag, husker godt hvordan det var i barneårene. Hun bor i Myrakroken, et hus som hun til og med er født i. Hennes far Adrian Sandell, innvandret fra Sverige sammen med sin far og mor og flyttet inn i dette huset. Adrian var den gang 8 år og han hadde en søster Agda, som senere flyttet til USA. Adrian Sandell jobbet i et boktrykkeri i Skien og i 1918 kjøpte han trykkeriet i Skotfoss bruk som var i familiens eie til for noen år siden. Adrian giftet seg i 1918 med Anne som kom fra en bondegård i Mælum. Og de fikk tre barn, Ambjørg i 1912, Adina i 1915 og Alice i 1921.
Juleforberedelsene
begynte ganske tidlig. Det som mor Anne hadde lært hjemme hadde hun med seg i sitt nystiftede hjem. På kjøkkenet ble det i førjulstider kokt sylte, rull og tunge . Alt skulle være pålegg til julemåltidene. Ribba var for feit og julaften ble det derfor servert svinestek sammen med surkål og grønnsaker til middag. Som forett var det klar suppe med boller . -Bestemor var jo svensk og derfor ble det svensk dessert på juleaften. Den svenske julepuddingen var kokt på risengryn, men stekt i stekeovn, over var det jordbær og stivpiska krem, forteller Alice. Og kakesorter var det mange av. Alice regner opp: Krumkaker, smultringer, fattigmann, sandkaker, marsipan... Jeg tror nok det var bortimot 15 forskjellige slag, humrer Alice Hansen videre.
Juletre til taket
Jeg sitter i stuen til Alice. Det er høyt under taket. Jeg lurer litt på hvor stort juletre de pleier å ha. - Juletreet må rekke helt til taket , sier Alice. -Når jeg vokste opp var det ikke elektriske julelys. Da var det stearinlys som måtte tennes med forsiktighet. Treet ble pyntet med glasskuler, klokker, juletre- kurver med godteri i og norske flagg. I toppen var det en stjerne som glitret og funklet. - Pappa hadde en kortevarebutikk på Skotfoss også. Han solgte glasstøy, ukeblader, leker og kort, og også noe julepynt. - Det hendte vi lånte hjem noe i jula av det som var i butikken til å pynte opp med. På bordet var det gjerne et speil med snø og engler og kanskje en nisse på, rundt blomsten som stod i midten, Det var veldig dekorativt.
-Hva var så programmet for en juleaften i 1930?
-Butikken til pappa var oppe til kl. 17 så derfor ble ikke middagen servert før kl. 18. Først var det forett og hovedrett. - Så hadde vi, og har, tradisjon på å lese juleevangeliet, sier Alice. -Deretter fikk vi desserten. Så var det gang rundt juletreet før vi delte ut pakkene. -Var det like mange pakker den gang som nå da, spør vi. -Der det er barn blir det gjerne flere pakker, og det var det jo hos oss. Så var det å gå rundt treet igjen.
Sang og musikk
-Da Ambjørg var fem år kjøpte pappa piano og det har vi lært å spille på alle sammen. Sang og musikk har det vært mye av i dette huset. Og etter at Wolfe kom inn i familien ble det enda mer fart i det. -Jeg tar fram notene til julesangene den første søndagen i advent, så nå står det klare, sier Alice.
Og småfuglene ble heller ikke glemt. Det var bestandig to julenek. Og foringsbrett. Alle skulle ha litt ekstra til jul. Foringsbrettet hang ned foran vinduet, slik at det ikke var nødvendig å gå ut for å mate småfuglen.
Jul i kirken
Før krigen var det 1. juledags gudstjenesten som samlet fulle hus. Da stod de eldste i menigheten i døra og ønsket velkommen med ordene: Glædelig jul. Dette var høytid . Alice forteller også at Th. Sørensen som bodde i Lundegate 47 flere ganger tok med seg sitt eget salongmøblementet og satte det på plattformen slik at predikantene skulle sitte godt og det skulle være pent i kirken. Alice Hansen har også sansen for å ta vare på det gamle. I år har hun trukket om møblementet som Adrian Sandell kjøpte seg i 1910, den gang han giftet seg.
Dermed er det også klart for julefeiring i Myrakroken på Skotfoss og rundt om i de tusen hjem.
Aage R. Andresen
•
Desember
Søn. 16. kl. 17.00: Vi synger julen inn. Menighetens kor og solister
Julaften kl. 15.00: Familiegudstjeneste. Logos og Quest
1. juledag kl. 11.00: Høytidsgudstjeneste. Paul Lilienberg og Pål
Ellefsen
4. juledag kl. 17.00: Juleselskap for alle
Nyttårsaften kl. 19.00: Nyttårsfest. Husk påmelding!
•
Januar
1. nyttårsdag kl. 17.00: Nattverdsgudstjeneste.
Peder Eidberg og Pål Ellefsen
Søn. 6. kl. 17.00: Velkomstfest for Ingemar Fhager.
Billy Taranger, Basis og Con Amore
Søn. 13. kl. 10.30: Gudstjeneste. Ingemar Fhager.
Heidi Engmo og TfG-arbeidere deltar
Søn. 20. kl. 10.30: Familiegudstjeneste. Logos
kl. 18.00: Felleskirkelig bibeldag i Tabernaklet
Søn. 27. kl. 10.30: Gudstjeneste. Ingemar Fhager
•
Februar
Søn. 3. kl. 10.30: Gudstjeneste. Ingemar Fhager. Nattverd
Man. 4. kl. 18.00: Årsmøte. Regnskaper, budsjett, arbeidsmål. Bevertning.
Lør. 9. kl. 19.00: Konsert med Norwegian Gospel Voices
Søn. 10. kl. 17.00: Søkergudstjeneste. Kirkekaffe fra kl. 16.00
Alle er hjertelig velkommen!
Se forøvrig fast ukeprogram
.
Gripende dåpssamling 2. november! Stor ekstra nedbetaling på kirkelånet! Store utfordringer på barne-, speider- og
ungdoms- fronten! Mye å glede seg over når det gjelder arbeidsmålene for 2001!
Dåpssamlingen 2. november
Ca. 100 mennesker var samlet i kirken fredag 2. november da tre av våre ungdommer ble døpt. Det ble en inspirerende og gripende stund – med bl.a. dans og sang av Quest og Con Amore og vitnesbyrd. Fint var det også å oppleve vår nye pastor, Ingemar Fhager, både som forkynner og døper!
Økonomien
Takket være alle dere som med glede gir hva dere kan til menigheten og kirkebygget, har vi i år kunnet foreta en ekstra nedbetaling på lånet til kirken på kr. 650.000,-. Det betyr at restlånet er kommet ned i kr. 3.250.000,-. Dette inspirerer oss til å stå på fortsatt i givertjenesten! Og det er nødvendig, for til neste år antyder økonomiutvalget at vi må ha en budsjettert økning i gavene til menighetens drift på 30 % for å få balanse i regnskapet.
Valg
Ifølge de nye vedtektene vil valgperioden heretter gjelde fra 1. august til 31. juli året etter. Det betyr at alle tillitsvalgte – som en overgangsordning - er bedt om å stå fram til 1. august neste år. Det var greit for alle, bortsett fra to personer, som av ulike grunner ba om avløsning. Det gjelder Harald Skyer og Arne Holte i eiendomsutvalget, som har fått Rolf Flatebø og Pål Ellefsen som sine stedfortredere. Viseforstanderteamet fortsetter også et halvt år til.
En utfordring
Menighetsrådet har god kontakt med barne-, speider- og ungdomslederne, og det gledelige og oppmuntrende er at vi gjennom vårt allsidige arbeid samler stadig flere barn og unge! Men det medfører igjen at behovet øker for medarbeidere over hele fjøla, - både på det praktiske, sosiale og åndelige plan. Det gjelder speider’n, og det gjelder ungdommen og barnearbeidet. På Tralle’ene trenger de både unge og voksne til å hjelpe til med bl.a. tilrettelegging, flytting av stoler m.m. og rydding. Og søndagsskolen trenger flere lærere. Har du lyst til å bruke dine gaver og din takknemlighet til Gud på ett av disse arbeidsfeltene, så si endelig ifra – enten til en av lederne direkte eller til en av oss i menighetsrådet. Eller kanskje du ønsker å vite litt mer om behovene før du bestemmer deg? Bare ta kontakt!
Tid for menighetsmøter
Vi har i løpet av de siste årene prøvd ulike dager og tider for menighetsmøtene, men fremmøtet viser seg å være uavhengig av tidspunkt. Etter en kort debatt på siste menighetsmøte ble menighetsrådet bedt om å finne en høvelig virkedag for menighetsmøtene neste halvår.
Arbeidsmålene for 2001
I menighetsrådet har vi registrert en merkbar positiv holdningsendring i menigheten i forhold til arbeidsmålene for dette året. Mange er blitt flinkere til å kontakte nye mennesker under kirkekaffen. Oppsøkende kontakt er blitt bedre. Mange kjent og nye tas hånd om i bibel- og samtalegrupper, og blant ungdommen er de eldre blitt svært bevisst på å inkludere de yngre, be dem med ut osv. Det personlige gudsforholdet er det bare den enkelte selv som kan vurdere, men «på frukten skal treet kjennes». Og det er godt å oppleve den omsorg, omtanke, kjærlighet, innsats og iver som mange legger for dagen! For alt takker vi Gud! Vi samtalte også litt om hva som kan gjøres for å holde arbeidsmålene enda varmere i den enkeltes bevissthet, og det ble også nevnt på menighetsmøtet da vi hadde saken oppe der. Vi ble på menighetsmøtet også enige om å ha samme arbeidsmål to år om gangen, og det betyr at vi beholder de samme målene for 2002. I pakt med disse vil vi da fokusere spesielt på de satsningsområder som vi har samtalt om tidligere i høst. Dette vil vi komme nærmere tilbake til senere.
En advarsel
Det er leit å måtte komme med følgende advarsel, men flere ubehagelige opplevelser i løpet av det siste året gjør det nødvendig: La for all del ikke
verdisaker ligge igjen i ytterklær og vesker i garderoben i underetasjen! Både penger, lommebøker og mobiltelefoner er blitt borte i ubevoktede øyeblikk. Viktig er det også å låse utgangsdøra i underetasjen når folk er samlet i hovedetasjen.
God jul
Menighetsrådet ønsker alle menighetens medlemmer og venner en velsignet god jul og et fredfylt og godt nytt år! Samtidig vil vi takke hver enkelt for hva du betyr for oss! Takk til alle barna, til de unge til de voksne og til de godt voksne! Takk til alle gode medarbeidere! Gud være med dere alle!
Hans Otto Dønnestad
Birgit Andersen, Bente J. Hoppestad og Elisabeth Strand Hansen gjorde det i 1996. Fem år seinere gjør minst ti ungdommer fra menigheten vår det igjen; de drar på Mission i Nederland i nyttårshelgen!
Flott opplevelse!
- Jeg husker det var veldig mange bra temasamlinger, forteller Bente om deres misjonskonferanse i Utrecht i 1996. MISSION er nemlig en konferanse for ungdom der misjonen skal være i fokus. Hensikten skal være: å tjene Kristi legeme, Kirken, ved å utfordre, oppmuntre og mobilisere europeisk ungdom til å ta del i det store misjonsoppdraget». - Den gangen var det om lag 5000 unge, fortsetter Bente, - og hele 900 kom fra Norge. Vi kjørte sammen nedover, og vi «kuppet» ferga! Fergeturen hjem er nok det nærmeste jeg har vært himmelen, sier Bente med ettertanke. - Det føltes i alle fall som en forsmak…
Minner
- Nyttårshelgen er det sjelden spesielt varmt, så jeg husker fortsatt da vi måtte dusje mer eller mindre i friluft! Og vannet var selvsagt også kaldt! Dessuten husker jeg vel ikke tilbake på maten med veldig begeistring….Bortsett fra slike småting, hadde vi det kjempefint! Sterke temasamlinger og møter, godt åndelig fellesskap på tvers av landegrenser og fin sang. Reflex fra Norge var forresten med som et slags «lovsangskor». Dessuten var det spesielt å feire Nyttårsaften med så mange. Jeg har nok aldri fått så mange nyttårsklemmer! sier Bente. - La meg til slutt legge til at fokus på misjon med et nytt misjonsprosjekt i sentrum hver dag, det gjør noe med deg. Det er mange utfordringer om å bli misjonær, eller i det minste «misjo - nokså - nær»!!
-Vi gleder oss!
…sier gjengen jeg møter i underetasjen på kirken en onsdagskveld seint i november. Det er ikke lett å samle de 10 som skal på Mission i byen Zuidlaren i det nordlige Nederland. I bakgrunnen har Rune Petersen så smått tenkt å få samlet ungdommene til kveldens øvelse i Con Amore, og Ragnhild Aasheim går rundt og driver pr for søndagsskolen. - Det er klart vi har kjempestore forventninger, sier Marte Bassebo. - Jeg vet ikke hva jeg kan forvente, sier Magnus, - for jeg har ikke vært der før! (Litt passiv innstilling der, Magnus….?) - Men jeg har vært der før! sier Einar Aronsen, - og det kommer til å bli tøft! Nyttår med 7.000 andre er noe spesielt. Dessuten blir det sikkert råbra forkynnelse denne gangen også. - Jeg gruer meg til å sove i de enorme sovehallene med så mange andre, sier Kjerstin. - Det blir sikkert kjempedårlig luft der inne… - Og vi andre gruer oss til å sove i samme hall som Kjerstin, skyter Åselill inn, - for hun snorker! -Nei, det gjør jeg ikke! -Jo! -Nei! -Jo! -Nei! -Jooooooo!
Buss fra Skien
Store sovehaller blir det i alle fall, for konferansen skal holdes i 7 haller på til sammen 40.000 m2! Til sammenligning er vår loppehall 1.200m2! Konferansen starter på kvelden 28.12. og slutter seint på kvelden første nyttårsdag. Våre ungdommer kjører buss fra Skien kl.12.00 den 28. (Tror gjengen jeg møtte på øvelsen….. Her råder det litt usikkerhet) Så blir det ferge fra Kristansand til Hirtshals og så bussen strake veien ned. La oss huske på våre unge når de er vekk. Vil du lese mer om denne konferansen, kan du oppsøke internettsida www.mission.org, og så satser vi på at Veiviser'ns lesere får full rapport i februarnummeret….!
.
Ungdom i utdannelse
Det er mange ungdommer i utdannelse som har tilknytning til vår menighet. Den som har reist lengst for å få en utdannelse er Vegard Flatebø. Til daglig holder han til i Australia, men er nå hjemme på sommerferie.
Vegard forteller at Australia er et annerledes land å være i. Det er en flott natur der og landet har nok verdens fineste og største badestrender. Det er også et unikt dyreliv; både til lands og til vanns. Det som savnes er likevel de norske årstidene og de fine omskiftningene som dette gir. Tidligere trodde jeg at Norge var ”jordas navle”, men etter å ha reist jorda rundt, ser jeg at Norge ligger i en avkrok og at det bare er noen ”få mennesker” som bor der ( i forhold til den enorme menneskemasse som en opplever i andre deler av verden.) Jeg kunne likevel ikke tenke meg å flytte til Australia for godt; til det er det for mange ting som jeg misliker ved landet. Det er blant annet alt for stor forskjell på fattige og rike, og australierne bryr seg alt for lite om de som bodde i landet før europeerne kom og overtok landet. Australia er et ”nytt” land med lite tradisjoner og ikke noe atmosfære. Befolkningen er som en ”salatbolle”. De som er grekere holder sammen og det gjør de som er fra andre land også. De holder fast på sin egen kultur. De har lite dype ting felles. De har cricket på søndager og barbecue (grillparty) på lørdager. Ellers føler de seg bare sammensveiset når de gjør det flott i svømming eller friidrett.
Jentene er jo også fine der nede, men de er ikke som de norske; så derfor har jeg sett fram til å komme hjem igjen å treffe venner.
Jeg har nå vært hjemme i 20 dager og selv om det har vært lite snø og vinter, har jeg slett ikke lengtet ned igjen. Det er veldig godt å komme hjem. Første gangen jeg var nede, var jeg der i 14 måneder. Da lengtet jeg hjem. Denne gangen har jeg bare vært der i 8 måneder, og nå har tida gått fort. Nå er det bare et år igjen og jeg gruer meg litt til det er slutt.
Identiteten min er også annerledes. I Australia er jeg norsk, mens jeg her hjemme er Vegard. Nede i Australia går det bare på engelsk nå og jeg har også flest australske venner. Selv når vi er en del norske samlet med andre venner, er det bare engelsk som vi snakker. Det var litt rart å komme til Gardermoen denne gangen. Jeg savnet noe bagasje og gikk bort til resepsjonen og spurte på engelsk om de hadde hørt noe om bagasjen min, før jeg måtte ta meg i det .”Jeg er jo norsk!”
Studier
Vegard studerer på Q.U.T. universitetet. Her studerer han film og TV produksjon. Det er en 3-årig høyskoleutdannelse. Jeg får en fullstendig utdannelse. Den kan brukes til alt innen media, film, TV og journalistikk. Det siste året skal jeg fordype meg i faget ”producer”. Jeg skal som avslutningsoppgave ha hovedansvaret for produksjonen av en kortfilm og en dokumentar-film. Dette gleder jeg meg til, men problemet er at det kan bli vanskelig å få en jobb i Skien etterpå. Det kan være jobber å få i Oslo innen TV, men ellers må jeg eventuelt prøve å finne noe som ikke ligger så langt unna. Jeg vil helst slå meg ned i Europa eller Nord-Amerika.
Fram til slutten av februar skal jeg tjene penger for å klare det siste året uten alt for mye gjeld. Jeg ser også fram til å få prøve skiene og snøbrettet her i Skien og også ta en tur opp på hytta på
Haukeli.
Veiviser'n ønsker Vegard velkommen hjem til ”gamlelandet”, og håper at det lar seg gjøre å få jobb i nærheten slik at han igjen kan bli en del av miljøet i kirken vår.
Inge Taranger
Enda en gang har ungdommene våre vært på tur til Trovassli, og jeg har fått noen glimt fra turen av Stian og Magnus.
Fra en by i regnvær og grått og trist, kom vi etter en del forsinkelser opp til bra vintervær. Med stort og smått var vi 57 stykker som var innstilt på å ha en fin helg sammen. Etter kveldsmat hadde vi samling med opplysninger, praktiske ting og lovsang. Så bar det ut i snøen på nattorientering. Alle fant etter hvert fram og vi kom oss tidlig til ro. ( tidspunktet er hemmelig på grunn av nysgjerrige foreldre.)
Neste morgen våknet vi opp til snøvær og fristende vinter. For å klare dagens oppgaver, måtte vi først ha frokost, deretter bibeltime med spørsmål og samtale. For de fleste bar det så ut i snøen og det var deilig: både å kryne og å bli krynet.
Temasamlingen med Einar Aronsen var frivillig, men det var ganske mange som deltok i den likevel. Einar talte også på lørdagskvelden og hadde talen på lørdag morgen. Innimellom alle samlinger, var det kaffe og kaker og kaker og kaffe.
Underholdningen på kvelden var av ypperste klasse. Det var mange som deltok og mange viste sine gode talenter. Middagen på kvelden var sponset av menigheten. – Takk for fin mat.
Samlingen på lørdagskvelden er turens høydepunkt. Her var det mye lovsang og mange deltok med vitnesbyrd. Mange søkte også inn i bønnerommet etterpå. Det var ikke så vanskelig å legge seg, (tidspunktet er fremdeles hemmelig.) for strømmen gikk før vi skulle legge oss. Da strømmen kom igjen kl. 05.30, ble vi vekket av at alle lys kom på. Men vi fikk likevel noen timers søvn til før frokost. På søndag var det møte med nattverd, før vi måtte tenke på opprydding, vask og hjemreise. Sola skinte over nyfallen snø denne søndagen, mens vi nok ikke skinte så veldig da vi kom hjem. Men selv om vi var svært trøtte, drar vi gjerne tilbake neste år.
Inge Taranger
God stemning
Glade stemmer, latter, stearinlys, gaver, god mat, - gode ord
- 40 års feiring.
Takknemlighet og glede over å kjenne et så utrolig menneske
som gir så raust av seg selv.
Alene hjem i bilen
Stjernene blinker - tankene går
40 år
Og jeg tenker at det er ikke det som skjedde for 40 år siden vi feirer
- at hun ble født.
Nei, det at vi kjenner henne i dag -
den hun er i dag.
Er veldig glad for å ha henne til venn
- i dag.
Tankene rusler videre
Skal snart være med på enda en bursdagsfeiring.
Med glade stemmer, latter, stearinlys, gaver, god mat.
En feiring av en fødsel
som skjedde for 2001 år siden.
Men en bursdagsfeiring er en feiring av en person
- ikke av en hendelse.
Ingen har så stor bursdagsfeiring
som du, Jesus.
Din fødsel blir feira over hele verden.
Men best av alt -
Du blir feira i tusenvis av hjerter som er glade for å kjenne Deg i dag.
Hjelp oss denne jula til å ta oss tid til å rydde god plass i hjertene våre til Deg
God plass til glede og takknemlighet over Din kjærlighet og omsorg
- din tilstedeværelse
- og fordi Du vil være vennen vår
i dag.
Tove Baklie Jensen
«Fred over jorden, menneske fryd deg! Oss er en evig Frelser født!»
Tore Jensen er det som i dag gir oss sitt sangvers.
-Hvorfor ”Bred dina vida vingar”, Tore?
-Vi må tilbake til 1977. Da bodde vi i Antwerpen og Gardemusikken var på besøk. Etter konserten som musikkorpset holdt, stilte det seg opp og sang denne sangen. Vi følte at dette var en sang i rette tid og siden har den vært min sang.
Bred dina vida vingar, o Jesus, over mig
och låt mig stilla vila i ve och vel hos dig!
Bliv du mitt alt i alla, min visdom och mitt råd,
och låt mig alla dagar få leva blott av nåd!
Forlat mig alla synder och två mig i ditt blod!
Giv mig ett heligt sinne, en vilja ny ochgod!
Tag i din vård och hagnad oss alla, stora, små
Och låt i frid oss åter till nattens vila gå!
.
En liten, men svært betydningsfull bedrift søker flere medarbeidere. Vi kan tilby et godt miljø på alle plan. Lønnen får du ikke i kroner og øre, men derimot i mange gleder og velsignelser. Tror du at dette er noe for deg? Bedriftens navn er SØNDAGSSKOLEN, og bedriftsleder Anette Stensbøl kan gi deg flere opplysninger.