Herman Baggers gt. 1-3
N-3717 SKIEN
Tlf +47 3552 9000
Faks +47 3552 9005
Hovedsiden
Hvem er vi
Hvor er vi
Hva skjer ?
- Barn
- Ungdom
- Speider
- Unge voksne
- Alpha
Veiviser'n
Indeks
menighetens kontaktblad
Veiviser'n
Nr. 5/01 - Årgang 15
Redaktøren har
ordet!
Andakt
Guds JA!
Holtes: Endelig framme - alt er vel!
Gudstjenester og møter
Glimt fra menighetsrådet
Begeistring og optimisme
-Bra opplegg for barna!
Menighetsweekend for ungdom!
Gleder seg til å bli døpt!
Basis og Ingemar Olsson
Kristendomsskolen
Mitt sangvers
Ansvarlig redaktør: Odd Kløverød
Kaos og penger!
Det er loppemarkedet vårt i et nøtteskall! Mye slit, søppel og skrot, lange kvelder... og 232.000 kroner i inntekter!! Ny rekord i år igjen! Utgiftene er som vanlig på drøye 50.000, men det blir veldig mye igjen også!
Da vi bygde kirken, fant vi ut at vi måtte ha loppemarked i 20(!) år før kirken var nedbetalt. På årets marked var det av og til en hørte kommentaren: «Hvor mange år er det igjen?» Jeg skjønner godt at en spør seg dette når en står med hodet ned i en sekk fillete klær eller gjør seg klar til å lesse opp en full henger som skal til 3. etg. i en blokk på Gulset… Med de inntektene loppemarkedet gir, ser det ut til at antall år vi MÅ gjøre dette allerede har blitt redusert noe, og stor giverglede i menigheten for øvrig bidrar til at gjeld og antall år med loppemarked nedskrives ytterligere. Kanskje det bare er 10 år igjen?? Et annet spørsmål er selvsagt om vi virkelig vil slutte med da…..?
Men loppemarkedet gir oss selvsagt også noe, og da mener jeg i tillegg til alle pengene. Vi får mye positiv oppmerksomhet , vi er med på å resirkulere og selge billig til noen som trenger det, og alt arbeidet skaper samhold i menigheten. Kanskje er det slik at det er de av våre egne som
ned- prioriterer loppemarkedet som går glipp av noe, - selv om de muligens tror de vinner på å holde seg hjemme. Flere og flere står på hver dag i uka med forarbeid og salg, og det tyder heldigvis på at mange tar ansvar samtidig som jeg også tror de aller fleste opplever uka som sammensveisende, morsom og som en kilde til nye samtaleemner!
Odd Kløverød
I en tid med mye frykt og redsel for hva som kan skje, er viktig at vi oppmuntrer hverandre med Guds ord. Guds ord skaper trygghet og gjør oss glad. Nehemja i det gamle testamente gir oss et visdomsord i slutten av vers 10 i kapittel 8: Gleden i Herren er deres styrke.
Er det mulig å glede seg i en vanskelig tid? Ja det er faktisk det, og det er viktig at vi gjør det. Herren Gud har gitt oss Jesus, som seiret over både død og grav. Han overvant frykt, tortur, ensomhet og død med kjærlig- hetens kraft. Denne kjærlighet er en indre kraft som gir glede, mot og håp. Det er denne kjærligheten og gleden som kan smelte selv det hardeste hjerte slik Bibelen beskriver. Jesus lærer oss at vi skal elske våre fiender, og be for dem som forfølger oss. Hvorfor? Fordi kjærlighet og bønn gjør noe med dem som opplever å få det, og med dem som gir det. Kjærlighet er noe ingen kan stå imot. Alle har vi behov for kjærlighet, varme, nærhet og omsorg. At noen bryr seg om meg er så viktig. Det føles så godt når noen viser meg litt omsorg og oppmerksomhet. Det er som å få besøk fra Herren selv, og det fyller oss med glede. Denne gleden gir oss styrke til å klare hverdagen.
Uten glede blir livet tungt. Derfor er dette ordet i Nehemja boken et virkelig visdomsord fra Gud selv: Gleden i Herren er vår styrke. Hva hadde livet vært uten glede?
De som kjenner meg vet at jeg har en god porsjon ”galgenhumor”. Uansett arbeide, er det viktig å kunne ha mye humor. Det skaper god stemning, og gjør livet og arbeidet lettere. Slik er det også med livet i Gud. Ingen religion har så mye glede i seg som kristendommen og Bibelens ord. Paulus sier: Gled dere i Herren alltid, igjen vil jeg si gled dere.
Tross et hardt liv, holdt gleden Paulus oppe og gav han mot. Kjære venn, bevar gleden i hjertet, og la Herrens ord oppmuntre deg så du kan møte hver dag med glede, og kan spre gleden til de du omgås med hver dag. La gleden og kjærligheten få slippe til og komme fram, den smitter, og gjør noe godt med oss alle!
Magne Hultgren
Et tofoldig JA ligger til grunn for mine forventninger overfor oppgaven som pastor i Skien baptistmenighet.
For de fleste handler det om det faktum at Gud har sagt sitt JA over alle mennesker. Alle mennesker er i bunn og grunn hans elskede barn, og han vil ikke noe annet enn at vi alle skal leve i hans nærhet. Ikke noe menneske befinner seg utenfor hans kjærlighet. «Så høyt har Gud elsket verden …» Joh 3,16. Derfor blir det stor glede i himmelen når den fortapte sønnen vender hjem, eller når lammet som har løpt seg bort, kommer til rette, eller når mynten som var mistet, blir funnet igjen. Guds JA hviler over alle mennesker, for han vil «… at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.» 1 Tim 2,4.
Like tydelig som Guds JA gjelder alle mennesker, like tydelig er det at Jesus Kristus er veien til Gud, og at menigheten er hans redskap for å gjøre dette kjent. «For det er … én mellommann mellom Gud og mennesker – mennesket Kristus Jesus, som gav seg selv som løsepenge for alle.» 1 Tim 2,5-6. Guds JA hviler altså til og med over menigheten. Visst er menigheten på mange måter både såret og splittet, og den er ofte preget av både rutiner og slendrian. Den er kanskje ikke alltid så utfordrende og attraktiv som vi ønsker, men den er like fullt Guds øyesten og hans redskap for å nå verden. «Slik skulle nå hans mangfoldige visdom gjennom kirken bli kunngjort for maktene og myndighetene i himmelrommet.» Ef 3,10.
Jeg skulle ønske at disse Guds JA skulle få prege det arbeid vi står sammen om, - at vi sammen skal få være med og se hvordan mennesker får lære Gud å kjenne gjennom Jesus Kristus, og at vi sammen kan få være med å høyne menighetens attraksjonskraft! «Menigheten er det fineste som fins, og de mennesker som ikke er med i den, er de viktigste som fins!»
Naturligvis forventer jeg at også samarbeidet mellom Norge og Sverige skal gå fint. Det finnes kanskje visse ulikheter når det gjelder språk og kultur, men jeg tror ikke det skal bli noe problem. Vi får hjelpe hverandre med å bygge bro over eventuelle forskjeller.
Vi har, som familie, opplevd kontakten med menigheten og Skien som meget positiv, og vi gleder oss til å komme til dere!
Ingemar Fhager
Endelig framme - alt er vel!
Kjære menighet !
I skrivende stund har det gått 4 uker siden vi kom til dette fantastiske landet og til Ndiki, som selve senteret heter. Ndikinemeki er ”byen” hvor administrasjon, postkontor , marked og handlegate finnes. Vi har vært der et par ganger med bil, men egentlig er det gå avstand hvis en ikke har noe en skal bære hjem.
På tirsdag var vi innom borgermesteren og sjefen for underdistriktet,- en svær, hyggelig, men bestemt kar på over 1.90. De forsikret oss begge om deres støtte og ønsket oss hjertelig velkommen til Ndiki. Det er tydelig at de setter pris på misjonærene sine her. Vi drog til Yaounde for å treffe den norske konsul, en kameruneser som har hatt den jobben i 17 år som bi-jobb. Hans egentlige jobb er å være direktør for Mercedes tunge kjøretøy. Det er en usedvanlig hyggelig kar. Han bad oss om å besøke han og familien neste gang vi kommer til Yaounde.
I går hadde jeg en lang samtale med Paul Ngando Mbende, en ung dyktig pastor som har hatt ansvaret for senteret og skolen det siste året. Vi snakket om fordeling av oppgaver, min rolle og starten på det akademiske leseåret med mottak av studenter – ca. 20 nye og håper at vi skal få i gang et godt samarbeide. Han har vært her i ett år og er fra Douala, men forholdsvis nylig uteksaminert fra det Teologiske Fakultetet i Yaounde som vi var og besøkte mens vi var der.
Vi var en tur i Bafia i går, ca.60 km fra Ndiki, et større tettsted med bank og sentraladministrasjon for distriktet. Det var der Else fikk ringt og snakke med Anette til 230 kr. samtalen! Vi fikk et tips av sjåføren etterpå . Ettersom det angivelig koster mye mindre å ringe fra Europa, forhåpentligvis også Norge, så kan vi oppgi nummeret vi ringer fra og dere ringe tilbake.
Huset vi bor i ligger veldig fint til. Det har vært så å si ubrukt i 11/2 år, så vi går rundt og tørker støv, vasker i krinkler og kroker, på tak og vegger fremdeles. Else vasker gardiner og alle putetrekkene i stua. Det er 1.95 under taket i stua og på soverommet og 20 cm mindre på kjøkken og kontor. Alle vinduer har glass-persienner, og på kontoret har jeg faktisk air-condition som fungerer, men har ikke hatt grunn til å bruke den hittil. For tiden er det mye overskyet vær med en del sol innimellom, og da blir det varmt. Men temperaturen har vært behaglig – 20-25 grader og noe kaldere om natta. De sier det kommer til å bli veldig varmt i tørketiden som begynner i november.
En kjøkkenhage på 6x8m. er allerede opparbeidet , inngjerdet og 2/3 sådd. Else påstår at jeg begynte med hagen en time etter vår ankomst. Moro er det lell å se at bønner, spinat og reddiker spirer etter en knapp uke. Den måtte gjerdes inn på grunn av frittgående høns som tilhører vaktmesteren. I oktober kommer vist ganske mye regn, og når det er slutt skal jeg plante ut stiklinger av tomater, agurker, aubergine, kål og broccoli som jeg har sådd på verandaen. Så skal det vannes morgen og kveld gjennom tørketiden. Ananas og bananplanter skal også i jorden. Hagen er plassert strategisk til så jeg kan vanne fra en slange i garasjen.
Stort sett så er det ikke problemer med vann . Det pumpes opp av en elektrisk motor fra en kilde inn i en stor tank som står 30 m unna huset vårt. En hyggelig kar som heter Vincent og er altmuligmann og mekaniker/sjåfør vet det meste om hvordan ting fungerer.
Jeg må fortelle litt fra møtet i dag. Menigheten har både pastor og evangelist, og den siste skulle flytte. Forrige søndag var vi med på et meget formelt møte med nattverd. De eldste og kvinnene var alle kledd i hvitt. Det gjenstår å se om Else gjør det neste gang. Møte i dag begynte nokså formelt med lesning , bønn, preken , korsang og fellessang. Prekenen ble tolket til lokalspråket ”Banen”. Etter dette stod pastoren opp og sa: ”Nå er det fest !” Og det ble det virkelig. Alle virkegrener, kor og enkeltmedlemmer kom fram i tur og orden for å gi sine gaver, og de dansa av virkelig glede og begeistring idet de kom fram mens de sang og omfavnet evangelisten og ga ham blomster. Kollekten brakte inn 88000 CFA francs (ca.1100 kroner) Han trenger nesten det dobbelte til flyttebilen. Jeg prøver å ta en serie med slides fra menighetslivet med et kamera som jeg må lære å bruke. Men jeg sender filmen allikevel til Anette så hun kan sette bildene i rammer slik at de kan vises ved anledning. Jeg prøver å holde rekkefølgen og lage notat for hvert bilde. Kanskje dere vil låne det ved anledning?
Folket her er vennlig og svært høflig. Når de hilser på avstand så løfter de begge hendene og hilser på fransk. Jeg har lært å hilse på språket deres : ”Onaia , opaka mwaise ?” – God dag, hvordan står det til? Da blir de svært begeistret.
Beste hilsener, Else og Arne
• November
Søn. 4. kl. 10.30: Gudstjeneste. Nattverd. Ingemar Fhager og Logos.
Kirkekaffe.
Søn. 11. kl. 11.00 i Skien kirke: Avslutning på fellesmøtene
Søn. 18. kl. 10.30: Familiegudstjeneste.
Pål Lennart Horne og Gjerpen Barnegospel. Kirkekaffe
Søn. 25. kl. 10.30: Gudstjeneste. Tor Rønneberg og Birgit Andersen.
Menighetsmøte etter gudstjutstjenesten
kl. 19.00: Høstkonsert. Tove Rogstad og Pål Ellefsen
•
Desember
Søn. 2. kl. 10.30: Adventsgudstjeneste. Nattverd.
Anne Marie Søderqvist og Tove Rogstad.
Fre. 7. kl. 17.30: Adventssamling. Logos. Utlodning. Kafe.
Søn. 9. kl. 17.00: Sangkveld i advent.
Skien Mannssangforening, Jenny og Rune. Kirkekaffe.
Alle er hjertelig velkommen!
Se forøvrig fast ukeprogram
.
Strålende helg med Ingemar Fhager i september! Gledelig med dåp 2. november! Vi samler oss om fellesmøtene 7. – 11. november. Onsdag 7. og torsdag 8. er de lagt til vår kirke.
Ny helg med Ingemar Fhager
Helgen på Langesund Bad med Ingemar Fhager var en mektig inspirasjon for de nærmere 100 personene fra vår menighet som deltok. Oppfølgingen skjer 2.-
4. november, og opplegget for denne helgen er stort sett i boks. Hovedansvarlig, Harald Dønnestad, kan fortelle at det blir dåpsmøte fredag kl. 19.00, og da oppfordres alle til å møte. Tre av våre unge vil bli døpt denne kvelden. Om formiddagen på lørdag skal Fhager ha et møte med menighetsråd,
viseforstanderteam, programutvalg og møtelederteam. Kl. 16.00 blir det et møte med og for hele menigheten, der vi bl.a. følger opp den undersøkelsen vi gjorde på Langesund Bad, og der Fhager kommer med forslag til veier å gå. Det blir en spennende og inspirerende samling, kan Harald love. Søndag formiddag blir det gudstjeneste, der Ingemar Fhager taler og LOGOS synger. Videre blir det nattverd og kirkekaffe.
Lev Livet!
Fellesmøtene blir i år fra 7. – 11. november, og mottoet er Lev Livet! De to første samlingene (onsdag og torsdag) finner sted i baptistkirken. Da vil vår menighet være ansvarlig for møteverttjenesten, kollekten og teknikken. I tillegg vil vi på hvert møte stille med minst to veiledere. Torsdag kveld vil BASIS synge. Fredag og lørdag samles vi i Tabernaklet, og søndag formiddag i Skien kirke. Hovedtaler er Asbjørn Johansen.
Velkomst for ny pastor
Søndag den 6. januar blir en stor dag for vår menighet. Kl. 17. denne dagen skal vi ha en gedigen velkomstfest for vår nye pastor, Ingemar Fhager, og hans kone, Anna Lena. Vi har sett fram til denne dagen i lang tid, og nå takker vi Gud som har ledet oss alle fram til den. Vår generalsekretær, Billy Taranger, vil både foreta innsettelsen og tale på festen. Det første halvåret vil Ingemar være «alene» i Skien, med adresse Venstøphøgda 170, 3721 SKIEN. Til sommeren kommer hans kone, Anna Lena, etter. Vi ønsker dem hjertelig velkommen til fellesskap og samarbeid!
Nye hefter ved barnevelsignelse
Vi har nå fått trykket nye hefter til utdeling ved barnevelsignelse, og de er blitt kjempefine. Mona Skyer har gjort en flott jobb med bilder og
layout, og det er trykt opp et større antall til DNB sentralt – for salg i alle våre menigheter.
Hans Otto Dønnestad
Begeistring og optimisme
Begeistring og optimisme preget samlingen på Langesund Bad da hele menigheten samlet seg i helgen 28. – 30. september. Pastor Ingemar Fhager fikk oss også denne gang til å tenke på ”de andre”, de som ikke var med i menigheten. Sentralt var også tema om hvordan vi tar imot nye mennesker i kirken vår, men la oss ikke glemme bønnevandringen på lørdagskvelden. Det var en ny sterk og spennende opplevelse. Gripende var det også når alle barna kom inn i avslutningen av gudstjenesten med hvert sitt lys og satte det slik at det formet et kors.
Omlag 60 personer over 15 år og 28 under hadde møtt fram da menighetsweekenden startet på fredagskvelden. En god kontingent av nye og gamle menighetsfolk opplevde at det var fint å komme sammen for å lytte, se og høre de forskjellige ting som skjedde på Langesund Bad denne helgen. ”Badet” fremstår nå som et godt sted å være og alle syntes at festsalen var blitt alle tiders etter oppussingen.
Byen må ha fred og fremgang
Det var vår nye forstander som innledet på fredagskvelden. Han tok utgangspunkt i Jeremias 29.7 hvor det fremheves at vi skal søke byens beste. Vi er de som står mellom Gud og byens mennesker og tidligere har vi hørt Fhager understreke at Menigheten er det beste som finns – men de andre i byen er viktigst. Det ble også understreket at vi må gjøre det vi har lyst til, bruke den nådegave som vi har fått. Er vi blitt kraftesløse , må vi si det – men opptenn pånytt den nådegave som er i deg.
Har vi drømmer?
Ja, det virket slik under gruppesamtalene når det var snakk om dette. Mange hadde drømmer og forhåpninger for menigheten. En gruppe ønsket seg en levende menighet full av varme og kjærlighet. Og at den skulle være synlig i byen og at vi skulle ha et sosialt engasjement. Vi har mange aktiviteter og tilbud til alle aldersgrupper. Dette vil gi rekruttering til menigheten. Det ble også understreket bibel/ samtalegrupper og bønnefelleskap.
Bønnevandring
En flott lørdagssamling ble det med bønnevandring som hovedingrediens. Tre bønnestasjoner var opprettet og her lå det bønneemner som var framkommet i gruppene tidligere på dagen.
Drama
Spørsmålet om hvordan vi skulle ta imot nye mennesker ble dramatisert i seks forskjellige opptrinn. Og her kom det tydelig fram hvilke feil vi gjorde i de forskjellige situasjoner og vi tror vi lærte mye av dette.
Søndagspreken
Gudstjenesten begynte med sangen ”Eg kommer som eg er.. strekt fremført av møteleder Harald Dønnestad. Venke Aasheim leste innledningsordene om vintreet og Jenny Petersen sang solo.
Ingemar Fhager talte og teksten var fra Efeserne 3. 8. Menigheten har veldig stor betydning. Vi er jo så mange forskjellige i menigheten. Men det er jo vår styrke_ vi har så mange forskjellige gaver. Jeg er vintreet og dere grenene, sa Jesus, han sa ikke jeg er stammen og dere grenene. -Nei, han er ”alt i hop”, sa Fhager. Han fortsatt med at menigheten er en organisme og ikke en organisasjon. Vi behøver ikke være sterke for å gå i menigheten, nei, om et lem lider lider hele menigheten.
Tilslutt i gudstjenesten kommer så alle barna inn i møtesalen med hvert sitt tente lys og samler det i et kors på bordet. Rundt står menigheten som tar hverandre i hendene og ber.
Aage Andresen
-Bra opplegg for barna!
Av de om lag 90 deltakerne på Langesund Bad, var hele 30 barn! Da var det godt at Bente J. Hoppestad hadde fått ansvaret for aktiviteter for denne aldersgruppen, og at hun hadde med seg 7 ungdommer som «medhjelpere».
Sindre Aasheim
- Jeg lagde en klovn som jeg malte med rund nese. Jeg griset ingenting. Så lagde jeg en tegning av en båt på tegnegruppa, - og noe som skulle ligne på ei stjerne. Det var gøy. På ettermiddagen…. -Og vi har danset hele tida, bryter storesøster Malin inn. - Nei da, det er jeg som holder på nå! sier Sindre litt sur. - Det jeg skulle si var at vi vant fotballen på ettermiddagen!
Mette Hafredal
- På ettermiddagen husket jeg og lekte gjemsel. Jon gikk inn i skogen og jeg opp i branntrappa. Ingen fant oss, så da ble det litt kjedelig….. Inne lagde jeg duk med potettrykk. Duken fikk smilefjes og hjerter. Etterpå lagde jeg sånn klovn som Sindre gjorde. Til slutt malte Marte meg i ansiktet, så nå går jeg rundt med ballonger på kinnet! Jeg har hatt det fint her ute, jeg!
Bente J. Hoppestad
- Jeg synes aktivitetene har fungert bra. Jeg har vært ansvarlig for planleggingen, men her ute har jeg ikke vært så mye med fordi ungdommene gjorde en veldig fin jobb. Ansiktsmaling, sommerfugler, dans, fotball, konkurranser og potettrykk på skjerf……., da tror jeg at jeg har nevnt det meste!
.
Det var inspirerende mange av menigheten som var med på denne weekenden. Det fine var at også en del ungdommer var med. Jeg tok en liten prat med Magnus og Anders for å høre hvordan de hadde opplevd helga.
”Hvordan var det å være på Badet denne weekenden?” spurte jeg.
- Nå bodde vi på Stabburet og der var det slett ikke noe bad. Da det er veldig lytt der, hørte vi hvordan jentene ved siden av oss snorket hele natta. Dette gjorde at vi sov lite og at vi holdt på å forsove oss til frokosten. Men for å være litt mer alvorlig. Vi syns det var en svært fin helg. Vi var litt betenkte da vi hørte det skulle være menighetsweekend. ”Det kunne umulig bli noe trivelig med så mange ”gamle” som vi ikke kjente”. Nå ble det slik at en av de fineste samlingene var temasamlingen på lørdag formiddag. Her ble vi plassert i grupper hvor alle aldersgrupper var representert. Dette gjorde at vi fikk fin kontakt med flere som vi ellers ikke prater med på møtene. Vi fikk oppleve at vi kunne komme med våre argumenter og at vi ble hørt og satt pris på. Rollespillene til Ragnhild og Birgit var også fine. De fikk tankevirksomheten i gang hos oss alle.
Guttene syns også at samlingen på lørdagskvelden var fin. Her fikk vi oppleve stillhet og vi kunne be for de emnene som vi syntes lå oss nærmest.
”Var det ikke ille at dere måtte hjelpe til med oppvasken?”
”Nei, dette med å bruke oppvaskmaskin er noe vi kan. Vi var vel helst bedre enn de andre på laget til å vaske og rydde; så det var fint også å arbeide fysisk sammen.”
Selv om det godt kunne ha vært flere ungdommer med, syns vi det var fint at vi kunne bo sammen på Stabburet. Vi håper det blir flere slike menighetssamlinger og vi oppfordrer de andre ungdommene til å være med neste gang. Det er jo 2 år siden vi hadde en liknende weekend, men vi håper det ikke blir så lenge til neste gang.”
Denne oppfordringen fra Magnus og Anders lar jeg gå videre til oss alle: Vær med å jobbe for liknende weekender, og oppmuntre flest mulig til å delta. ”Du får ikke noe uten at du gir noe selv.”
Inge Taranger
Tre av ungdommene våre, Marte Raflund Bassebo (18), Ida Nagelsen Hansen (18) og Åse Lill Sæthre (17), gleder seg til å bli døpt fredag 2. november. Vår nye pastor, Ingemar Fhager, vil forrette dåpen på kveldsmøtet denne dagen. De unge ønsker å bli døpt denne fredagen fordi de vil at flest mulig av deres venner i ungdomsgjengen skal få oppleve dåpshandlingen.
Veiviser’n hadde en prat med jentene noen dager før dåpsdagen, og det første vi spurte om, var hvor lenge de hadde vært kristne.
- Vi har vokst inn i det, svarer de alle tre. Men leirene på Vegårshei har betydd noe spesielt. Der får vi tid og ro til å tenke, og det er viktig.
- Hvorfor er dere kristne i dag?
- Først og fremst fordi det gir en slik trygghet å være kristen. Livet får en mening. Gud ser lenger enn oss, også når det skjer noe leit, og han leder oss hele tiden. Det er en herlig følelse. Ja, det er stort! Også skjer det noe hele tiden. Vi er masse i kjerka, og når vi er sammen med vennene og andre kristne der, blir vi fulle av energi! Jentene stråler av glede, og den ene får ikke avsluttet før den andre og tredje overtar.
- Er det vanskelig å være en kristen tenåring?
- Nei, det er ikke vanskelig å være en kristen, men det er vanskelig å leve som en kristen, svarer de ettertenksomt. - «Alle» vet at vi er kristne, men det er ikke lett å leve opp til det forbildet som vi vet at en kristen burde være. Særlig kan det være vanskelig å unngå å bli dradd med i all baksnakkingen. Men det går bedre nå som vi er blitt mer bevisste kristne, sier de helt samstemt.
- Hvorfor ønsker dere å bli døpt?
- Vi har villet vente til vi var helt overbevist. Dåpen på Vegårshei i sommer var en viktig impuls. I den forbindelse snakket vi mye om det, og plutselig visste vi at vi måtte.
- Hva er den viktigste utfordringen for ungdomsarbeidet i kirken vår?
- Å bli enda flere! Nei, forresten – det er like viktig å beholde alle de vi nå har fått kontakt med. Mange nye er begynt i høst, og det er veldig viktig at vi kan bli venner med dem, og at de kan bli venner med hverandre. Samtidig må vi passe på at det ikke oppstår klikker. Nå er vi eldre blitt mer bevisst på å be med oss de yngste når vi skal ut på ting. Det er fryktelig positivt at det er så mange fine tilbud i kjerka! Den er som vårt andre hjem. Jeg er mer her enn hjemme, jeg, sier de i munnen på hverandre igjen.
- Har dere et bibelvers som dere er glad i?
- Det er så vanskelig å finne bare ett! Det er så mange fine vers i Bibelen. Jeg har ett som har betydd mye for meg, skyter Ida inn. – Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile.
Hans Otto Dønnestad
Basis og Ingemar Olsson
13. og 14. oktober hadde menigheten besøk av den kjente svenske artisten Ingemar Olsson. Bakgrunnen for dette besøket var et samarbeid med vårt eget kor, Basis, og på søndag kveld framførte koret og Olsson sammen «Skrik for livet», - en messe for fred og rettferdighet.
Ingemar Olsson begynte som musiker så tidlig som på 60 - tallet, og siden den gang har han utgitt flere plater og CD-er. Han har turnert i mange land, og også i Skien har han vært ved tidligere anledninger. De fleste av Ingemar Olssons sanger kan defineres som pop eller gospel, og mange av dem har vist seg som slitesterke og til dels tidløse. Tekstene omhandler ofte ulike sider ved kristenlivet, men flere ganger skinner også et politisk engasjement igjennom. Slik også i messen «Skrik for livet» der freden sto i sentrum, og der mange av Ingemars besøk i andre verdensdeler hadde gitt ham inspirasjon. Messen har for øvrig vært sendt på svensk tv, og den er utgitt på egen cd i både Sverige, Norge og andre land.
God respons!
Ingemar Olsson hadde også konsert på lørdag kveld. Her var det både nytt og gammelt materiale, og de som hadde kommet fikk oppleve en god konsert av en profesjonell artist. Bare så synd at ikke flere benyttet sjansen til å høre på…. Dagen etter var imidlertid kirken betydelig mer fullsatt, og det var helt tydelig at de 18 sangene i messen og budskapet som ellers kom fram gjennom skriftlesning, bønn, nattverd og tenning av lys var noe menigheten satte pris på. «Dette var en flott gudstjeneste! Slike samlinger burde vi ha oftere»! var en kommentar jeg hørte før vi gikk hver til vårt. Og det burde det vel være mulig å få til….?
Odd Kløverød
Etter noe forsinkelser er Kristendomsskolen kommet i gang. Jeg dro ned til kirken for å se hvordan det var, og fant der to smilende og festlige jenter. Vi som ofte går i kirken vet godt hvem Marit Bakkevold er, og det er hennes datter, Eli som er den ene av jentene.
Eli synger i Con Amore. Hun danser og spiller klarinett og er ellers ei aktiv jente. Til daglig går hun på Lunde Ungdomsskole.
Ole Petter og Gro Gonsholt tilhører også menigheten vår. Det er deres datter, Ingvild som er den andre eleven på Kristendomsskolen. For tre år siden var søstera hennes, Camilla deltaker på kristendomsskolen. Ingvild er en av stjernene på Siljans fotballag. Hun spiller også gitar og det hender at hun får tid til å gjøre litt lekser.
Vi som var på møtet 21.oktober fikk se de to blide jentene der og fikk høre litt om opplegget da. Det er Jan Runar Hoppestad som er læreren og han kan fortelle at det er et opplegg som heter ” God Files ” som de skal bruke. Det handler om Anne og Frank. Frank er en kristen, mens Anne er mer spørrende til kristendommen. Hun trenger litt mer håndfaste bevis for å kunne tro. Boka tar opp spørsmål som tvil og tro – kjærlighet og vennskap – liv og død.
Klokken halv 5 de fleste onsdagene vil de være samlet for å gå gjennom og samtale om disse viktige emnene.
Sammen med andre kristendomsskoleelever fra Østlandet og Sørlandet vil de samles en helg i februar. De skal da være på Kornsjøbukta leirsted. Eli kan fortelle at noe av det fine med å samles der i februar er at det da er lite mygg.
Når vi så kommer til mai vil vi som menighet få lov til å feire den store dagen deres sammen med resten av familiene deres.
Så vil jeg få ønske Jan Runar og de to jentene lykke til med kristendomsskolen. Jeg håper at de vil lære mye og få et godt utbytte av å snakke om livets viktigste spørsmål.
.
I dette nummer av Veiviser’n starter en ny spalte. Mange har et sangvers som betyr mye og som en går og nynner på. I denne spalten kan vi dele dette verset med leserne. Etter hvert får kanskje du også anledningen.
Denne gang er det Oddlaug Landsverk som gir oss sitt vers
Stor er din trofasthet, Herre og Fader,
Skiftende skygge når aldri din sti.
Du er den samme, din miskunn er evig,
Slik som du var, skal du alltid forbli.
Stor er din trofasthet, stor er din trofasthet,
Dag etter dag ga du nåde på ny.
Himmelske hender gir alt jeg behøver.
Trofaste Herre, hos deg har jeg ly.