Herman Baggers gt. 1-3
N-3717  SKIEN
Tlf     +47 3552 9000
Faks +47 3552 9005

Hovedsiden
Hvem er vi
Hvor er vi
Hva skjer ?
- Barn
- Ungdom
- Speider
- Unge voksne
- Alpha
Veiviser'n Indeks
   menighetens kontaktblad

Veiviser'n
Nr. 2/01  -  Årgang 15

Redaktøren har ordet!
Andakt
Kontaktsenteret i utvikling
Klart for gjensynstreff !
Gudstjenester og møter
Glimt fra menighetsrådet
Møte med pastor Ingemar Fhager
Torbjørn Tvedten: Når livet butter i mot
Omsorgsutvalget minner om
Rekord på Vatnar
Påskeleir…

Ansvarlig redaktør: Odd Kløverød

Dobbelt hurra!

Hurra 1: Vi har fått ny pastor!
Hurra 2: Som betalt medarbeider kan han overta
                alle jobbene vi andre har hatt!

Heldigvis er det vel ingen som ønsker at det er den veien det skal gå. Vi har mange ressurser i menigheten, og det er viktig at hver enkelt fortsatt tar sin del av oppgavene, - selv om vi nå får en ny leder. Likevel kan det kanskje av og til bli slik at en pastor i en menighet etter hvert får for mange oppgaver. Det er en krevende jobb i utgangspunktet, og med et stadig nye møter, forberedelser og komiteer å gå i, kan det lett bli for mye. Dette er sannsynligvis ofte menighetens feil, men mange ganger skyldes det nok også pastorens eget ønske om å engasjere seg. Til slutt kan det bli det for mye. 

Det er ingen grunn til å tro at dette skal skje når Ingemar Fhager begynner hos oss, men de fleste kan ikke ha unngått å legge merke til at mange prester og pastorer etter noen år velger andre yrker fordi det blir for slitsomt, - og kanskje for ensomt? La oss ta imot Ingemar Fhager og hans familie på en slik måte at de virkelig opplever at de er velkomne, og at han, som pastor, opparbeider overskudd i stedet for å tappes når han er i vårt fellesskap. Du kan for øvrig bli bedre kjent med vår nye forstander lenger ut i denne utgaven av Veiviser'n!

La meg også benytte anledningen til å takke alle som ga ei gave til bladet via den vedlagte giroen i forrige nummer. Så langt har det kommet inn ca. 8.000 kroner. Hjertelig takk!

  Odd Kløverød

Hjernen arbeidet intenst for å finne svaret. Idet vi skal gå på bussen har jeg løsningen. "Vi har visst sett hverandre før", sier jeg til henne. "Ja, det har vi, men hvor?" svarer hun. "Det er vel på Telemark Museum" sier jeg. "Nettopp, det er det." Mysteriet var oppklart og vi fikk en hyggelig prat. 

Gjenkjennelse er oftest knyttet til hyggelige opplevelser. Vi har mange slike gjenkjennelsessituasjoner i Bibelen, og et par knyttet til påske. Da Maria Magdalena stod sorgtynget ved Jesu tomme grav, møtte hun en mann som hun trodde var gartneren. Først da mannen sa hennes navn, Maria, skjønte hun at det var Jesus. Det var en kjent og kjær stemme. Hun hadde opplevd så mye sammen med Jesus at den stemmen kjente hun blant alle andre.

Gjenkjennelse møter vi også i fortellingen om Emmausvandrerne. Da de satt sammen med Jesus ved matbordet, og han brøt brødet slik han hadde gjort Skjærtorsdag, da kjente de ham igjen.

Jo bedre vi kjenner en stemme, desto lettere er det å kjenne den igjen, skille den ut fra alle andre stemmer. Jo mer vi har opplevd sammen med et menneske, desto lettere er det å gjenkjenne dets måte å være på. 
Marias og Emmaus-vandrernes gjenkjennelse av Jesus fikk enorm betydning for dem selv, de andre disiplene og hele den kristne kirke. Hva om ingen hadde gjenkjent Jesus etter oppstandelsen? 

For oss som kristne i dag er det også viktig å ha så godt og nært kjennskap til Jesus at vi gjenkjenner både hans stemme og hans gjerninger. Det høres så mange stemmer, og det skjer så mye som utgir seg for å være Jesu gjerninger, at nødvendigheten av å kunne skjelne mellom sant og usant er større enn noensinne. Å leve i Jesu nærhet er løsningen.

Jan Arnth Larssen

Kontaktsenteret har nå fått tomt av kommunen hvor det skal bygges overnattingshus for bostedsløse. Det var nå tredje vinteren som kontaktsenteret hadde åpent for nettopp denne gruppen, men da med bare tre senger på et rom.

Ellers vil det nå dannes en stiftelse som i tillegg til arbeid blant rusmisbrukere skal drive frivillighetssentral og et Omsorgsenter for barn og unge. I dag er Kontaktsenteret bemannet med 2,5 faste stillinger og 25 frivillige medarbeidere. Ved utvidelse av arbeidet trenger en flere medarbeidere og det går ut appell til alle i eiermenigheten om å engasjere seg.

Kontaktsenteret har også en givertjeneste for de som ønsker å gi et fast beløp for eksempel hver måned. Husk i alle tilfeller Kontaktsenteret i deres bønner.

Ny giv
Ungdomsarbeidet i Skien Baptistmenighet hadde bare laber medvind i årene etter krigen. Det var svært lite med ungdom som kom med i etterkrigsårene. Men på slutten av 50-tallet ble det tatt initiativ til samling av menighetsbarn og andre i tenårene og det resulterte i at Ungdomsklubben kom i gang. I starten var samlingene rundt om i hjemma og senere i Lillesalen i vår gamle Baptistkirke. Denne ble pusset opp og det ble kjøpt inn noen småbord og stoler og samlingsstedet ble ganske trivelig.

Sang og musikk
Wolfe Henriksen hadde bestandig fiolinen sin med og når det var et piano i nærheten satte Ambjørg seg ved det og da var det hele i gang. De unges sangbok ble brukt og der var det en del kor bak i boka som var veldig populære, bl.a. :” Nå samles vi atter med smil og med latter, Hallo, hallo, hallo, hallo.” Dette var en kanon og fikk alle i godt humør. Etter hvert kom det fram ønske om en egen ungdomsmusikk . Og Wolfe og Ambjørg var de som dro i gang. På slutten av 60 tallet ledet forresten Roar Petersen og Henny Halvorsen Ungdomsmusikken og endelig Grete Moen og Marit Christiansen (Olsen) et par år.

Eget styre
Ungdomsklubben valgte Aage Andresen som første formann. Men etter en tid ble Ivar Langerud med og han var formann i mange år. Ivar var driv- kraften når det gjaldt Peisestua i kirkens underetasje. Her ble det på dugnad lagt ned et kollesalt arbeid. Kirkekjelleren bestod tidligere av et lager og et fyrrom. Men den nye peisestua var et godt verktøy i ungdomsarbeidet. Tore Jensen overtok lederansvaret etter Ivar.

Mimrefest
Det var Svein Drågen som først luftet tanken om at nå måtte tiden være inne for å få samlet skarene fra 60 tallet til en durabelig fest. Marit Olsen syntes også dette var en god ide og så ble det satt i gang arbeid med å finne adresser. Ca. 100 har fått innbydelse. Men det kan jo likevel hende at noen som var med ikke har fått, det er jo så fort å glemme noen. Festen går av stabelen lørdag 12 mai kl. 17.00. Programmet blir at vi spiser mye og godt. Så skal det mimres i timevis og ellers så synges det så godt som en kan.

Aage R. Andresen

Gudstjenester og møter

• April
Tirs. 24. kl. 19.30: Menighetsmøte
Søn. 29. kl. 17.00: Søndagskveld i kirken. Nattverd. Arne Holte

• Mai
Lør. 5. kl. 12.00: Diplomfest for «Trall» 
Søn. 6. kl. 11.00 (merk tiden): Gudstjeneste. Kristendomsskolens
                            avslutning. Harald Edvardsen.  Våroffer til kirkebygget!
Lør. 12. kl. 20.00: Praise and Worship
Søn.13. kl. 10.30: Gudstjeneste. Jan Arnth Larssen om Dåp. Kirkekaffe
17. mai (etter borgertoget): Nasjonalfest. Logos. Kafeteria 
Søn. 20. kl. 10.30: Gudstjeneste. Solveig Johansen
Søn. 27. kl. 10.30: Gudstjeneste. Nattverd. Magne Hultgren
Ons. 30. kl. 19.00: Con Amores foreldrefest

• Juni
Søn. 3. (1.pinsedag) kl.11: Felleskirkelig gudstjeneste.
Tirs. 5. kl. 19.30: Menighetsmøte
Søn. 10. : Menighetstur til Bakkestranda
Søn. 17. kl. 10.30: Gudstjeneste. Nattverd. Jan Sæthre
Søn. 24. kl. 18.00: Sommersøndag i kirken.
                               Ettermiddagskaffe, sang, musikk og vitnesbyrd.

(Øvrige datoer for «Sommersøndag i kirken»: 1. juli, 5. august, 12. august)

Alle er hjertelig velkommen!

Se forøvrig fast ukeprogram
.

Glimt fra menighetsrådet

Så kan vi endelig takke Gud for at pastorspørsmålet er løst! Pastor Ingemar Fhager i Örebro har svart ja på kallet til å bli pastor i Skien baptistmenighet. I menigheten er det nå i gang 8 bibel-/samtalegrupper - med ca. 80 deltakere - i tillegg til dem som ungdommen har. Nye arbeidsmål utfordrer oss alle til en bedre prioritering av tida vår. Første gangs gjennomdrøfting av vedtektene er unnagjort.

Ny pastor
Vi gleder oss over at pastor Ingemar Fhager i Örebro har svart ja på kallet til å bli pastor i menigheten. På menighetsmøtet den 13. mars ble det et enstemmig vedtak om å sende ham et kall. Vi har bedt – og trodd – og håpet at dette spørsmålet skulle bli løst innen høsten, og nå har vi fått svar. Den 20. mars ringte han og sa at han ville komme til Skien. Både han og menigheten har gjennom hele prosessen med å få ny pastor klart opplevd Guds ledelse, og nå kan vi bare takke og glede oss til å få en ny hyrde! Tidspunkt for tiltredelse og nærmere enkeltheter omkring ansettelsen vil bli tatt opp på førstkommende menighetsmøte.

Gruppevirksomheten
Stor er gleden over at flere nye samtale-/bibelgrupper er satt i gang, og nå har vi 8 slike – med ca. 80 deltakere - inkludert 2 grupper på Alpha-kurset. Det fine er at disse gruppene er dannet på en «naturlig» måte, slik at de også fungerer som en base for vennskap. Dersom du ønsker å begynne på en slik gruppe og ikke vet hvor du skal henvende deg, så ta endelig kontakt!

Arbeidsmål for 2001
På bakgrunn av samtaler om arbeidsmålene for 2001 på flere menighetsmøter i høst la menighetsrådet fram et forslag til slike på siste menighetsmøte. Med noen små justeringer ble disse vedtatt:
- Tid for stillhet, bønn og fornyelse
- Tid for nye mennesker
- Tid for omsorgsfellesskapet innad i menigheten
Med dette utfordres vi til å foreta en enda mer bevisst prioritering og bruk av tida vår – til andres og vårt eget beste! Vi har lett for å unnskylde oss med «Har’ke tid», men det er feil. Vi har tid. Det er bare spørsmål om hvordan vi prioriterer den! Og under henvisning til arbeidsmålene dreier det seg om noe så viktig som vårt eget kristenliv og vår omsorg for både nye og kjente mennesker. Det dreier seg om selve grunnlaget for livet, slik pastor Ingemar Fhager talte så inspirerende om på gudstjenesten den 4. mars: Vår identitet. Hvem er vi som kristne? Hva ønsker vi å være? Hvem og hvordan ønsker Gud at vil skal være? For å få til en slik prioritering av tida vår, er det mange veier å gå. Noen kan være felles for oss alle, mens mange andre er individuelle. Poenget er at vi tar utfordringene på alvor og finner de veier som er aktuelle og nødvendige for hver enkelt av oss. Som en hjelp til dette har vi laget et bokmerke (eget vedlegg i menighetsbladet), som du for eksempel kan legge inn i Bibelen. Der vi har listet opp noen forslag til veier å gå. Dette er stort sett forslag som kom fram under samtaler i menighets- møter og i menighetsråd i fjor høst. Er det noen av disse som du vil satse på, kan du gjerne sette et kryss foran de som er aktuelle for deg. I tillegg er det plass for egne forslag. Det tredje arbeidsmålet ble satt opp spesifikt på det siste menighetsmøtet, og da fikk vi ikke tid til å drøfte forslag til veier. Så der utfordres du til å tenke i egne baner!

I tillegg til de nevnte forslag til veier nevnt på bokmerket, ble følgende vedtatt overført til menighetsråd og programutvalg for oppfølging:
- Det gis anledning til muntlig bønn om forbønn i gudstjenester
- Bedre samkjøring av bruk av lysgloben og bønnerommet
- Mer tid til stillhet og ettertanke i gudstjenestene
- Mer dåpsforkynnelse
- Talere bes om å fokusere på mål (og veier å gå) i forkynnelsen
- Opprette en velkomstkomité.

Revisjon av vedtektene
Det meste av de to siste menighetsmøtene har gått med til å drøfte revisjon av vedtektene. Jan Sæthre og Hans Otto Dønnestad har hatt ansvaret for å utarbeide forslag til revisjon - godt hjulpet av høringsinnspill fra ulike personer og utvalg. Drøftingene har foregått i en åpen og positiv atmosfære, og vi er nå klare for annen gangs gjenomgang på neste menighetsmøte. Når alt er i boks, vil vedtektene bli samlet i et lite hefte, som alle interesserte kan få. 

Viseforstanderteamet
I tida fram til vi får ny pastor, har menigheten vedtatt en mellomløsning i form av et viseforstanderteam, bestående av Magne Hultgren (leder), Jan Arnth Larssen, Arne Holte og Harald Edvardsen. Disse vil ta seg av menighetens «pastoralske» behov (bl.a. dåp, nattverd. barnevelsignelse, vielse, begravelse). De vil også - med jevne mellomrom - delta på menighetsrådets møter. 

Bønnebehov via internett
Menigheten går ut med et tilbud på internett til mennesker som ønsker menighetens forbønn. Disse ønskene kan formidles via e-post (skien @baptist.no), telefaks (35 52 90 05) eller vanlig post. Vi har allerede fått flere slike bønnebegjæringer, og det er positivt.

Økonomien
Oversikten fra økonomiutvalget på det siste menighetsmøtet viser en bekymringsfull sprik mellom budsjetterte og innkomne gaver til menighet og kirkebygg. Dersom enda flere tenkte gjennom muligheten av å gi tienden eller økte sine månedlige gaver, vil det ikke være noe problem å komme á jour. I alle fall - hjertelig takk til alle som er med på å dra det økonomiske lasset! Det er også en viktig del av vår gudstjeneste!

Menighetshelg
Det blir menighetshelg på Langesund Bad helgen 7.-9. september. Jan Sæthre og Odd Kløverød har påtatt seg hovedansvaret for opplegget.

Hans Otto Dønnestad

Jeg følte meg nok noe utbrent etter å ha vært forstander sammenhengende i 20 år. Jeg hadde akkurat avsluttet mitt arbeid i Örebro da Christer tok kontakt første gangen, men det ble litt for tidlig. Jeg ville gjøre noe helt annet, og slik gikk det til at jeg ble mannskap om bord på en oljebåt. For noen måneder siden fikk jeg brev fra Hans Otto, og da begynte jeg å be om at båten vår skulle komme til Skien. Jeg hadde imidlertid vært om bord i over ett år uten at det hadde skjedd, men akkurat denne uka kom vi til Herøya! Da tok jeg kontakt, og seint en kveld møtte jeg Hans Otto og Christer i kirken. Dette opplevde jeg veldig sterkt, og jeg husker jeg tenkte: "Det er her jeg skal være!" Både før og etter dette er det flere ting som har pekt i den samme retningen og gjort oss sikre på at dette er riktig.

Dette er Ingemar Fhager!
- Både min kone, Anna-Lena, og jeg er født i 1951. Vi vokste opp på ei øy med 1.500 mennesker, Donsö, som ligger utenfor Göteborg. Menigheten vår på denne lille øya, hadde for øvrig hele 600 medlemmer! I 1974 giftet vi oss, og vi fikk etter hvert tre sønner, - David (26), Josef (22) og Tomas (18). Planen er at Anna-Lena og Tomas først flytter til Skien etter at Tomas er ferdig med gymnaset sommeren 2002. Selv regner jeg med å begynne som pastor hos dere en eller annen gang til høsten, men dette er ikke helt avklart ennå. De to eldste sønnene våre blir nok igjen i Örebro, der begge arbeider i en sportsbutikk.

De fleste av mine interesser dreier seg om sport, og jeg vet allerede en god del om Odd Grenland! (Kan det være grunnlag for å tilby ham å stå på menighetens faste plass ved gjerdet?!? Red. anm.) Da jeg var yngre, spilte jeg både fotball og ishockey. Nå springer jeg noen mil (!!) i uka, spiller litt tennis eller badminton. Jeg holder meg i form samtidig som det er en fin måte å koble av på.

Jeg liker også godt å lese. Det blir en god del litteratur som dreier seg om menigheten, fornyelse og innholdet i den kristne tro. John Grisham har jeg også tid til, og mange vet vel at det er en helt annen sjanger… I øyeblikket holder jeg på med noen klassikere, - bøkene til Dostojevskij.

Spennende framtid!
- Det er med stor ydmykhet og forventning vi kommer til Skien. Jeg føler et stort behov for forbønn, men jeg er sikker på at Herren er med og hjelper. Min største oppgave blir nok å være menighetens hyrde, og det håper jeg å kunne klare ved å bruke god tid til å bli kjent. Jeg tror disse spørsmålene kan være viktige: Hva er vår identitet? Hvilke muligheter har vi som menighet i Skien? Hvordan skal vi presentere et livsfarlig evangelium på en måte der mennesker likevel kjenner seg trygge? På hvilken måte kan vi arbeide med de som er søkende? Hvilke gaver finnes i menigheten, - hvordan oppdager vi dem, og hvordan kan disse gavene komme bedre i funksjon? Jeg har mange andre spørsmål også, men de vil jeg helst samarbeide sammen med dere om. Fremfor alt ønsker jeg å jobbe med visjoner og målsetninger.

-Jag är priviligerad!
- Det blir spennende å gå inn i arbeidet som pastor igjen, og jeg kjenner meg faktisk litt privilegert som kan ha den jobben. Jeg vet at dette er min oppgave og kall, men likevel tror jeg det var klokt å gjøre noe helt annet noen måneder, for den erfaringen dette ga, vil jeg nå ta med meg videre. Så vil jeg selvsagt be Gud om styrke og visdom til å klare pastorgjerningen i Skien, og med den villighet, entusiasme og positivitet jeg har sett hos dere, må jeg kunne ha lov til å være optimistisk! „Vi får överlämna oss åt honom och be att få vare redskap i Hans händer!“ 

De varmeste hilsninger til dere alle fra Ingemar Fhager.

Odd Kløverød

Temasamlingen 18.mars samlet fullt hus. Vi hadde vært så heldige å få psykiater Torbjørn Tvedten til å innlede om temaet Angst og Depresjon. - Tvedten innledet med å fortelle at i USA er det flere som begår selvmord enn det blir drept i bilulykker. I Norge er antallet som hvert år mister livet i trafikken mellom 6- og 800, men minst like mange begår selvmord. Mange ser ingen utvei på livet og mener det er best for alle at de tar sitt eget liv. 

Det er mange forskjellige former for depresjon og de alvorligste kan behandles med medikamenter. -En alvorlig depresjon gjør at alt blir «svart» og det er umulig å se noen utvei. Det kjennetegnes oftest ved tiltaksløshet; tretthet og nedtrykthet. Disse symptomene kan komme fort og vare i flere måneder. Den som er inne i en depresjon, ser ikke noen grunn til å leve. – Det er likhetspunkter mellom sorg og depresjon, men også store forskjeller. Mens en som har sorg har lidt et alvorlig tap, er det ofte ingen taps- opplevelser for den som har depresjon. En som har sorg, gråter lett, mens det er vanskelig å gråte for den deprimerte.

Det er mange unge gutter som tar livet sitt, men det er enda flere eldre. Mye depresjon kan tilskrives arv, noe kan skyldes hormon-forandriger eller det kan være vinterdepresjon.

Hva kan så vi gjøre for å hjelpe de som er inne i en depresjon? Det nytter ikke å si at de «bare må ta deg sammen». Vi må innse at dette er en sykdom og handle deretter. Vi trenger nødvendigvis ikke å gå til fagfolk, men vise forståelse og at vi bryr oss. Det er viktig å ta seg tid til å prate med de det gjelder, slik at vi kan være et medmenneske. Fagfolk er det vanskelig å komme inn til og i svært mange tilfeller kan en god venn være like bra eller endog bedre enn en psykiater. – De fleste depresjoner må vi takle selv og ofte friskner en til etter 3-8 måneder. Men noe går ikke over og selv om samtale er best må en noen ganger bruke medisiner. Dette må bare brukes over en kort periode, da det er vanedannende tabletter som brukes. -Ved alvorlige tilfeller er eneste utvei innleggelse. 

-Den som er inne i en depresjon har lett for å lukke seg inne og det må tas noen håndgrep for å komme ut av det. -Stå opp om morgenen, - holde sosial kontakt, -si at det er greit å tenke på seg selv, -eller kanskje si nei i en periode.

Angst
Hvis en står på et høyt stup og holder på å ramle ned, får alle angst og vil komme seg vekk fortest mulig. De samme reaksjonene har en som har angst. Personen vil komme seg vekk, selv om det ikke er farlig. Personen tror imidlertid at situasjonen er farlig. Angst er en feilreaksjon, men den er fryktelig vond å ha.
- Tenk om det begynner å brenne.
- Tenk om ungene blir overkjørt.
- Tenk om hjertet slutter å slå!

-Personen som har angst opplever hjertebank, - alt snører seg sammen og kroppen sier ifra selv om det er en helt ufarlig situasjon. «Det kan være farlig å gå ut å handle; for alle vil se på meg.» For å bli kvitt slike vrangforestillinger må det oftest profesjonell hjelp til. Personen må få hjelp til å oppsøke situasjonene for å oppleve at det ikke er farlig.

Fobier
Det er svært mange forskjellige fobier; alt fra katter og hunder til store eller små rom fra mørke til lyse rom, heiser eller bilkjøring. Det beste for personene er når ingen ser de. Det er bedre å stå stille enn å vise at en har angst. (De andre kan jo tro jeg er dum.). Selv om de vet at en katt ikke er farlig, reagerer kroppen over fornuften. -Det gjelder det samme her at det oftest må profesjonell hjelp til for å overvinne fobien.

Oppfordring 
Vi som er i en menighet og regner oss som kristne er ikke forskånet fra depresjoner og angst,. Ofte er det heller slik at det er flere som har slike plager i en menighet enn i befolkningen ellers. En av grunnene til dette kan være at i en menighet har folk mer omsorg for hverandre og mange med slike sykdommer søker til menigheter. Jesus selv har ikke lovt oss et liv uten motgang og problemer, men at Han vil være med oss gjennom problemene.
Vi har vel alle opplevd noen av disse symptomene slik at vi følte oss truffet flere ganger. Oppfordringen fra Tvedten var å ta oss av hverandre og mer oppsøke og ha et fint fellesskap i menigheten slik at det er lett å komme fram med det som ligger en på hjertet; særlig når livet butter imot.

Inge Taranger

• At vi gjerne vil få beskjed hvis du vet om noen som er på sykehus, eller om noen som er langvarig syke hjemme
• Vi vil også gjerne ha beskjed hvis du vet om noen med tilknytning til vår menighet som har fått barn.
• Trenger du skyss til møtet, eller vet du om noen som kunne trenge skyss, så vil vi gjerne vite om det. Vi vil gjerne hjelpe til slik at alle som ønsker å komme til kirken vår, får mulighet til det.
• Vi trenger flere til å være med i besøkstjenesten! Som menighet har vi alle et ansvar for å ta vare på hverandre, og livet er slik at enhver av oss - uansett alder - kan oppleve å trenge ekstra oppmuntring og omsorg i blant.

Omsorgsutvalget er et lite utvalg som skal prøve å ha litt oversikt over behovet for besøk og delegere besøkene slik det er naturlig. Derfor hadde det vært flott om vi hadde mennesker i alle aldre, og av begge kjønn, på besøkslista vår. Vi hører gjerne fra deg!

Kontakt Aslaug Ellefsen, tlf. 35 52 64 38

75 stykker med 65 i alderen 5-13 år. Hva gjør vi der? Jo vi ler, herjer, leker, synger, har det fint, trøster, hjelper, blir kjent med hverandre, får nye venner, spiser kylling m/ris, hamburgere.

Vi smøg oss opp på taket med stigen og hoppa ned i snøen, sier Sigrid. Tar på pysjen ved 5-6 tida, noen holder ut til 8 –9 tida, pynte og stelle på eget rom. Står i to timers kø for å bruke opp lommepengene i kiosken. Her står ”Otto”, Vatnars daglige leder, som putter, peller og teller, tålmodig og kjempegrei, i 75 poser. Litt søtt, litt surt, hardt, seigt og mykt – ahh. Mange E -stoffer- deilig…

I hovedhuset er det sengeplass til 54. Vi var 75, men med Roy Arild under kjøkkenbordet, 4 i peisestua, noen med 5 på rommet, da er det plutselig plass til alle. Og alle sover ”noe” i løpet av natten.

Hvorfor drar vi til Vatnar? ”Jo, fordi vi skal kose oss en gang i blant,” sier Tonje. Viktig å ha noe å jobbe fram i mot når en driver barnearbeid. Her får barna god tid til å bli kjent med hverandre og knytte nye vennskapsbånd.

Lørdag ettermiddag delte ungene seg i forskjellige grupper. En av gruppene bestemte sanger for kvelden, en annen bestemte underholdning. Jenny og Rune instruerte og dramatiserte ”de 10 spedalske” med de eldste. Så lørdagskvelden var med og av ungene. Roy Arild bandt det hele sammen og avsluttet en fin kveld. 

Foreldre – Hva gjør vi uten dem? – Vi kan i hvert fall si hva vi gjør ved hjelp av dem. Transport ordner seg opp og ned. De rydder, vasker og lager mat. Alle barn blir sett og får hjelp til det de trenger. Vi ledere er takknemlig. Så til slutt vil vi si takk til dere barn i Mix, Juba og Logos. Dere er en utrolig positiv gjeng som vi gjerne drar på tur med igjen!!!.

Så var det påske, og for oss ungdommer betyr det påskeleir. Onsdag dro vi hele 22 ungdommer fra Skien på vei mot Lillehammer hvor leiren fant sted. Vi skulle bo på en skole, og det var i alt over hundre deltagere fram til mandag morgen. Dagene fremover var fullspekket av aktiviteter og moro. Noen dro til Hafjell for å stå på ski og snowboard, mens andre ble på skolen for å slappe av. I bakken var det nydelig vær og ålreit føre alle dagene.

Sola tok som bare det, og vi slappet av på kafeen oppe i bakken med chips og hamburgere (og niste). Det var også et band som sang «live» langt oppe i bakken. Det var sikkelig partystemning! For de som var igjen på skolen fantes det også mye moro. 

Bare hundre meter fra skolen var det et badeanlegg. Der var det vannsklie, badstue og boblebad. På lørdag var det fellesdag. Alle dro opp i bakken og boltra seg i snøen. Vi grilla ostesmørbrød og pølser. Det var parallellslalåm konkurranse. 

Anne Tveten fra Skien kom på andreplass blant «snøbrettkjørerne». Da vi skulle tilbake til skolen, merket vi at en person var borte. Eyolf hadde visst klart å sovne foran peisen på varmestua oppe i bakken. (vi møtte opp i bunnen av bakken 15.30 og dro). Dassvask på han, ja!

På kvelden var det møter med masse vitnesbyrd. På søndagskvelden hadde vi også kveldscafè. Der var det mange som opptrådte med dans, sang, sketsj og playstationfinale. Senere var det tid for karaoke, og det holdt vi på med til 4 på morgenen. Det var sinnsykt kult!! En meget vellykket påske. Det syns i hvert fall vi!

Morten Ellefsen