Herman Baggers gt. 1-3
N-3717  SKIEN
Tlf     +47 3552 9000
Faks +47 3552 9005

Hovedsiden
Hvem er vi ?
Hvor er vi ?
Hva skjer ?
- Barn
- Ungdom
- Speider
- Unge voksne
- Alpha
Veiviser'n   -  Indeks
   menighetens kontaktblad

Veiviser'n
Nr. 6/00  -  Årgang 14

Redaktøren har ordet!
Andakt
Til ettertanke...
På sporet etter julegleden
Gudstjenester og møter
Glimt fra menighetsrådet
"Når familien går i oppløsning"
Harald Hem far til femtusenfem
Ny heis i kirken
Lite snø - men mye moro!

Ansvarlig redaktør: Odd Kløverød

God jul...

Vi har forskjellige tradisjoner i advents- og julehøytiden. Mine forberedelser er temmelig begrenset. Bare jeg får lagt på et par juleduker, satt fram snømannen og julenissen, - for ikke å glemme kransen på døra, ja, da er det jul! Det tar litt i overkant av 15 minutter! Nå kommer riktignok alle innkjøp i tillegg, men likevel er det nok mange som ikke helt kjenner seg igjen, og det skyldes sikkert først og fremst at jeg ikke har egen familie eller har mange gjester i jula.

Imidlertid har jeg en veldig trivelig julehøytid. Til kirken på Julaften, og så i Siljan på kvelden samt 1. og 2. juledag. En hyggelig tid sammen med familien. De siste årene føler jeg imidlertid det har skjedd en forandring i måten vi feirer jul på. Jeg tror kanskje det kan ha sammenheng med at flere er ensomme eller sliter med forholdet til familien. Jeg kjenner noen som synes jul er den verste tiden i året. Sannsynligvis fordi en tror at alle andre har det trivelig med sin familie, mlv knapt nok har noen å være sammen med.

Vi ser det også på byens ”uteliv”. For 10 år siden åpnet ingenting før 2. juledag. For få år siden fikk vi tilbud på 1. juledag, og nå åpner flere steder allerede utpå kvelden Julaften! Vi har også fått et økende tilbud til enslige (for eksempel i Betania) på Julaften. Dette er selvsagt veldig positvt, men sier meg likevel at flere og flere mangler nære familiebånd.

Også i ”vår sammenheng” er det temmelig sikkert mennesker som opplever julen vanskelig. Problemer i parforholdet, til familie, med alkohol, ensomhet eller annet forsterkes når det er jul. De fleste av oss har en fin julefeiring, men den virker veldig ekskluderende på de som av ulike grunner står utenfor. Jeg vet ikke hva du kan gjøre for din neste i høytiden som ligger foran, men det vet du sannsynligvis selv. En riktig god, inkluderende jul ønskes dere alle!

  Odd Kløverød

Dette var åpningen på en av de sterkeste vekkelsestaler jeg har hørt i mitt liv. Tid: Onsdag formiddag den 8. november 2000. Sted: Salen i underetasjen i baptistkirken i Skien. Denne formiddagen ble vi presentert for en virkelighet som egentlig ikke skulle være grunnlag for en boblende glede.

Solveig Bergsland er en av drivkreftene bak et gate-barnprosjekt i Tallinn, Estland. Lederen for det nystartede hjemmet for gatebarn var også med. Når Solveig la ut om forskjellige skjebner hun hadde møtt, var det ikke mange tørre øyne i forsamlingen. Med seg hadde hun også to kjekke gatebarn på 9 og 12 år. Hvem skulle tro at den yngste av dem - som 8-åring - måtte operere bort den ene nyren fordi den var helt ødelagt pga. flere års sniffing?

Videre fikk vi høre om barn som fikk brent fingrene på kokeplata hvis de ikke hadde greid å tigge nok  penger til en enslig mors alkoholmisbruk. Og vi hørte om barn som måtte klare seg med den maten de fant i søppel- containerne. Barn i sine første leveår! Eller om gutten på 18 år som for første gang i sitt liv fikk en klem av et menneske som var glad i ham, da han møtte Solveig!
Er det disse skjebnene som gjorde at Solveig boblet over av glede? Nei! Det var gleden over å kunne gi et glimt av håp og et streif av lys inn i et mørkt og kaldt barnehjerte som boblet inni henne!

For 2000 år siden forkynte englene en stor glede, Jesus Kristus, som kom til vår jord. Og glad blir den som tar imot ham! Men det er en glede som er større! Og det er å kunne dele denne gleden med andre – på én eller annen måte! «Det dere gjorde mot én av disse mine minste … gjorde dere mot meg,» sier Jesus i Matt. 25,40. Ikke alle kan dra til Estland – eller til India – eller Afrika. Men vi har alle som én muligheten til å glede et medmenneske, stort eller lite, på én eller annen måte.
«Dere skal gi dem mat» sa Jesus en gang til sine disipler. Dette er også vår oppgave - å gi et medmenneske «mat» – i videste forstand. Og denne «maten» kan være tid, oppmerksomhet, en kopp kaffe, en oppmuntring, en hyggelig hilsen, et postkort, en hjelpende hånd, en deltakende tilstede- værelse, en gladmelding, forbønn.

Det er kjempefint å kunne gi julegaver til våre kjære og nærmeste. Men ikke la oss glemme dem som kanskje ikke har ett eneste menneske i verden som er glad i seg eller som bryr seg! De finnes i Tallinn. Og de finnes i Skien. Det er disse som ligger Jesus hjerte nærmest– også søte juletid». Og nettopp disse vil kunne gi deg den største glede som kan oppleves! Gleden over å kunne glede andre! Gleden som får det til å boble over!

Hans Otto Dønnestad

Til ettertanke 

Trallere i baptistkirken - også på en lørdag

Noen var på krabbestadiet, andre på stabbestadiet. Noen hadde smokk i munnen, og andre snakket som en foss. Noen satt rolige på voksenfang, mens andre gjorde sprelske hopp på gulvmadrassene. Sted: Kirkens underetasje. Tid: En lørdag formiddag sist i november. Arrangement: Diplomfest for Lille og Store Trall.

10 tirsdager i høst har 25 trallere i alderen 1-5 år kommet til kirken for å synge og leke og spise kveldsmat sammen. Alle har hatt med seg mamma eller pappa eller en annen omsorgsperson. I underetasjen har de møtt sine ledere Anne-Marie Dønnestad, Birgit Andersen og Stian Taranger, og Anne Langhus som laget i stand kveldsmat.

Denne formiddagen var det framføring av noe av det de hadde lært. De utfoldet seg i glede og spontanitet med rytmepinner og tamburiner. Sangrepertoaret var vidt - fra bevegelsessanger om kroppen vår til barnesanger om vår gode Gud. Publikum var foreldre og søsken, besteforeldre og andre familiemedlemmer - samt «andre interesserte» som bl.a. undertegnede. Forsamlingen telte mellom 70 og 80 små og store!

Trallerne fikk diplom for fullført kurs, og Stian fikk avskjedsgave fordi han nå slutter som trall-leder (for å gå inn i andre oppgaver i menigheten).
Birgit og Anne-Marie takket barn og foreldre, og ønsket velkommen til vårkurset for Lille Trall (1-3 år) og Store Trall (3-5 år). De fortalte at begge kursene allerede er fulltegnet.

Så kunne de også informere om at når barna er ferdige med tralle-stadiet, er neste etappe barnekoret. Og det en nå vet, er at Logos etter jul blir rekruttert med 4 nye barn fra Store Trall!

Saft (på tåteflaske eller i kopp), kaffe og boller i sosialt fellesskap rundt bordene dannet avslutningen på arrangementet. Og mens trallere og deres familier gikk ut i den høstmørke novemberformiddagen, kom en selv i tanker omkring noe av menighetens visjon - med nytt lys over ordene: «Baptistkirken i Skien - et godt sted å være!»

For den formiddagen var det naturlig å tilføye: «...også for barna i Lille Trall og Store Trall!»

Ragnhild Aasheim

Gudstjenester og møter

• Desember
Søn 17. des kl. 17.00: Vi synger julen inn. Jan Arnth Larssen
Julaften kl. 15.00: Familiegudstjeneste. Logos.
                               Kollekt til gatebarnprosjekt i Estland
2. juledag kl. 11.00 (NB!): Høytidsgudstjeneste. Tor Rønneberg
Tor 28. des (4.juledag) kl. 17.00: Julefest for hele familien. Logos.

• Januar
1. nyttårsdag kl. 17.00: Nyttårstimen m/nattverd. Jan Arnth Larssen
Søn 7. kl. 10.30: Gudstjeneste. Magne Hultgren 
Søn 14. kl. 10.30: Gudstjeneste. Jan Erik Beckensteen
                                    Utgangskollekt til Kirkens SOS
Søn 21. kl. 10.30: Alpha-gudstjeneste.
Søn 28. kl. 17.00: Årsfest. Harald Edvardsen. Bevertning.

• Februar
Søn 4. kl. 18.00: Bibeldagen. Felleskirkelig møte.
                            Arr.: Bibelselskapet
Søn 11. kl. 10.30: Sang- og musikkgudstjeneste.
                              David Hunstad og Kor i 2.Oslo

Alle er hjertelig velkommen!

Se forøvrig fast ukeprogram
.

Glimt fra menighetsrådet

Valgmøtet den 26. november gir enda en grunn til takk og glede i menigheten. Takk til dem som har stått på nok et år! Og takk til dem som stiller til tjeneste i 2001! Det er stort å oppleve alle de som er villige til å bruke sine ulike nådegaver og talenter i vårt mangfoldige og varierte arbeid! På gudstjenesten samme dag kunne vi også ønske 4 nye medlemmer velkommen!

På valgmøtet stilte de fleste til gjenvalg, men noen utskiftinger ble det også. Vår viseforstander, Magne Hultgren, hadde bedt om 1 års permisjon, og for denne perioden ble det valgt et viseforstanderteam bestående av Jan Arnth Larssen, Harald Edvardsen, Arne Holte og Magne Hultgren. Disse skal bl.a. dele på pastoralske tjenester som bryllup, begravelse, barnevelsignelse og nattverd. Som stedfortreder i menighetsrådet dette året ble Ingrid Eikland valgt. Berith Andrésen slutter etter 6 år, og nytt medlem ble Christer Lilienberg. I finansutvalget overtar Jan Sæthre som leder etter Geir Håkon Eikland, og Reidun Johannessen overtar kasserer- og regnskapsfører- funksjonen etter Karin Skyer og Olaf Andrésen.

Pastorsituasjonen
Det ble negativt svar fra den pastoren som menigheten sist sendte kall til. Imidlertid har vi hatt ny kontakt med Ingemar Fhager. Han kom på et overraskende besøk til Herøya (som matros på en oljetanker) 20. november, og Christer og jeg hadde en meget hyggelig og positiv samtale med ham i kirken en times tid denne kvelden. Han sier at han stadig har Skien baptistmenighet i tankene, og han vil gjerne komme hit en helg på nyåret med familien. I ettertid har vi avtalt et slikt besøk til den første helgen i mars (2. – 4.). Det er denførste helgen på nyåret som passer, og da kommer han hit med sin kone Anna Lena og sønnen Thomas. Vi ønsker dem hjertelig velkommen! Fhager vil tale i gudstjenesten denne søndagen.

Ny tid for menighetsmøter
Etter en saklig og rolig debatt om et eventuelt nytt tidspunkt for menighetsmøtene ble det flertall i menighetsmøtet den 26. november for å ha disse på tirsdager kl. 19.30 i vårhalvåret. Dette vil bli enda en prøveordning, og så vil saken bli tatt opp til ny evaluering og behandling på det siste menighetsmøtet før sommerferien.

Økonomi
Vår økonomiske status og likviditet er meget god – selv om gaveinntektenegheten ligger noe under budsjettet. La dette være en inspirasjon til en liten ekstra innsats i desember! Hyggelig er det at flere har reagert på henvendelsen om faste overføringer fra lønnskonto, og noen sier også at dette er en grei måte å få ordnettienden på. Men vi trenger flere henvendelser før målet om 10 nye er nådd. Kontakt Olaf Andrésen!

Temasamlingene
Nå er også den andre temasamlingen vel i havn. Det ble en på alle måter vellykket kveld med familierådgiver Øyvind Aschjem, som i særlig grad tok for seg barns opplevelse av en familieoppløsning. Hyggelig var det også å se så mange ukjente ansikter i kirken denne kvelden! Det er kommet i gang en samtalegruppe i etterkant – med Aslaug Ellefsen og Unni Thorbjørnsen som ledere. Neste temasamling blir søndag 18. mars kl. 19.00 med psykiater Torbjørn Tvedten. Han vil snakke om angst og depresjon, og overskriften på denne kvelden vil være «Når livet butter imot.» I løpet av våren vil vi også prøve å få til en temasamling for alle foreldrekontaktene våre. En meget kjent kristen person på landsplan er allerede kontaktet, og vi venter spent på svaret.

Hans Otto Dønnestad

«Når familien går i oppløsning»

Mange trenger ingen familierådgiver til å finne ut hva som er galt i ens egen familie. De vet hva som må gjøres, men det koster og smerter å ta konsekvensen. Folk flest trenger kanskje en som hjelpe dem i gang og som kan sørge sammen med dem..

Søndag 19.11. ble den andre temakvelden i serien «Når livskrisen kommer», arrangert i Baptistkirken, og 55 mennesker fikk høre psykiatrisk sykepleier og familierådgiver, Øyvind Aschjem (52), fortelle om emnet, «Når familien går i oppløsning». - Av en eller annen grunn har jeg blitt litt «hekta» på kriser, fortalte Aschjem innledningsvis. - Jeg tror det må ha noe å gjøre med at jeg opplever det som et privilegium å få hjelpe mennesker som er i nød.

Rotløs tilværelse
Øyvind Aschjem fortalte også om en noe rotløs tilværelse i arbeidslivet. Han hadde byttet jobb hvert 2. år i gjennomsnitt, men nesten alltid dreide det seg om terapi av ulikt slag. Han hadde arbeidet både på TSS og Borgestadklinikken, men var nå knyttet til «Alternativ til vold» i Langesund. - Det er bare kona jeg har hatt i mer enn to år, sa Aschjem, men hun har jeg til gjengjeld holdt på i 27 år!

Ungdom sliter
Øyvind Aschjem fortalte flere historier om hvordan barn ble slått, sviktet og usynliggjort. - Her om dagen hadde jeg en samtale med en ung gutt. Han sa: - Han (pappa) er ikke verdig til å bli kalt faren min.» - Samlivsbrudd, vold og alkohol har en god del skyld, men ofte ser vi også at det er problemer i hjem som ser vellykkede ut. Det er nok penger, det er utdannelse og barna er tilsynelatende lykkelige. Noen av disse hjemmene er imidlertid preget av kulde. Ungene blir oversett og får aldri høre at foreldrene er glade i dem. Heldigvis er det likevel ikke nødvendigvis slik at en vanskelig barndom må føre til et komplisert voksenliv.

Oppløsning
- Familier som er på oppløsningens rand kan skape barn med angst og nedtrykthet. Kanskje de også får beskjed om å ikke fortelle om problemene til noen, - dette må holdes hemmelig. I tillegg opplever mange at de blir offer for en kamp mellom mor og far om deres gunst, mens barnet selv ofte er like glad i begge. Flere ganger har de unge det bedre når et brudd harmen noen oppbrudd er bare vonde. Familier i en slik oppbruddsfase trenger noen som gir støtte og bekreftelse, og særlig for barn kan det være godt med ei bestemor, en lærer, en nabo…. Barn får det best i ettertid dersom de ikke blir sittende igjen med skyldfølelse i forbindelse med det som skjedde. Undersøkelser viser for øvrig at barn med et godt språk, gode minner, fantasi og forkjellige interesser klarer seg best i vanskelige tider.

Parforhold og tilgivelse
- Mange voksne kommer også til meg, men flere av deres problemer bunner i opplevelser fra de var små. Fortell noen du stoler på hvordan livet har vært. Hva var godt da du var liten? Hva var ikke så bra? Snakk sammen, og ta parforholdet på alvor.
For mange er det dessverre viktigere med karriere borte enn hjemme. Husk også på at barna ser på oss. De OBSERVERER, IMITERER, ERFARER og ØVER. Dette tar barna med seg hjemmefra. Om noe skulle gå galt, er det viktig å huske på at det faktisk er lov å be sine barn om tilgivelse for det som skjedde. Mange barn blir bitre og får vanskeligheter i oppveksten og som voksen fordi mor eller far aldri sa unnskyld for at de f. eks. gikk hver til sitt og la barnets verden i grus.

Menigheten fortsetter serien «Når livskrisen kommer» i mars. Da kommer emnet til å dreie seg om angst og depresjon.

Odd Kløverød

Misjon Uten Grenser er en misjonsorganisasjon hvis hovedvirke er å være en brobyggende enhet mellom kristne i øst og vest. Hovedaktiviteten her i Norge er konsentrert om to fadderskapsprogram. I overkant av 6000 nordmenn er faddere for Rumenske og Moldovske barnehjemsbarn, mens om lag 1500 er faddere for fattige familier i Albania, Bosnia, Romania og Ukraina.

Harald Hem er født og oppvokst i Siljan. Han har solid utdanning som Diplomøkonom fra Handelshøgskolen BI. Etter studier her hjemme reiste Harald til Praha for å studere videre. Der møtte han i 1993 sin kone Sreyleak. Hun født i Kambodsja, oppvokst i USA, nå bosatt i Siljan.

-Hva fikk deg til å begynne i Misjon Uten Grenser, Harald?
-Etter å ha startet min yrkeskarriere i Kristiansand i et engasjement som butikksjef i en av de mange Pytt & Panne butikkene her i landet startet jeg med egenimport av produkter fra Østen. Denne virksomheten alene gav ikke godt nok økonomisk grunnlag til at vi som familie kunne leve av det. Derfor økte jeg på stilling som økonomimedarbeider i Misjon Uten Grenser.

-Er det sammenheng mellom ditt arbeid i Misjon Uten Grenser og det at du er gift med en jente av utenlandsk opprinnelse?
-Ja. Sreyleak og jeg har utviklet et felles engasjement. Arbeidet gir utfordringer til begge, både åndelige og globale utfordringer.

-Hvordan og med hva jobber dere?
-Hovedtanken bak misjonsorganisasjonen Misjon Uten Grenser er å kunne være brobygger mellom kristne i Øst og Vest. Vår hovedtanke er å drive informasjon og innsamling av midler. Dette arbeider vi kontinuerlig med gjennom dagspresse og løpende kontakt med menigheter i Norge. Våre hovedaktiviteter i Norge er konsentrert om to fadderskapsprogram;
Vi har godt og vel 6000 nordmenn som er faddere for Rumenske og Moldovske sbarn. I tillegg har vi ca 1500 nordmenn som er faddere for fattige familier i Albania, Bosnia, Romania og Ukraina.

-Hvordan er oppslutningen om arbeidet – merker dere konkurranse fra andre organisasjoner?
-Vi opplever en utrolig bra oppslutning. Det er også gledelig at der er god tilstrømning av nye mennesker som ønsker å være faddere. Vi har til tross for dette satset på å utvide vår virksomhet og vårt grunnlag gjennom bl.a. ønske om å få til samarbeid med ulike kor, kommuner, organisasjoner og lignende Jeg kan nevne to konkrete eksempler; Vi samarbeider med gospelkoret Reflex og vi har et konkret samarbeid med Rødøy kommune. Der ønsket 1000-årskomiteen et samarbeid med oss. Dette håper vi kan utvikles og utvides til flere kor, kommuner og også menigheter. Ville vært flott om alle landets menigheter, kommuner og kor kunne ta på seg å være faddere, sier Harald til Veiviser'n.

-Hvem er en typisk fadder, Harald, og er de stabile?
-Vi opplever at hele spekteret av nordmenn er representert blant våre faddere. Mange tror kanskje det bare er menighetsfolk som er faddere, men det er ikke riktig. Faktisk burde vi få flere menighetsfolk som faddere.
Gledelig er det å konstatere at de aller, aller fleste fadderskap er langsiktige.

Våre faddere og fadderbarn får mulighet til korrespondere fire ganger i løpet av ett år. Da sendes brev og ofte mindre gaver direkte mellom fadder og faderbarn. Misjon Uten Grenser arrangerer også årlig 1-2 fadderturer.

-Hva oppnår dere - ser du resultater av Misjon Uten Grensers arbeid?
-Utgangspunktet vårt er at vi er en misjonsorganisasjon som skal virke brobyggende mellom kristne i Øst og Vest. I Øst er vet vi at det er et stort behovet for materiell, følelsesmessig og åndelig støtte. Her hjemme i Norge er kanskje ikke de materielle behovene de mest fremtredende, men de følelsemessige og åndelige behov er store her. Ved å bidra som fadder får du selv en følelsemessig og åndelig berikelse, og du får konkret være med på å berike et medmenneske du også kan ha direkte kontakt med.
Gjennom fadderskapene får barn og voksne i Øst-Europa både materiell, følelsesmessig og åndelig støtte. Arbeidet gjennomføres konkret av lokale medarbeidere med lang erfaring innenfor dette arbeidet. Barnemøter, turer og øvrig åndelig tilknyttet arbeid gjennomføres av samarbeidende lokale menigheter.

Avslutningsvis sier Harald Hem til Veiviser'n at han stortrives med det arbeid han i dag har for Misjon Uten Grenser. Han oppfordrer menigheten, de ulike virkegrenene og enkeltpersoner til å bli faddere.

Per Chr. Holm

Nå slipper de som har vanskeligheter med å gå i trapper å gå ut og rundt hver gang de skal være med på arrangementer i en annen etasje. Det er først og fremst en heis beregnet for eldre og handikappede  vi har installert, sier Aage. I heisen er det montert et alarmanlegg, så hvis heisen skulle stoppe er det en egen alarmknapp som skal trykkes inn. Da oppnås det kontakt til brannvakta som vil sørge for at nødvendig hjelp kommer.

Allerede undgen av kirken ble det planlagt og tilrettelagt for at det skulle installeres heis. De totale byggekostnadene til ny kirke førte imidlertid til at kjøp av heis ble utsatt. Nå er heisen montert og klar for bruk. Totalt vil heisprosjektet koste menigheten ca. 225.000 – 230.000,- . Det er kun kostnader til selve heisen og murerarbeid. Alt el.- og telearbeid er utført på dugnad. Gjenstående oppussingsarbeid og maling av dører utføres også på dugnad.

Per Chr. Holm

Ja, det var lite snø, men mye moro ble det likevel. Jeg tror vi snakker for alle når vi sier at det var en knallrå tur!

Fredag kveld
Da vi kom opp fredag kveld, ble vi skuffet over at det var så lite snø, men vi var selvsagt innstilt på en opplevelsesrik tur likevel, - med eller uten snø…. Etter kveldsmat var det tid for samling, - og stilling av klokka. Vi var nemlig på Trovassli, og da måtte vi selvfølgelig følge Trovassli - tiden! Da klokka var 22.20, var den bare 15.10 på Trovassli! Forvirrende? Ja, men ganske morsomt i grunn! Resten av kvelden gikk med til spill, kos, prat og lignende. Leggetiden ble forskjøvet (hurra!) med over en time på grunn av Jan Runars ivrige kortspilling!

Kryning!
På lørdag var det vekking 13.40 (Trovasslitid!) Det synes vi var veldig tidlig i forhold til da vi la oss på fredag. En halv time seinere var det foring. Det var nok mange trøtte, for det var ganske mange som ikke var tilstedeværende på samlinga etterpå…. Etter «rise and shine», var det en halvtime til å be og lese i Bibelen. Så var det fritid, og vi gikk ut og kryna hverandre. Mange var så pinglete at de ikke gadd å gå ut for å bli kryna. Sløvinger…!

På kvelden var det underholdning. Åselill og Kjerstin hadde et knallkult program med mye sprøtt! Blant annet trylla Magnus Taranger Ruben Larssen fram fra en mandarinbolle! Seinere satt vi og spilte og tulla mye, og først etter mye kjas og mas, kom vi oss i seng. (Vi vet imidlertid noe som lederne ikke vet, og det er at det var noen få som var ute og fløy! Men det er for seint å ta de for det nå, så! Ædabæda!)

Knalltur
På søndag ble det mest rydding i tillegg til at vi kosa oss. Flere sa de ikke ville hjem! Det må vel bety at dette har være en knalltur? For å bli helt sikre på dette, tok vi en prat med Einar Aronsen.
-Jeg har hatt det veldig bra! Her har det vært mange kvalitetsfolk. Det kunne kanskje ha vært litt mer snø, men... bordtennis er også gøy!

-Hva trodde du ville bli denne turens høydepunkt før du kom hit?
-Møtene og fellesskapet. I tillegg vet jeg jo fra før at det er veldig koselig å sitte oppe om kveldene og spille og prate.

-Noe spesielt som gjorde inntrykk på deg?
-Samlinga med vitnesbyrd og kule bibelgrupper. Dessuten hadde jeg en
fin matkrig med Vegard Flatebø!

-Vil du komme tilbake neste år?
-Jeg vil gjerne, men det er usikkert om jeg kan. Kanskje studerer jeg i USA eller Trondheim. Muligens blir det militæret.

Vi synes Einars svar også viste at dette var en flott tur, ikke sant?

Trine Henriksen og Therese Nordhus Lien