Herman Baggers gt. 1-3
N-3717 SKIEN
Tlf +47 3552 9000
Faks +47 3552 9005
Hovedsiden
Hvem er vi ?
Hvor er vi ?
Hva skjer ?
- Barn
- Ungdom
- Speider
- Unge voksne
- Alpha
Veiviser'n - Indeks
menighetens kontaktblad
Veiviser'n
Nr. 4/00 - Årgang 14
Redaktøren har
ordet!
Andakt
Til ettertanke...
Med plugger og barduner
Gudstjenester og møter
Glimt fra menighetsrådet
En epoke er over...
Familien Petersen: Vi gleder oss!
Ungdommen går nye veier
Vegårshei 2000!!!
Ansvarlig redaktør: Odd Kløverød
Nytenkning
Ofte kjører menigheter seg fast i et spor når det gjelder
"aktivitets- tilbud". Det er ikke alltid like lett å omstille seg og tilrettelegge for arrangement og møter som til en hver tid skal være "in". Spesielt vanskelig er det kanskje å komme ungdommen i møte, for blant disse skifter interesser og ønsker oftere enn hos voksne.
Jeg synes imidlertid vår menighet gjør mange ting for IKKE å havne inn i et tradisjonelt mønster. Det er absolutt vilje til nytenkning, og flere nyskapninger har sett dagens lys etter at den nye kirken kom på plass. Formiddagstreff, temasamlinger, Alpha og Lille - trall er eksempler på dette.
Når dette skrives, har jeg nettopp vært oppe ved kirken og sett flere lass med sand som er plassert på området nedenfor garasjen. Her har ungdommene, med Bård Aasland som drivkraft, planlagt en sandvolleyball - bane. Med forbehold om det økonomiske ved prosjektet (som jeg kjenner lite til), synes jeg dette er et veldig positivt tiltak som temmelig sikkert vil kunne gi oss nye kontakter. Stian Taranger har vært primus motor for å legge inn Canal + i kirken. Hovedformålet her er at sportsinteresserte kan møtes og se fotballkamper sammen. Om denne
ideen vil dra nye ungdommer til kirken vår gjenstår å se, men det er et artig "prosjekt" det skal bli interessant å følge.
Ellers er vel de fleste av Veiviser´ns lesere kjent med at Tor-Åge Hansen døde i midten av juli. Vi har liten tradisjon for minneord i bladet vårt, men vi i redaksjonen (og helt sikkert også resten av menigheten) vil med takknemlighet huske Tor-Åge for den jobben han gjorde for Veiviser´n i mer enn 10 år. Vi lyser fred over Tor-Åges gode minne, - som medarbeider og venn.
Odd Kløverød
For noen år siden sveipet en lettvinthetsteologi over land og strand. Den lovet gull og grønne skoger, et problemfritt liv og helbredelse for alle sykdommer. Det var bare å ta et lite dressurkurs - for å lære hvordan man skulle få Gud til å lystre.
Hvis man lærte den rette teknikken, de rette formuleringene, de riktige proklamasjonene og i tillegg klarte å prestere nok tro, ville Gud adlyde ens minste vink. Og den som da ikke opplevde å bli kvitt alle problemer og bli helbredet, hadde enten en uoppgjort synd eller en manglende vilje til å bli "løst og fri". Helbredelse for sykdom var en del av frelsen. Og hvis man var syk, var man ikke ordentlig frelst. Den som ikke ble helbredet, hadde i virkeligheten nektet Gud d slippe til med sin helbredende kraft.
Heldigvis synes denne teologien med årene å ha blitt mindre aggressiv og pågående, og dens budbærere har tilsynelatende fatt en noe mer realistisk bibel- og virkelighetsforståelse. Men utskudd av den dukker likevel fremdeles opp med jevne mellomrom i det religiøse landskap.
Jeg tror på Guds hjelp og omsorg gjennom kriser og mørke dager og netter. Jeg tror på under og helbredelse. Av nåde, og ikke som et resultat av menneskelige prestasjoner eller åndelige krampetrekninger! Paulus bad Gud flere ganger om å bli helbredet for en lidelse som plaget ham veldig. Svaret han fikk var ikke helbredelse, men disse ordene: "Min nåde er nok for deg!"
En av våre yngre venner i menigheten fikk i løpet av det siste året prøvet sin tro mer enn noen av oss andre. Til tross for massiv forbonn og til tross for at han til det siste hadde et inderlig håp om og en oppriktig tro på at Gud ville helbrede, ble utgangen annerledes. Likevel - vi som hadde anledning til å følge ham de siste skrittene, har vel sjelden og aldri opplevd en så trygg og rolig og harmonisk tro som den han utstrålte. Takk for ditt sterke vitnesbyrd, Tor Åge! Takk for ditt uforglemmelige vitnesbyrd om en tro som holdt og som bar - til tross for! Ingen har vel som du opplevd sannheten i det koret du bad oss om i Synge i minnesamværet:
"Tenk att få vara elt Guds barn!
Tenk att få vila i hans hand!
Tenk att få vara viss att han tar hand om mig!
Tenk att få bo i Jesu famn"
Hans Otto Dønnestad
For en del uker siden var de like store planter. Det så ut som de alle 8 skulle få de samme utviklingsmuligheter, der de som små solsikkeplanter sto i det samme blomsterbedet.
Solstrålene ødslet ut lys og varme, og jord og vann ga like mye næring til dem alle. Likevel skjedde det som ikke er helt enkelt å forstå: Mens 7 solsikker i løpet av kort tid ble høye og kraftige og med hver sin digre blomst på toppen av stengelen, hang nr. 8 langt etter i vekst og og utvikling. Mens toppblomstene på de 7 ble større og mer synlige, forble "minstemann" en liten pusling ...
Det var grunn til å reflektere på om det var noen hensikt å la den oppta plass i blomsterbedet. Burde den rykkes opp og kastes? Den ble imidlertid værende på den plass den var plantet. Og det skulle snart vise seg å være det riktige. For i begeistringen over de lett synlige blomstene, som stadig ble vakrere og kraftigere, så ble noe viktig oversett på puslingen: Den hadde fått svært mange blomsterskudd, flere enn de 7 andre, selv om den ikke raget så høyt som dem. Og etter hvert ble også alle frøene synlige inne i blomsterkrona. Så hadde altså den lille puslingen båret frukt ...
I fellesskapet i familien, i vennefellesskapet og i menighetsfellesskapet vil det alltid være noen som er mer "synlige" enn andre - i kraft av sine posisjoner, ferdigheter, oppgaver. Og det er ikke noe galt i det! Men det blir noe ordentlig galt hvis de som er mindre synlige, blir glemt eller oversett. For i menneskenes verden er det på samme måte som i blomsterverdenen: Også de små og usynlige er i stand til å bære frukt ...
Så la oss ta vare på hverandre, og ikke bry oss med hverandre, men bry oss om hverandre!
Da har vi også muligheter til selv å bære frukt, og samtidig glede oss over at andre bærer frukt Hva slags frukt? Her er Bibelens opplisting: "Kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse".
Noe til ettertanke?
Ragnhild Aasheim
Lørdag 24. juni dro 10 speidere og 3 ledere på NMU (Norges Misjons Ungdomsforbund) sin speiderleir i Bø. Anne Lene Madsen ankom litt seinere på lørdagen, og det passet oss veldig fint. For vi hadde jo selvfølgelig glemt en hel del ting.
Første dagen gikk for det meste til i sette opp leiren, som vi fortsatte med dagen etter. Det var et ganske hektisk program, så det var alltid noe å gjøre.
Like for vi skulle på haik fikk en av speiderne våre skikkelig vondt i magen. Anne Lene måtte kjøre ham rett til sykehuset, og det viste seg at han hadde blindtarmbetennelse. Høydepunktet på leiren var en av de siste dagene, for da skulle nemlig alle til Sommarland i Bø! Det var øsende regn, men vi moret oss likevel. Fredag kveld var en festkveld, med stort leirbål. Det var det siste møtet og der tok to av våre speidere imot Jesus.
På lørdagen gikk turen hjemover. Det er alltid trist å si farvel til nye venner, men det er greit å komme hjem til en god seng og reine klær. Vi hadde regn eller regnbyger hver eneste dag, men ekte speidere (som 10. Skien er) hadde det moro likevel. Alt i alt var det en opplevelsesrik og fin tur, selv om VI hadde noen problemer underveis.
Magne Taranger
•
September
Søn. 10. kl. 10.30:
Barnegudstjeneste. Logos og Con Amore. Kirkekaffe.
Søn. 17. kl.17. 00: Søndagskveld. Jan Sæthre og Porsgrunn Gospelkor.
Søn. 24. kl.10.30: Gudstjeneste m/ nattverd. Tor Rønneberg
kl. 19.30: Menighetsmøte.
• Oktober
Søn. 1. kl. 10.30: Sang- og
musikkgudstjeneste
Søn. 8. kl. 10.30: Gudstjeneste. Harald Edvardsen
Søn. 15. kl. 17.00: Søndagskveld i kirken. Kent Westergren
Søn. 22. kl. 10.30: Gudstjeneste. m/ nattverd. Billy Taranger
Søn. 29. kl. 10.30: Speidergudstjeneste. Kirkekaffe.
kl. 19.30: Menighetsmøte.
• November
Søn. 5. kl. 10.30: Gudstjeneste. Arne Holte
Fre. 10.-søn. 12.: Aksjonshelg.
Søn. 12. kl. 17.00: Søndagskveld i kirken. Bente Sandtorp
Søn. 19. kl. 10.30: Peder Eidberg
kl.19.00: Temasamling.
Øyvind Askjem: "Når familien går i oppløsning".
Søn. 26. kl. 10.30: Gudstjeneste m/ nattverd. Bjørn Egeland
kl. 19.30: Menighetsmøte.
Alle er hjertelig velkommen!
Se forøvrig fast ukeprogram
.
Et nytt arbeidsår har begynt, og vi gleder oss til en ny høst med mange gode tilbud og nye utfordringer. Vi er spesielt glade for å ha fått en ny
musikkarbeider, og han begynte i jobben 1. september. Rune og Jenny Petersen har fått leie 1. etasje i et
toetasjes hus med adresse Bakkane 60. Mange begeistrede reaksjoner er kommet på sommerens samlinger, og disse vil vi satse på å følge opp til neste år. Menigheten har også fått mange takkens ord for den fine fellesskapskvelden vi hadde for den tyske reisegruppen på ca. 80 mennesker den 18. juni.
"Åpent medlemsskap"
Vårens fire temasamlinger og det ene samtalemøte om "Åpent medlemsskap" var uhyre interessante og lærerike. Emnet i seg selv er for en del nokså kontroversielt, og derfor var det godt å oppleve den ro, respekt og gode atmosfære som preget alle møtene. Noen gav uttrykk for at de ikke satte pris på at temaet i det hele tatt var brakt på bane, mens andre var glad for at det var tatt opp til seriøs behandling. Vi har inntrykk av at de fleste - uansett syn - syntes samlingene hadde vært meget lærerike og nyttige. Dette kom tydelig fram på menighetsmøtet den 8. juni. Under samtalen på dette møtet kom det også fram at man ikke syntes tiden var moden til å ta temaet opp til votering, og følgende forslag ble enstemmig vedtatt: "Saken utsettes inntil menighetsrådet finner tiden moden til å ta saken opp igjen." Det som imidlertid ble understreket av alle, var at våre kristne venner i menigheten, som ikke er døpt med troendes dåp, blir sett på og akseptert som likeverdige kristne brødre og søstre, som er hjertelig velkommen i vårt fellesskap.
"Når livskrisen kommer"
Når dette leses, vil den første temasamlingen ha funnet sted (3. sept.), og både sjelesorgteamet (som er ansvarlig for disse samlingene) og menighetsrådet har store forventninger til disse. Per Midteide formidlet sine erfaringer og opplevelser i forbindelse med temaet "Å få en livstruende sykdom", og nå ser vi fram til søndag 19. november. Da vil familieterapeut Øyvind Ashjem ta for seg temaet "Når familien går i oppløsning".
Pastorspørsmålet
I løpet av fjoråret henvendte vi oss til 15 pastorer - muntlig og/eller skriftlig - med forespørsel/kall om å gå inn i en pastortjeneste i menigheten vår. Dette gjaldt baptistpastorer i Norge og Sverige og en pastor i Misjonsforbundet. Dessverre ble svaret negativt fra samtlige. På vårt siste menighetsmøte (27. aug.) ble saken igjen tatt opp, og menighetsrådet ble bedt om å forberede en ny kallsrunde til neste menighetsmøte. La oss be om Guds hjelp til å finne en person som han kan bruke i vårt arbeid!
Nytt fra eiendomsutvalget
Forsikringsoppgjøret etter innbruddet i kirken i vår er nå i havn, og menigheten har fått utbetalt netto kr. 72.826,-. Dette dekker opp de utgiftene vi har hatt.
Heismonteringen er blitt noe forsinket, men den vil bli igangsatt den 18. september.
Nye utleiesatser
Følgende nye utleiesatser for enkeltdager ble enstemmig vedtatt på siste menighetsmøte:
Villa Brekkeby: kr. 800,-
Underetasjen (kirken): kr. 1.200,-
Hovedetasjen (kirken): kr. 1.600,-
Hovedetg. m/mixing: kr. 2.500,-
Medlemmer får leie Villa Brekkeby for kr. 300,- og underetasjen for kr. 500,-. Da sørger de for vasking selv. For leietakere med langtidsleie avtales egne satser.
De nye utleiesatsene gjøres gjeldende f.o.m. 1. jan. 2001.
Betjening av menighetskontoret
Menighetskontoret vil være betjent mandag og onsdag kl. 10.00 - 13.00 og tirsdag og torsdag kl. 17.30 - 19.00. Vær hjertelig velkommen til å ta kontakt!
Vekst og omsorg
På vårt neste menighetsmøte vil vi samtale om de to hovedmålene våre for år 2000, nemlig 5 % vekst og styrking av omsorgsfellesskapet. Hvor langt er vi kommet, og hva kan vi ved Guds hjelp gjøre for å komme nærmere målene i løpet av høsten?
Søndagskolen
Lærersituasjonen i søndagskolen er nå prekær, og vi mangler pr. i dag 2 lærere for å kunne ha et fullt tilbud til barna våre i høst. I den forbindelse hadde vi et møte i Villa Brekkeby den 20. august, uten at det brakte oss noe særlig mye nærmere en løsning. Men lederen, Anette H. Stensbøl, og hennes medarbeidere er optimister og håper at noen vil melde seg, slik at de slipper å kjøre med redusert tilbud. Be Gud om å sende noen frivillige og tente arbeidere ut i denne svært viktige del av "vingården"!
Hans Otto Dønnestad
En epoke er over…
Baptistsamfunnets viktigste utfordring i årene framover er å få snudd nedgangen i medlemstallet. Tenk om vi kunne oppleve vekst! Dette sier Jan Sæthre fra Siljan og Skien Baptistmenighet som de siste tre årene har sittet helt i "toppen" i baptistsamfunnet med sitt verv som leder 1 Hovedstyret. Under årsmøtet i sommer gikk Jan Sæthre's periode ut, og han etterfølges av Tor Rønneberg fra Porsgrunn. Jan har dessuten ikke bare ledet hovedstyret i tre år, han kan se tilbake på hele 11 år som medlem i hovedstyret.
-Jeg har fått et godt innblikk i det arbeidet kirkesamfunnet gjør både nasjonalt og internasjonalt. Fellesskapet i styret har vært berikende for meg personlig, og det å få være en del av vårt internasjonale fellesskap som baptister har gitt meg en videre horisont, sier Jan Sæthre til Veiviser'n.
Han snakker engasjert om hvor inspirerende det er 'a oppleve felleskap med baptister i land som Vietnam, Kamerun og Cuba.
- Jeg besøkte Cuba på forsommeren. Der er det 38 000 baptister i et land hvor en inntil nylig ikke lovlig kunne bekjenne seg som en kristen, og hvor det fortsatt ikke gies tillatelse til i reise et kirkebygg. I det cubanske baptist- samfunnet øker medlemstallet likevel stadig. I Vietnam, et av våre nye prosjektland, er det også vekst. Å besøke Vietnam og få komme inn i en kirke som hadde vært stengt av myndighetene i nesten 20 år var sterkt. Vi fikk komme inn i et plombert lokale hvor støvet lå i tykke lag, men hvor det fortsatt var vann i dåpsbassenget. Dette lokalet hadde myndighetene stengt midt under en dåpsgudstjeneste, forteller Jan.
Om kontrastene til Vest-Europa og Norge hvor medlemstallene går tilbake sier han: - Det er dessverre en tendens i frikirkesamfunn i hele Vest-Europa at medlemstallene sakte men sikkert går tilbake. Dette gjelder selvsagt ikke alle enkeltmenigheter og det er altså ikke et sær-norsk fenomen.
-Hvilke tanker gjør du deg om hvorfor dette skjer?
-Dette gjenspeiler situasjonen i lokalmenighetene. Hvis vi ikke går ut av kirkelokalene og får med oss nye mennesker, så blir det ingen vekst. Hovedstyret har en viktig utfordring også i årene framover i å bistå og inspirere lokalmenigheter til vekst, sier Jan. Han sier videre at dessverre er også konflikter og splid virkelighet i en del menigheter.
-Slikt suger kraften ut av menighetslivet, sier Sæthre og legger til at det å måtte håndtere disse vanskelige sakene var blant det mindre hyggelige arbeidet i det ansvarsfulle vervet som hovedstyrets leder.
-Er du lettet nå når tiden i hovedstyret er over?
- Nei, egentlig ikke. Det er greit å gå ut nå når min periode var over, men dette vervet har ikke vært en belastning. Det har vært en velsignelse og jeg har hatt glede av arbeidet, sier Jan Sæthre.
Per Christian Holm
- Vi gleder oss!
Som våre leser sikkert vet, så får menigheten en ny medarbeider i høst. Han er musiker, heter Rune Petersen, er norsk, men bor i Stockholm. Han er gift med Jenny, som er svensk. Siden Veiviser'n var litt nysgjerrig på hvordan det sto til, tok vi en telefon til Stockholm.
-Hallo Rune, Veiviser'n vil gjerne ha en stemningsrapport fra familien Petersen. Hvordan står det til?
-Jo, travelt, men bra. Vi har pakket ned altfor mye allerede. Ellers har jeg jobbet i hele sommer, bortsett fra en uke, som tunnelbanefører.
-Blir det greit å flytte, eller gruer du deg?
-Jeg gleder meg til å komme. Gruer til å komme inn i jobben. Jeg må jo på en måte gå opp løypa selv. Det har vel ikke vært så mange musikkansatte i vår sammenheng før, så det er lite i referere til.
-Mange venner å si farvel til?
-Å, ja. Jeg har jo bodd i Stockholm i 8 år, så det er blitt noen venner. Sa "ha det" til alle i kirken forrige søndag, Det var litt rart, men på den annen side føler jeg at jeg er ferdig her og det er rett å bryte opp. Jennys familie bor 70 mil fra Stockholm, så hun behøvde ikke å ta familiefarvel.
-Har det vært godt å være "Svorsk"?
-For all del! Svenskene liker nordmenn. - Jeg føler meg nok litt personlighetssplittet. Det kommer til i ta tid med språket. Nordmenn synger ofte på svensk, men aldri vise versa.
-Har du lagt noen planer for tjenesten du nå går inn i?
-Jeg skal selvfølgelig jobbe med ungdomskoret og med kompe-gruppa. Ellers har jeg lyst til å lage en musikal med alle sangkreftene som finnes i menigheten.
-Enn oss "gamlingene" i 50-60 åra, er det håp for oss?
-En vet aldri hva som hender!
-Hvordan er din opplevelse av den kristne ungdomskulturen i Sverige?
-Jeg må snakke ut fra vår kirke som er en New Life menighet, dvs. en "Nybygget" menighet, som består av tre sammenslåtte menigheter. Det som våre unge brenner for er i få med sine kompiser fra skolen. Det finnes noen steder samlinger på skolene hvor de samtaler og ber. Ellers prøver de å få de unge med til kirken. På ungdomsmøtene er det undervisning av pastoren, og det virker som mange har stor interesse av åndelige ting. Noen kommer
til søndagsmøtene. Ellers er det aktiviteter av mange slag. Dette opplever vi gir i alle fall håp for neste generasjon,
-Hva slags musikk liker du best?
-Det beror på stemningen jeg er i akkurat da. Når jeg skal slappe av hører jeg faktisk mye på norsk musikk. Liker f.eks. Dagsland og Hilde Nergaard. Ellers kan jeg nevne amerikansk vestkyst-musikk. Egentlig har jeg sansen for det meste, bortsett fra danseband og techno.
-Hvordan er det å skulle flytte inn i en leilighet man ikke har sett?
-Spennende. Jenny har møblert rommene i hodet. Vi har jo fått en skisse. Leiligheten er på størrelse med den vi har nå.
-Ungdommen i menigheten her i Skien gleder seg nok veldig til dere kommer. Har du noe i si til dem?
-Det blir veldig spennende å bil kjent med dere! Litt halv-skremmende å tenke på hva dere forventer av meg. Vi får håpe at kjemien stemmer mellom oss. Vi er også glade for besøk!
-Er det så at du kommer hit først, Rune?
-Det er riktig. Jenny kommer på besøk først, men 1. okt. kommer hun for godt!
-Takk for praten, og velkommen skal dere være begge to!
Randi Larssen
Ungdommen går nye veier:
Bygger
sandvolley-anlegg!
Når du leser dette er kanskje den nye sandvolleybanen ved baptistkirken allerede ferdig! I skrivende stund er det imidlertid bare store sandhauger på den nye banen, - med naturlig amfi i skråningen ved garasjen!
Nesten ferdig
- Egentlig er det ikke så mye mer som skal til,
sier primus motor, Bård Aasland. Sammen med Jostein Skyer har han vært
hovedansvarlig for prosjektet som har gått unna med rekordfart. -
Grunnarbeidet er gjort, vi har lagt en slags duk, og på toppen nå
ligger all sanda. Bare vi får ned en traktor en kveld, tenker jeg mye
av planeringen skal være gjort, og vi vil være klare til kamp!
Sand fra Rådhusplassen!
- Det begynte med at jeg fikk greie på at en
kunne søke støtte til et nærmiljøprosjekt for området der hvor
kirken ligger, - Brekkeby. Samtidig fikk vi ordnet det slik at vi
kunne få kjøpt billig sand og duk etter sandvolleyturneringen som
nylig ble spilt på Rådhusplassen. På kort tid fikk vi muntlig
godkjenning fra de rette instanser i kommunen, og dermed gikk det hele
i orden! Grunnarbeid, sand, transport ++, vil nok koste opp mot 50.000
kroner, men ved å søke om midler til de nevnte nærmiljøtiltakene
og evt. andre støtteordninger, tror jeg vi kanskje skal kunne få
denne banen klar uten at det skal koste menigheten noe i det hele
tatt!
Gøy! - Hvorfor tente dere på dette?
- Hovedgrunnen er jo at vi begge har spilt
volleyball i noen år, sier Bård. - Vi synes det er gøy, og
sandvolley er bedre på den måten at nivåforskjellen mellom
spillerne blir mindre. Vi har vel også et håp at denne banen kan føre
til at vi kan knytte noen nye kontakter, og mange av våre egne vil
sikkert bruke banen. Til sommeren kan vi jo arrangere turnering, -
kanskje kombinert med f.eks. konsert på kvelden?
Odd Kløverød
Leiren ble ikke noe skuffelse i år heller, ikke at det er noe særlig stort mål heller da men. I år var det Birgit Andresen og Harald Dønnestad som var leirsjefer, og veldig bra var det at endelig var det en jentedamekvinne (kall ho hva du vil..) hadde fått seg en stol oppe i lederstillingen! Girl power forever!
Kent Remi Westergren var tilbake som leirprest, noe alle syntes var ganske kuli. Leiren begynte Fredags kveld med kveldsmat og "Tyven , tyven!", der vi ble mer kjent med de vi ikke allerede kjente fra før av. Mange reiser jo først og fremst på leir for å treffe venner, og for å kanskje å få seg noe mer tettsittende bekjentskaper som bare utvikler seg og utvikler seg til hva er det heter; KJÆRESTER! Ja, og da vi er inne på det temaet var det veldig sørgelig at vi ikke fikk noe leirpar, men på den andre siden ble alle skikkelig gode venner. Noen vi også savna i år var Odd Kløverød, som påstår at han har blitt for gammel til å være med på Ungdomsleir! Men da er det bare en ting å si. Det er ikke alderen som sier noe om personen, det er personlig- heten. "Odd was here LOVE!" Uka var sprekkfull av dødsbra program. En av kveldene hadde vi besøk av Oddspilleren Anders Rambekk som vi fikk stille spørsmål til om absolutt alt mulig. Alt fra hvilken frukt han ville være til hvordan det var å være den enste kristne på laget.
Siden Bykampen i Skien gikk av under leiren, så hadde vel lederne litt dårlig samvittighet og snekra sammen en helaftens bykamp på Vegårtun. Skien laget gjorde etter alles (nesten) mening historisk flott innsats både med smisking hos dommerne, heiagjengen og sist med ikke mist deltagerne! Østlandslaget vant, men vi i Skien vet vi er best. - Ehmm.ja.. Sikre kilder sier at det andre laget juksa..., men hva vet jeg.
Vi hadde også Gran prix i år, med helfrelste Gran prix tilhengeren Kent R. Westergren som programleder. Alle som deltok hadde laget sangene selv, og ble fremført heltprofesjonelt (akkurat som på tv nesten.) Men uansett om alle var vel så flinke, så måtte det utnevnes en vinner. Det ble Yvonne Edvardsen, Åselill Sæthre og Eyolf (på piano) med balladen "Don`t ever give up", som Yvonne hadde skrevet og laget melodi til. De vant en bananluktende blomsterbukket stappfull av sjokolade!!
Dagene ellers besto av Volleyball kamper, fotballkamper og leirkoret. Leirkoret ble også i år ledet av Cathrine Rødnes, og låt veldig bra!
Noen kvelder i løpet av uka hadde vi Praise and Worship med vitnesbyrd og forbønn. Vi hadde også vår tradisjonelle utenattverd. Den var skikkelig fin, og en del tok i mot Jesus!
For å si det på god overtolvleirhumor så har det vært en hurmulheiande flott leir!!!!!!!!
Intervju med Kjerstin Taranrød (deltager)
-Hva er det du husker best ved leiren?
-Miss Vegårshei, der Magnus (Magnhild) var kledd ut som jente (og vant!)
-Hva var best?
-Leirkoret vel!!
-Hva var verst?
-To ting var verst. Pølser til middag og at vi ikke fikk være oppe hele siste natta.
-Hva var det gærnaste du gjorde i løpet av leiren?
-Det var underholdningen til Yvonne, Eilen, Åselill og meg. Vi hadde kledd oss ut som forskjellige type mennesker og skulle lede "Worshop Live". Jeg var en skogopptatt miljøforsvarer Gran i
Skau. Hehe!
-Din største leirflause var.?
-At jeg la meg til og sove da alle ennå var våkne og kunne høre meg snorke!
Åselill Sæthre