Herman Baggers gt. 1-3
N-3717  SKIEN
Tlf     +47 3552 9000
Faks +47 3552 9005

Hovedsiden
Hvem er vi ?
Hvor er vi ?
Hva skjer ?
- Barn
- Ungdom
- Speider
- Unge voksne
- Alpha
Veiviser'n   -  Indeks
   menighetens kontaktblad

Veiviser'n
Nr. 2/00  -  Årgang 14

Redaktøren har ordet!
Andakt
Til ettertanke...
Mer aktivitet i villaen
DNB Nytt
Gudstjenester og møter
Glimt fra menighetsrådet
Misjonsprosjekter i Vietnam
Den siste huskelisten
Tanker om tro...
Allehånde...
Mitt bibelord 2000
Den nye kirken
Kristendomsskoletur til Nakkerud

Ansvarlig redaktør: Odd Kløverød

Pastor? - Ja takk!

Vi er heldige som ferdes i en menighet med store ressurser. Vi har flere som kan tale og lede møter, dyktige medarbeidere som jobber med barne- og ungdomsaktiviteter, administrasjon, sang, dugnad osv. I tillegg har vi et programutvalg som arbeider veldig godt for å hente inn talere utenfra og for øvrig tilrettelegge for "gode" og varierte møter. På mange måter klarer vi oss nok bedre enn mange andre ville gjort uten pastor, - likevel skulle vi gjerne hatt den stillingen snart besatt…

  I frimenighetene har det i mange år vært tradisjon for å "kalle" en forstander. En skriftlig henvendelse til en person med fl om vedkommende vil ta imot tilbudet om jobb som pastor/ forstander. Jeg tror ikke det er noen hemmelighet at vår menighet gjennom en lengre periode har forsøkt dette. Sonderinger er foretatt, og så vidt jeg kjenner til er også kallsbrev sendt. Foreløpig er imidlertid resultatene uteblitt, og siden Baptistsamfunnet ikke har så mange forkynnere, er det et spørsmål om vi må tenke nytt… Det beste er å lykkes med å kalle en person fra Baptistsamfunnet, men hva om vi ikke lykkes snart? Kan det være et alternativ å endre strategi? Jeg ser i alle fall for meg to muligheter:
a) Annonsér i egnede fora, slik andre gjør når de ønsker en stilling besatt.
b) La oss se på aktuelle kandidater i andre kirkesamfunn. 

Odd Kløverød

Vi håpet at det var han som skulle forløse
(Lukas 12:34)

Begge disiplene var dypt bedrøvet og desillusjonerte der de gikk mot Emmaus. Det var ikke mer å håpe på. Jesus var død og alt var slutt. Da den fremmede, som hadde slått følge med dem spurte hva de snakket om, sa de det som de og alle de andre disiplene følte på: "Vi håpet at han var den som skulle forløse Israel". Men nå var det håpet ute. Jesus, som var "en profet mektig i ord og gjerning innfor Gud og alt folket", var henrettet som en forbryter. De fattet ikke hvordan Gud kunne la det skje. Nå lå Jesus i graven. Det var ikke mer å håpe på.

  Lukas har fanget inn det som til alle tider har gjort Jesus levende for tvilende og fortvilte mennesker. Den oppstandne kommer til oss og går veien sammen med oss. Han gjør det ikke i stemninger og diffuse følelser. Han er konkret i sitt nærvær. Han bruker Skriften. Legger den ut for oss slik at vårt hjerte blir brennende i oss. Vi hører stemmen hans, ser ham for oss. Han bruker nattverden. Når brødet brytes blir han gjenkjent også i dag. Han kommer nær. Han blir levende. Møtet med Jesus i Skriften og i nattverden blir også i dag vendepunktet for mang en disippel som er fortvilet og tvilende. Vissheten om at Jesus lever er igjen på plass.

Kristus er oppstanden!  - Ja, Han er sannelig oppstanden!
God Påske!

Jan Arnth Larssen

Til ettertanke 

Hun var pensjonist, og i likhet med mange andre pensjonister hadde hun omtanke for standfuglene i Vinter-Norge. Så da den kalde årstid gjorde seg gjeldende, kjøpte hun solsikkefrø og kokosnøttmasse. Mens trekkfuglene dro mot varmere breddegrader, ble det kø av spurver og kjøttmeiser på matstasjonen ved pensjonistverandaen. Det var som hun hørte de kvi «Et godt sted å være!»

Stor var overraskelsen da det etter en tid ble stadig færre fugler som inntok sine måltider. En dag var det ingen der. Og heller ikke neste dag. Ukene gikk, og ingen fugler var å se.

Men kanskje ikke bare der, tenkte hun videre. For også i menneskenes verden kan vi være ganske ubarmhjertige mot hverandre - med uoverveide bemerkninger og antydninger som sårer en forsvarsløs medvandrer, eller dreper livsgleden hos en annen. Ukjærlige ord kan være som dolkestikk…

Ragnhild Aasheim

Det blir ingen utleie av villaen, - i alle fall ikke i denne omgang. Og det er kanskje det beste, for nå viser det seg at særlig barne - og ungdoms arbeidet tenger mer plass. For noen uker siden ble det avholdt et møte der personer som representerte virkegreiner med ønske om mer plass møttes for å diskutere framtidig bruk av villaen i Herman Baggers gt.  

Representanter for Eiendomsutvalget og menighetsrådet - var også til stede. Her kom det fram at speider'n har fått så mange nye at de trenger et rom til, - alle helst i 1. etg. for å kunne ha alle sine grupper forholdsvis samlet. Etter noe diskusjon kom gruppa fram til at det beste ville være å slå ut veggen mellom det gamle kontoret til pastoren og det lille rommet innenfor. Dette store rommet skal så pusses opp og kunne brukes av speider'n, men samtidig holdes i en slik stil at det enkelte ganger kan brukes dersom stuene blir for små.

Ungdommen til 2. etg.
De unge ville gjerne ha noen rom de kunne sette litt mer personlig preg på enn det som går an i kirken. De får nå to rom i andre etasje, og her ser de for seg plass til ulike spill, mulighet for å jobbe med pc og et rom for musikerne der de kan øve og reparere. Ett av disse rommene vil også av og til brukes i barnearbeidet. Det siste rommet i denne etasjen skal brukes som et mediarom. Her vil Veiviser'n bli produsert, og det vil bli lagt til rette for at alle i menigheten som har behov for litt tid på et kontor av og til, skal kunne arbeide her slik at pastorens kontor beskyttes. I tillegg vil det bli satt i gang dugnad i 2. etg. for å lage et nytt bad.

Odd Kløverød

DNB Nytt

· Baptistsamfunnet vil delta i Aksjon Håp 2000 er en landsomfattende innsamling i desember 2000, som Baptistsamfunnet vil delta i. Norsk Misjonsråd koordinerer arbeidet. Hovedstyret vedtok å profilere Liv Godins veiprosjekt fra Bili som DNB’s prosjekt.

· Pinsevennen Hermann Menzoni er valgt til ny leder i Norges Frikirkeråd etter Per Øvergaard. Gunnar Jan Eines fra Raufoss Baptistmenighet fortsetter som leder av Frikirkenes Globale Info - ulandsarbeidet innen frikirkerådet.

Jan Sæthre

Gudstjenester og møter

• April
Søn.16. (Palmesøndag) kl.10.30: Gudstjeneste. Rolf Håkonsen
Langfredag kl.10.30: Gudstjeneste m/ nattverd. Tor Rønneberg
1. påskedag kl.10.30: Påskegudstjeneste. Paul Lilienberg
Søn.30. kl.10.30: Gudstjeneste.  Jan Arnth Larssen

Tors. 4.  19.30: Menighetsmøte/Temamøte - Ellen G. Mikalsen:
                         "Troende dåp - en forutsetning for medlemsskap"
Lør. 6. 20.00: Konsert - Roland Utbult og Basis
Søn. 7. 10.30: Sanggudstjeneste. Harald Edvardsen, Roland Utbult og Basis
                       Etter gudstjenesten: Ut i naturen - turmål Jarseng
Søn. 14. 10.30: Gudstjeneste - Kristendomsskolens avslutning
                        Kent Westergren og Con Amore
17. mai (etter borgertoget): Nasjonalfest.
Søn.21. 10.30: Gudstjeneste m/ nattverd. Sören Carlsvärd
Søn. 21. 19.30: Temamøte - Søren Carlsvärd:
                         "Åpent medlemsskap slik det fungerer i Sverige"
Tors. 25. 19.30: Menighetsmøte
Søn. 28. 17.00: Søndagskveld m/ sang og vitnesbyrd

• Juni
Søn. 4.: Menighetstur til Bakkestranda
Tor. 8. 19.30: Menighetsmøte
Søn. 11. (1.Pinsedag) 11.00: Felleskirkelig gudstjeneste på Kapitelberget
Søn. 18. 17.00: Gudstjeneste. Günter Wieske
Søn. 25. 10.30: Gudstjeneste. Magne Hultgren

Alle er hjertelig velkommen!

Se forøvrig fast ukeprogram
.

Glimt fra menighetsrådet

På vårt siste møte tok vi en runde med gladmeldinger, og alle hadde noe positivt å fortelle. Vi gleder oss over nye mennesker som sier at de føler seg hjemme i vårt menighetsfellesskap, vi takker Gud for nye venner og 7 nye medlemmer siden nyttår. Og vi blir grepet når vi hører om det som skjer på Alpha-kurset. De nye bibelgruppene er til oppmuntring og velsignelse, og stadig får vi positive signaler og meldinger fra alt det øvrige arbeid som skjer i menigheten. For alt gir vi Gud æren og prisen!

Arbeidsmål
Under gjennomgangen av arbeidsmålene for 2000 konstaterte vi at prosessen for de flestes vedkommende er i meget god gjenge. På en eller annen måte kan vi alle være med og gjøre sitt til at vi når målene om å styrke omsorgsfellesskapet og stå sammen om en vekst på 5%!

Når livskrisen kommer
Som et ledd i arbeidet med å styrke omsorgsfellesskapet vil vi neste arbeidsår ha en rekke temasamlinger under overskriften "Når livskrisen kommer". Vi opplever alle - før eller siden - å komme i en krisesituasjon, og vi ønsker å sette navn på en del slike. Dette kan skje ved at mennesker i vår egen midte forteller om sin krise, vi kan invitere fagfolk, og vi kan samtale om livet også når det butter imot

Heis
Nå er heis bestilt, og det viser seg at vi kommer atskillig rimeligere ut enn budsjettert. Anbudet lyder på kr. 175.000,- + moms, alt inkludert. I tillegg kommer en liten ekstra utgift til automatiske døråpnere.

Hans Otto Dønnestad

Kari og Jan Sæthre besøkte
misjonsprosjekter i Vietnam

Kirken ble stengt en søndag for 17 år siden da menigheten skulle ha dåpsgudstjeneste. Etter alle disse årene er det fortsatt en liten skvett vann i bunnen av bassenget, mens resten av kirken ble rasert av myndighetene. Bygningen er fortsatt plombert og er det er ulovlig å oppholde seg der.

Sik ble vårt første møte med en vietnamesisk menighet i utkanten av Ho Chi Minh-byen - det tidligere Saigon. De kommunistiske myndighetene har hatt en sterk framferd mot mange kristne siden maktovertagelsen i 1974 i Sør-Vietnam. 
Systemet er de siste årene blitt mer tolerant, men fremdeles er det forbudt å bygge kirke og utdanne pastorer. Det er fortsatt mange undergrunnsmenigheter i landet.

Samarbeid
Det Norske Baptistsamfunn har de siste par årene samarbeidet med lokale menigheter i den sydlige delen av Vietnam. Etter besøket i den plomberte kirken gikk turen bakpå moped gjennom Ho Chi Minh-byens gater til forstaden Bing Dong, som ligger i et slumområde på sydsiden av byen. 
Baptistsamfunnet støtter opp om evangelisk arbeid her, og på ungdomsmøtet denne lørdagskvelden kommer 25-30 stykker. Menigheten prøver også å hjelpe noen av de aller fattigste.

Grytidlig neste morgen venter en fire timers kjøretur ut i Mekong-deltaet. Menigheten i landsbyen My An noen mil syd for grensa til Cambodia har årsfest. Pastoren har tidligere sittet i fengsel, og er en varm kristen. Som utenlandske gjester har vi ikke lov til å tale, men det er anledning til å gi en kort hilsen, siden vi likevel "droppa" innom. Menigheten driver en enormt barne- og ungdomsarbeid, og vi finansierer sommerleir for 150 barn- og ungdommer for 10.000 norske kroner. Det er vel anvendte penger til evangelisasjon. 
Gudstjenesten er preget av stor entusiasme, og hele 4 kor fra ulike aldersgrupper deltar.

Etter en båttur neste morgen kommer vi til turistbyen Vung Thau. Menigheten støttes med lønna til 2 evangelister. Pastoren møter oss og forteller at 100 mennesker er frelst det siste året, og 30 er døpt. Byen Ngai Giao er imidlertid målet denne dagen. Byen ligger noen mil innover i landet omgitt av store pepperplantasjer. Her drives kjærlighetsklasse-prosjektet for den etniske minoritetsgruppen Chrau. Chrau-folket har ikke vietnamesisk som morsmål, og mange er analfabeter. Prosjekter her underviser småbarna i vietnamesisk, slik at kan klare å følge med i den vietnamesiske skolen fra de er 6 år. 
Samtidig kan undervisningsrommene brukes til søndagsskole. I Ngai Giao er hele tiden rådmannen fra kommunen med. Han ser ut som en grå gammel kommunistpamp, men innsiden er annerledes. Her stråler det av liv, og han uttrykker glede over at vi kan hjelpe Chrau-folket, og forteller oppglødd om sin deltakelse på 3 gudstjenester i løpet av jula.

Nok et prosjekt…
Det siste prosjektet finnes utenfor byen Can Giouc. Dette er et stort prosjekt, som omfatter bygging av vei og en bru. Prisen er kalkulert til 700.000 kroner. Prosjektet vil ivareta infrastrukturen også under oversvømmelsene i regntiden, og har derfor en stor samfunnsnytte. Dessuten bor det mange menighetsmedlemmer i dette området, og har vært avskåret fra å delta i menighetens gudstjenester når de årlige flommene kommer. Under forhandlingen med myndighetene, presenterte 2 av medarbeiderne seg som utsendinger fra fylkeskommunens internasjonale avdeling. De satt med steinansikter i vårt 3 timer lange møte, noterte alt vi sa og sa ikke sjøl et eneste ord. Sikkerhetspolitiet er fortsatt aktivt i Vietnam. I etterkant av samtalene fikk kommuneledelsen virkelig i ke på, når generalsekretær Billy Taranger foreslo samarbeid om byggingen av et Folkets Hus. Kommunen og partiet kunne bruke det i løpet av uka, mens menigheten kunne arrangere gudstjenester der på søndagene. 

Forslaget virket interessant for lederen av utviklingskontoret, og det blir spennende å se hva framtiden vil bringe.

Gjennomføringen av prosjektene i Vietnam skjer med nasjonale medarbeidere på den lokale menighets premisser. I tillegg til evangelisk arbeid er vårt ønske at menighetene skal yte en innsats overfor lokalsamfunnet, og deri gjennom få en anerkjennelse overfor myndighetene.

Jan Sæthre

-Jeg sitter her ved pappas skrivebord og ser på den siste huskelisten han hadde skrevet ned: "Takk gjennom "Veiviseren"

Takk for de vakre blomstene fra menigheten ved overekkelsen av Kongens fortjenestemedalje 14.11.99. Takk at jeg har fått være medlem i kirken i over 40 år. Mange har ringt, skrevet og vært i Villa Bili og fortalt diverse om far. Noe som gjentar seg er at han var takknemlig for alt som han har fått gjennom livet, fra Gud, fra staten, fra kirken og andre. Synes jeg hører stemmen hans si: "Tusen hjertelig takk". Han skrev til og med til regjeringen og takket for økningen av minstepensjonen!
Nå vil vi som familie takke dere alle for ALT som enhver av dere har gjort gjennom alle år, for far og mor, ja for oss alle. En spesiell takk for den fine minnefesten dere holdt på fars begravelsesdag. 
Gud oppfylte fars siste ønske at han skulle flytte til himmelen direkte fra Villa Bili.

1. Tess. 1, vers 2 og 3.
På vegne av familien, Anne Marie Brauteseth.

Tanker om tro

Roy Arild er gift med Tove. De har to jenter og bor i Siljan.
Roy Arild kommer fra Halden, den berømte festningsbyen.

-Hvordan er det å komme fra en kystby og havne i Siljan?
-Jeg trives veldig godt i Siljan, er glad i natur, liker å gå på ski. Kona mi har mange venninner i Siljan som har gifta seg med ålreite gutter, det hjelper.

-Hvordan var det å vokse opp i Halden, da?
-Veldig bra. Kristne foreldre som tidlig tok meg med til Baptistkirken. På søndagsskolen ble jeg tidlig inspirert til å misjonere. Det er blitt meg fortalt (utallige ganger!) at jeg i 3-års alderen gikk på dørene for å samle inn penger til hedningene i Tabernaklet (Baptistkirken). Jeg bestemte meg for å bli en kristen på juda jeg var 12 år gammel.

-Var det vanskelig å være ung kristen i din sammenheng?
-Jeg ble aldri erta, men det var ikke alltid like lett å fortelle det. Spesielt hvis en ikke sa det med én gang. Men i kirken hadde vi det alle tiders! Jeg var der alle 7 ukedagene på et eller annet tidspunkt. Ved siden av rakk jeg 10 år som trommeslager i skolemusikken. Da jeg var 18 år, ble jeg Tid for Gud arbeider i Sandefjord. Følte meg ledet av Gud til å ta det valget.

-Hva betydde det for din kristne vekst?
-Mange unge uten kristen bakgrunn gikk der. Jeg lærte gatas språk. Det var fint å få denne utfordringen, se en annen side av livet. Og når disse unge kom til troen på Jesus, ble de veldig brennende kristne. Vi satt mange netter og leste i Bibelen og ba sammen. Det var en slik inderlighet. Magne Hultgren var pastor i menigheten der da.

Helvetesuke
Da dette året var omme, fikk jeg det for meg at det måtte være noen kristne i det militære også. Jeg valgte derfor militærtjeneste, havna til og med i Jegertroppen. Jeg gjennomlevde "helvetesuka" og 90 dager i telt i Nord-Norge. Det var veldig positivt! Klok av skade visste jeg at det lønte seg å bekjenne fort, så jeg la Bibelen på nattbordet første kvelden.

-Turde guttene å snakke med deg?
-Ja, vi ble kjempekamerater. Jeg ble aldri mobba. Husker nyttårsaften - vi var 11 igjen i troppen. Ti av oss gikk i kirken i Harstad den kvelden. Det var tøft!

-Det virker som ungdomstiden din var veldig dynamisk og seierrik, Roy Arild. Har det seg slik i dag også?
-Tvilen er ofte større nå enn i ungdomsdagene. Noen ganger spør jeg meg om den kristne tro er den eneste sannhet. Kan det være mulig at folk med andre religioner kan ta så feil? En kan også bli undrende når en opplever at kristne mennesker fjerner seg langt fra Jesu kjærlighetsbud, f.eks. ved å fordømme andre mennesker. Men jeg kommer ikke vekk fra Jesus og det han gjorde for meg på korset. Hans blod renset meg fra all synd. Og jeg tror at Jesus er veien, sannheten og livet.

-Hvilken tjeneste trives du best med i menigheten i dag?
-Tjenesten min er blant barna, og der trives jeg.

-Har du noe ønske for menigheten?
-Jeg ønsker at vi skal bli en menighet som deler mere sammen på kne for Gud. At terskelen for å søke forbønn i møtene må bli lavere. Ønsker at det blir naturlig at folk søker forbønn på kne ved 1. benk.

-Takk for at du ville dele dine tanker og erfaringer med oss, Roy Arild. Har du forresten et bibelvers du er glad i?
-Ja, Rom 8,38-39: For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Jesus Kristus, vår Herre.

Randi Larssen

Allehånde...

Det er onsdag kveld og vi er en gjeng jenter samlet i Villa Brekkeby. Møtet heter "ALLEHÅNDE".

Her blir det servert kaffe, te og noe å bite i, og noen har med seg matpakke. Vi er ikke mange, men her er god stemning. Ansvarlig for disse samlingene er Randi Larssen og Else Holte.

Vi spør Randi: -Når startet dere med Allehånde, og hva gjør dere?
-Det første møtet ble holdt i januar 1997 i den gamle brakka på kirketomta. Etter det har vi hatt sporadiske møter med noen pauser. På samlingene våre har vi Bibelstudie, sosialt samvær og åndelig fellesskap.

-Hvem er disse Allehånde-samlingene for? 
-Her er det plass til kvinner i alle aldre.

-Dere samler også inn midler på Allehånde, hva går de til?
-Vi støtter den menigheten i Bulgaria som vår menighet har lovet å støtte.

-Hvilke planer har dere?
-Vi ønsker at dette skal være et forum for sosialt og åndelig fellesskap. Kanskje vi burde arrangert en misjonstur til menigheten i Bulgaria, kom det spøkefullt fra noen av deltakerne. Hvem vet, kanskje blir det tur?

Til slutt oppfordrer Randi: -Her er det plass til flere! Ta gjerne med en venn! 

Ann Karin Hultgren

Vi har feiret et tusenårsskifte, og vi feirer Jesu fødsel ved å understreke at han fremdeles kommer til oss og møter mennesker gjennom bibelordet. Det Norske Bibelselskap har utfordret alle menighetene i landet til å være med på aksjonen "MITT BIBELORD". 

Vi som menighet har bestilt denne permen med fine ark til å skrive bibelord på. Dette blir en (slags) minnebok for menigheten. Alle kan delta og alle får et bokmerke som takk. Denne aksjonen har også en økonomisk side. De som har anledning kan betale kr. 50,- for å skrive ned sitt bibelvers. Pengene går til Bibelselskapene i Midt-Østen.

For kr. 50,- kan bibelselskapene der dele ut:
· En julebok m/ Jesus-fortellinger på arabisk
· Et nytestamente på hebraisk eller arabisk
· En illustrert bibelbok med tekster om fred og forsoning
eo med Jesus-filmen.

Det vil stå et bord nederst i kirken en tid fremover med en Bibel og bibelordbok. Du oppfordres herved til å bli med i denne viktige aksjonen!

Anne Synnøve Hansen

Den nye kirken

Ja, nå er den nye kirken på plass, 
den står der så fin i murstein og glass.
Med tårn som peker mot himmelen opp,
det lyser så fint i tårnets topp.
Ja, her blir det plass til mennesker mange,
og her vil det bli sunget vakre sange.
Til ære for ham som står over alt,
og som med sitt liv vår skyld har betalt.
Så nå har vi hatt både møter og fest,
til glede for hvert et medlem og gjest.
Kirken var fylt til siste plass,
på mange ble det gjort ekstra stas.
Byggfolk og dugnadsgjeng hyllet blev
og vi en ny historie skrev.
BAPTISTKIRKEN står det på veggen,
og utenfor blomstrer heggen.

LRP

Savner alle folkene! May-Liss Bergsland