Herman Baggers gt. 1-3
N-3717  SKIEN
Tlf     +47 3552 9000
Faks +47 3552 9005

Hovedsiden
Hvem er vi ?
Hvor er vi ?
Hva skjer ?
- Barn
- Ungdom
- Speider
- Unge voksne
- Alpha
Veiviser'n   -  Indeks
   menighetens kontaktblad

Veiviser'n
Nr. 1/00  -  Årgang 14

Gud velsigne tyvene!
Redaktøren har ordet!
Andakt
Til ettertanke...
Aktiv innsats – god uttelling!
DNB Nytt
Gudstjenester og møter
Glimt fra menighetsrådet
Loppemarked 2000
Down under
Tanker om tro...
Alltid beredt!
En visjonær misjonær
Fra Lille Trall til Store Trall

Ansvarlig redaktør: Odd Kløverød

Gud velsigne tyvene!

Med disse ordene avsluttet Magne Hultgren årsmøtet i menigheten torsdag 4. februar. Foranledningen var at det hadde vært ubudne gjester i kirken natten før!

De nattlige "gjestene" var sannsynligvis ute etter penger fordi ikke noe utstyr var borte. På sin vei hadde de brutt opp alle låste dører og knust et par vinduer. Årsmøtet var positive til at det nå blir montert alarm!

Geir Håkon Eikland

Godt nytt år!

Mange var redde for at viktige ting skulle stoppe opp ved overgangen til et nytt årtusen, men nå ser dere ved selvsyn at Veiviser´n har klart overgangen! (Jeg var faktisk litt nervøs for eget legeme ved midnattstid nyttårsaften, men heldigvis klarte jeg overgangen uten at det ble stopp...!) Bladet har ikke endret seg siden forrige årtusen, - vi fortsetter med de samme medarbeiderne, samme antall sider og samme redaktør inn i vår 14. årgang.

En endring er vi likevel i ferd med å innføre; Veiviser'n har i alle år blitt "satt" hjemme hos Geir Håkon, men nå er vi i ferd med å etablere  et eget mediarom i Villa Brekkeby. Vi har  kjøpt inn en ny pc, skanner og skriver, og vi har også tenkt at andre virkegreiner i menigheten skal kunne gjøre seg nytte av dette rommet.

Vi har forresten nye "medspillere" fra og med dette nummeret. Bamble Hagesenter og Helland er nye annonsører, og oppfordringen er å benytte de som betaler for annonse i bladet. Som vanlig i februarnummeret har også DU en mulighet til å være med. Det er bare denne ene gangen i året at vi legger ved en giro der inntektene går til driften av Veiviser´n. I tilsvarende nummer forrige år kom det inn noe over 3.000 kroner, og med tanke på at vi nå har kjøpt pc og annet utstyr, håper vi på en ekstra god gave. Takk for det du gir!

Odd Kløverød

Bildet

"Vet du hvem det er?" spurte han idet han viste meg et skrukkete bilde som han nettopp hadde tatt ut av lommeboka. "Det er mora mi. Jeg prøvde å få kontakt med henne for noen år siden, men hun ville ikke treffe meg."

Som liten gutt var Oskar blitt satt bort på en gård. Av en eller annen grunn kunne eller ville ikke mor ha noe med ham å gjøre. Siden ble det gård etter gård helt til sosialsjefen i en Sørlandskommune fikk ordnet med en hybel og jobb på et verksted. Da var han nærmere 50 år - uten familie og uten venner. Det eneste han hadde, og  som knyttet ham til noen som helst, var bildet av mora hans. Selv om hun ikke ville ha kontakt med ham, var det bildet det kjæreste han eide på jord.

"Kan en kvinne glemme sitt spedbarn og ikke ha ømhet for sønnen hun fødte? Selv om en mor kan glemme, så vil jeg aldri glemme deg. Jeg har tegnet deg i mine hender..." sier Gud i Jesaja 49, 15-16.

For de fleste av oss er det utenkelig at en mor kan glemme sitt barn eller ikke ha ømhet for sin sønn eller datter. Likevel vet vi at det skjer. Når Gud velger å bruke et så sterkt bilde, er det for å understreke hvor høyt han elsker hver enkelt av oss. Hans kjærlighet går langt ut over foreldrekjærligheten, og den er uten brist.

Oskar kunne ikke forstå hvorfor mora ikke ville ha noe med ham å gjøre. Men han forstår at han har en Far som elsker ham langt høyere enn hans jordiske mor. Det er det håpet han klamrer seg til når han nå tilbringer resten av sitt liv på et sykehjem i en alder av flere og nitti år. Og jeg unner ham den ubeskrivelige gleden som han vil oppleve når han om kanskje ikke så lenge blir tatt imot av Guds kjærlige favn!

Hans Otto Dønnestad

Til ettertanke 

Ragnhild Aasheim

Aktiv innsats – god uttelling!

Fredag 7.1 var det flyttedugnad med 50.000 kr. til inntekt for kirkebygget.

Vi fikk i oppdrag å flytte for Statens utdanningskontor i Telemark. Selve flyttedistansen var heldigvis ikke lang. Turen gikk fra Cappelensgt. til Langbryggene i Skien.

Å flytte ”et kontor” med 15 ansattes møbler og utstyr krever både planlegging og presisjon i gjennomføringen. Onsdag kveld – før selve flyttingen - var 4 av våre drevne organisatorer og dugnadarbeidere på plass og la et imponerende grunnlag for hele flyttingen. Ikke noe skulle tas ut uten at det var merket og definert inn i de nye lokalene. Dette arbeidet gjorde sitt til at vi i ettertid kan si at flyttingen gikk perfekt og uten de store tabber og skader.

I alt 28 mennesker tro til og gjorde hele jobben på 4 timer. De heldige som skulle vært med å flytte lørdag, kan vente seg nye oppdrag ved en senere anledning.

Så noen korte facts om innsats og resultat;  ca 150 arbeidstimer ble totalt lagt ned i dugnaden. Menigheten ”tjente” ca. 50.000 kr. til kirkebygget!! IMPONERENDE.

En liten oppfordring – kjenner du noen – eller har du noen kontakter som kan formidle dugnadsjobber à la dette – ta kontakt med Veiviser`n. Dette er noe vi kan ønske oss om igjen.

Takk til alle som bidro til dette fine resultatet disse dagene!! – moro var`e au!!

Per Chr. Holm

DNB Nytt

Jan Sæthre

Gudstjenester og møter

• Februar
Søn. 20.2. kl. 10³⁰ Gudstj. Dåp/nattverd Peder Eidberg Con Amore
 Kl.19³⁰ Temamøte "Dåp og medlemsskap i baptisthistorisk perspektiv"
Søn.27.2. kl. 10³⁰ Gudstjeneste Knut Mæhlum Evangeliesenteret  

• Mars
Søn. 5.3 kl. 10³⁰ Gudstj. m/ nattverd Hans Otto Dønnestad Pål Ellefsen
Søn. 12.3 Skidag på Godal
 Kl. 18⁰⁰  Søndagskveld i kirken Harald Edvardsen Basis
Søn. 19.3 kl. 10³⁰ Barnegudstjeneste Shalom og Logos
Søn. 26.3. kl. 17⁰⁰ Sang og musikkfest Familiene Øvergaards Con Amore

Alle er hjertelig velkommen!

Se forøvrig fast ukeprogram
.

Glimt fra menighetsrådet

På siste møte brukte vi mye tid på å drøfte forstandersituasjonen og arbeidsmål for år 2000. I tillegg behandlet vi 25 andre saker. Så det ble litt av et maratonmøte, selv om de fleste av sakene var korte og greie. Det som gleder oss spesielt i menighetsrådet, er det engasjement og den innsatsvilje som vises av våre medlemmer og venner. Oppmuntrende er det også å se alle som prioriterer samlingene på søndagene.

Menighetsrådet arbeider fortsatt med forstanderspørsmålet, og vi stoler på at Gud før eller siden vil lede oss til den person som han ønsker som hyrde for menigheten. Informasjon og samtale om dette spørsmålet vil skje jevnlig på menighetsmøtene.

Det som tross alt er gledelig og positivt i denne situasjonen er å oppleve alle de som tar ansvar - både i valgte og i ikke-valgte funksjoner. Videre opplever vi en samhørighet og en begeistring og en stadig forventning til Gud. Og dette er igjen med på å styrke både fellesskapet og lengselen etter å vinne flere mennesker for Guds rike.

Dåp
Vi gleder oss over at det jevnlig kommer mennesker og ber om å bli døpt og tillagt menigheten. Og søndag 20. februar vil flere av våre unge følge Kristus i dåpens grav. Dersom du ikke er døpt og lurer på om troendes dåp er noe for deg, så ta kontakt med en leder eller en i menighetsrådet. Gud velsigne deg til det!

Menighetshelg  
Programutvalget anbefaler å utsette den påtenkte menighetshelgen til høsten 2001.

Gudstjenestekonferansen utsatt  
Den skandinaviske gudstjenestekonferansen, som vår menighet skal stå som vertskap for, er utsatt fra månedsskifte september/oktober 2000 til mars 2001.

"Åpent medlemsskap"  
Vi vil igjen oppmuntre alle våre medlemmer og venner til å delta på disse temasamlingene. Selv om mange av oss mener vi kan nok om spørsmålet dåp/ikke-dåp og medlemsskap, har vi alltid noe å lære. Se oppslag i foajéen om tid,  og foredragsholdere!

Utleie  
Avtale om leie av underetasjen for et nytt AMO-kurs, er nå i boks. Utleie vil skje på dagtid f.o.m. 31.1 og 9 uker framover.

Skattefritak  
Nå kan hvert medlem trekke fra en gave til menigheten på kr. 900 pr. år av inntekten, slik at en slipper skatt på beløpet. Menigheten må dokumentere gaven. Denne regelen gjelder imidlertid ikke de som trekker fagforeningskontingent av inntekten.

Hans Otto Dønnestad

Loppemarkedet 2000

Du kan like godt sette av uke 42 (16. - 21. okt) med en gang! Da går nemlig årets loppemarked av stabelen, og da gjelder det å IKKE ha andre avtaler!

Det ble for dyrt å leie låven på Mæla, så vi har nå fått leie en ny låve på Semsmyra i Gjerpen. Adressen er Holmsvn. 48, og gården er eid av Vigdis og Svein-Helge Høgberg. Her er det bedre plass enn på den forrige låven, og det er lys! (Noe som var sterkt savnet på vårt tidligere lager)  Nøkkelen til lagret vil bli plassert i Villa Brekkeby. "Loppe-komitéen" vil legge ut lapper der de som leverer blir bedt om merke ulike elektriske artikler slik at vi sparer tid på testing under loppeuka.

Hentingen er i gang
Menighetens menn er allerede delt inn i 7 forskjellige hentegrupper som har ansvaret helt fram til september. Da skal løpesedlene ut, og da må vi som vanlig ha nye grupper med henting et par ganger i uka. Tirsdag 25.01. hadde vi annonse i både Varden og Telemarksavisa, og etter hvert vil det følge annonser i begge avisene omtrent en gang i måneden. I år har vi også satt opp en gruppe med henteansvar på sommeren, men da vil det ikke bli annonsert.

Alle må ta ansvar
Selv om de ulike gruppene har et spesielt ansvar i den måneden de henter, er det viktig å huske på at hele menigheten må ta et ansvar for å hente og kjøre lopper. Det beste er selvsagt dersom vi kan vente med egne og nære familiemedlemmers lopper til selve loppemarkedet begynner. Dersom det ikke lar seg gjøre, må vi alle forsøke å få dette opp på låven slik at vi i alle fall ikke "plager" hentegruppene unødig med lopper hver enkelt selv burde kunne klare å få kjørt opp.

Odd Kløverød

Startet det nye millenniumet:  
"Down under"

Under mottoet "Jesus Kristus for evig! Ja!" var over 8000 baptister fra hele verden samlet til kongress i Melbourne, Australia den første uka i januar. Fra Skien var det 6 deltakere, og tilbakemeldingene om kongressen er udelt positive.

Australias urbefolkning aboriginerne åpent kongressen med dramastykket ”Sammen i Herren”. Evangeliet ble tolket inn i deres egen kultur, og viste den universelle appellen i kristentroa. Gjennom de påfølgende 5 dager fikk deltakerne anledning til å delta bibeltimer, temasamlinger, kveldsmøter og konserter.

Elisabeth Strand Hansen forteller at det var stas å bære fana til Norge. Morsomt var det likevel å møte nye mennesker, og det var ikke til å unngå når en kjente bare et titalls stykker av 8000. Hun forteller videre at sammen med Solbjørg Andersen, Ingvild Kongsbakk og Håkon Baardseng så deltok hun på den asiatiske ungdomskongressen om formiddagen. Disse samlingene gikk parallelt med bibeltimene, og de ble kjent med mange ungdommer der. Det kuleste var et barnekor fra Kores, og så flinke som de var! Talene på kveldsmøtene var bra og skikkelig trøkk i lovsangene.

En verdenskongressen er en fin mulighet til å få nye venner. Kveldsmøtene er lagt opp slik at det skal være mulig å snakke med og be sammen med de ved siden av seg i stolradene. På den  måten blir nye kontakter dannet. Kongressen gir også en muligheter for å treffe nasjonale baptistsamfunn, som vi samarbeider med om  misjonsprosjekter. En kveld vi var sammen med delegasjonen fra Rwanda, fikk Kari Sæthre raskt det avslørende spørsmålet av en av damene, om hvor mange barn hun hadde. Ikke uventet ble det 9-2 seier til Rwanda på dette spørsmålet.

Under en verdenskongress blir det også en del møtevirksomhet. Jan Sæthre ble valgt inn i PR- og utviklingskomiteen og utvalget for kirkeledelse. Dette er første gangen Skien Baptistmenighet er representert i baptistenes verdensallianse. Ny leder på verdensbasis er Billy Kim fra Korea, mens Denton Lotz fra USA fortsetter som generalsekretær.

I tillegg til kongress var det satt av noen dager til å utforske Australia også. Natur og dyrelivet er helt spesielt i denne verdensdelen. Størst inntrykt gjorde Ayers Rock, en kjempestor meteorittstein på 10 km i omkrets og 400 m høg. Spesielt ved solnedgang var lyset fantastisk. Ayers Rock ligger langt ute i den australske ødemarka i landområdet til aboriginerne.

Besøket ”Down Under” ble avsluttet med et par dager i Sydney, før kursen ble satt mot misjonsprosjektene i Vietnam.

Jan Sæthre

Tanker om tro

Ann Karin Hultgren: Gift, mor til tre barn. To av dem er sterkt funksjonshemmede. Aktiv i menighet og foreningsarbeid.

-Hvis du ser tilbake på dine barneår, finner du da spor av tro?  
-For det første tilhørte jeg Den norske kirke. Så hadde jeg en kristen klasseforstander fra 1.-7. klasse. Han betydde mye for meg. Han lærte klassen å synge bordvers og salmer. Kristendommen ble en naturlig del av skolehverdagen. Dessuten lærte mamma meg å synge salmer.

-Hvordan var konfirmasjonstiden din?  
-Den minnes jeg som en fin og positiv tid, men jeg ble ikke personlig engasjert. Jeg lar meg ikke så lett rive med av følelser. Jeg er en heller jordnær og stabil type.

-Du søkte deg til Holtekilen folkehøgskole, hvorfor det?  
-Ikke av noen annen grunn enn at den lå Oslo-nært, så det var lettvint å komme hjem. Jeg er Oslo-jente, nemlig!

-På folkehøgskolen var det vel forkynnelse, hvordan opplevde du det?  
-Jo, jeg hadde en følelse av at det var tyngde både i miljøet og i budskapet i morgenandaktene og andre samlinger.

-Bestemte du deg for å bli en kristen der?  
-Ja. Det var besøk fra Halden, ungdom som sang og vitnet. Der og da kjente jeg at dette angikk meg, at jeg måtte ta en avgjørelse. Da var jeg 17 år.

-Fikk livet så en ny retning?  
-Det må jeg si. Det ble viktig for meg å vokse i troen, modnes. Jeg var utrygg på hvordan det ville være for mitt nye kristne liv å så snart komme tilbake til mitt gamle vennemiljø, så jeg tok like godt enda ett år på Holtekilen. Denne gang på lederlinja. Så traff jeg en kjekk gutt som hette Magne. Etter hvert ble det alvor med oss to. Magne hadde en plan for sin framtid. Han hadde misjonskall.

-Ble det vanskelig for deg?  
-Jeg måtte ta et oppgjør med meg selv. Var jeg villig til å bli misjonær? Etter hvert kjente jeg at dette var riktig for meg også. Vi var spente på Guds plan for våre liv.

-Hvilken konsekvens fikk dette for deg?  
-Først tok jeg hjelpepleien, og siden ett år på misjonslinja på Baptistenes Teologiske Seminar.

-Du og Magne ble gift. Magne var pastor i Sandefjord, og dere ventet på å komme til Frankrike på språkkurs. Men så fikk dere et barn som viste seg å være sykt. Planene måtte forandres. Dette var vel ikke lett?  
Jeg ble frustrert over at et kall, som hadde virket så tydelig, brått "blåste" vekk.

-Ble du sint på Gud?  
-Nei, nei! Da "stormen" la seg, fikk jeg en stille forventning til Gud. Jeg undret på hvilke planer Han nå ville føre oss inn i.

-Etter dette har du opplevd en mengde ting i livet ditt, både glede og smerte. Hvordan takler du alt?  
-Kanskje det hjelper meg at jeg har en stor dose av galgenhumor. Jeg kan være litt gal iblant. Og jeg er ikke avhengig av gode følelser for å tro. Tross alt tror jeg Gud har hatt en plan. Jeg har fått være med i mange sammenhenger hvor jeg opplever at folk har bruk for meg og mine erfaringer. Jeg har fått bety noe for noen.

-Hvordan synes du livet arter seg i dag?  
-Jeg er blitt god til å se mulighetene, ikke begrensningene!

-Er du ofte bekymret?  
-Ja, men jeg jobber med saken. Bekymringer er ikke bare negativt, har jeg funnet ut. De gjør meg forberedt på situasjoner når noe skjer.

-Har du noen ord som betyr mye for deg?  
-Stadig vender jeg tilbake til et enkelt sangvers:

Hvor underlig er Du i alt hva Du gjør.  
Hvem kan Dine veier forstå?  
Men ett er dog sikkert, den vei Du meg før',  
for meg er den beste å gå.

Takk, Ann Karin!

Randi Larssen

Alltid beredt!

10. Skien BSK har en stabil gjeng på 32 medlemmer med stort og smått. 17 av oss er småspeidere og 10 av oss er i troppen. Resten er ledere.

Småspeiderne er oss som er mellom 7 og 10 år. Vi holder til i det gule speiderrommet for der er det størst plass. Rommet er malt gult fordi det er små-speidernes farge, og neste gang du ser en speider med en gul firkant på skjerfet, så vet du at det er en småspeider eller en småspeiderleder.

På småspeidermøtene lære vi forskjellige ting, vi lærer om førstehjelp, om forskjellig dyr, vi lærer hvordan vi skal lage bål og mye mer. De beste speidermøtene er de vi har ute. Da har vi vært på skøytebanen, vi har vært ved fugletårnet og noen ganger har vi vært på tur i skogen. Det aller beste med småspeideren er når vi får dra å på weekendtur til speiderhytta vår på Godal. Der kan vi slenge oss i tau på låven, være med på nattmanøver, grille pølser på bål, gå på tur i skogen og så får vi være oppe nesten så lenge vi vil...

I troppen finner du oss mellom 10 og 16 år. Vi er delt inn i små grupper som vi kaller patruljer. Vi har to patruljer nå, jentenes patruljenavn er Skogstjerne og guttepatruljen heter Ørn. Våre rom er malt røde og grønne. Grønnfargen er troppens farge og vi har firkanter på skjerfene våre og disse er grønne.

Vanskelighetsgraden stiger i takt med alderen, men temaene går igjen på samme måte som i småspeidern. Vi liker også å dra på turer og vi er så heldige at vi får lov til å dra på speiderleir om sommeren. Da bor vi i telt en hel uke og møter speidere fra andre speidergrupper. Noen ganger er det leir bare for norske og noen ganger er det landsleir og da er speidere fra mange forskjellige land samlet.

Til sommeren skal vi på NmU sin korpsleir i Bø. Dit kommer det speidere fra hele Norge. Vi gleder oss til å dra på leir og i månedene fremover skal vi forberede oss til leiren.

Tirsdag 11 januar var alle speiderne i gruppa vår på skøytebanen til felles oppstart. Vi koste oss og hadde det gøy sammen. Noen spilte ishockey, noen skøytet bare rundt og noen tok seg tid til å grille pølser. Det viktigste for oss var å kunne gjøre noe sammen.

Den første tiden man er med i speideren er man aspirant. Det er for å kunne bli kjent med gruppa, speiderloven og få et innblikk i det å være speider. Da har man ikke lov til å bruke speiderskjorte eller skjerf. Når aspiranttiden er over kan man bli tatt opp som speider. Da har vi en høytidelig sermoni hvor vi avlegger speiderløftet. I den lover speiderne etter beste evne å tjene Gud, hjelpe andre og leve etter speider-loven. Tirsdag 25 januar hadde vi en fin sermoni i den nye kirken hvor 8 småspeidere ble tatt opp.  Vi hadde invitert foreldre og foresatte til denne kvelden slik at også de kunne få ta del i opptakelsen.

Hvis du har lyst til å begynne i speideren eller kjenner noen som har lyst til å begynne, så kan du ta kontakt med:  
Gruppeleder Anne Lene Madsen  
tlf. 35 53 34 01  
eller så kan du møte opp når vi har speidermøte i Villa Brekkeby tirsdager kl. 17.30 – 19.00. Det hadde vært fint med flere jenter i småspeideren!

Kjære menighet! Fra mars står vi uten leder til jentepatruljen vår. Vi har kontaktet mange, men ingen av dem har mulighet til å overta. Vi ønsker å kunne opprettholde tilbudet om speiding i menigheten vår, men for at vi skal kunne det, trenger vi flere ledere. Vi har tro på bønn og vi håper dere kan være med å be sammen med oss.

Anne Lene Madsen

En visjonær misjonær

Han har vært engasjert i menighetens barnearbeid siden han selv var barn. Han var aktiv i speidergruppa i 13-14 år og i barnekoret har han spilt, sunget og dirigert i mer enn 10 år. I tillegg har han studert ved Høyskolen i Oslo og blitt førskolelærer. Han må vel være møkka lei barn..?

Neida. Stian jobber ufortrødent videre. –Jeg blir aldri lei av barn. Jeg har jobbet med barn i hele mitt liv og det vil jeg gjerne fortsette med, forteller Stian. Han førskolelærer og er i dag avdelingsleder i en barnehage med 18 barn fra 3-5 år. –Utrolig spennende!

Visjoner  
Selv om Stian har annonsert at han slutter i barnekoret, tar han skrittet ut en annen type satsing. –Jeg vil tilrette-legge slik at vi kan rekruttere flere 13-16 åringer i vår sammen-heng. Ikke nødvendigvis flest mulig ungdommer, for kvalitet går foran kvantitet. Men jeg vil at vi skal kunne tilby noe som virkelig gir den enkelte noe å bygge livet på. Derfor har vi forsøkt å gå noen nye veier. Vi vil i ledergruppa satse på et opplegg som setter preg på ungdommene.  

-Hva snakker vi om?  
-Vi har startet med et opplegg som er hentet fra Danmark. Vi kaller det for ”Risky Business”.  Dette opplegget bygger på en kombinasjon av samtale, lek, spill og konkrete utfordringer. Vi samles i dag omtrent 15-20 hver fredag i kirken. Vi annonserer ikke. Dette håper vi våre ungdommer snakker om ute og at det blir tøft å snakke om!  

-Dette minner vel om gamle tradisjonelle ”tentreff”?
- Men det er allikevel annerledes. En fredagskveld kan starte med en times opplegg med ulike tema –en såkalt undervisningsdel. Så kan kveldens utfordring være å oppsøke noen tilfeldig utvalgte menighetsfamilier og rett og slett banke på og be seg selv inn. Dette kalles for ”Gate Crashing”. Det handler om å bryte grenser.  Når våre ungdommer banker på døra for å be om mat og husly for kvelden, kan det symbolisere Jesus gjenkomst. Ingen vet når han kommer, alle blir like forundret. Vi utfordrer både oss selv og dem vi besøker. Spennende.

Sent på kvelden samles vi så i kirken og deler erfaringer. Kvelden avsluttes med kafè, kiosk og kanskje en video. Vi diskuterer også temaer som musikk, baksnakking, kjærlighet og mye annet.

-Men hva sier familiene dere oppsøker?
-Det må nevnes at ”vertene” vi oppsøkte ga meget gode tilbakemeldinger etter at de ble oppsøkt av våre ungdommer. Dette kommer vi til å fortsette med, sier Stian.

Øystein Aasheim

Fra Lille Trall til Store Trall

Ikke lenge etter at Lille Trall, babysang for de under 3 år var etablert, gikk ryktene om at Store Trall snart  ville se dagens lys. Etter suksess  i den yngste gruppa ble det besluttet å lage en gruppe for de litt større barna, fra 3 til 5 år.

I dag deltar 16 barn i Lille Trall, med kun to av deltakerne med menighetsbakgrunn. Store Trall opererer med 12 barn på medlemslista, der halvparten  kommer fra egne rekker.

-Dette er fryktelig moro, forteller Stian Taranger. Opplegget er hentet fra Frelsesarmèen. Jeg har vært på en del kurs og har gjort noen erfaringer gjennom jobb. Og da dette var et ønske fra barneforeldre av denne aldersgruppen, var det en glede å komme med dette tilbudet.  

-Fortell litt om programmet
-Et kurs innebærer 12 kvelder i kirken. Vi starter med et musikktilbud i de første 45 minuttene, delt mellom Lille Trall og Store Trall. Deretter avsluttes  kvelden med felles kveldsmat med foreldre, barn og oss ledere.

Dette tilbudet foregår hver tirsdag. Nytt og spennende. Vi når ut til veldig mange mennesker på denne måten, avslutter Stian. 

Øystein Aasheim