 Skien baptistmenighet |
Gustav Adolf Lammers
Gustav Adolf Lammers ble født |
|
Lammers forkynnelse |
|
Det var en person som framfor noen annen laget "oppstyr" i den kristne leir, og det var presten Gustav Adolf Lammers. Og han skulle bli
bane- bryteren for den frikirkelige bevegelse i vårt land. G.A. Lammers
var en imponerende personlighet, han var høy og staselig, myndig i sin
opp- treden - med en klangfull stemme og et skarpt blikk. Lammers var etter den tids forhold radikal og dristig i sin forkynnelse, og som en skarp botspredikant mante han folk til omvendelse. Kirken ble snart fylt til trengsel, folk kom fra land og by for å høre ham, og hans innflytelse ble etter hvert meget stor. Mange mennesker kom til troen og omvendte seg. Etter hvert ble Lammers forkynnelse mer og mer pietistisk, og han betonte sterkt nødvendigheten av menneskets personlige visshet om frelse, og gleden av å eie samfunn med Gud. Av den grunn rettet han sin forkynnelse mer og mer mot kirkens sakramenter og mot kirken selv. I skarpe ord påtalte han "fordervelsen innen kirken og den forvirrende blanding av verdens barn og troende". Han gjorde også krav om at det i en Guds menighet måtte øves kirketukt mot dem som ikke ville omvende seg. Særlig dette siste punktet gjorde haugianerne meget bekymret. Det som imidlertid fikk Lammers til å ta det første skritt bort fra stats- kirken, var dennes lære om absolusjon eller syndsforlatelse. Den 26. januar 1855 skrev han til biskop Arud og sa at han ikke kunne gi absolusjon til andre enn dem som hadde skriftet for ham. Det neste skrittet tok han 14. mars samme år, da han skrev til biskopen og bad seg fritatt for å forvalte nattverdens sakrament. Det avgjørende skrittet tok Lammers etter at han hadde fått en irettesettelse av biskopen. Den 19. mars 1856 innleverte han sin avskjedssøknad. Den egentlige grunn for dette var imidlertid at han mente at statskirken var ubibelsk, og at det var den troendes plikt å forlate den. Søndag den 22. juni holdt så Lammers sin avskjedstale for en overfylt kirke. Henrik Jæger sier i sin bok "Henrik Ibsen", s. 197, at den norske statskirke aldri er blitt så voldsomt angrepet fra en av sine egne prekestoler. Samtidig som Lammers avla et gripende, varmt og inderlig vitnesbyrd, kom han også med et kraftig angrep på statskirken og dens hykleri. Den 4. juli samme år var 38 personer samlet hjemme i prestegården hos Lammers, og de ble enige om å stifte en frimenighet, som de gav navnet "Den frie apostoliske kristelige menighet i Skien". Til daglig ble den kalt "Den Lammerske Frimenighet". Det var en stor skuffelse for Lammers at ikke flere fulgte ham ut av kirken. Likevel vokste menigheten raskt, og ved utgangen av året (1856) talte den ca. 70 medlemmer. |
|
|
|
Syn på dåp og menighet |
|
Lammers trodde på lokale menigheter, som skulle bestå av omvende, troende mennesker. Når det gjaldt dåpen og hvem som skulle døpes, skriver Lammers i 1859: "Ved dåpen bør den som omvender seg og tror evangeliet, før opptakelse i menigheten, bekjenne denne tro, borbinde seg til Herren, hengi seg til Ham og iføre seg ham". Likevel var det nettopp angående spørsmålet om dåpen at Lammers var fullstendig i strid med det baptistiske syn. For mange virket hans standpunkt forbausende ulogisk. På den ene side forkastet Lammers barnedåpen. Det var jo ganske naturlig siden han trodde på troendes dåp. Han sier selv: "Det er etter Guds ords vitnesbyrd klart at dåpens anvendelse på spebarn er et misbruk, som ikke har noen begrunnelse i Kristi befaling, skriften eller sannheten for øvrig, men er innkommet med kirkens for- dervelse og verdsliggjørelse og er hindrende for dåpens rette bruk og velsignelse". Men så kommer det eiendommelige. Til tross for at Lammers lærte troendes dåp, og erklærte barnedåpen som ubibelsk, så lærte han at det slett ikke var nødvendig for de som var døpt som barn, å bli døpt med troendes dåp. Den barnedåp som han selv finner ubibelsk, anser han likevel for å være gyldig. Om dette sier han: "Når man vil påstå en ny dåp eller gjendåps nødvendighet for alle slike (dvs. som er barnedøpt), da fører dette klart til verre og farligere vill- farelse enn selve barnedåpen". Like inkonsekvent var Lammers i sitt syn på dåpsmåten. Han sier nemlig: "Dåpen bør skje ved neddypping i vannet som mest overensstemmende med Guds ords anvisning og den apostoliske skikk. Men må dog herav ikke slutte at den baptistiske tanke at neddypping var absolutt nødvendig for at en dåp skulle kjennes for gyldig (sic). Vi, derimot, akter enhver dåp som fullgyldig om den er skjedd ved besprengelse eller bestenkelse alene". Hva som fikk Lammers til å ha dette dåpssyn, er ikke helt klart. Det er mulig at hans ønske om å samle alle troende - uansett dåpssyn - fikk ham til å se på dåpen som et underordnet spørsmål. I alle fall skapte hans lære om dåpen langtfra enhet blant de troende. På grunn av hans steile syn på hva han kalte gjendåp, var det ingen annen utvei for de av hans med- lemmer som ønsket å bli døpt, enn å forlate menigheten. Den første som tok dette skrittet, var urmaker Gulbrandsen, som i 1857 reiste til Hamburg og ble døpt den 6. september av J.G. Oncken, som var pastor for baptistmenigheten i denne byen. På denne tiden var baptist- predikanten F.L. Rymker begynt å virke i Skien, og en del medlemmer i Lammers menighet kom inn under hans innflytelse. Lammers var ikke nådig i sin karakteristikk av baptistene på grunn av deres konsekvente dåpssyn. Han sa at "de var i besittelse av en ukristelig ånd. Baptismen er en egenrådig og trossig omtulmen i egne meninger, som man i en falsk åndelighet får ut av Guds ord. Det er et farligere uvesen enn åpenbare syndefall". I løpet av 1859 og 1860 var det en god del av medlemmene som enten meldte seg ut eller ble utelukket av menigheten på grunn av sitt "baptistiske" dåpssyn. Det gjorde et dypt inntrykk på Lammers at de som på denne måten gikk ut av menigheten, var hans nærmeste og mest intime venner, som var blant de som først gikk ut av statskirken sammen med ham og stiftet frimenigheten. En dag i september 1860 får Skiens befolkning se et underlig syn, idet 19 av de utgåtte medlemmer fra Lammers menighet lar seg døpe i Børsesjø. Blant disse var kjøpmann Joachim Stockfleth Ording, handelsfullmektig Boye O. Lieungh, gårdbruker Søren Tufte og en datter av Lammers. Disse dannet "Den Kristelige Dissentermenighet". Dette gjorde et veldig inntrykk på Lammers. Han forsto ikke at denne dåpshandling var en naturlig følge av hans egen forkynnelse, og han betraktet det hele som et utslag av fanatisme. Dette resulterte i at han nå skritt for skritt gikk tilbake den vei han før hadde gått fram. Den 12. november 1860 sier han opp sin stilling som forstander og melder seg ut av den menighet han selv hadde stiftet. I et lengre brev til menigheten skriver han blant annet: "Og jeg må nå åpent bekjenne at jeg ved å ha opplevd alt dette.... kommer tilbake til kirkens anvendelse av dåpen som barnedåp. Jeg bekjenner at kun barnedåp utelukker den falske åndelighet, ja svermeriet, fra å ta dåpen i sin tjeneste". En skal vel heller ikke se bort fra at andre forhold også kan ha vært medvirkende til hans retrett. En kan føle en sår undertone lenger ute i brevet: "Jeg tør også for Gud si at jeg ikke er kommet til hva jeg nu må vedkjenne meg, fordi jeg har forarget meg over den miskjennelse og utakknemmelighet hvorved visstnok også mitt arbeid i menigheten er blitt lønnet". Den 27. desember samme år melder han seg inn i statskirken igjen. Senere søkte han både et sokneprestembete og presteembetet ved Botsfengselet i Oslo - uten å få noe av det. Det er nok sant hva Chr. Bruun skriver i "Den Lammerske Bevægelse", s. 96: Ved sin tilbakevenden til statskirken forsvinner Lammers av den norske kirkes historie". Det må likevel understrekes at forskjellen på Lammers og baptistene dypest sett ikke var særlig stor. Det endelige mål for Lammers var også en troende døpt menighet. Men dette ville man først kunne oppnå i annen generasjon. For når man ikke døpte flere barn, ville det være naturlig å bli døpt som troende. "Baptistene vil hugge over knuten", sa han, "men jeg vil løse den". Da Lammers gikk ut av frimenigheten, talte den knapt 200 medlemmer. Ca. 30 av disse gikk med ham tilbake til kirken. Forvirringen i menigheten var stor i lang tid etter at Lammers hadde forlatt den. Gradvis gikk det tilbake med den, og etterhvert ble den oppløst. Femten av deres medlemmer, bl.a. Hans Andersen og F. Styhr, gikk over til baptistene i 1861. Selv om Lammers ikke ble baptist, og selv om han ikke hadde mye til overs for baptistenes konsekvente syn på dåpen, var han ved sin forkynnelse med på å bane veien for baptistene i Norge. G.A. Lammers døde i Skien 2. mai 1878. |
|
|
|
|
| Kilde: 120-års skrift: "Til skyene rekker din trofasthet", Hans Otto Dønnestad, 1980 | |
| . | |
| Sist oppdatert: 30.10.2001 | |