Dine dagpenger blir regnet ut med 0,002% av ditt dagpengegrunnlag. Vist du har tjent 100.000 kroner brutto i gjennomsnitt de tre siste årene, blir dine dagpenger (100.000 x 0,0024% = 240) 240 kroner per dag (brutto).

Er du i vanlig arbeid og blir arbeidsledig blir dagpengegrunnlaget regnet ut på en av følgende to måtene:

1. Din gjennomsnittlige arbeidsinntekt (brutto) for de 3 siste årene. Stønadsperioden blir 104 uker om du har tjent over 2G (113.722 kroner), og 78 uker om du har tjent under 2G.
2. Din arbeidsinntekt (brutto) for det siste året om det er det beste grunnlaget. Stønadsperiode som nevnt i punkt 1.

Men har du vært i tjeneste blir saken annerledes. For ytelsene fra siviltjenesten er ikke skattepliktig inntekt og blir av den grunn ikke tatt med i beregningen. Så da har du følgende valg:

1. Din gjennomsnittlige arbeidsinntekt (brutto) for de 3 siste årene. Da blir det siste året regnet som 0 kroner i inntekt og dermed blir gjennomsnittet dratt betydelig ned. Stønadsperiode som nevnt i punkt 1 over.
2. Dagpenger på militært grunnlag som er 3G (170.583,- 2003). Stønadsperioden blir da på 26 uker. 

Må si jeg ble ganske forbannet når jeg fikk bekreftet de opplysningene som nevnt over.

La oss si at du har hatt en årlig inntekt på maks stønadsgrunnlag 341.000 kroner (6G). Da har du krav på 818 kroner. Men siden du har vært i tjenesten blir gjennomsnittet dratt betydelig ned ettersom din tid i tjenesten ikke blir regnet som arbeidsinntekt. Det gjør at du får utbetalt 545 kroner per dag (brutto). Det vil si at du taper 273 kroner per dag.

Eller kanskje du tjener 200.000 kroner i snitt, da hadde du hatt rett på 480 kroner per dag opprinnelig. Men etter tjeneste får du ikke mer enn 320 kroner per dag. Det vil si at du taper 160 kroner per dag. Og ikke nok med det, her du har et dilemma. Skal du velge 320 kroner per dag i 104 uker eller skal du velge 409 kroner per dag i 26 uker?… Du kan velge det siste og om du ikke har fått arbeid innen 26 uker kan du velge å legge til grunn snittlønna di for de 3 siste åra for å få ytterlige dagpenger. Men da har du jo fått enda lavere snitt fordi du har 0 kroner i inntekt i dine 14 mnd i tjeneste, pluss at du bare har hatt 409 kroner per dag i 26 uker. 

Man skulle tro at dine 14 måneder i tjenesten ikke blir regnet med i gjennomsnittet. Det naturlige ville vært å sett helt vekk ifra året i siviltjeneste.

Det irriterer meg grenseløst at vi først får verneplikten slengt midt i trynet, for så å få vite at man taper rent økonomisk som følge av at du har gjort din plikt for landet. 

- TE -

Er du blant en av de som hadde planlagt å ta fedrekvoten under siviltjenesten? Det hadde jeg. Skulle tru at det er en grei sak. Men pass på, det er gode sjanser for at du taper store penger grunnet følgende:

- Du må ta avbrudd i tjenesten mens du tar din fedrekvote. Det vil si at du taper en månedslønn, siden du kommer i arbeid igjen 1 mnd senere.
- Det er forventet inntekt i den måneden du får dekket. Men pass på, det utbetales ikke mer enn kr. 13.500,- brutto. Det vil si at i mitt tilfelle hadde jeg fått utbetalt 8.600,- etter skatt. Hvorfor er denne utbetalingsgrensen satt så lavt? Bare pga at vi er i siviltjenesten? Om jeg hadde vist dette tidligere ville jeg tatt ut min fedrekvote før siviltjenesten startet. Da hadde jeg fått de samme som arbeidsinntekten min, som var laaaangt mer enn 8.600,-.
- Man får heller ikke overført fedrekvoten til mor, siden inntektstapet ikke er graverende (mot sultegrensen altså!..) Hva er sultegrensen kan man spørre seg. Jeg mener vi ville sultet. Men da måtte jeg gått til sosialkontoret for å få penger denne ene måneden. Og kanskje vente en måned eller to på selve utbetalingen. Pluss at det kan ikke være noe hyggelig å gå å spør om penger der, om dere skjønner hva jeg mener.

Så jeg ga blaffen i hele dritten. Hva er vitsen med fedrekvoten om det skal være økonomisk umulig for faren å ta disse 4 ukene hjemme med barnet?

Min samboer og jeg hadde tapt nesten 30.000,- på å ta fedrekvoten i tjenesten.

- TE -

Er du i siviltjeneste har du rett til å få dekket fra 50-80% av studieutgifter, maks kr. 9.800,-. Det er vel og fint det tenker mange. Men ser du litt nærmere på hva du får fra staten om du ikke er i tjeneste, så ser du noe som ikke henger på greip.

Eksemplet under viser hva en person som studerer deltid (50%) over et vanlig skoleår får i stipend, uten reisestipend og lån:

- En enslig person får kr. 10.000,-.
- Gift/samboer med 1 felles barn får kr. 16.500,-
- Gift/samboer med 2 felles barn får kr. 22.900,-
- Gift/samboer med 3 felles barn får kr. 27.500,-

Hvem er det som er taperen her… Jo da, det er vi med barn selvsagt. Tallene snakker for seg selv. Vi sivilarbeidere får ikke stipend fra lånekassen mens vi er i tjeneste. Hvorfor ikke stille sivilarbeidere på lik linje med andre arbeidstakere. For det er det vi er, noen satans billige (tvangs)arbeidstakere. 

Jeg har selv to barn, og taper kr. 13.100,- i stipend mens jeg er i tjeneste. Da har jeg ikke regnet med at jeg må dekke 20% av utdanningen i siviltjenesten. Dette utgjør kr. 2.450,- om du utnytter det maksimalt. Så egentlig kan man si at jeg taper kr. 15.550,-

- TE -

Det er faktisk slik pr. i dag at om Norge erklærer unntakstilstand, kan alle bli beordret til å gjøre militære handlinger. I tillegg til dette har vi sivilarbeidere ingen våpenfri garanti. Vi kan få valget om drepe, bidra til å drepe, eller bli behandlet som militærnekter enda en gang. Det sistnevnte betyr fengselsopphold som straff. Noe må gjøres, det kan ikke være slik! 

Viser til artikler i Balder:
¤ Kan sivilarbeidere tvinges i krig?
¤ Når loven bryter loven
¤ Vil gi pasifister reel rett til å nekte

- TE -